• Om Magma
• Kontakt oss
• Annonsere
• Abonnere
• Fagdelt indeks
• Kronologisk arkiv

Eilif W. Paulson - Den første norske professor i bedriftsøkonomi

Eilif W. Paulson ble født i Bergen 25. november 1892 som sønn av bokhandler Paul Ragnvald Paulson og Pauline, født Wolff. Han avla studenteksamen i 1911 med toppkarakterer, og begynte å studere ved Norges tekniske høgskole (NTH) i Trondheim. Her var han aktivt med i studentmiljøet og var blant annet formann i studentforeningen. Han var også en flittig bidragsyter til studentavisen «Under dusken». Han ble uteksaminert som kjemiingeniør i 1915 med hovedkarakter Særdeles tilfredsstillende (1,4).

I årene 1915--16 var Paulson vitenskapelig assistent ved NTH. Årene 1916--28 arbeidet han innenfor kjemisk og metallurgisk industri som ingeniør og driftsbestyrer og drev konsulentvirksomhet i årene 1928--32. I denne tiden drev han også en del selvstudier, som etter hvert gikk i retning av økonomi. Han fikk i årene 1927--29 stipend fra «Nationalgaven til Chr. Michelsen».

I 1930 giftet Paulson seg med cand. oecon. Martha («Mollik») Andersen. Hun ble født 12. november 1893 og var datter av sogneprest Johan Lauritz Andersen og Othilie, født Møller.

Paulsons skriftlige bidrag i denne perioden er særlig knyttet til de tekniske fagene. Enkelte av arbeidene tar også opp økonomiske tema, f.eks. artikkelen om Vest-Norges naturlige produksjonsmuligheter og artikkelen om produksjonsøkningen og samfunnsøkonomien. En merker seg videre at arbeidene stort sett er korte artikler publisert i tekniske og generelle fagtidsskrifter.

KONTORET FOR FORRETNINGSØKONOMISK FORSKNING

I 1932 ble Paulson ansatt som leder av Kontoret for forretningsøkonomisk forskning i Bergen. Dette medførte at hans faglige forpliktelser ble dreid mer i økonomisk retning, noe som også viser seg i hans skriftlig produksjon. Selv om det fremdeles er et innslag av teknisk orienterte arbeider, er det nå en sterkere fokusering på økonomiske problemstillinger. Det første større arbeidet fra denne perioden er «Om brenselsspørsmålet i øigarden», Bergen 1932. 90 s. (Meddelelser fra Vestlandets forstlige forsøksstasjon).

En kan merke seg som et typisk trekk ved Paulsons forfatterskap at han ofte tar opp praktiske økonomiske problemstillinger fra Vestlandet. Andre eksempler fra denne perioden er:

• «Jordbruket i Hordaland og Sogn og Fjordane sammenlignet med de to nabofylkene Rogaland og Møre», (Anonymt utgitt) Kontoret for forretningsøkonomisk forskning i Bergen.Bergens Tidende, 22. september Utgitt som særtrykk, Bergen 1934.
• «Bergens handel og fiskeri», «Handelsavanse og omsetningsforhold for en del landbruksvarer i Bergen».Kjenn ditt lands Norgeshefter, nr. 37.Bergen med Fana i tekst og bilder, Oslo 1934.
• «Byens muligheter på bakgrunn av tallene».Bergens reklameforening 1925--1935, Bergen.

Et sentralt arbeid fra denne perioden er boken Trekk av vareomsetningens økonomi, som ble utgitt av Kontoret for forretningsøkonomisk forskning i Bergen i 1934. Denne boken på 190 sider har et vitenskapelig mål. Av referansene går det frem at Paulson har hentet inspirasjon fra amerikaneren Paul H. Nystrom og tyskeren Julius Hirsch, som hadde utført liknende studier i sine hjemland.

Paulsons bok er utpreget deskriptiv med en masse faktiske opplysninger. Etter en innledende del med omtale av begreper og kilder tar han f.eks. i del II opp omsetningen som ledd i samfunnsøkonomien. Denne delen alene inneholder 34 tabeller. Vi får f.eks. vite hvor mange personer, 15 år eller over, som var beskjeftiget i varehandelen: (i) over tid, (ii) fordelt på bransjer og (iii) inndelt i gruppene selvstendige, funksjonærer, og formenn og arbeidere. Vareomsetningens størrelse beskrives på samme måte etter (i) fordeling på engros- og detaljhandel, (ii) varegrupper og bransjer, (iii) bedriftsstørrelse og eierforhold osv. Paulson bygger her i stor grad på undersøkelser fra andre land, særlig USA, Tyskland og Danmark. Neste del tar for seg bedriftstyper og omsetningsmetoder, f.eks. (i) filialforetak, (ii) varehus, (iii) postordreforretninger, (iv) enhetsprisforretninger, selvbetjening og automathandel. Fjerde del omhandler de enkelte bedrifters økonomi med oversikter over (i) omkostningene og deres fordeling, (ii) de enkelte omkostningselementer og (iii) mål for den enkelte forretnings effektivitet. I en avsluttende delen gis det et sammenfattende overblikk over utviklingstendensene.

Den utpreget deskriptive angrepsmåten med omfattende bruk av faktiske opplysninger er et gjennomgående trekk også i senere arbeider av Paulson. Samtidig inneholder arbeidene ofte en dyp innsikt i viktige utviklingstrekk. I studien om vareomsetningens økonomi gjelder dette kanskje særlig skildringen av hvordan utviklingen innenfor varehandelen er en naturlig og logisk konsekvens av den produksjonstekniske utviklingen mot større effektivitet ved store produksjonsanlegg. Her kommer Paulsons bakgrunn som ingeniør klart frem. En helhetsvurdering av boken er at den er interessant, lettlest og nyttig.

MED FRA STARTEN PÅ NHH

I 1936 kom Norges Handelshøyskole endelig i gang, og Kontoret for forretningsøkonomisk forskning i Bergen ble knyttet til Høyskolen som «Forretningsøkonomisk institutt». Jeg skal gi en kort oversikt over enkelte av de personer og miljøer som fantes innenfor det bedriftsøkonomiske fagområdet på dette tidspunktet.

Handelshøyskolen i Stockholm ble etablert i 1909 som den første nordiske handelshøyskolen. Tyskeren Ernst Walb ble den første professoren i bedriftsøkonomi, men han reiste tilbake til Tyskland allerede etter to år. Etter en intens søken etter hans etterfølger lyktes det å overtale svensken Oskar Sillén til å overta som hovedlærer i bedriftsøkonomi, og han ble utnevnt til professor i 1915. Sillén hadde studert ved handelshøyskolen i Köln med blant annet Schmalenbach som lærer. I 1934 ble Gerhard Törnqvist ansatt i det andre professoratet ved handelshøyskolen i Stockholm. Han hadde bakgrunn som assistent hos Sillén og videre studier i USA.

Handelshøyskolen i Göteborg ble etablert i 1923. Også her var den første professoren i bedriftsøkonomi en tysker som forlot skolen etter et par år, Walter Mahlberg. I 1926 ble Albert ter Vehn ansatt som ny professor. ter Vehn var også tysk med utdannelse blant annet fra Frankfurt under Fritz Schmidt, men i motsetning til Walb og Mahlberg ble han i Sverige. I likhet med Sillén hadde ter Vehn regnskap som sitt hovedinteressefelt.

Handelshøyskolen i København ble etablert i 1917, men den første professoren ble ansatt først i 1936. Den første professoren var den tyske jøden Julius Hirsch, som reiste fra Tyskland etter Hitlers maktovertakelse. Hirsch reiste for øvrig til USA etter at tyskerne hadde okkupert Danmark. En av de faglige interessene hos Hirsch var næringsøkonomiske analyser mye av den typen som Paulson brukte i boken Trekk av vareomsetningens økonomi Som nevnt ovenfor har da også Paulson i sin bok en rekke henvisninger til Hirschs studier fra Tyskland. Max Kjær-Hansen ble i 1937 den andre professoren ved Handelshøyskolen i København. Kjær-Hansen tok sin doktorgrad under Schmalenbach i Köln med en næringsøkonomisk avhandling, men hadde markedsføring som sin hovedinteresse. Videre må det nevnes at Erich Schneider på denne tiden var professor ved Universitetet i Aarhus.

Ved Universitetet i Oslo var Ingvar Wedervang i 1936 professor i statsøkonomi og statistikk. Sammen med sin unge vitenskapelige assistent, cand.oecon. Dag Coward, hadde Wedervang gjennomført studier av omsetnings- og omkostningsforholdene i forskjellige næringer. Paulson refererte til disse studiene i sin bok om vareomsetningen.

Ved Norges Handelshøyskole ble det i 1935 lyst ut et professorat og et dosentur i bedriftsøkonomi. Bedømmelseskomiteen besto av professorene Ingvar Wedervang, Oskar Sillén og Albert ter Vehn. De fant ingen kompetent til professoratet, men Robert Kristensson ble funnet kompetent til dosenturet. Robert Kristensson var svensk med sivilingeniør- og siviløkonomeksamen. Han arbeidet i et par år under Sillén ved handelshøyskolen i Stockholm i 1920-årene, og hadde deretter en solid praksis som utreder og leder av en industribedrift før han ble tilsatt som dosent i Bergen. Hans bakgrunn var dermed ikke så helt ulik Paulsons egen.

STUDIER I GÖTEBORG

Eilif Paulson bestemte seg nå for å studere bedriftsøkonomi ved Handelshøyskolen i Göteborg under Albert ter Vehn. Det samme hadde for øvrig Dag Coward gjort. I begge tilfeller var visstnok Ingvar Wedervang medvirkende. Wedervang ble i 1937 rektor ved Norges Handelshøyskole, en posisjon han hadde med enkelte avbrudd frem til 1956.

For å forstå situasjonen omkring Paulsons studier i Göteborg er det av interesse å merke seg at Paulson nå er 44 år gammel, mens Albert ter Vehn, som allerede har vært professor i 8 år, er 36 år gammel. Paulson er altså 8 år eldre enn sin lærer og 18 år eldre enn Dag Coward. Til tross for den relativt store aldersforskjellen oppsto det et varmt vennskap mellom Paulson og Coward som kom til å vare resten av livet. Under oppholdet i Göteborg innledet Paulson arbeidet med det som skulle bli et av hans viktigste fagspesialiteter, finansregnskap med særlig vekt på regnskapslovgivningen.

Paulson begynte sin undervisning ved NHH i studieåret 1937--38. I høyskolens beretning fra dette år står følgende: «Lederen av det foretaksøkonomiske institutt, ingeniør E. Paulson, holdt i høstsemesteret forelesninger i 2 ukentlige timer over kontororganisasjon og likeledes 2 timer ukentlig over varehandelens økonomi og organisasjon. I vårsemesteret foreleste hr. Paulson i ukentlige timer over bokføring. Disse forelesningene ble holdt for 1. årskull.»

Det er naturlig at Paulson i sine forelesninger utnyttet sine kunnskaper om varehandelen, hvor han som nevnt hadde gjennomført en større studie.

Paulson hadde også i årene 1936--40 en omfattende skriftlig produksjon. Det er særlig grunn til å merke seg arbeidene om regnskapsresultater for norske skip. Skipsfartsøkonomi ble et av Paulsons viktigste forskingsområder.

Blant andre arbeider Paulson skriver i denne perioden, kan nevnes: «Den kjemiske industris økonomiske struktur», «Varehandelens organisasjon», «Forretningsøkonomisk forskning i detaljhandelen med særlig henblikk på papirvarebranchen», «Den teknisk-økonomiske statistikk og dens betydning for ingeniørarbeidet», «Bergens næringsliv og økonomiske utvikling» og Kompendium til forelesninger over aksjeselskapets finansiering». De fleste av disse arbeidene var relativt korte artikler, men de demonstrerer Paulsons vide faglige interesser.

BOK OM NORSK REGNSKAPSLOVGIVNING

Fra et bedriftsøkonomisk synspunkt er det viktigste arbeidet i denne perioden boken «Norsk regnskapslovgivning. En bedriftsøkonomisk studie», utgitt av Forretningsøkonomisk institutt ved Norges Handelshøyskole på Aschehoug Forlag i 1940. Forfatteren av denne artikkelen finner denne boken så interessant at han gir den en relativt grundig omtale.

Paulson tok fatt på arbeidet med denne boken i sin studietid i Göteborg, og han takker da også Albert ter Vehn (og Robert Kristensson) varmt for støtte og gode råd. Boken er inndelt etter de forskjellige lovene. Etter et innledende kapittel behandler han først handelslovens bestemmelser om bokføring, deretter aksjelovens bestemmelser, lov av 26. juli 1916 om skibsaksjeselskaper, fondslovene av 8. april 1938, bestemmelsene om bokføring i lov av 25. juli 1913 om håndverksnæring, og skattelovens bestemmelser om ansettelse, formue og inntekt. Boken avsluttes med to oversiktskapitler, ett om synspunkter for bedømmelse av lovreglene om bokføring og ett med tittel «Sammenfattende oversikt og kritikk over bokføringsreglene i handelslov, håndverkslov og aksjelov».

Hovedformålet med boken var nok å gi en oversikt over lovreglene innenfor regnskap. Det var imidlertid til dels betydelige forskjeller mellom de forskjellige lovene, og dette åpnet for prinsipielle diskusjoner, som også har interesse i dag. I handelsloven av 1935 var hovedprinsippet at eiendelene skulle vurderes til «hvad de på det pågjeldende tidspunkt må ansees verd», med et unntak for varebeholdningen som dog ikke må «verdsettes høiere enn til varens innkjøpspris på den dag da status optaes, med tilbørlig fradrag for ukurante varer». I en uttalelse fra departementet i forbindelse med utarbeidelsen av loven heter det: «Efter departementets mening er det imidlertid ikke nok å søke forhindret , at status viser en gunstigere stilling enn den virkelige. Den må vise den sanne stilling, og departementet vil derfor foreslå en bestemmelse om, at samtlige eiendeler skal ansettes til, hvad de på det pågjeldende tidspunkt må ansees å være verdt.» Eiendelene må altså verken settes for høyt eller for lavt.

I aksjeloven heter det derimot blant annet: «Anlegg, maskiner, skib og andre gjenstander som vedvarende er bestemt til forretningens drift, kan, uansett sin nuværende ringere verdi, opføres med anskaffelsesprisen, såfremt der fradras en til deres årlige forringelse ved alder og slit svarende sum eller et hertil svarende beløp avsettes til et særskilt fornyelsesfond.» Paulsons fortolkning er som følger: «Spesialregelen er å opfatte som en alternativ regel. Den gir rett, men ikke plikt til å bruke anskaffelsesprisen som utgangspunkt for vurderingen. Det annet alternativ må efter bestemmelsens ordlyd bli 'den virkelige verdi'. Det kan ikke være tvil om at det er tillatelig å bruke den virkelige verdi i stedet for anskaffelsesverdien minus avskrivning, hvis den første er lavere. Derimot er det ikke uten videre klart hvorvidt det er tillatelig å bruke den virkelige verdi hvor denne er høiere, selv om lovteksten ikke inneholder noe forbud mot dette.» (s. 73)

I sin sammenfattende oversikt uttaler Paulson:

«De spørsmål som først og fremst reiser seg i forbindelse med disse bestemmelser, er følgende:

• Er det riktig å forby enhver undervurdering som tilfellet nå er med handelsloven?
• Er det riktig å utelukke vurdering til anskaffelsespris med fradrag av verdiforringelse ved slit og alder for gjenstander bestemt for varig bruk?

Til 1. kan svares at kravet om sann verdi som foran fremholdt i sig selv er ufullstendig med mindre det ledsages av forskrifter for vurderingens gjennomførelse for de forskjellige klasser av aktiva [...] For øvrig vil besvarelsen av begge de opstilte spørsmål først og fremst avhenge av den stilling man vil ta til resultatberegningen. I det foregående er påvist hvilke farer kravet om sann verdi medfører for misvisende resultatberegning, idet loven ikke tar forbehold mot inntektsføring av urealisert prisstigning. Forholdet er særlig av betydning for eiendeler bestemt til varig bruk. For aksjelovens vedkommende er slik opskrivning begrenset ved henvisningen til forsiktig forretningsførsel, men utelukket er den ikke. Hertil kommer at adgangen til indirekte opskrivning ved å sløife avskrivning for verditap ved slit og alder alltid vil stå åpen efter den nu gjeldende lovtekst. Avskrivningsspørsmålet synes overhodet å være utilstrekkelig klarlagt i loven.» (s. 132--133)

MERKBAR TYSK INNFLYTELSE

Sitatet viser at Paulson her drøftet problemer som 20 år senere ble tatt opp av Edwards og Bell i USA, men at han kom frem til en noe annen konklusjon enn det de gjorde. Vi merker oss den tyske innflytelsen i konflikten mellom det statiske og det dynamiske prinsipp. Oppholdet hos ter Vehn i Göteborg kommer også frem i den sterke vektleggingen på svensk lovgivning som går igjen gjennom hele boken.

Det er ikke mulig i en kort artikkel som denne å ta opp alle de interessante problemstillinger Paulson behandler i sin bok. Et tema som fortjener å bli nevnt, er diskusjonen om hvorvidt ordene balanse og status refererer til samme begrep, eller om status refererer til «sanne verdier» og balanse til «bokførte verdier». Denne oppfatningen ble fremsatt av Andreas Hagen i en artikkel i Tidsskrift for revisjon og regnskapsvesen i 1936.

Paulsons undervisning i studieåret 1938--39 var igjen konsentrert om varehandelens organisasjon og økonomi, kontororganisasjon og bokføring.

1. mai 1939 ble Paulson utnevnt til dosent i bedriftsøkonomi. Bedømmelseskomiteen besto av professorene Albert ter Vehn, Erich Schneider og Robert Kristensson. Dermed hadde han lyktes i å ta skrittet fra et institutt tilknyttet høyskolen til institusjonen selv. Dette medførte også større forpliktelser og ansvar for undervisning og eksamener. Paulsons undervisning i studieårene 1938--39 og 1939--40 gjaldt fortsatt varehandelens organisasjon og økonomi. Men undervisningen i bokføring og kontororganisasjon ble det andre året erstattet av forelesninger om finansiering og ledelse av bedriftsøkonomiske seminarmøter.

PROFESSOR I 1940

Krigssituasjonen medførte at høyskolens undervisning opphørte fra 9. april i vårsemesteret 1940. En tok imidlertid opp studenter på vanlig måte til studieåret 1940--41, og høstsemesteret begynte 10. august. Professor Robert Kristensson fikk permisjon av Handelsdepartementet fra høstsemesterets begynnelse til oktober og ble etter søknad meddelt avskjed fra sitt embede 1. oktober. Dermed sto høyskolen uten sin hovedlærer i faget bedriftsøkonomi. Etter forslag fra lærerrådet bestemte Handelsdepartementet at dosent Eilif Paulson skulle overta professoratets tjenesteplikt og gasje for resten av driftsåret. Dosenturets tjenesteplikt og gasje ble for samme tid overdratt Dag Coward, som hadde vært stipendiat ved NHH fra 1939.

Denne løsningen på et akutt lærerproblem betydde økte plikter for de to impliserte. I studieåret 1940--41 hadde Paulson forelesninger for første årskull i varehandelens organisasjon og økonomi og i balanselære i høstsemesteret, og han forleste i finansiering i vårsemesteret. Han holdt forelesninger i høstsemesteret for et annet kull i finansiering og i vårsemesteret om bedriftsorganisasjon. Dessuten holdt han en rekke bedriftsøkonomiske seminarer i begge semester. Endelig foreleste han for studerende til handelslærereksamen over forskjellige deler av balanselæren basert på Schmalenbachs bok Dynamische Bilanz.

Som fungerende professor i høyskolens hovedfag bedriftsøkonomi fikk Paulson også større administrative plikter. Han hadde allerede i flere år vært leder for Forretningsøkonomisk institutt. Etter hvert ble han trukket inn i flere verv. Dette var ikke unaturlig sett på bakgrunn av Paulsons vide erfaring. Dessuten kan det ha vært en medvirkende årsak at rektor Wedervang representerte faget samfunnsøkonomi. Dermed var det naturlig å dra nytte av hovedlæreren i bedriftsøkonomi for å opprettholde en faglig balanse.

AVSATT SOM REKTOR ETTER 14 DAGER

Paulsons sterke posisjon blant sine kolleger ble i alle fall klar da Wedervang i 1942 ikke fikk tillatelse av departementet til å fortsette som rektor og professor ved NHH. I stedet ble professor Schønheyder bedt om å vareta rektors gjøremål midlertidig. Til dette uttalte høyskolens råd i brev av 26.6. blant annet følgende:

«Rådet anser det derfor som uomgjengelig nødvendig at det straks oppnevnes rektor for kommende år. Ifølge høyskolens vedtekter prg. 3, litra f, tilligger det Rådet å avgi forslag til departementet om oppnevnelse av rektor. I medhold til denne bestemmelse tillater Rådet seg å innstille at fungerende professor Eilif W. Paulson, Lærerrådets valgte nestformann, oppnevnes som rektor for 1942/43. Herr Paulson er etter Rådets oppfatning den av høyskolens lærerkollegium som er best skikket til å bære det ansvar og den arbeidsbyrde som påhviler høyskolens rektor etter at professor Wedervang fratrer 30. juni. Fungerende professor Paulson har godt kjennskap til høyskolens virksomhet og oppgaver, hvilket er ubetinget nødvendig for den som skal være høyskolens ansvarlige leder. Han har også fra sin tidligere virksomhet den påkrevde administrative erfaring.»

Departementet etterkom Høyskolerådets anmodning, og Paulson ble 21. juli 1942 oppnevnt som rektor for tidsrommet inntil 1. juli 1943. Han ble imidlertid avskjediget av nazistene allerede etter vel 14 dagers funksjonstid på grunn av sin kompromissløse holdning i spørsmålet om opptak av nye studenter. Departementet ville overprøve høyskolens opptak uten nærmere faglig begrunnelse, noe Paulson nektet å bøye seg for.

Undervisningen ved NHH fortsatte under krigen, men med en god del avbrudd. Paulsons undervisning fortsatte med stort sett samme emner som nevnt ovenfor i omtalen av studieåret 1940--41. Hans skriftlige produksjon var i denne periode naturlig nok noe mindre omfattende enn i forrige periode. Den omfattet blant annet et lengre bidrag om «Regnskapsføring og driftskontroll» iKjøpmannshåndboka i Stavanger i 1941 (med Åsmund S. Lærdal som redaktør) og et bidrag om den økonomiske utviklingen i 75 år i det norske forsikringsselskapet Æolus . Videre utarbeidet han et kompendium i balanseteknikk basert på forelesninger av Robert Kristensson.

REKTOR IGJEN I 1945 OG 1957

Etter fredsslutningen ble Paulson midlertidig rektor frem til 30. oktober 1945. Professor Ingvar Wedervang ble i august samme år løst fra sitt embete som professor i statsøkonomi og statistikk ved Universitetet i Oslo og ble utnevnt som professor i samfunnsøkonomi ved Norges Handelshøyskole. Wedervang ble oppnevnt som høyskolens rektor for et tidsrom på tre år fra 1. november 1945.

Ved kgl. resolusjon av 10. mai 1946 ble Paulson konstituert som professor i bedriftsøkonomi, og ved kgl. resolusjon av 29. november samme år ble han utnevnt til professor i bedriftsøkonomi ved NHH. Paulson var prorektor ved høyskolen i september--oktober 1947 og fra 1. juli 1955 til 31. desember 1956. Han ble valgt til rektor fra 1. januar 1957, men frasa seg gjenvalg fra nyttår 1958.

Paulsons virke i tiden etter 1945 ble sterkt preget av mange offentlige oppdrag i form av komité- og utvalgsarbeid. I publikasjonen «Professor Eilif W. Paulsons forfatterskap», som er utarbeidet av Anna Dahl, er det nevnt at Paulson i perioden 1946--58 var oppnevnt i hele åtte offentlige komiteer. Komitéoppdragene omfattet viktige spørsmål innenfor skipsfart, varehandel, beskatning, regnskap, høyere undervisning og forskning, kapitalforsyning (OEEC). I 1958 ble han oppnevnt som formann i det som senere ble hetende «Paulson-utvalget», som hadde pris- og inntektsutviklingen som problemområde. I 1954 ble han innvalgt som medlem og i 1955 som formann i styret for Chr. Michelsens Institutt for Videnskap og åndsfrihet, et verv han hadde til 1968.

Listen over publikasjoner av Paulson etter 1945 er meget omfattende. I den før nevnte publikasjonen om hans forfatterskap utarbeidet av Anna Dahl finner vi godt over 100 arbeider fra perioden 1945--72. Det sier seg selv at det ikke er mulig å gi noe fyllestgjørende bilde av denne produksjonen, men vi kan peke på noen hovedlinjer.

Et hovedtema er skipsfartsøkonomi. Den første publikasjonen innenfor dette området kom i 1936, og Paulson publiserte arbeider innenfor dette feltet gjennom hele sin karriere. Her viser vi til en omtale gitt av professor Arnljot Strømme Svendsen (1993).

Et annet hovedtema er varehandelens organisasjon. Boken Trekk av vareomsetningens økonomi fra 1934 var Paulsons første store arbeid. Både gjennom undervisning og publisering fulgte han opp dette. Noen eksempler:

• «Varehandelens økonomi», utgitt av Norges Handelshøyskoles studentkontor, 1944.
• «Aktuelle engroshandelsproblemer»,Norges grossisttidende, 1947.
• «Rasjonalisering i varehandelen»,Bedriftsøkonomen, 1948.
• «Handelens, spesielt engroshandelens funksjoner», Norsk engroshandel, Utg. til Norges Grossistforbund 25-årsjubileum 4.10.1948.
• «Kjøpmannen og konjunkturene»,Propaganda, 1949.
• «Det norske marked og distribusjonsapparat»,Bedriftsøkonomen, 1950.
• «Varehandelensstruktur»,Økt innsats,nr.5--6,ogHandelen,1951.
• «Rasjonalisering i varehandelen»,Norges industri, 1952.
• «Varehandelkomitéens innstilling»,Bedriftsøkonomen, 1955.

Han var også nestformann og formann i varehandelskomiteen, som ga ut en rekke innstillinger om dette temaet.

Et tredje hovedtema er regnskap. Sammen med Odd Johnsen publiserte Paulson i 1955 bokenRegnskapslovgivningen i Europa og USA, som kan oppfattes som en oppfølging av hans egen bok fra 1940 om regnskapslovgivningen i Norge. Han publiserte også en lang rekke artikler om alle aspekter av regnskap. Paulson var her særlig interessert i verdiproblematikken. Han skrev f.eks. en rekke artikler om goodwill og beregning av goodwill, som lenge var pensum ved NHH. At denne problemstillingen opptok Paulson sterkt, går også frem av noen av de artikler han skrev etter han var blitt pensjonist, f.eks.:

• «Hva er en bedrift verd?»,Bedriftsøkonomen, 1966.
• «Hva er en aksje verd?»,Bedriftsøkonomen, 1968.
• «'Virkelig verdi' som regnskapsmessig begrep»,Bedriftsøkonomen, 1970.
• «Årsregnskapet som informasjonskilde»,Bergens Privatbank.Kvartalskrift, 1971.

Paulsons sterke interesse for goodwill kan trolig føres tilbake til bokenNorsk regnskapslovgivning fra 1940, som tar opp mange problemstillinger som er relevante ved beregning av goodwill.

I tillegg til de arbeider som er knyttet til hovedtemaene ovenfor, skrev Paulson en lang rekke artikler om mer generelle bedriftsøkonomiske problemstillinger, f.eks. prissetting, kalkulering, forskjellige finansieringsproblemer og markedsføring.

Paulson skrev en rekke artikler om norsk næringsliv. Mange av disse tar spesielt for seg Bergen eller Vestlandet. Her følger han opp den linjen han startet som leder for Kontoret for forretningsøkonomisk forskning i Bergen i 1930-årene.

OPPTATT AV UTDANNELSE AV ØKONOMER

Et tema som også opptok Paulson, var tiltak for å forbedre utdannelsen av økonomer og sivilingeniører, og han skrev en rekke artikler om dette emnet.

Endelig må nevnes artikler i tilknytning til teknikk. Som nevnt utgjorde dette hovedtyngden av Paulsons arbeider i tiden opp til han ble ansatt ved Kontoret for forretningsøkonomisk forskning i Bergen i 1932. Men også senere i hans produksjon finner vi artikler som «Automatisering og økonomi» og «Den kjemiske industri som faktor i Norges økonomi».

Generelt kan en si at Paulsons behandling av de forskjellige temaene var underbygd av fakta. Dette kom særlig klart frem i boken om varehandelens økonomi, men det er et gjennomgående trekk i de fleste av hans arbeider. I det store arbeidet med å skaffe frem pålitelig og relevant informasjon, spesielt i form av statistikk, hadde han stor hjelp av cand.oecon. Haakon Olsen, som i likhet med Paulson først ble knyttet til Kontoret for forretningsøkonomisk forskning i Bergen. Haakon Olsen var for øvrig med sammen med Anna Dahl i utarbeidelsen av oversikten over Paulsons forfatterskap i 1952, i anledning av Paulsons 60-årsdag.

Paulson ble i 1958 utnevnt til ridder av St. Olavs orden. Han ble meddelt avskjed i nåde i 1963. Som vi har sett, betydde imidlertid ikke dette noen avslutning på hans faglige aktivitet. Han døde i 1981, men for oss som fikk anledning til å oppleve ham, står minnet om ham fortsatt levende.*

Econa er foreningen for høyt utdannede innen økonomi og administrasjon. Er du ikke medlem?
Sjekk medlemstilbudene og meld deg inn i dag.

© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.