Banner top Til forsiden Econa

magma@fagbokforlaget.no

Avis-optimisten

Øyulf Hjertenes

Etter halvannet år som sjefredaktør i Bergens Tidende har Øyulf Hjertenes (38) erfart at store endringsprosesser er langt mer krevende i virkeligheten enn slik de var fremstilt i studiedagene på NHH. Men selv om papiravisens storhetsdager synes å være forbi, synes Hjertenes han er avisleder til helt riktig tid.

Misforstå meg rett, jeg følte absolutt at ledelses- og organisasjonsfagene var relevante og gav meg mye også da jeg studerte. Men når jeg den siste tiden har stått midt i krevende endringsprosesser i en bransje med store utfordringer, må jeg jo tilstå at det flere ganger har slått meg at organisasjon og ledelse er langt mindre svart-hvitt i virkeligheten enn slik jeg opplevde at det ble fremstilt i lærebøkene, konkluderer sjefredaktøren, som ble kastet inn i topplederrollen i det som kanskje er avisenes og medienes mest krevende tidsalder.

I godt selskap med andre medier kjemper han og regionavisen hans kamper langs flere flanker på samme tid. Digitalisering og nye plattformer gjør at han og kollegene hans må tenke helt nytt om både hvordan de skal produsere innhold, og hvordan de skal nå frem til – og holde på – leserne.

I tillegg til at innholdsproduksjonen forandres, endres også forretningsmodellene. Verken løssalgsinntekter eller annonseinntekter er hva de en gang var.

figur

Knuste digi-mytene

2016 var tøft. En ny inntektsvirkelighet har resultert i betydelige nedbemanninger, både i Bergens Tidende (BT) og de fleste andre medier. Det å måtte si opp ansatte som har lagt ned mange årsverk og mye følelser i bedriften, er ikke noe Hjertenes har gjort med lett hjerte, og støyen det medfører, er slitsom.

– Uansett hvor godt en løser store nedbemanninger, er det tøffe tak for alle involverte. Fjoråret bød på mange krevende prosesser for oss, så i år har jeg lovet både de ansatte og meg selv at det skal være stillere, sier Hjertenes.

Men 2016 var også det året da den etablerte myten om at avisene ikke kan tjene penger på digitale produkter, ble knust. BT snudde en langvarig trend med opplagsnedgang og gjorde opp året med nettovekst på over 4 000 nye abonnenter. Nesten 30 prosent av BTs rundt 70 000 abonnenter er rent digitale lesere som betaler for å lese avisen i fullt format, men ikke mottar den i papirversjon. Noen har også delte løsninger og får papiravis i helgene eller deler av året, mens de leser digitalt i andre perioder.

BT har også lansert nye tjenester som bare er tilgjengelig digitalt. Ett eksempel er BT Junior, som er en nyhetstjeneste for yngre lesere, og nye annonsetjenester på digitale flater.

– Det at tallet på abonnenter øker, og at våre lesere etablerer nye forbrukervaner, bekrefter at folk gjerne betaler for digitale løsninger, så lenge produktet de mottar, er relevant, viktig og godt. Se bare på Netflix – ingen ville vel drømme om å snakke om at det ikke er mulig å tjene penger på en digital distribusjon av innhold som tidligere har vært solgt basert på helt andre forretningsmodeller, skisserer Øyulf Hjertenes, som mener dette viser at avisens dager på ingen måte er talte, selv om de fysiske produktegenskapene endres, og fremtidens aviser trenger mindre papir.

Kjernen er uendret

For selv om den unge sjefredaktøren på mange måter har avis i blodet, etter å ha jobbet i ulike papirmedier helt fra sin pure ungdom, er han ikke nostalgisk på papirets vegne. Målet er å sikre avisens kjerneoppgaver i fremtiden. For å lykkes med det er endringer nødvendige, er hans credo og hans lys i tunnelen når han må gjennomføre tøffe endringsprosesser.

– Jeg synes det er spennende å få være med på å gjøre ting på en ny måte. Vi skal være relevante og viktige for leserne også i en digital verden, og da må vi jobbe med nye formater, nye produkter og nye måter å nå ut til leserne på. Kjernen i det vi holder på med, er likevel den samme, sier han, som er opptatt av å videreføre det samfunnsoppdraget som alltid har vært avisenes fremste og overordnede mål.

Men, understreker Hjertenes, skal en kunne oppfylle dette samfunnsoppdraget, må avisene og andre medier skape grunnlag for en lønnsom drift. Det er først når hele organisasjonen deler denne forståelsen, at det er mulig å gjøre de nødvendige endringene.

– Det er selvsagt trender også i journalistikken, men det unike i journalistikken er uendret. En viktig del av vår strategi for fremtiden er for eksempel å holde oss med solide og meningsbærende kommentatorer. Det kan være krevende å skulle være kritisk overfor et publikum som vi også skal være tett på, slik man ofte er i lokalaviser, men det synes jeg vi lykkes godt med, sier Øyulf Hjertenes. Han skryter uhemmet av sine ansatte, som han sier deler hans opplevelse av at aviser er noe langt mer enn en ren produksjonsbedrift, og en viktig del av demokratiet.

– Dagens journalister er nok straightere enn det mange forbinder med myten om den øldrikkende og halvstuderte journalisten. Vår redaksjon består av høyt utdannede og kompetente ansatte. Likevel er det viktig at vi ikke blir for like, men husker at vi skal speile virkeligheten til et mangfoldig samfunn med mange ulike hverdager. Derfor må vi være tett på pulsen til våre leseres liv. I tillegg til å drive samfunnskritikk skal vi også speile identiteten og fellesopplevelsene i Bergen og på Vestlandet, oppsummer han.

Til verden som overraskelse

Å ta vare på den vestlandske identiteten faller naturlig for Øyulf Hjertenes, for vestlendingen er sterk i ham. Han kom til verden i den lille kystbyen Florø i Sogn og Fjordane og møtte verden som en overraskelse. Like før ham så nemlig tvillingsøster dagens lys, og noen minutter senere kom – helt uventet – gutten som ble hetende Øyulf. Oppveksten på 80-tallet beskriver han som trygg og beskyttet, der han var del av en samfunnsengasjert familie.

– Dette engasjementet var nok med på å gi meg en nysgjerrighet på journalistikk. Jeg var ganske ung da jeg startet som frilans sportsjournalist i lokalavisen Firdaposten.

Journalist var han også under vernepliktsperioden, der han med base i Bardufoss tjenestegjorde i bladet Forsvarets Forum. Deretter jobbet han deltid for flere aviser mens han studerte på Norges Handelshøyskole, hvor han til slutt gikk ut med høyere avdeling i samfunnsøkonomi.

– Studietiden var flott, både faglig og sosialt. Faglig hadde jeg nok størst utbytte av den siste delen av studiet, kanskje fordi både jeg og fagene modnet og jeg kunne velge fag som virkelig interesserte meg. Men i sum har NHH gitt meg en kommersiell forståelse som er en forutsetning for den jobben jeg har i dag.

Valgfaget i økonomisk historie er en annen del av NHH-bagasjen han ser tilbake på med glede.

– Da jeg skulle velge et valgfag, kjente jeg lenge på noe jeg hører mange av mine medstudenter snakket om, nemlig at jeg burde velge et fornuftig og tungt fag, som rettslære. Men en av mine forelesere tok tak i meg og minnet meg om at jeg hadde valgt mer enn fornuftig ved å velge NHH i utgangspunktet. Derfor rådet han meg til å velge et fag jeg virkelig hadde til lyst å lese. Dermed ble det økonomisk historie, og ikke finans, forteller han.

Også en utvekslingsperiode i Milano skriver han på kontoen for gode opplevelser i studietiden, for i tillegg til faglig utbytte kom han også hjem med nye kunnskaper om både italiensk vin og pasta som har gitt mye glede i årene etterpå.

Som så mange andre NHH-studenter gikk også Øyulf videre med en livsledsager fra samme klekkeri. Sammen med konen Mari har han to barn under skolepliktig alder og lever et liv han kaller privilegert og godt. Likevel kjenner han på utfordringene som følger med å balansere to krevende jobber og et familieliv.

– I ledergruppen er vi flere i samme livssituasjon, så denne balansen ser jeg at flere kjemper med. Som leder er det en viktig del av min jobb å bidra til at denne balansen kan opprettholdes, både for meg selv og for mine ansatte. En utbrent arbeidstaker er verken til glede for jobben eller for familien sin.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS