Magma logo Econa logo

Betydningen av svake og sterke bånd i sosiale nettverk

Sosiale nettverk er en betegnelse på et mønster av relasjoner som finnes mellom folk. Slike forbindelser kan brukes for å diskutere saker, skape forståelse og fortolkning av hendelser, og de kan brukes til å oppnå en rekke mål, også i økonomiske forhold. Økonomiske aktører oppretter ofte faste forbindelser med sine forretningspartnere. I tillegg til faste forbindelser har de fleste også en del folk som de snakker med en gang i blant, fordi de kan skaffe en del nyttig informasjon. Relasjonene til disse blir betegnet som svake bånd. Denne artikkelen drøfter den forskning som er gjort basert på betydningen av svake bånd i sosiale nettverk.

Sosial nettverksanalyse er en metode som brukes for å analysere strukturen i relasjoner mellom aktører. En relasjon mellom to aktører kan bli karakterisert som en sterk eller svak binding mellom dem. Denne artikkelen skal se på hva empirisk forskning har vist om betydningen av svake og sterke bånd for å oppnå ulike målsettinger i økonomiske relasjoner, som f.eks. jobbsøking, arbeidsutførelse og integrasjon i og mellom organisasjoner.

Mark Granovetter publiserte sin artikkel om betydningen av svake bånd i 1973; året etter kom bokenGetting a job: A study of contacts and careers, som var basert på hans doktoravhandling. Ideen om betydningen av svake bånd var enkel: For å motta ikke-redundant informasjon er det nødvendig å søke informasjon utover sin nærmeste omgangskrets. Dette er betegnet som «styrken i svake bånd». Siden de nærmeste kontaktene har tilknytning til hverandre, vil de formidle stort sett den samme informasjonen (høy grad av redundans). Granovetter fikk denne ideen da han med utgangspunkt i Harrison Whites (1970) studie av yrkesmobilitet undersøkte informasjonsspredning om ledige jobber. White så på ledige stillinger som et nettverk av muligheter. Når en stilling ble ledig, ble det en åpen plass i hierarkiet av stillinger; denne ble så fylt av en person som igjen ville etterlate seg en åpen plass. Denne kjeden ville bli fylt opp etterhvert som folk flyttet fra én stilling til en annen; kjeden ville ikke stoppe før det ble rekruttert nye folk inn i arbeidslivet for første gang. Ledighetskjeder kan spenne over flere organisasjoner, og de kan sees på som et nettverk av stillinger. Mark Granovetter (1974) stilte derfor spørsmål om hvordan informasjon om ledighet spredde seg i sosiale nettverk.

Granovetter (1974) undersøkte hvordan folk hadde fått informasjon om stillinger som de nettopp hadde fått. I løpet av innsamlingen av data oppdaget han at nesten ingen av de intervjuede hadde fått sine opplysninger gjennom nære sosiale forbindelser. Dette ledet til en strukturell analyse av hvordan informasjon spres i nettverk, hvilken rolle strukturen i nettverket spilte for spredning av ikke-redundant informasjon, og hvordan dette hang sammen med styrken i bånd mellom aktører.

Styrke av bånd kan være en funksjon av flere forhold. Granovetter (1973) nevner fire forhold: 1) tiden som brukes til interaksjon, 2) følelsesmessig tilknytning, 3) intimitet (gjensidig åpenhet) og 4) resiprositet i relasjonen (gjensidig tilknytning). Der hvor to personer er knyttet sammen i sterke bånd, vil en felles kjent også bli knyttet til dem gjennom sterke bånd (tesen om transitivitet). Svake bånd kan kun forekomme der det ikke er tilknytninger til andre gjennom sterke bånd. I nettverk hvor mange har felles overlappende sterke bånd, vil tettheten i nettverket være høy og båndene sterke. Slike nettverk er ofte avgrenset til et mindre antall aktører; dette blir betegnet som en klynge. Alle sosiale nettverk er kjennetegnet av klynger. Mellom disse klyngene finner vi forbindelser som har lav eller tilfeldig interaksjon, liten kontaktflate - som regel bare én eller noen få typer interaksjoner. En relasjon mellom klynger kalles en bro (Scott 1991); det er disse relasjonene som er karakterisert som svake bånd, noe som vises gjennom lav kontaktfrekvens og lavt følelsesmessig engasjement.

Etter at Granovetters artikkel (1973) og bok (1974) kom ut, har det vært foretatt mye empirisk forskning om temaet svake og sterke bånd. Denne forskningen ble i første omgang konsentrert om arbeidssøking og mobilitet, men den har siden blitt utvidet til å gjelde andre områder hvor informasjon spiller en sentral rolle, som rådgivning i ulike sammenhenger - deriblant samtaler mellom entreprenører under etablering av bedrifter (Aldrich & Zimmer 1986; Greve 1995). Begrepet sosial kapital (Coleman 1988; Bourdieu 1986; Burt 1992) betegner relasjoner som kan være nyttige i mange ulike sammenhenger; dette begrepet har vært analysert i sammenheng med styrke av bånd. Andre studier har utvidet begrepets anvendelse fra å være grunnlagt i personlige (dvs. individuelle) relasjoner til å omfatte relasjoner mellom organisasjoner. Jeg skal videre drøfte ulike studier som har vært foretatt med utgangspunkt i tesen om styrke av svake bånd. Det er foretatt langt mer enn 100 undersøkelser som er relatert til tesen om «styrken i svake bånd», men svært få av dem er utformet for å teste Granovetters hypoteser. Mange undersøkelser finner støtte for Granovetters (1973) tese, men det finnes også en del undersøkelser som finner det motsatte. Denne artikkelen skal drøfte ulike aspekter ved disse undersøkelsene for å finne fram til under hvilke forhold vi vil vente at svake eller sterke bånd i nettverk har størst betydning for å oppnå ulike mål.

ARBEIDSSØKING OG MOBILITET

Granovetters (1974) undersøkelse om jobbinformasjon og sosiale nettverk ble foretatt i USA. Siden har flere studier vært gjort der. Den amerikanske kulturen kan være medvirkende til hvordan arbeidsmarkedsinformasjon spres. I prinsippet er arbeidsmarkeder åpne; det forventes at ledighet blir gjort synlig, og at firmaer flest vil lyse ut jobber offentlig. På tross av det åpne markedssystemet i USA viser empiriske undersøkelser at mange stillinger aldri lyses ut; rundt 50 % av alle ansettelser blir gjort ved at arbeidsgiver tar initiativ overfor en person som kan passe til en jobb (Super & Hall 1978). Tilsvarende har man også kommet fram til i Norge (Greve 1992). Siden mye informasjon om ledige stillinger er lite synlig, vil sosiale nettverk kunne bidra til å skaffe informasjon om ledige stillinger. Vi skal ikke se bort fra at det kan være overlapping mellom nettverksinformasjon om ledige stillinger og det som er synlig informasjon (utlyste stillinger), og stillinger som ikke lyses ut. En del av dem som fikk jobber etter initiativ fra arbeidsgiver, kan ha fått informasjon gjennom andre personer som kjenner til at noen har stillinger som de gjerne vil fylle. Nettverket kan fungere som megler mellom de som har ledige stillinger, og de som gjerne vil ha jobb. Dette har man sett i forbindelse med kontakter som entreprenører benytter under etablering av bedrifter (Aldrich, Reese & Dubini 1990).

BETYDNING AV SVAKE BÅND

Det har vært utført to formelle analyser (matematiske utledninger) av hvordan nettverk kan benyttes i arbeidsmarkeder (Montgomery 1992; 1994). Målet var å undersøke hvordan styrke av bånd kan ha innflytelse på resultatet av det å skifte jobb: den økonomiske kompensasjonen eller lønnsnivået. Montgomery (1992) antar at hypotesen om styrke av svake bånd betyr at informasjon om ledige stillinger for det første forekommer hyppigere gjennom svake enn sterke bånd, og for det andre at informasjon om ledige stillinger gjennom svake bånd har bedre fordeling mht. lønnsnivået for ledige stillinger. Montgomery (1992) finner under den første betingelsen ikke at svake bånd skulle gi bedre jobber enn sterke, og under den andre betingelsen finner han kun under visse omstendigheter at svake bånd gir bedre jobber. Han anbefaler derfor at videre forskning konsentreres om nettverksstrukturen. I en senere studie laget Montgomery (1994) formelle modeller som tar hensyn til nettverksstrukturen. Han formulerer markovkjeder med ledighet av jobber og setter dette sammen med tre mulige informasjonskilder: 1) gjennom sterke bånd i sosiale klynger, 2) gjennom svake bånd, dvs. mellom sosiale klynger, og 3) gjennom formelle informasjonskilder. Ved å holde samtlige sosiale interaksjoner konstant, men variere vekten av svake eller sterke bånd, finner Montgomery (1994) ut at vekt på svake bånd fører til bedre fordeling av jobber slik at ulikheter i arbeidsmarkedet reduseres I tillegg erfarer han at det kan føre til høyere sysselsettingsnivå. Han viser at bruk av sterke bånd til og med kan øke ulikheter i arbeidsmarkedet og føre til lavere sysselsettingsnivå. Bruk av svake bånd kan ha virkninger utover effekten på enkeltpersoner som skaffer seg jobber.

Siden begge disse studiene er gjennomført som analytiske studier, dvs. matematiske utledninger av bevegelser i arbeidsmarkedet, er resultatene avhengige av et sett med forutsetninger. Disse medfører nødvendigvis en forenkling av virkeligheten. Vi vet ikke hvor gode disse forutsetningene er, derfor er vi avhengige av å følge opp med empirisk forskning. Problemet er at hypotesene som Montgomery (1992; 1994) undersøker, vanskelig lar seg utforske empirisk siden de krever eksperimentell variasjon av viktige variabler.

Vi har ett eksempel på en empirisk undersøkelse som forsøker å finne sammenheng mellom lønnsnivå og kanalene som skaffet folk jobb. Utgangspunktet er å undersøke om jobbene som skaffes gjennom svake bånd, gir høyere lønn enn jobber som skaffes på annen måte. I en tverrsnittsundersøkelse basert på spørreskjema uten å kontrollere for noen andre variabler, kunne det se ut som om det var sammenheng mellom svake bånd og lønnsnivå, men når det ble kontrollert for produktivitet, ble denne effekten kraftig redusert (Bridges & Villemez 1986). Det ser derfor ut til at det er sammenheng mellom produktivitet og det at folk er ansatt gjennom svake bånd. I denne analysen blir årsaksforholdet mellom lønn og ansettelse tilskrevet produktivitet som forklaring for lønnsnivået, og ikke det at ansettelsen skjedde gjennom svake bånd. Det ble ikke undersøkt om det sosiale nettverket som skaffet jobben, også er med og bidrar til produktiviteten. Dette er påvist i andre undersøkelser som viser at ens sosiale kapital, definert som ens nettverksposisjon ut fra sentralitet, kan forklare mer enn 2/3 av forskjellene i produktivitet mellom folk med samme kompetanse (Greve, Benassi & Harkola 1997).

I en empirisk studie av sosioøkonomiske ressurser og jobbsøkeratferd oppdaget Lin, Ensel og Vaughn (1981) at de som søkte jobber for å forbedre sitt økonomiske utkomme, brukte svake bånd for å nå fram til kilder for jobbinformasjon. Det å komme fra høyere sosioøkonomiske lag gjorde det lettere å få innpass på markedet for jobber i de høyere lagene i hierarkiet. Lenger ut i karrierene blant dem som allerede hadde stillinger høyt oppe i hierarkiet, steg betydningen av sterke bånd. Særlig stor betydning hadde sterke bånd som eksisterte mellom det firmaet som ansatte og den kontakten som ble brukt til å kontakte det ansettende firmaet.

BETYDNINGEN AV STERKE BÅND

I en gjennomgang av empirisk litteratur etter 1973 viser Granovetter (1983) at tesen om «styrken i svake bånd» i hovedsak har fått støtte, men at det har vist seg at nytten i sterke bånd ligger i motivasjonen til å gi ytelser i et nettverk. I tillegg er sterke bånd mer tilgjengelige. Mange studier viser at svake bånd gir best informasjon og kontakter som fører til at folk får nye jobber, men noen studier viser at det er sterke bånd som betyr mest også i jobbsøking. Murray, Rankin og Magill (1981) viser at blant vitenskapelig ansatte i USA og Canada skaffer de fleste seg nye jobber gjennom sterke bånd. Dette begrunnes med at selv om informasjonstilfanget ikke er så stort som ved bruk av svake bånd, så får de informasjon om jobber som passer deres faglige profil bedre, og de får informasjon om jobber hvor akkurat de blir ansett for å være en passende kandidat. Det eneste unntaket i denne studien var yngre amerikanske forskere som fikk jobb i Canada - de hadde mest nytte av svake bånd. Disse resultatene kan tolkes på en annen måte: Studien omfattet folk som søkte jobb for første gang etter avlagt doktorgrad. De er derfor mindre synlige i nettverk, dvs. at de har færre svake bånd, og at deres sterke bånd først og fremst eksisterer i tilknytning til veiledere. Dette gjør at de har lite informasjon, noe som kan tilskrives mangel på svake bånd (Granovetter 1983).

To studier fra Øst-Asia (Korea og Kina) viser at det er sterke bånd som er nyttige, og som brukes for å skaffe jobber. I en undersøkelse av ansettelser av toppledere i de 100 største «Jaebols» i Korea er det først og fremst familiebånd og dernest regional tilknytning som er viktige for ansettelse; tilknytninger gjennom utdanningsinstitusjoner har mindre betydning (Shin & Chin 1987). Den andre studien viser at i Kina (folkerepublikken), hvor regelen er at stillinger skal være offentlig utlyste, betyr forbindelser gjennom sterke bånd mye for ansettelser. Svært ofte var det et sett av indirekte forbindelser som ble benyttet, dvs. et sterkt bånd til en som kunne fungere som megler (mellomperson) mellom den jobbsøkende og den ansettende organisasjonen. Det ser ut til at tillit i nettverket mellom flere personer spiller en viktig rolle for jobbtildeling. Nettverket fungerer som informasjonskanal om ledige jobber, og når det er tillit til en mellomperson, fører det til ansettelser og videre forpliktelser. De som fikk sine jobber ved hjelp av mellompersoner, fikk også bedre betalte jobber (Bian 1997).

Begge disse siste studiene (Bian 1997; Shin & Chin 1987) er foretatt i kulturer hvor det sosiale systemet har sterke føringer på det økonomiske systemet. Granovetter (1985) viser at man i sosiologi- og økonomifagene enten har lagt for stor vekt på rene sosiale strukturer og deres innflytelse på atferd, eller på rene økonomiske mål for å analysere atferd. Økonomisk atferd blir ut fra økonomisk teori beskrevet som en rasjonell beslutningsprosess (med visse begrensninger), hvor det tas hensyn til økonomiske mål for å optimalisere tilpasningen. I sosiologien blir atferd sett på som begrenset av sosiale normer, forpliktelser, og strukturelle begrensninger i omgivelsene. Granovetter (1985) viser at folk kan ha flere forskjellige typer tilknytninger til de samme personene. Ved at det er flere forskjellige tilknytninger mellom to personer (økonomiske forhold, familie, venner, etc.), vil normer og sosiale forpliktelser i én sammenheng ha innflytelse på atferden i andre sammenhenger. Begge studiene fra Øst-Asia viser økonomisk atferd som er meget sterkt styrt av et sosialt system som legger vekt på andre normer og forpliktelser enn det vi finner i tilsvarende situasjoner i vesten. Normene i det økonomiske systemet har antagelig større innflytelse i Vesten enn i Østen, og derfor vil informasjonskomponenten ha større betydning enn de andre forpliktelsene som følger med det å ha gitt tips om en jobb. På den annen side viser en del studier i Vesten at sterke bånd kan bety mye for høyere stillinger og for stillinger innen det akademiske systemet. For stillinger hvor målbarhet og prediksjon av arbeidsytelse er vanskelig (March & March 1978; Greve 1992), vil betydningen av sosiale bånd, referanser, tillit, forpliktelser og garantier som ligger i sterke bånd, ha stor innflytelse på ansettelser.

EN SAMMENLIGNING AV BETYDNINGEN AV SVAKE OG STERKE BÅND

Granovetter (1983) påpeker at svake bånd først og fremst har en effekt hvis de fungerer som en bro mellom flere klynger. Denne effekten blir spesielt stor hvis disse båndene også går på tvers av sosial lagdeling. Det er primært denne konstellasjonen som gir uttelling i økonomisk gevinst for jobbskifte (Lin, Ensel & Vaughn 1981). Hvis svake bånd primært er mellom klynger som har samme sosiale status, er det mer tvilsomt om de kan gi noen større uttelling enn sterke bånd. I tillegg ser det ut som om folk som befinner seg på lavere sosioøkonomiske nivå, primært har sterke bånd innen samme strata og få eller ingen svake bånd til høyere strata (Granovetter 1983). Studiene fra Øst-Asia (Bian 1997; Shin & Chin 1987) kan enten være et eksempel på jobbskifter innen samme nivå, eller det kan tyde på at multiplekse bånd har stor betydning.

INFORMASJON I RÅDGIVNINGSNETTVERK

Det empiriske grunnlaget for informasjon og styrken av bånd har blitt utvidet til å gjelde flere områder. Ett av dem gjelder informasjon som kan være til hjelp for å få utført en jobb, som f.eks. rådgivning og forespørsler om tekniske forhold. Tre studier viser at svake bånd i datanettverk (kommunikasjon ved hjelp av datamaskiner, inklusive telearbeid - dvs. det å sitte hjemme og arbeide via datanettverk) er effektive når det gjelder å skaffe informasjon og få gjort jobbene. Nettverket bidrar ikke bare med informasjon, men også med direkte hjelp til å løse problemer. Dette er vist i en studie innen akademia, hvor forskere kommuniserer gjennom en «listserv», dvs. en datasentral i et nettverk som kommuniserer direkte til alle medlemmene, og hvor en e-post som sendes til «listserv», videresendes til alle. Dette er en effektiv måte å knytte sammen flere grupper som kan bestå av sterke bånd, slik at de kan dra nytte av hverandres kunnskaper (Pickering & King 1995). Tilsvarende funn er gjort av Constant, Sproull og Kiesler (1996), som viser at svake bånd i datanettverk bidrar til problemløsning.

Wellman et al. (1996) viser at kommunikasjon i datanettverk ofte er direkte, åpen og uhemmet, og at det viser det seg at kommunikasjon i datanettverk kan gi impulser til problemløsning og kreativitet på tross av at denne formen for kommunikasjon mangler alle sosiale signaler som interaksjon, bl.a. mulighet for direkte spørsmål for å klare opp misforståelser. Det kan til og med se ut til at nettopp mangelen på bindinger mellom aktørene kan gi rom for mer direkte og åpen kommunikasjon; kommunikasjonen er ikke hemmet av andre sosiale bindinger som vi finner i direkte kontakt mellom folk, f.eks. høflighet (Fischer 1990). Her ligger noe av styrken til svake bånd fremfor sterke bånd, som kan virke hemmende på åpenhet. Wellman et al. (1996) viser at datanettverk er globale; de går ut over regionale grenser med tilhørende sosiale begrensninger i kommunikasjon og kunnskap. Dette gjør det mulig for mottakeren å vurdere og bruke informasjon som er gitt, uten en kontekst som kan styre informasjonsgiving i en eller annen retning (Feldman & March 1978). Datanettverket er en teknologisk løsning på et sosialt mengdeproblem som ligger i begrensning på tilgang gjennom sosiale bånd til en stor mengde andre aktører; det gir derfor muligheter for å kunne benytte svake bånd i større grad enn i naturlige sosiale omgivelser, hvor den sosiale strukturen kan begrense tilgang til svake bånd.

GRUPPER OG GRUPPEDYNAMIKK

De fleste nettverk består av klynger, hvor det er tette (sterke) bånd mellom alle deltakerne. Klynger fører til at alle deltakerne deler informasjon, og sosiale prosesser gjør at deltakerne blir like hverandre på en rekke områder (holdninger, verdier, atferdsmønstre, etc.). Dette gir sosial tilhørighet. Det har vært argumentert for at svake bånd gir mennesker en form for isolasjon og fremmedgjøring fra et sosialt ståsted; dette har vært tilskrevet moderniseringen av samfunnet og løsrivelse fra lokalsamfunnet. Granovetter (1983) viser at svake bånd har den funksjonen å knytte folk til flere ulike klynger. Dette gir flere muligheter for sosial interaksjon og informasjonstilgang som ikke finnes i én enkelt klynge, noe som snarere vil redusere fremmedgjøring enn å fremme den. Analyser av etnografisk materiale viser at svake bånd i de fleste samfunn alltid har vært en naturlig del av den sosiale strukturen (Granovetter 1983).

En god del studier har vært gjort om grupper og styrken av bånd mellom gruppemedlemmer. I disse studiene har en ikke gått ut fra at det ene eller det andre har fordeler; en har heller sett på hva styrke i bånd betyr for grupper og deres medlemmer. Friedkin (1980) påviser i en stor undersøkelse at svake bånd dominerer intergrupperelasjoner, som en bro mellom klynger, noe som bekrefter Granovetters (1973) tese om hvordan strukturer påvirker styrken av bånd. Sterke bånd dominerer intragrupperelasjoner, noe som også bekrefter Granovetters tese om transitivitet og lukking av nettverk i triader (Friedkin 1980). Weimann (1983) erfarer også at svake bånd virker integrerende mellom grupper, samt at de gir informasjonsstrømmer mellom grupper, noe som kan bidra til spredning av innovasjoner. Tilsvarende funn blir gjort av Blau og Alba (1982) i en studie av intraorganisasjonsmessige nettverks betydning når det gjelder å integrere arbeidsprosesser mellom avdelinger og fordele innflytelse. Baker (1992) viser at svake bånd virker integrerende på tvers av stillinger, avdelinger og geografisk spredning i en organisasjon. Denne studien (ibid.) viser også at hierarkiske barrierer blir overvunnet gjennom svake bånd i nettverk, noe som fører til bruk av mer demokratiske samarbeidsformer og bedre arbeidsutførelse. Tilsvarende funn ble gjort av Krackhardt og Stern (1988), som i en simuleringsstudie av organisasjoner viser at sterke bånd på tvers av avdelinger bidrar til å løse kriser og redusere usikkerhet og gi en bedre tilpasning til omgivelsene.

Carley (1988) viser i en simuleringsstudie av kognisjon og sosiale nettverk at svake bånd har stor betydning for både kognitiv og sosial stabilitet. Klikker er ekstremt stabile strukturer, men de har få eller ingen svake bånd til andre grupper, og dette fører til kognitiv stagnasjon. Alle former for segmentering av sosiale nettverk fører til stabilitet i relasjoner og kognisjon. Svake bånd og ulike typer triadiske relasjoner mellom klynger fører til lav stabilitet og oppløsning av klynger, men dette igjen skaper en relativ stabilitet på et høyere nettverksnivå, noe som skaper samfunnsmessig homogenitet og stabilitet. Dette ble senere slått fast empirisk i en studie av sosiale grupper hvor det ble vist at mange intragruppebånd førte til stabilitet av grupper, mens mange eksterne, svake bånd førte til raskere oppløsning av grupper. Styrken av bånd spilte liten rolle for grupperelasjoner, mens den var av avgjørende betydning for intergrupperelasjoner. Jo flere bånd som eksisterte mellom grupper, jo høyere var frekvensen når det gjaldt å knytte seg til andre grupper. Dette ble bare dempet av antall relasjoner som allerede eksisterte innen disse gruppene (McPherson, Popielarz & Drobnic 1992).

INTERORGANISATORISKE RELASJONER

Det er relativt få studier av interorganisatoriske relasjoner som har brukt begrepene «svake eller sterke bånd» operasjonalisert etter Granovetters (1973) studie. De fleste studier av interorganisatoriske relasjoner ser på disse ut fra ulike kontraktsrelasjoner, noe som i de fleste tilfeller bygger på etablering av sterke bånd. Men vi har et par unntak som skal omtales. Baker (1988) analyserte større firmaers relasjoner mot finansmarkeder. Han fant ut at de fleste relasjonene var preget av sterke bånd som skapte stabilitet i systemet. I tillegg til disse relasjonene var det også en rekke svake bånd til stede som spesielt angikk deler av omgivelsene som var preget av usikkerhet og større kompleksitet. Disse svake båndene ble karakterisert som markedsmessige bånd som testet forskjellige muligheter i omgivelsene. De to typene bånd virker som om de utfyller hverandre. Friedkin (1982) undersøkte styrke på bånd i intra- og interorganisatoriske relasjoner. Han fant at det var sterke bånd som dominerte i interne relasjoner, mens de eksterne relasjonene var dominert av svake bånd. Det informasjonsmessige bidraget til svake bånd lå ikke primært i strukturelle forhold som skaper ikke-redundant informasjon, men heller i det faktum at det var mange svake bånd som til sammen skapte et stort informasjonstilfang. Den totale produktiviteten i systemet var opprettholdt av kombinasjonen av sterke og svake bånd; mangfold gjennom svake bånd, og rask distribusjon gjennom sterke bånd.

SOSIAL KAPITAL

Sosial kapital er de relasjonene som en aktør kan benytte for å utvide sine ressurser utover sin menneskelige kapital (Coleman 1988; Bordieu 1986; Burt 1992). Denne formen for kapital består av aktørers sosiale nettverk, som kan mobiliseres for å løse problemer, skape nye muligheter, kombinere ressurser, etc. Det vil si de mulighetene som finnes til å bruke et sosialt nettverk til å utvide ens ressurser. Informasjonstilgang har vært sett på som en viktig ressurs; denne har også primært vært sett på som en funksjon av antall svake bånd. For å få noe gjort kreves ikke bare ressurser, men kanskje også en innsats fra ens nettverksrelasjoner (Granovetter 1983). Det har vært gjort noen studier om sosial kapital og styrke av bånd, og her skal to av dem omtales nærmere. Begge viser at det er sterke bånd som sørger for overføring av ressurser, eller mobilisering av et nettverk for å oppnå mål.

Meyerson (1994) undersøkte i hvor stor grad den sosiale kapitalen kunne bidra til lønnsnivået til 111 toppledere i 28 store svenske firmaer. Hun undersøkte effekten av menneskelig kapital sammenlignet med effekten av sosial kapital. For det første viste det seg at den sosiale kapitalen bidrar mest til lønnsnivået; deretter kom det fram at den effektive sosiale kapitalen var sammensatt av relasjoner med sterke bånd. Tilsvarende resultater fikk Rus (1996) i en studie av privatisering av slovenske foretak. Ledere med sterke bånd til sin sosiale kapital var i langt større grad i stand til å gjennomføre vellykket omorganisering enn ledere som manglet slike bånd. Begge disse studiene benytter Granovetters (1983) tese om sterke bånds betydning i ressursoverføring, samtidig som de illustrerer bruk av sterke bånd innen en sosial klynge mer enn på tvers av klynger eller på tvers av sosiale strata.

MODELLER BASERT PÅ KONKURRANSE

Nettverksmodeller tar sjelden forutsetninger om aktørene er i samarbeid eller i konkurranse om knappe ressurser. De fleste studier som har undersøkt dette, har funnet at samarbeid ser ut til å være en dominerende form for sosial interaksjon (Axelrod 1984; Krackhardt 1992; Powell 1990; Nohria & Eccles 1989). Burt (1992) analyserer sosiale strukturer og bruk av sosial kapital ut fra en forutsetning om konkurranse, hvor han ser på hvordan strukturelle konfigurasjoner kan gi større eller mindre muligheter til å benytte sosiale relasjoner i entreprenørskap. Han ser at det ikke er tettheten i nettverket eller styrken av bånd i seg selv som avgjør i hvor stor grad aktører kan benytte sin sosiale kapital, men snarere i hvor stor grad nettverk er redundante, og i hvor stor grad aktører er forhindret fra å bruke sine relasjoner på grunn av andres relasjoner til egos nettverkspersoner.

Nettverksredundans henger sammen med mål på effektiv størrelse av nettverk og produktivitet av nettverket, som kan regnes ut etter antall relasjoner mellom alters i nettverket (Burt 1992). Dette gir et grovt mål på muligheter i nettverket, men kjernepunktet ligger i muligheten til å utnytte strukturelle hull ved å knytte relasjoner mellom ressurser som ikke er koblet, og som ved en sammenkobling gir muligheter for å skape nye relasjoner og nye produkter. Strukturelle hull er umulige å måle, og de kan være vanskelige å se for sosiale aktører. Derfor har Burt (1992) utviklet et mål for nettverksbegrensning. Dette målet gir uttrykk for mangel av hull og viser i hvor stor grad nettverket er belastet gjennom eksisterende relasjoner mellom alters. I en rekke empiriske studier av entreprenørskap, markedstilpasning og karriereforløp oppdager Burt (1992; 1997) at det er sammenhenger mellom nettverksbegrensning og begrensninger i muligheter. Alle de situasjonene som han undersøker, har aktører som er i konkurranse om knappe ressurser. En annen undersøkelse viste at Burts (1992) teori om strukturelle hull ikke kunne forklare dannelsen av interorganisatoriske relasjoner som en samarbeidsform i teknologiutvikling (Walker, Kogut & Shan 1997). Det kan derfor se ut som om teorien om strukturelle hull kan ha et mindre gyldighetsområde enn Granovetters (1973) teori om svake bånd, siden den er formulert ut fra konkurransemessige forhold i en verden som i mange relasjoner er gjennomsyret av samarbeidsnormer (Axelrod 1984).

KONKLUSJON

I løpet av de 25 år som er gått siden Granovetter (1973) publiserte sin artikkel om «styrken i svake bånd», har det vært gjort mange empiriske undersøkelser på mange ulike områder hvor sosiale nettverk har betydning for atferd. Grovt sett kan vi si at tesen har fått støtte hva informasjon i nettverk gjelder. Studier som ikke har støttet denne tesen, har enten i stor grad vært gjort under forhold hvor nettverket har formidlet mer enn ren informasjon, eller under forhold hvor definisjonen av styrke i bånd ikke har vært presis nok.

Krackhardt (1992) viser at flere studier ikke har brukt samme operasjonalisering av svake bånd som Granovetter (1973) introduserte; de har til og med brukt forskjellige måter å måle styrke av bånd på. Dette gjør at sammenligning av ulike studier i forhold til styrken av bånd er vanskelig. Granovetter (1973) forutsetter ikke en lineær sammenheng mellom styrke av bånd og informasjonsflyt, men en funksjon som går fra fravær av bånd med ingen informasjon, til stigende informasjonsmengde med økende styrke av bånd, og til et visst punkt hvor informasjonsredundansen overstiger tilfanget etter hvert som styrken av bånd stiger. Et annet punkt som det har vært lite fokus på, er det følelsesmessige innholdet og intimitet i relasjoner som indikasjon på sterke bånd. Disse to forholdene har i stor grad vært utelukket fra operasjonaliseringer. Dette er ikke bare et måleproblem, men det bryter med bakgrunnen for å definere båndstyrke og transitivitet ut fra Heiders (1958) balanseteori, hvor det forutsettes at triader må være i balanse i forhold til følelsesmessig tilknytning mellom personer (og objekter).

For videre forskning foreslår Krackhardt (1992) en definisjon av sterke bånd som philos-relasjoner (philos er gresk for venn), hvor operasjonalisering av styrke i bånd gis av tre forhold: interaksjon, følelsesmessig tilknytning og en historie av interaksjoner (tiden man har kjent hverandre). Både Krackhardts (1992) og andres studier (som vist her) peker på at det er nødvendig med sterke bånd i de tilfellene hvor nettverkskontakter blir benyttet til å overføre ressurser og gi støtte og hjelp. Det er kun slike bånd som både gir motivasjon til å yte gjennom bindingen mellom aktørene, og som har sosiale forpliktelser til å yte gjennom de normene som er til stede i nettverket. Sterke bånd er mer synlige overfor andre, og de er derfor i større grad bundet av forpliktelser og gjensidighet i sosiale situasjoner som kan gå på tvers av ulike sosiale sammenhenger (Granovetter 1985).

Litteratur

  • Aldrich, Howard & Zimmer, Catherine (1986): «Entrepreneurship through social networks». I: D. Sexton & R. Smiler (eds.):The Art and Science of Entrepreneurship:3-23. New York: Ballinger.
  • Axelrod, Robert M. (1984):The Evolution of Cooperation.New York: Basic Books.
  • Baker, Wayne E. (1988): «The Organization-Market Interface: Corporations' Relations with Investment Banks».American Sociological Association ASA.
  • Baker, Wayne E. (1992): «The network organization in theory and practice». I: Nohria, Nitin og Eccles, Robert G. (eds.):Networks and Organizations: Structure, Form and Action. Cambridge,MA: Harvard Business School Press.
  • Bian, Yanjie (1997): «Bringing Strong Ties Back In: Indirect Ties, Network Bridges and Job Searches in China».American Sociological Review,62, 366-385.
  • Blau, Judith R. og Alba, Richard D. (1982): «Empowering Nets of Participation».Administrative Science Quarterly,27, 363-379.
  • Bridges, William P. og Villemez, Wayne J. (1986): «Informal Hiring and Income in the Labor Market».American Sociological Review,51, 574-582.
  • Bourdieu, Pierre (1986): «The Forms of Capital». I: John G. Richardson (ed.):Handbook of theory and research for the sociology of education.New York: Greenwood Press.
  • Burt, Ronald S. (1992):Structural holes: The social structure of competition.Cambridge, MA: Harvard University Press.
  • Carley, Kathleen (1988): «Social and Cognitive Stability».Paper presented at the Annual Meeting of the American Sociological Association ASA.
  • Coleman, James S. (1988): «Social Capital in the Creation of Human Capital».American Journal of Sociology.Vol. 94, supplement, S95-S120.
  • Constant, David; Sproull, Lee og Kiesler, Sara (1996): «The Kindness of Strangers: The Usefulness of Electronic Weak Ties for Technical Advice».Organization Science,7, 119-135.
  • Feldman, Martha S. og March, James G. (1978): «Information as signal and symbol».Administrative Science Quarterly,26, 171-186.
  • Friedkin, Noah E. (1980): «A test of the structural features of Granovetters «Strength of Weak Ties» Theory».Social Networks,2, 411-422.
  • Friedkin, Noah E. (1982): «Information Flow through Strong and Weak Ties in Intraorganizational Social Networks».Social Networks,3, 273-285.
  • Granovetter, Mark (1973): «The strength of weak ties».American Journal of Sociology,78, 1360-1380.
  • Granovetter, Mark (1974):Getting a Job: A Study of Contacts and Careers.Cambridge, MA: Harvard University Press.
  • Granovetter, Mark (1983): «The Strength of Weak Ties; A Network Theory Revisited».Sociological Theory,1, 201-233.
  • Granovetter, Mark (1985): «Economic action and social structure: A theory of embeddedness».American Journal of Sociology,91, 481-510.
  • Greve, Arent (1992):Turnover and Career Mobility.Bergen: Alma Mater.
  • Greve, Arent; Benassi, Mario og Harkola, Julia (1997): «Comparing the Influence of Human and Social Capital on Performance».Working paper.SCANCOR, Stanford University, Nov. (1997): Paper presented at FIBE XV, The Norwegian School of Economics and Business Administration, Bergen, January 7.-8., 1998.
  • Krackhardt, David (1992): «The strength of strong ties: The importance of philos in Organizations». I: Nohria, N. & Eccles, R.G. (eds.):Networks and Organizations: Structure, Form, and Action,216-239. Boston, MA: Harvard University Press.
  • Lin, Nan; Ensel, Walter M. og Vaughn, John C. (1981): «Social Resources and Strength of Ties: Structural Factors in Occupational Status Attainment».American Sociological Review,46, 393-405.
  • March, James C. og James G. March (1978): «Performance sampling in social matches».Administrative Science Quarterly,23, 434-453.
  • McPherson, J. Miller og Smith-Lovin, Lynn (1982): «Women and Weak Ties: Differences by Sex in the Size of Voluntary Organizations».American Journal of Sociology,87, 883-904.
  • Meyerson, Eva M. (1994): «Human Capital, Social Capital and Compensation: The Relative Contribution of Social Contacts to Managers' Incomes».Acta Sociologica,37, 383-399.
  • Montgomery, James D. (1992): «Job Search and Network Composition: Implications of the Strength-of-Weak-Ties Hypothesis».American Sociological Review,57, 586-596.
  • Montgomery, James D. (1994): «Weak Ties, Employment and Inequality: An Equilibrium Analysis».American Journal of Sociology,99, 1212-1236.
  • Murray, Stephen O.; Rankin, Joseph H. og Magill, Dennis W. (1981): «Strong Ties and Job Information».Sociology of Work and Occupations,8, 119-135.
  • Pickering, Jeanne M. og King, John Leslie (1995): «Hardwiring Weak Ties: Interorganizational Computer-Mediated Communication, Occupational Communities and Organizational Change».Organization Science,6, 479-486.
  • Powell, Walter W. (1990): «Neither market nor hierarchies: Network forms of organization». I: Staw, B.M. & Cummings, L.L.(eds.):Research in Organizational Behavior,Vol. 12: 295-336. Greenwich, CT: JAI Press.
  • Rus, Andrej (1996): «Access and Mobilization-Dual Character of Social Capital: Managerial Networks and Privatization in Eastern Europe».Paper presented at the Annual Meeting of the American Sociological Association ASA.
  • Scott, John (1991):Social network analysis: A handbook.London: Sage Publications.
  • Shin, Eui-Hang; Chin, Seung-Kwon (1987): «Weak Ties and Recruitment of Top Managerial Executives of Large Corporations in Korea».Paper presented at the Annual Meeting of the American Sociological Association ASA.
  • Super, D.E. og D.T. Hall (1978): «Career development: Exploration and planning».Annual Review of Psychology,29, 333-372.
  • Walker, Gordon; Kogut, Bruce og Shan, Weijian (1997): «Social capital, structural holes and the formation of an industry network».Organization Science,8: 109-125.
  • Weimann, Gabriel (1983): «The Strength of Weak Conversational Ties in the Flow of Information and Influence».Social Networks,5, 245-267.
  • Wellman, Barry; Salaff, Janet; Dimitrova, Dimitrina; Garton, Laura; Gulia, Milena og Haythornthwaite, Caroline (1996): «Computer Networks as Social Networks: Collaborative Work, Telework and Virtual Community».Annual Review of Sociology,22, 213-238.
  • White, Harrison C. (1970):Chains of Opportunity.Cambridge, MA: Harvard University Press.

© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.