Banner top Til forsiden Econa

TEKST: IRINA LEE • Foto: Fredrik Myhre

Den moderne melkemannen

figur

I gamle dager leverte melkemannen varene på døren. I dag våkner byens borgere til nybakt brød på trammen. Det er takket være Arnulf Refsnes (44) – sivilingeniøren som ble toppmodell, kiter, værmelder, økonom og seriegründer.

Arnulf Refsnes vokste opp i Sandnes. Dette var på 1970-tallet, den gang kidsa fortsatt fikk lov til å kjede seg og finne på egne ting. Arnulf tilbragte all tid sammen med bestekompisen Rolf, som var tre år eldre enn ham.

– Vi hadde mange timer vi skulle slå i hjel. Det trigget nok en del oppfinnsomhet, sier han.

De to kameratene fordypet seg i «bissniss». På pensum sto blant annet bøkene om importhandel, skrevet av postordrekongen Ivar S. Løge – opphavsmannen til Select-katalogen.

– Vi leste om importregler og hvordan få ting produsert i Kina. Da var jeg tolv år, sier Refsnes.

Toppmodell

Mange kjenner igjen Arnulf Refsnes som Norges mest kjente mannlige toppmodell. På 1990- og 2000-tallet jobbet han for verdens største motehus, som Giorgio Armani, Ralph Lauren og Calvin Klein. I 1997 var han Versaces hovedmodell og ansikt utad i flere kampanjer.

Som modell hadde han på det meste opp mot 200 reisedager i året. Egentlig var han fulltidsstudent ved NTH på denne tiden, hvor han fordypet seg i marinteknikk. Løsningen ble å kutte ut forelesninger og heller lese pensum på egen hånd. Det sosiale studentlivet fikk han derimot tatt lite del i. Hans overordnede mål var å fullføre studiet. Dermed gikk han i fotsporene til sin far, som også var utdannet sivilingeniør.

I 1998 ble Refsnes ferdigutdannet sivilingeniør innen marinteknikk. Samtidig startet han sin første virksomhet, med salg av kiter.

– Jeg oppdaget kiting mens jeg studerte, før selve sporten var oppfunnet. Det var noen få, spredte miljøer som holdt på med dette – en gjeng på Hawaii, noen i Frankrike, og kompisen min og jeg. Vi eksperimenterte med å bruke drager til å trekke oss mens vi sto på ski og vannski, sier Refsnes.

Diplomoppgaven ved NTH ble en slags faglig fordypning i hobbyen, da han valgte å skrive om en innovativ seilbåt som ble trukket av en drage. Samtidig dukket det opp en ny forretningsidé: salg av kiter!

Kommersiell værmelding

Det ble oppstarten til butikken Fluid, som i første omgang var en nettbutikk. Ikke lenge etterpå ble Refsnes og kite-kompisen Christopher Dons ansatt som værmeldere i TV 2. Refsnes skjønte at dette var en unik sjanse til å promotere kite-sporten og dermed også sitt eget selskap. De to kameratene hadde dessuten begynt som profesjonelle kitere. Sponsorene ville gjerne at gutta skulle være «så mye som mulig» i media.

– Som værmeldere fikk vi mye publisitet. I tillegg sørget vi ofte for å legge kiting inn i værmeldingen og lagde værinnslag fra ulike kite-treff. Det var en perfekt kombo, som igjen førte til økt salg for Fluid. Å bruke værmeldingen til å fronte kiting var veldig bra for business, sier han og ler.

Noen år senere fikk han jobb som aksjemegler i Nordea. Hans ingeniørbakgrunn, med forståelse for teknologi, kombinert med et kjent ansikt og en evne til lett å komme i kontakt med folk viste seg å være et godt utgangspunkt for å lykkes. I flere år på rad var han den beste på meglerbordet. For å sikre seg faglig tok han en Executive Master på deltid ved NHH for å bli autorisert finansanalytiker.

– Man må være skamløs for å holde ut som aksje­megler! Jeg fant ut at det var kult som 30-åring, men at det sikker ikke ville være like kult som 50-åring. Da tenkte jeg at det kanskje ikke var for sent å få jobb som ingeniør, sier Refsnes.

I 2010, mens alle piler fortsatt pekte oppover, fikk han sjansen. Etter å ha vært offshore for første gang skjønte han at offshore-rotasjonen passet perfekt for ham.

– Etter den første turen tenkte jeg bare: «Jeg skal aldri inn på et kontor igjen!»

Brødboksen

I 2011 fikk han jobb som MUD-ingeniør i Schlumberger. Omtrent på samme tid fikk han ideen om Brødboksen – hans nyeste selskap, som i disse dager kaprer stadig nye kunder i Oslo. Nylig sa han opp ingeniørjobben for å satse for fullt på egen virksomhet.

– Når man kjøper et brød i butikken om etter­middagen, er det gjerne 12–14 timer siden det kom ut av ovnen. Neste morgen, når mesteparten av brødet blir spist, er det allerede mer enn ett døgn gammelt, sier Refsnes.

Hans tanke var at det måtte være mulig å forbedre logistikken og korte ned tiden fra produksjon til konsumpsjon. Ville det være mulig å få til hjemkjøring av brød? Ideen ble liggende på vent til 2014. Da fikk Refsnes med seg tre kompanjonger og stiftet Brødboksen. De første leveringene kom i stand i mars 2015. Gjennom 2016 har veksten vært eksplosiv.

Konseptet er enkelt. Via nettsiden brødboksen.no legger kundene inn sine bestillinger. Neste morgen står leveransen på trammen. Sortimentet utvides hele tiden. Nå kan kundene velge mellom 70 ulike produkter, hvorav brød og bakervarer fra flere ulike produsenter utgjør hoveddelen. Nylig ble ferskpresset juice og syltetøy uten konserveringsstoffer lagt til. Etter hvert skal Brødboksen tilby over 200 varer.

– Målet er at dette skal være så billig og bra at alle som bor i et område, skal ønske å benytte seg av det. Så langt har vi meget høy markedspenetrasjon. 30 prosent av alle husstander innenfor de områdene vi opererer i, er kunder, sier Refsnes.

Vill vekst

Gjennom de siste månedene har selskapet fått 100 nye kunder hver dag. Ved inngangen til høsten hadde Brødboksen mer enn 6 000 registrerte kunder. Administrasjonen består av 15 mann, hvorav flesteparten jobber for å forbedre IT-systemene.

– Vi vokser fort og kommer til å ha en omsetning på rundt 15 millioner i 2016. For oss handler alt om å åpne nye ruter, og for tiden åpner vi to nye ruter hver uke. Planen er å ha 40 ruter til jul. Innen den tid har vi også åpnet for levering i Stavanger. I desember 2017 kommer vi til å ligge på en omsetning på rundt 15–18 millioner kroner i måneden, sier Refsnes.

Den formidable veksten koster penger. Brødboksen har fått med seg flere investorer på laget og har så langt hentet inn 18 millioner kroner. Planen er å få inn 15 millioner kroner til.

– Uten ekstern finansiering kunne vi ikke ha vokst i det tempoet vi gjør nå. Vi kunne ha tjent penger nå, men da måtte vi ha sluttet å vokse. Planen er å tape penger fremover for å kunne vokse videre, sier Refsnes.

Oppfinner

Hvis alle beregninger stemmer, kommer selskapet til å gå i pluss i juni 2017.

– Det er relativt enkelt å starte opp virksomheter i Norge. Det er noen skjemaer som må fylles ut, men det går ganske greit. Ellers er det ikke mye hjelp å få av staten. Vi har riktignok fått noe støtte av Innovasjon Norge, sier Refsnes.

– Hva tenker du om slike støtteordninger?

– Innovasjon Norge sier at de vil være en igangsetter av business. Det innebærer at en passe god idé kan få støtte. Hvis du derimot har en supergod idé, mener Innovasjon Norge at du vil klare å få investorer på egen hånd. I praksis betyr det at de fremelsker halvgode ideer som kanskje ikke ville hatt livets rett på egen hånd, sier Refsnes.

– Hva er det morsomste: å starte eller drifte et selskap?

– Å være gründer! Å finne ut hvordan vi skal få til ting, hva som er mulig å gjøre, og lage overslagsberegninger. Å være oppfinner er også veldig tilfredsstillende. Det er blitt min greie, å pønske ut hvordan disse boksene skal være for at brødet skal være varmt, hvordan varmeelementene må se ut for at de skal få plass oppi boksen, og hvilke tilpasninger som må gjøres for at det skal være enkelt å rive av klistrelappene med leveringsadresser. Alt handler om de bittesmå detaljene, sier oppfinneren.

Produktene blir spesiallaget i Kina. Da var det kanskje ikke så dumt at unge Arnulf leste seg opp på import fra Det fjerne østen den gangen han var tolv …

figur

EKSTERN KAPITAL: Selskapet Brødboksen ble stiftet i 2014 av Arnulf Refsnes og gründerkompanjongene Thom Mikail S. Berre, Stian Krogstad og Torstein Greni. De fire eier i dag 50 prosent av selskapet, hvorav Refsnes eier halvparten. I tillegg har de fått med seg flere investorer på laget. – Uten ekstern kapital hadde vi ikke eksistert, sier Refsnes.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS