Banner top Til forsiden Econa

TEKST: IRINA LEE • Foto: Audun Braastad

Finansrytteren

figur

På hesteryggen brøt hun barrierer og jobbet målrettet for å nå sine mål. I finansbransjen ser Kristin Brede Eriksen (33) muligheter der andre ser hindringer. En mobilapp for folkefinansiering har vært en av hennes løsninger.

Kristin Brede Eriksen vokste opp på Hamar og beskriver oppveksten som «A4» – trygg og idyllisk. Når hun snakker om barndommen, blir det raskt tydelig at en hobby på fire bokstaver overskygger det meste: hest.

– Mine foreldre har aldri hatt interesse for hester, mens for meg har ridning alltid vært fantastisk gøy. Hesteinteressen har nok på mange måter formet meg som person, sier 33-åringen, som har drevet aktivt med sprang-, felt- og dressurridning.

Reddet fra slaktebenken

Hun fikk sin første hest nærmest ved en tilfeldighet. Den skulle slaktes da faren kjøpte den. Fra første stund visste hun at hesten var hennes ansvar.

– Siden mine foreldre ikke pushet meg til å drive med dette, var jeg drevet av min egen motor og pasjon for å få til ting, sier hun.

Det resulterte i gode plasseringer lokalt og regionalt, og deltakelse på landsstevner.

– Pappa sier at hesteholdet har preget meg som person, at det har gjort meg mer strukturert og flinkere til å sette meg mål i livet. Det tror jeg stemmer, sier Eriksen.

Faren hennes er siviløkonom. Da er det kanskje ikke så rart at unge Kristin valgte å gå samme vei. Hennes viktigste begrunnelse var at siviløkonomstudiet ville gi henne muligheter til å velge mange veier videre.

Tøffe valg

Av samme grunn valgte hun «de tøffeste fagene» da hun tok fatt på studiene i BI Sandvika.

– Jeg ville holde mulighetene åpne og tenkte at det ville være lettere å ta de tyngste teoretiske fagene mens jeg fortsatt var ung. Hvis jeg tok fatt på den vanskeligste døren først, kunne jeg alltids velge lettere veier siden, sier Eriksen.

Dermed ble det spesialisering innen finans, med fordypning i tung materie som valuta, rente og derivater.

– Jeg var kanskje redd for at jeg skulle angre hvis jeg ikke tok utfordringen mens jeg hadde sjansen, sier hun.

På BI kombinerte hun hestehold og fulltidsstudier, gjerne med treningsøkter både før og etter skoletid. I tillegg jobbet hun nesten hundre prosent i en bokhandel for å finansiere studietiden.

– Jeg hadde to hester og levde på nudler og knekkebrød. Jeg jobbet nesten livet av meg, sier hun om årene etter årtusenskiftet.

Dronning

Overgangen til jobbmarkedet i 2005 beskriver hun som «enorm». På denne tiden pekte alle piler rett opp i AS Norge. Allerede året før hun var ferdig, hadde hun fått mange jobbtilbud. Eriksen valgte å signere avtale med konsulenthuset Arkwright i Oslo.

– Jeg følte meg som en dronning da jeg kom inn i arbeidslivet. Alle måltider ble servert. Arbeidsgiver renset klærne mine og fikset alt. Samtidig jobbet jeg døgnet rundt og fikk masse faglige utfordringer. Det var nesten som dop! Jeg følte at det jeg gjorde, var viktig, og at jeg fikk være del av team. Etter å ha sittet alene med studiene i flere år ble de nærmeste kollegene nesten som familie. Det var fantastisk gøy.

Hun jobbet hos Arkwright i tre år, før hun gikk videre til meglerhuset Enskilda. På grunn av kjæresten, som var legestudent og fikk turnusplass i Ålesund, valgte Eriksen å flytte vestover sammen med ham året etter. Sjefen i Enskilda ville helst beholde henne som ukependler, men hadde respekt for at hun sa opp jobben. I stedet sørget han for at Eriksen kunne gå rett over i ny jobb i Sparebanken Møre.

– Det var utrolig raust av ham, sier Eriksen.

Paret ble værende i Ålesund i fire år. I dag er de gift og har to barn – en jente på seks og en gutt på fire år. Etter at datteren ble født, ønsket begge å komme nærmere familie og besteforeldre. Valget sto mellom Hamar og Midt-Norge. Det ble Trondheim.

Fundraising på direkten

I 2011 begynte Eriksen i investeringsselskapet Investinor, med ambisjoner om å investere i fremtidens Norge. Etter tre år gikk hun videre til konsulenthuset PWC, hvor hun jobbet videre med tidligfasebedrifter.

Eriksens interesse, kunnskap og engasjement for innovasjon og fremtidens muligheter førte blant annet til at hun ble involvert i den første SIKT-konferansen, som kronprins Haakon arrangerte i Trondheim i 2013.

– Jeg har vært daglig leder for SIKT-alumni siden starten i 2013, og jobber for å skape aktivitet blant deltakerne etter konferansen. SIKT-alumni er noe av det som har påvirket meg mest i karrieren, sier hun.

Eriksen har i tillegg hjulpet medlemsorganisasjonen Technoport, som de siste tre årene har arrangert en konferanse om crowdfunding, eller folkefinansiering, for oppstartsselskaper. Folkefinansiering kan gjøres på ulike måter, for eksempel som tilførsel av egenkapital eller gjennom donasjoner, lån, ulike typer belønninger – eller en kombinasjon av disse.

På Technoports konferanse kan deltakerne bidra med penger direkte til gründerne idet de presenterer sine prosjekter på scenen i Samfundet – såkalt live crowdfunding. Under fjorårets Technoport-konferanse ble det klart at den mobilbaserte løsningen for å gi økonomisk støtte ikke var god nok. Til tross for en kronglete løsning kom det inn i overkant av en halv million kroner.

I forkant av årets konferanse bestemte Technoport seg for å sette sammen et team for å utvikle en helt ny app for å minimere de digitale hindringene. Eriksen ledet teamet, som jobbet på dugnad. Det la grunnlaget for oppstartsselskapet Myshare.live.

Produktambassadører

Appen ble en umiddelbar suksess. Under årets konferanse i mars samlet fire oppstartsselskaper inn over 2,3 millioner kroner «på direkten» fra rundt 400 deltakerne på arrangementet, ved hjelp av den nettbaserte plattformen Myshare.

– Mange tenker at crowdfunding er kult, men det er viktig å huske på at det ikke passer for alle, sier Eriksen.

Hun mener løsningen egner seg spesielt godt for oppstartsselskaper som tilbyr enkle og lettfattelige produkter eller tjenester som folk umiddelbart skjønner verdien av. Selskapet FlowMotion, som vant på årets Technoport-konferanse med over 1 million i innsamlede midler, er et godt eksempel. De tilbyr en stabilisator for GoPro-kameraer som kan festes til hjelmen.

– Det er en veldig lettfattelig idé. Potensielle kunder forstår umiddelbart verdien av å ha en slik stabilisator. De som blir med på å sponse selskapet, kunne gjerne tenke seg å kjøpe produktet selv, sier Eriksen.

Nettopp denne formen for markedsvalidering er et viktig aspekt ved folkefinansieringsmodellen.

– Hvis folk er villige til å investere i deg, viser det at de har tro på ditt produkt. Du kan også bruke investorene som ambassadører for produktet og få viktige tilbakemeldinger fra dem, sier Eriksen.

Selv har hun avsluttet sitt engasjement i Myshare.live og jobber nå som investeringsdirektør i Salvesen & Thams. Ved siden av bidrar hun fortsatt som daglig leder for SIKT-alumni.

– Men hva skjedde med hestene?

– Jeg solgte begge to da jeg begynte å jobbe. Men det ringer stadig folk som spør om jeg kan ri hestene deres. Det gjør jeg gjerne.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS