Banner top Til forsiden Econa

Irina Lee

Flaggskipets kaptein

Frøystein Gjesdal (65) kapret rektorstillingen ved Norges Handelshøyskole etter en intens valgkamp i 2013. – Vi ser for oss å ha en rolle som nasjonalt flaggskip innenfor vårt fagområde i Norge, sier han. Nå øker konkurransen.

Fra vinduene på kontoret kan Frøystein Gjesdal skue utover Breiviken, innseilingen til Bergen og Askøy. På disse traktene er han godt kjent. Tjuagutten er født og oppvokst i Sandviken i Bergen.

– Min far gikk på et av de første kullene ved NHH. Han begynte under krigen. Og jeg har to sønner som også har gått her, sier Gjesdal.

Han jobbet på høyskolen da sønnene studerte, men slapp å undervise dem.

– Men jeg underviste min lillebror. Ja, han har også gått her, sier Gjesdal og smiler.

Språk og matte

Selv startet Gjesdal sin studiekarriere ved NHH i 1968, etter å ha fullført naturfaglinjen på Katten i Bergen. Han valgte siviløkonomstudiet i håp om en fremtidig karriere, og fordi studiet ga muligheter til å lære forskjellige fag.

– Da jeg begynte på NHH, tok jeg valgfag i matematikk og engelsk, sier Gjesdal.

Etter å ha fullført det treårige siviløkonomstudiet, var Gjesdal blant de aller første studentene som gikk videre på toårig påbygning. Han valgte å fordype seg i samfunnsøkonomi, før ferden gikk videre til Stanford Business School ved Stanford University California. Det ble starten på hans faglige dypdykk i regnskapsfaget.

– På 1970-tallet skjedde det en revolusjon innen mikroøkonomi. Economics of information ble utrolig viktig. Regnskap handler om informasjon, og dermed ble regnskapsfaget en større del av økonomifaget enn det hadde vært tidligere. For første gang ble det brukt økonomiske teorier for å forklare etterspørselen etter informasjon, sier Gjesdal.

Bergensere på stranden

Under studieoppholdet på den solrike vestkysten i USA hadde han med seg kona og parets første barn. Familien trivdes veldig godt.

– Vi reiste til stranden stort sett hver eneste helg. Det var helt utrolig for oss, som kom fra Bergen. Her er vi jo ikke vant til beachliv! Mens vi bodde i Stanford, dro vi alltid på tur, uansett om det var grått eller fint, sier Gjesdal.

Han husker spesielt godt en lørdag da det var litt skyet. Familien hadde kjørt en times tid og kommet til en nydelig sandstrand. Det var bare én annen familie på den kilometerlange stranden som hadde slått seg ned et par hundre meter bortenfor. Mens Gjesdal og sønnen lekte med frisbee, føk frisbeen plutselig avgårde og landet rett i nærheten av de andre.

– Slik kom vi i snakk. Det viste seg at de også var fra Bergen! De kom faktisk fra Eidsvågsneset. Så den dagen fikk vi noen nye venner, sier Gjesdal og humrer.

Amerikansk modell

Gjesdal fullførte doktorgraden ved Stanford, som regnes for å være blant de aller beste handelshøyskolene i verden. Å studere i USA beskriver han som en stor overgang fra Norge.

– Vi fikk tettere oppfølging og ble tvunget til å være mer aktive under forelesningene. Du kunne ikke bare sitte og høre, du måtte delta. Det var uvant. Men jeg hadde en god faglig bakgrunn fra Norge og følte ikke på noen måte at de amerikanske studentene kunne mer enn meg, sier Gjesdal.

Når han sammenligner de to landene i dag, påpeker rektoren at norske høyskoler har gått i amerikansk retning.

– Vi har fremdeles en del forelesninger i store auditorier, men det er på vei ut. Fremover blir det mer individuell oppfølging, undervisning i mindre grupper og mer case, sier han.

Sammen med familien har han tilbrakt tre lengre perioder i USA, takket være sine sabbatsår ved NHH.

– Noen kaller det et friår, som kommer hvert syvende år. Jeg har benyttet anledningen til å reise vekk og fordype meg i faget, sier Gjesdal.

Den andre turen gikk til Yale University i New Haven, og det siste året tilbrakte de ved University of Florida i Gainesville.

– Vi har to sønner og en datter, og guttene og jeg ble veldig opptatt av amerikansk sport. Begge to spilte Little League Baseball, og det var veldig kjekt, sier han.

Større anerkjennelse

Når han ser tilbake på sin egen akademiske karriere, har han gått fra å være en teoretiker til å bli mer opptatt av det som er praktisk relevant.

– Fra å ha vært et fag som har stått litt på siden, har regnskap blitt en mer integrert del av økonomisk teori. Det er også et fag som er blitt noe mer stuerent innenfor akademia, sier Gjesdal.

Den samme utviklingen gjelder også for handelshøyskolene. Fra å ha vært en fremmed fugl i akademiske kretser har institusjonene nå fått større anerkjennelse.

– Da de første business schools dukket opp i forrige århundre, ble de regnet for litt mindreverdige. Siden 1960-tallet har anseelsen gradvis økt, også ved universiteter som Stanford og Harvard, sier han.

Mange ser en motsetning mellom å publisere forskning internasjonalt og samtidig legge vekt på praktisk relevans. Som rektor er Gjesdal opptatt av å finne en balanse mellom økonomi som akademisk disiplin og et praktisk, anvendbart fag.

– På NHH mener jeg vi har klart å finne den rette balansen. Samtidig er det en stor kontrast. Forskningen er veldig innadvendt, mens i undervisningen kreves det at du er utadvendt. Det er ikke alltid så lett – å tilbringe formiddagen fordypet i forskning og så snakke til hundre studenter på ettermiddagen. Det er en stor overgang for mange, sier Gjesdal.

Hans inntrykk er at de beste forskerne ofte også er de mest populære foreleserne. Men det finnes selvsagt også eksempler på solide forskere som ikke er så populære blant studentene, og andre som ikke forsker så mye, men som har stor studentappell.

Kamp om rektorvervet

NHH

Selv fikk Gjesdal oppleve å bli målt opp mot en av de mest populære foreleserne ved NHH, Victor Norman, da begge stilte som kandidater ved skolens rektorvalg i 2013.

– Det er sjelden man har to kandidater ved et rektorvalg, ettersom vi har en valgkomité som gjør et grundig arbeid i forkant. Den kandidaten komiteen peker på, har gjerne så bred støtte at det er vanskelig å stille som motkandidat. Men når Norman stilte som motkandidat, ble det selvsagt mer oppmerksomhet rundt valget. Og jeg synes vi hadde en god valgkamp, sier Gjesdal.

Kampen om velgerne innebar blant annet at Gjesdal måtte formulere et valgprogram. Hans fanesak er at det er vanskelig å styre en akademisk institusjon ovenfra. Å få med seg alle og bygge konsensus er derfor viktig.

Kandidatteamet Gjesdal og prorektor Sunniva Whittaker vant til slutt valget med 66,5 prosent av stemmene, ettersom ansattstemmer teller tyngre enn studentstemmene. Til internavisen Paraplyen gjorde konkurrenten Norman et poeng av at hans team fikk flertallet av stemmene, og at det aldri tidligere hadde vært så stor studentoppslutning rundt et valg ved skolen. Samtidig gratulerte han Gjesdal og Whittaker med seieren.

– I ettertid føler jeg at samarbeidet med studentene er noe av det beste med jobben. Vi har jevnlig kontakt om faglige og undervisningsmessige ting, og de liker også å ha med rektor på noen av sine fester, sier Gjesdal og smiler.

Større konkurranse

NHH hadde monopol på siviløkonomutdanningen, i hvert fall i Norge, gjennom sine første 50 år. Slik er det ikke lenger. De siste årene har det poppet opp siviløkonomutdanninger overalt, noe som gjør Gjesdal bekymret.

– Jeg er ikke redd for at vår posisjon skal svekkes, men det blir helt klart større konkurranse. Handelshøyskole- og siviløkonomtittelen er nå spredt utover så mange institusjoner at jeg har mistet tellingen, sier Gjesdal.

Han mener det burde stilles visse krav for at en institusjon skal kunne få kalle seg handelshøyskole.

– På et universitet bør man ikke kunne kalle seg handelshøyskole uten at man er organisert som et fakultet. Det er viktig at man har hele bredden av fag, det vil si alt fra regnskap, finans og økonomi til strategi og ledelse. Det er også viktig at fagene er godt integrert. Vi skal tross alt utdanne studentene til å bli ledere. Da må de ha en bred fagbakgrunn, sier han.

Når det gjelder erkerivalen BI, innrømmer Gjesdal at han er misunnelig.

– De går med 100 millioner kroner i overskudd, og jeg har hørt at de bruker 40 millioner kroner på markedsføring. For NHH, med et reklamebudsjett på én million og veldig trange økonomiske rammer, så er det klart jeg blir misunnelig på dem som kan ta både skolepenger og få penger fra staten, sier rektoren.

– Burde NHH innføre skolepenger?

Gjesdal tenker seg om før han svarer:

– I Norge er gratis utdanning et politisk prinsipp. Jeg mener det vil være en fordel hvis NHH kunne tatt skolepenger. Det er min personlige mening. Mange andre land har innført skolepenger. Men i Norge er det antakelig vanskelig å få til.

Så speider han ut gjennom kontorvinduet, drømmer seg kanskje vekk fra fjorder og fjell, til den andre siden av Atlanteren.

– Det hadde vært fint å ta ett sabbatsår til. Vi får se når rektorperioden går ut i 2017 …


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS