Banner top Til forsiden Econa

Reidulv Dyrkorn er psykolog og spesialist i organisasjonspsykologi. Han arbeider som seniorkonsulent ved Senter For Lederveiledning. Han har et særlig ansvar for fagutvikling med utgangspunkt i gestaltteori og -metodikk. Han har skrevet flere bøker om dette emnet.

Hokus – Pokus – Fokus

figur-author

Sammendrag

I samtaler mellom to personer vil oppmerksomheten vanligvis rette seg mot innholdet i hva som formidles. Gode veiledningssamtaler krever noe mer enn det. Som veileder er det viktig at man ikke kun er oppmerksom på hva som sies, men også på hvordan det sies. Det er stor forskjell på å si noe med et smil, en skuldertrekning, et nedslått blikk eller med hevede øyenbryn. Mens tanker meddeles ved hjelp av ord, vil følelser gjerne uttrykkes via kroppsspråk og stemmebruk. Det er en opplagt fordel at ledere kjenner sine tanker. I mange situasjoner gir det ekstra store fordeler at ledere også kjenner sine følelser. Klokskap og god dømmekraft avhenger av at tanke og følelse spiller sammen, og ikke mot hverandre. Gestaltbasert lederveiledning har som viktig målsetting å støtte ledere når det gjelder å oppnå økt kropps- og følelsesbevissthet. Det øker også tankens klarhet og frihet.

Gestaltbasert lederveiledning

Overskriften på denne artikkelen er tenkt å vekke leserens nysgjerrighet. Nysgjerrighet skjerper oppmerksomheten. Gestaltbasert lederveiledning legger også vekt på å vekke nysgjerrigheten og skjerpe oppmerksomheten (Dyrkorn 2014). Begrepet gestalt relaterer seg til flere andre og mer dagligdagse norske begreper. Det gjelder for eksempel begreper som kontakt, bevissthet, oppmerksomhet og konsentrasjon. De fire nevnte begrepene er karakteristiske for gode læringsprosesser generelt, og for gestaltbaserte samtaler spesielt.

Gestaltbasert lederveiledning består i å hjelpe personen til å oppdage nye sammenhenger, finne egne svar og skape ny mening. Løsningen på følgende oppgave illustrerer noe av hva det vil si å skape mening og oppdage en mer eller mindre skjult sammenheng. Oppgaven består i å finne fire feil i neste setning. Theire is four errers in this sentence. Med en viss grad av konsentrasjon og vanlig gode engelskkunnskaper finner de fleste raskt tre feil. Den fjerde feilen er ikke like lett å oppdage. Dermed gir det ikke umiddelbar mening at det finnes fire feil. Meningen fremstår derimot som åpenbar når man oppdager eller blir fortalt svaret (se side 3). Det kan føles ubehagelig å ikke finne svar og mening. Så ubehagelig at det noen ganger kan føre til at man trekker forhastede slutninger og danner seg oppfatninger som er løst fundert.

Mennesker prøver mer eller mindre konstant å skape mening. Vi klarer knapt å la være. Å omtale noe som helt meningsløst er paradoksalt nok å gi det et minste minimum av mening. Det er stor variasjon i hvor raskt og lettvint personer gjør seg opp en mening. Det er også stor variasjon i hvor mye som skal til for at personer skifter mening. Ofte skal det mye til for at en person skifter mening om seg selv. Det samme gjelder endring i oppfatninger som rokker ved det man så langt har tatt for å være både sant og visst.

Konsentrasjonsterapi

Lederveiledning kan betraktes som en spesielt tilrettelagt mulighet for å se med et nytt blikk på seg selv og på egen lederrolle. I den sammenheng kan gestaltbasert lederveiledning noen ganger oppleves som nesten hokuspokus. Den som veiledes, kan fatte noe helt plutselig og på måter som representerer ny og overraskende innsikt. Mye av magien består imidlertid i at det skapes et skjerpende og sjeldent godt fokus. For å nå inn til kjernen i viktige dilemma og problemstillinger kreves konsentrasjon og fokus. Det er også til hjelp å ha en annen person som låner øre og øyne til det som sies, og til det som uttrykkes med kroppsspråk. Det kan virke oppklarende. Avsnittet om ulike gestaltteknikker belyser dette.

Gode og veiledende samtaler forutsetter oppmerksomt nærvær. Som en sammenligning krever gode terapisamtaler at det etableres en ualminnelig god og tillitsbyggende kontakt. Empati er et særdeles viktig element i dette. Coaching og veiledning er i stor grad inspirert av metodikk som anvendes i terapeutiske samtaler. Gestaltbasert lederveiledning anvender teori og metoder som er hentet fra gestaltterapi. Det kan sammenlignes med andre typer teknologioverføring som tilpasses nye bruks- og markedsområder. Mer om det etter hvert. Gestaltterapi ble opprinnelig kalt konsentrasjonsterapi (Dyrkorn og Dyrkorn 2010). Det er ingen tilfeldighet. Dyp konsentrasjon virker hypnotisk, og effekten kan oppleves magisk. Konsentrert arbeid får oss til å glemme oss selv for en stund. Slik konsentrasjon er vanskelig for noen og lettere for andre. Det hjelper å trene.

Gestalt gir mening – gode gestalter er rike på mening

Det krever konsentrasjon å lese denne artikkelen uten avbrekk. Det kreves enda mer konsentrasjon å skrive en artikkel som denne. Underveis i skriveprosessen vil det oppstå hundrevis av mulige distraksjoner og avbrytelser. Avbrytelsene vil flytte fokuset bort fra skrivingen og lesingen. Dersom skrivetrangen lar seg merke på kroppen omtrent som sult og tørst, vil mulige avbrudd i skriveprosessen være av midlertidig karakter. Tanken på skrivingen vil vende tilbake på omtrent samme måte som tanken på mat og drikke melder seg som to stadig tilbakevendende behov. Tanken på å skrive denne artikkelen har bokstavelig talt satt seg i hodet. Det er en tanke som ikke forlater hodet før artikkelen er ferdig skrevet.

Det samme kan sies med en mer gestaltteoretisk formulering. Skrivingen av artikkelen er blitt en fremtredende gestalt som er rik på mening. Det er en gestalt som ikke lar seg varig utkonkurrere av alt mulig annet som midlertidig påkaller oppmerksomheten. Med en ferdig skrevet og publisert artikkel vil tanken på artikkelen bli en avsluttet gestalt. Den vil ikke lenger påkalle samme oppmerksomhet. En avsluttet gestalt danner forutsetningen for at det kan tre frem nye gestalter. En ny gestalt kan for eksempel tre frem i form av en tanke om å feire at skrivingen av artikkelen er fullført. Punktum kan settes, eller kanskje et utropstegn!

Gestalt er et tysk ord som det ikke finnes noe dekkende norsk ord for. Som fagterm er gestalt en betegnelse for det bevissthetsinnholdet som til enhver tid trer i forgrunnen for oppmerksomheten (Dyrkorn og Dyrkorn 2010). Det som danner forgrunn, er alltid rammet inn av en kontekst eller en bakgrunn som i ulik grad kan tilføre mening, substans og dybde til opplevelsen. Et uventet gjensyn med en gammel venn har for eksempel en rikere bakgrunn og trer frem med en sterkere mening enn et kort møte med en tilfeldig forbipasserende som spør etter veien. Enhver gestalt trer frem fra en bakgrunn i en kortere eller lengre periode.

En avsluttet gestalt blir i sin tur del av det som utgjør en stadig mer omfattende erfaringsbakgrunn. En gestalt kan ha en varierende grad av mening og betydning. Å kjenne seg sulten eller tørst er som nevnt gestalter som påkaller oppmerksomheten flere ganger daglig. Selv om det har en livsviktig funksjon at man kjenner seg sulten eller tørst, er det likevel ikke gestalter som vanligvis gir ny læring eller nye oppdagelser til en eksisterende erfaringsbakgrunn og kunnskapsbase. En gestalt kan altså spenne fra det ordinære og hverdagslige til det dypt menings- og betydningsfulle. Hvis man plutselig innser å være forutinntatt i sine vurderinger, vil det være eksempel på en gestalt som kan få betydningsfulle ringvirkninger. Det er en gestalt som gir bakgrunn for å revidere egne oppfatninger, inkludert hvordan man oppfatter seg selv.

Gestalter kan fremstå som krystallklare og påtrengende viktige, men også som vage og uskarpe. Følgende to uttalelser er eksempler på en vag og en mer tydelig gestalt.

Sigurd: Jeg kjenner meg en tanke rastløs. Man har kanskje godt av å bevege seg litt.

Karen: Jeg er kroppslig urolig. Jeg skal ha en viktig, men vanskelig samtale med en medarbeider. Jeg kvier meg og er urolig for utfallet av samtalen.

Begge uttalelsene viser til kroppslige fornemmelser og til tanker som de samme fornemmelsene utløser. De to uttalelsene varierer i betydning og meningsdybde. Sigurds omtale av seg selv som en tanke rastløs er en relativt overfladisk betraktning. Det er en betrakting som kan skjule noe annet og potensielt mer betydningsfullt. Gestalten som trer frem, blir dermed mindre tydelig enn i eksempelet med Karen. Løsningen med at man kanskje har godt av å bevege seg litt, kan dermed bli en skinnløsning som bare gir en midlertidig lettelse. Det vil være som å behandle et symptom fremfor å gripe eller begripe ondet ved roten.

Uavsluttede gestalter

Å gripe et onde ved roten kan bokstavelig talt gjøre vondt. Derfor kan vi også av lett forståelige grunner vegre oss mot å se vanskeligheter i øynene. Vi unngår de følelsesmessige kostnadene løsningen av problemet kan innebære. Uløste problemer har også en kostnadsside. Det kan ofte være en skjult kostnad ved at vi ikke alltid er bevisst hvordan uløste problemer plager oss. Plagene kan for eksempel være en vond nakke, stramme kjever, hodepine eller en uforklarlig rastløshet. I gestaltterminologi benevnes denne type uløste problemer som uavsluttede gestalter. Kroppslig sett vil avslutning av uavsluttede gestalter gjerne oppleves vitaliserende og gi nye krefter. Det vi på ett tidspunkt ikke er fullt rede til å se i øynene, kan vi på et senere tidspunkt være mer beredt på å forholde oss til. Vi har kanskje utviklet personlige ressurser og ferdigheter som gjør oss bedre i stand til å håndtere utfordringer. Kanskje har vi også bedre støtte i personer rundt oss. Det betyr trygghet for at vi ikke står alene i noe som føles vanskelig. Utvikling og endring forutsetter alltid at det eksisterer nødvendig støtte i en eller annen form.

Gestaltbasert lederveiledning representerer i så måte en støtte som gjør at uavsluttede gestalter kan tre i forgrunnen. Dermed kan man oppdage løsningsmuligheter som på et tidligere tidspunkt ikke var synlige.

Når det gjelder uavsluttede gestalter, har noen lesere kanskje erfart hva det er for noe etter å ha lest første avsnittet av denne artikkelen. Det gjelder oppgaven med å finne de fire feilene i setningen som ble referert. Det er en oppgave som først blir en avsluttet gestalt når alle fire feilene er funnet. Den fjerde feilen i nevnte setning består i at selve påstanden er feil. For å oppdage at selve påstanden er feil, kreves det at oppmerksomheten ikke bare er rettet mot å finne grammatikk- og skrivefeil. Feilaktige påstander er gjerne mer alvorlige enn skrivefeil, men kan være vanskeligere å oppdage.

De tre oppmerksomhetsområdene

Som eksemplene med Sigurd og Karen viser, kan menneskers oppmerksomhet være rettet mot signaler fra egen kropp. Oppmerksomheten kan likeledes kretse om tanker vi gjør oss, eller om fantasier, mentale forestillinger og følelser som oppstår i oss. For det tredje kan oppmerksomheten vies ytre sanseinntrykk i form av hva man ser, hører, lukter, berører og smaker. Alle de tre oppmerksomhetsområdene har stor betydning for hvordan man tilpasser seg og håndterer små og store utfordringer. Gestaltbasert veiledning består blant annet i å bistå den som blir veiledet i å skifte oppmerksomheten mellom de tre nevnte områdene på hensiktsmessige måter.

Graden av kropps- og følelsesbevissthet kan hos noen personer være svak. Det er mulig å være påvirket av følelser uten å være det bevisst (Damasio 1999). Det betyr at noen personer kan trenge støtte når det gjelder å lytte lenge nok til hva kroppen uttrykker, og til hva følelsene forteller. Dermed kan det fremstå en tydeligere og mer klargjørende gestalt. Rastløse Sigurd er for eksempel for rask med å tenke ut en mulig løsning på sin rastløshet. Ved å gi seg bedre tid til å føle rastløsheten på kroppen, vil han kanskje oppdage at rastløsheten har sammenheng med noe viktig som han holder på armlengdes avstand. Karen uroer seg på sin side for en vanskelig forestående samtale med en medarbeider. Det er en uro som kanskje vil avta hvis hun oppdager at hun likevel vil være i stand til å bevare roen i samtalen, den indre uroen til tross. Det er stor forskjell på å være bevisst sin egen uro og romme følelsen, og å agere ut en følelse av uro som man ikke kan forklare.

Helheten er noe annet og mer enn summen av delene

Gestaltbasert lederveiledning anvender teori og metoder som er utviklet i gestaltterapi gjennom en periode på mer enn femti år. Lederveiledning er ikke terapi. Det kreves derfor at metoder og teknikker tilpasses og gjøres spesifikt relevant for arbeid med ledere. For interesserte lesere er denne problemstillingen mer grundig behandlet i boken Lederen og Teamet (Dyrkorn, under utgivelse).

Gestaltbasert lederveiledning baserer seg på et holistisk grunnsyn på mennesket, og på menneskers læring og utvikling (Sonne og Tønnesvang 2013). I gestaltveiledning betraktes det derfor som utilstrekkelig at man ene og alene tenker seg frem til nye måter å løse problemer og takle ulike utfordringer på. Det gjelder i særlig grad problemstillinger som berører relasjoner mellom mennesker. Det er nyttig å tenke, men tankene trenger i mange sammenhenger å informeres av følelser. Uten nærhet til egne følelser kan man risikere at tankene fører på avveier. Det er mulig å ende opp på feil sted eller å konkludere på et mangelfullt grunnlag.

Følelser er et viktig navigeringssystem som kan fortelle oss hvor vi befinner oss, og hvilken retning vi skal velge ved neste veikryss. Ut fra en holistisk tilnærming har gestaltveiledning fokus på både tanker, kroppsfornemmelser, ytre sanseinntrykk og følelser. Med en holistisk tilnærming vil man også søke å forstå mest mulig av personens totalsituasjon. Det betyr ikke minst å forstå personens relasjoner til andre mennesker med de gjensidige påvirkningsforhold det impliserer. Selv om individualpsykologiske betraktninger er viktige nok, er de likevel bare del av et større helhetsbilde.

I en gestaltteoretisk læresetning heter det at helheten er noe annet og mer enn summen av delene. At man for ensidig betrakter og analyserer enkelte deler av en helhet, kan bryte med det som er helhetens sanne natur (Mackewn 1997). Kombinasjonen og integreringen av tanker og følelser er noe annet og mer enn tankene og følelsene hver for seg. Måten enkeltelementer i et system spiller sammen på, kan ha langt større betydning enn hver av delene betraktet for seg (Malmgren 1998). Fra et gestaltteoretisk ståsted betyr dette at Descartes’ dualistiske skille mellom kropp og sjel innebærer en uheldig og reduksjonistisk tenkemåte (Staemmler 2012, Delisle 2013). «Jeg tenker, derfor er jeg», uttrykte Descartes. I gestaltveiledning kan man innimellom anbefale at en person slutter å tenke for en stakket stund. Personer som befinner seg mye i hodet og i egne tanker, kan ha stor nytte av å komme til sans og samling. Det vil si å forankre seg bedre i egen kropp og ytre realiteter samt å relatere seg bedre til personen man samtaler med. Det gir liten hjelp å snakke med andre når man befinner seg for mye i egen tankeverden. For å relatere seg godt til seg selv må man relatere seg godt til andre.

Hode – kropp og relasjoner

Kroppen bidrar til å definere hvem vi er, og hva vi er i stand til å prestere fysisk. Kroppen gjør det synlig om vi er gutt eller jente, mann eller kvinne, ung eller gammel, skrøpelig eller vital. Hodet er en del av kroppen. På innsiden av hodet befinner hjernen seg. Når det sies om en person at han eller hun har et godt hode, er det hjernen det siktes til. Ledere trenger et godt hode. I boken Ledelse på hjernen beskrives sannsynlige og mulige implikasjoner av nyere hjerneforskning når det gjelder å forstå lederskapets vesen (Selvik 2013). At ledere trenger å ha hodet med seg, er en etablert sannhet som nevrovitenskapen bekrefter. Nevrovitenskapen underbygger også at det er særdeles viktig for ledere å være bevisst egne følelser (Gray 2004). Tanke og følelse knyttes sammen i hjernen og gjør det mulig å treffe handlingsvalg som integrerer tanke og følelse på effektive måter (Damasio 1999). En særdeles spennende og lovende nevrovitenskapelig oppdagelse underbygger betydningen av relasjoner til andre mennesker. Det er oppdaget såkalte speilnevroner i deler av hjernen som gjør det mulig å begripe og bli grepet av hva andre mennesker føler. Dette funnet må antas å ha stor betydning for tenkningen om læring, personlig utvikling og evnen til å regulere seg selv på sosialt hensiktsmessige måter (Staemmler 2012).

Inntil nylig trodde man at hjernen ikke var i vekst og utvikling gjennom hele livsløpet. Gjennom ny og avansert billeddiagnostikk viser senere tiårs hjerneforskning at hjernestrukturer og koblinger i hjernen utvikler seg hele livet (Selvik 2013). Antallet hjerneceller og synaptiske forbindelser mellom hjerneceller er ikke en konstant størrelse. Mentale prosesser påvirker hjernen både strukturelt og kjemisk. Tanker vi gjør oss, og følelser som oppstår i oss, har innvirkning på hvordan hjernen utvikles og fungerer. Hjernen er plastisk, og hjernekapasiteten utvikles gjennom aktiv læring.

Mange situasjoner fordrer betydelig prosesseringskapasitet for at vi skal bli bevisst hvordan følelsene eventuelt styrer oss, og hvordan vi påvirkes på mer og mindre subtile måter i våre relasjoner til andre mennesker. Metoder og teknikker som anvendes i gestaltveiledning, gir støtte og hjelp til slik prosessering.

Et utvalg gestaltmetoder og teknikker

Individuelle veiledningssamtaler består helt enkelt i at to personer kommuniserer med hverandre. I likeverdige samtaler mellom to personer har begge personer i prinsippet samme rett til å motta oppmerksomhet. Det som skiller veiledning fra andre samtaler, består i at man som veileder er oppmerksomt til stede for den andre. Man er uten de samme egeninteresser som gjelder i andre forhold, og fri fra de maktrelasjoner som alltid er til stede i medarbeidersamtaler. Disse forholdene gir samtalen potensielt berikende egenskaper. Sett fra utsiden er en veiledningssamtale ikke til å ta feil av. Det vil hurtig fremgå at det meste av oppmerksomheten retter seg mot personen som mottar veiledning.

I gestaltveiledning legges avgjørende vekt på hvordan kommunikasjonen fungerer. Kommunikasjon mellom to personer utgjør en kompleks helhet. Det er en helhet som lar seg analysere i flere komponenter. I denne sammenheng skal nevnes følgende tre forhold.

  • verbal kommunikasjon
  • nonverbal kommunikasjon
  • kommunikasjon som vedrører henholdsvis sak og relasjon

Teknikker og metoder i gestaltveiledning er i noen grad spesifikt innrettet mot hver av disse tre komponentene. Tilbakemeldinger og kommentarer på enkeltelementer ved kommunikasjonen virker like fullt inn på de andre elementene. Dermed påvirkes kommunikasjonsprosessen i sin helhet. Som veileder trenger man derfor å ha helheten for øyet selv om det man sier og gjør, i første omgang berører ett av elementene. Hva dette konkret betyr i praksis, fremgår av eksemplet på en veiledningssamtale som følger etter at de tre nevnte komponentene er nærmere beskrevet.

1. Verbal kommunikasjon

Den verbale kommunikasjonen lar seg studere ved at man legger merke til hvilke ord som anvendes. Det verbale språket kan være abstrakt og akademisk eller mer konkret og enkelt. Noen personer uttrykker seg kort, mens andre er mer omstendelige. Noen anvender mange adjektiv og har et fargerikt språk. Andre uttrykker seg på en mer upersonlig måte og kan omtale seg selv i tredje person. Det er også interessant å legge merke til bruk av språklige bilder og metaforer. Ord er uttrykk for tanker, men også følelser kan uttrykkes med ord. Det er imidlertid mulig å være glad, trist, lei seg, irritert eller likegyldig uten at det nevnes med ett ord i samtalen.

2. Nonverbal kommunikasjon

Den nonverbale kommunikasjonen kan formidle alle typer følelsesnyanser. Personen er ofte ikke selv klar over måten egne følelser formidles på. Personen er kanskje heller ikke bevisst egne følelser. Nonverbal kommunikasjon lar seg studere ved å legge merke til personens stemmebruk, ansiktsuttrykk, kroppsholdning og kroppsbevegelser. Det en person formidler med kroppsspråket, kan samsvare på en god måte med hva som uttrykkes i ord. Andre ganger etterlater kroppsspråket seg et inntrykk av at ordene som anvendes, virker mer tilslørende enn avklarende. Ordene kan mangle substans og virke mer tatt ut av luften enn hentet ut fra personens kroppslige og levde erfaringer.

3. Kommunikasjon som vedrører henholdsvis sak og relasjon

I veiledende samtaler er det selvsagt viktig å være saksorientert, men ikke på en overfladisk måte. Både den verbale og nonverbale kommunikasjonen må fungere på en måte som gjør det mulig å komme til sakens kjerne. Det som er sakens kjerne, må tre i forgrunnen som en mest mulig tydelig gestalt, og som en gestalt med en bevisstgjørende virkning. Som tidligere nevnt kan det som er sakens kjerne i en problemstilling, røre ved noe som oppleves vanskelig, og som bringer personen ut av egen komfortsone.

Mange ledelsesmessige problemstillinger er av denne typen. Det er problemstillinger som kan dreie seg om lederens forhold til seg selv, om relasjonene til egne medarbeidere eller til leder. Veiledningssamtaler som bringer en person ut av egen komfortsone, krever at det er bygget opp et fortrolig og godt tillitsforhold til veileder. Mangel på tillit gir dårlig grunn for å komme inn på vanskelige tema og nærgående spørsmål. Veileder trenger derfor å være oppmerksom på hvordan relasjonen hele tiden fungerer i veiledningsforholdet. Det betyr ikke minst å ha et blikk for hvordan man også som veileder kan bidra til at kommunikasjonen skjærer seg. For å være god los må man både som leder og veileder kunne innse hvordan man kanskje selv bidrar til å skape skjær i sjøen, om enn aldri så ufrivillig.

Et eksempel på en veiledningsprosess

Følgende eksempel viser at det kan være mange momenter som er mulige å kommentere på i en veiledningsprosess. Det som er virksomt å si eller gjøre i en første veiledningssamtale, er gjerne forskjellig fra hva som er hjelpsomt i senere samtaler. Graden av trygghet og fortrolighet i relasjonen vil vanligvis utvikle seg fra en samtale til den neste.

Anta at Karsten innleder sin femte veiledningssamtale med å si følgende:

Karsten: Jeg har kanskje1 tatt meg litt2 vann over hodet3 (smiler4). Har påtatt meg et styreverv selv om jeg egentlig5 har hendene fulle6 med lederjobben min. Det7 er kanskje8 en tendens9 til at man prøver10 å gape over11for mye (rynker pannen og stirrer i gulvet12). Er redd det kanskje kan13 gå utover familien. Barna skal jo også følges opp på ulike aktiviteter (sukker og stryker seg over leppen med en finger14). Vet ikke hva du15 vil si om dette.

Kommentarer

Som veileder er det mulig å kommentere på samtlige uttrykksmåter som er angitt med tall i teksten. Det er selvfølgelig til liten hjelp å kommentere på alt. Det vil bety ikke å se skogen (hele gestalten) for bare trær (elementer av helheten). Det verbale språket gir, som teksten viser, muligheter for å søke beskyttelse bak ordene og dempe opplevelsen av ubehag. Karsten gjør dette ved å benytte ord som kanskje, litt, tendens og man. Setningen som begynner med at det er kanskje en tendens til at man, vil få en helt annen nerve ved at Karsten uttrykker seg på følgende måte: Jeg gaper over for mye og lar det gå ut over familien. En slik måte å uttrykke seg på bringer en betydelig større nærhet til problemstillingen. Følelsen av personlig ansvar vil sannsynligvis øke. Problemstillingen blir samtidig mer krevende å ta innover seg og svare an på.

Karsten anvender tre metaforer som gir rike muligheter for å belyse og opplyse situasjonen han opplever på kroppen. Å ta seg vann over hodet, gape over for mye og ha hendene fulle uttrykker hver for seg og til sammen at Karsten trenger støtte.

I gestaltveiledning gjelder en minimalistisk regel om å gi så mye støtte som nødvendig, og så lite som mulig (Dyrkorn og Dyrkorn 2010). At Karsten sukker, ser i gulvet og har bekymringsrynker i pannen, antyder også et mulig behov for støtte. I siste setning spør Karsten hva veileder har å si til hans situasjonsbeskrivelse. Svaret på et slikt spørsmål gjør det mulig å formidle sin forståelse. Det hjelper alltid å føle seg forstått.

Veileder: Du spør hva jeg tenker. Jeg tenker at det ikke er lett å puste med hodet under vann. Jeg lurer derfor på hvordan det kan la seg gjøre å få vannet under nesenivå. Hva tror du?

Karsten: Jeg vet ikke helt, men jeg mente ikke det med vann over hodet bokstavelig.

Veileder: Nei, jeg ser godt at du klarer å puste. Samtidig mener jeg å høre at du bebreider deg selv for situasjonen du befinner deg i. Stemmer det?

Karsten: Ja, det er klart at jeg bebreider meg. Jeg er ubetenksom og påtar meg altfor mye. At jeg aldri kan lære!

Veileder: Du lyder misfornøyd med deg selv. Er du god på å være misfornøyd med deg selv?

Karsten: Tja, jeg vet ikke. Det skal vel noe til for at jeg skal bli fornøyd (sukker og ser ned).

Veileder: Det skal vel noe til, sier du og sukker.

Karsten: Jeg tror jeg sukker fordi min kone innimellom påstår at jeg aldri blir helt fornøyd.

Veileder: At jeg aldri kan lære, sa du i sted. Kan du prøve og si høyt følgende setning: Jeg har aldri lært å bli skikkelig godt fornøyd med meg selv.

Karsten: Det virker litt barnslig og latterlig å skulle si høyt en slik setning, men la gå. Jeg har aldri lært å bli skikkelig godt fornøyd med meg selv. Merkelig, det høres ut som det nesten stemmer. Det sitter litt fast i halsen å si det.

Veileder: Forestill deg at underet skjer, og at du blir meget fornøyd med deg selv. Hvordan vil det påvirke opplevelsen av at du tar deg vann over hodet?

Karsten: Jeg tror kanskje vannstanden vil synke til under nesen, muligens under haken også (ler).

Veileder: Og hva føler du akkurat nå, hvor befinner vannstanden seg?

Karsten: Akkurat nå har jeg hodet over vannet (smiler).

Kommentarer

Det er mange grunner til at ledere tar seg vann over hodet. Arbeidspresset kan ofte bli stort, og arbeidsoppgaver kan hope seg opp. Lederjobben gir derfor hyppige invitasjoner til å bli misfornøyd med seg selv. Slik misnøye kan resultere i at man jobber lange arbeidsdager og tar kvelder til hjelp. Det er paradoksalt at jo mer man strekker seg, desto mindre kan man oppleve å strekke til.

Endringspress og endringsstøtte

I gestaltveiledning er perspektivet på endring og utvikling at det virker mot sin hensikt å jobbe mot seg selv fremfor å jobbe med seg selv. Å møte seg selv med aksept og godvilje representerer en alternativ og oftest mer forløsende endringskraft. Endring og personlig utvikling finner sted ved at man aksepterer det som er. Det anses som fåfengt å bruke krefter på å bli en annen enn hvem man i hovedsak er. Mange situasjoner og forhold kan være vanskelige å se i øynene. Hvor rart det enn høres ut, kan det til og med være vanskelig å se i øynene at man på mange områder besitter betydelige ferdigheter og talenter. For noen føles det farlig å være farlig flink.

Som mennesker er vi heldigvis utrustet med evnen til å beskytte oss mot fare og smerte, også mot psykisk smerte. Det er imidlertid ikke alltid lett å oppdage når faren er over, og det går an å slappe mer av. Hjernen vår er mer plastisk enn tidligere antatt. Det betyr ikke at hjernen er så plastisk at den raskt kobler om hver gang en eller annen ytre endring finner sted. Vanligvis kreves det mange repeterende hendelser av samme type før hjernen utvikler nye synaptiske forbindelser og nye reaksjonsmønster (Delisle 2013). Kanskje det går an å si at hele kroppen må akseptere det som er, for at varig endring skal finne sted. Hjernen er en del av kroppen. Det resten av kroppen bare går motstrebende med på, motstår hjernen seg også. Kroppen kjenner forskjellen på et helhjertet ja og et halvhjertet tja. Signalene formidles frem og tilbake mellom hjernen og resten av kroppen.

I veiledningseksemplet bebreider Anders seg selv for at han aldri lærer å sette grenser for hva han påtar seg. Han har med andre ord et problem som gjentar seg. Han vet at han har problemet. Like fullt gjentar det seg. Antageligvis øker Anders’ selvbebreidelser for hver gang problemet oppstår. Selvbebreidelser kan sammenlignes med tungt kroppsarbeid. Til forskjell fra annet kroppsarbeid blir man sliten uten å ha skapt synlige resultater. Problemer av denne typen krever løsninger på et annet nivå enn der problemene oppstod og ble forsøkt løst. Mer av det samme hjelper ikke.

En løsning på et annet nivå består i at Anders aksepterer at han ikke klarer å bli helt fornøyd med seg selv. Jo mer Anders åpner seg for denne nye erkjennelsen og gestalten, jo mer vil han sette inn på å løse det egentlige problemet.

I veiledningssituasjonen er det knapt grenser for hvor mye det er mulig å trene på å bli mer fornøyd med seg selv. Treningen kan bestå i at Anders lærer seg å skille mellom å føle seg misfornøyd å føle seg ørlite fornøyd, og å føle seg berusende fornøyd. Det har ingen effekt å si seg fornøyd hvis man ikke samtidig kjenner på kroppen at det stemmer. Å si seg fornøyd uten å tygge ordene, svelge og fordøye dem, gir liten effekt. I gestaltterminologi benyttes begrepet mental metabolisme om dette. Effektene på hjernen vil sannsynligvis kun være positive så sant kroppen slutter seg til de ordene som sies. Først da er man i god kontakt og i pakt med seg selv. Relasjonen i veiledningsforholdet bidrar til å bringe personen i best mulig kontakt med seg selv. Kontakt, bevissthet, oppmerksomhet og konsentrasjon er viktig for læring. God koordinering mellom tanke, følelse og handling gir utviklingseffekter. Noen ganger kan effektene virke magiske. Resultatene følger av god kontakt og fokus, og ikke av hokuspokus.

  • Damasio, A. (1999). The Feeling of What Happens: Body And Emotion in The Making Of Consciousness. Orlando: Harcourt Inc.
  • Delisle, G. (2013). Object Relations in Gestalt Therapy. London: Karnack Books Ltd.
  • Dyrkorn, R. (2010). Innføring i gestaltveiledning. Oslo: Universitetsforlaget.
  • Dyrkorn, R. (under utgivelse). Lederen og teamet – Gestaltbasert coaching og teamutvikling.
  • Gray, J.R. (2004). Integration of Emotion and Cognitive Control. Current Directions in Psychological Science. American Psychological Society, 99(6): 4115–4120.
  • Mackewn, J. (1997). Developing Gestalt Counselling. London: Sage Publications.
  • Malmgren, L. (1998). Change: Some speculations based on Comparing Gestalt and Complexity Theory. Gestalt Review, 2(1): 28–47.
  • Selvik, A. (2013). Ledelse på hjernen. Med hodet på jobb. Bergen: Fagbokforlaget.
  • Sonne, M. og J. Tønnesvang (2013). Integrativ Gestalt Praksis. København: Hans Reitzels Forlag.
  • Staemmler, F.M. (2012). Empathy in Psychoth

© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS