Banner top Til forsiden Econa

Thomas Furuseth er fondsanalytiker hos Morningstar i Norge. Han har en mastergrad innen økonomi og ledelse, med spesialisering innen finans, fra Handelshøyskolen BI. Han er en av seks spaltister i Magma.

Luksusfellen møter Teenage Boss

figurDa jeg så for dagens Magma, tenkte jeg umiddelbart på Lukusfellen og hvordan vi kan øke kunnskapsnivået om økonomi for dem som trenger det mest. Økonomen i meg startet umiddelbart med tankekart og komplekse relasjoner i et forsøk på forenkle virkeligheten i en søken etter middel for å nå målet. Så kom jeg på et treffende sitat fra Warren Buffett:

«You don’t need to be a rocket scientist. Investing is not a game where the guy with the 160 IQ beats the guys with 130 IQ».

Hvis vi tenker tilbake på Luksusfellen som har gått i lengre tid på TV3, så er det helt grunnleggende problemer som plager deler av befolkningen når de skal håndtere egen økonomi. Problemet er ikke manglende IQ, men manglende interesse og grunnleggende ferdigheter innen privatøkonomi.

  1. Kostnadene/forbruket er høyere enn inntektene
  2. Begrenset innsikt i kostnadene som påhviler lånene

Lett tilgang til kreditt, men liten forståelse for kostnadene ved slik kreditt, er ofte en grunnleggende problemstilling. Sparing er ikke utfordringen når en ikke klarer å åpne konvolutten med regninger, men heller feirer lønningen med å kjøpe nok et par sko.

Motsatsen er den relativt nye serien på NRK, hvor priviligert ungdom får lov til å styre en pengesekk inneholdende mellom 40 og 90.000 kroner i en måned. Det første målet deres er gjerne en jakke til 8000 kroner, eller en moped til 10.000 kroner. Men etter en kort innføring i budsjetter, fra programleder Shahzad Rana , finner ungdommen finner fort ut, at det må kuttes i (foreldrenes) forbruk. Matbudsjettet må barberes. Hadde ungdommen vært helt uansvarlige hadde de kjøpt gjenstandene de ønsket seg først, og latt resten skure og gå, som til sammen likning ofte er tilfellet i Luksusfellen.

Sett bort i fra den privatøkonomiske sosialpornografien på tvers av samfunnslag, så slår det meg hvor lite som faktisk skal til for å få ungdommen til å starte på rett kjøl. Det er selvfølgelig lettere å få et budsjett til å gå opp hvis det er gode marginer i utgangspunktet, men utgangspunktet for alle må være at utgiftene over tid ikke kan være høyere enn inntektene. Budsjettet, eller kall det gjerne «oversikten», må være klar før investeringen (eller i de fleste tilfeller; forbruket) gjøres, uavhengig av om det er hus, hytte, bil eller dunjakke.

Hvordan øke bevisstheten og kunnskap rundt økonomi?

For de fleste er økonomi dørgende kjedelig. Nå trenger det ikke å være morsomt heller, men i dagens samfunn er det strengt nødvendig med en viss basiskunnskap om økonomi . Det naturlige stedet å begynne er i skolen. Utfordringen er at gulroten- mopeden,- ikke er tilstede i undervisningen. Det finnes noe opplæring i husholdningsbudsjett i skolen, men er det nok? Og er fokuset riktig? Hvis man bruker statistikk-blikket så vil det alltid være personer i halene av normalfordelingen; noen vil ha lite kunnskap og noen vil ha mye.

Hva basiskunnskapen bør inneholde kan selvsagt diskuteres, men noen hovedpunkter bør være med. Et første punkt er det faktum at banken ikke er din venn, men heller en lokal butikk hvor du bør sammenligne tjenester versus pris mot konkurrende tilbydere. Effekten av rentes rente bør en kunne noe om, både for spareformål, men også av hensyn til kostnadene ved lån, og da spesielt forbrukslån.

I tillegg hadde det vært fint med litt grunnkunnskap om kostnader også i bankrelaterte produkter. Disse produktene virker ikke så dyre, men hva betyr det egentlig hvis du betaler to prosentav alle sparepengene dine til banken hvert år ? Det er ikke uvanlig å ha en kostnad på to prosent i et aksjefond. Men dersom fondet er et kvasi indeksfond, der en trekker fra kostnader til forvalter, så er et slikt fond et godt fond for forvalter, men ikke like godt fond for investor.

Media som kilde til informasjon og vaktbikkje

Media spiller ofte en viktig kilde for informasjonsspredning, og ofte kommer det mange gode råd. Utfordringen er at rådene ofte blir fragmenterte og destillert.

Media trenger lesere. For å nå flest mulig tyr man gjerne til populistiske fremstillinger. Alternativt kommer avsløringene for sent, etter at investorene har hoppet på, slik som for eksempel lånefinansierte indeksobligasjoner. Produktene kan enkelt sammenfattes slik; har vi flaks er det bra for oss begge, har vi uflaks taper du. Banken vinner uansett. Store skjulte og åpne kostnader og risiko, tåkelagt beskrivelse, og lånefinansiering gjorde det til en god forretning, men en dårlig investering for de som hadde flaks og uflaks. Og det er nettopp kostnader som oftest mangler i avis- og magasinartiklene, hver gang finansielle produkter og tjenester ble nevnt burde det også stå noe om kostnadene med ord. Det burde benyttes adjektiver som dyrt, billig eller gjennomsnittlig når tjenestene omtales, selv om det kan være vanskelig å presisere kostnadene

Problemet for investoren er at kunnskapsinnhenting må baseres på et faktagrunnlag, og det må skje enten gjenom egne undersøkelser, rådgiver eller media. Da kan det være vanskelig å vite om man får objektiv informasjon, eller om de som uttaler seg har interesser som kommer i konflinkt med dine interesser som investor. Kan du være trygg på at rådgiveren som sitter ovenfor deg gir deg uavhengige råd?

I Storbritannia gjennomfører tilsynsmyndighetene en «retail distribution review (ofte forkortet RDR)», hvor formålet er å forsikre seg om at private investorer får uavhengige råd. I resten av Europa og Norge, forholder en seg til MIFID. For tiden revideres disse reglene i Brussel, og det er spekulasjoner eller forventninger om at Brussel kommer til å gå i retning av britiske RDR.

Vil regulering og skolering hjelpe?

Foreløpig ser det ikke ut til å skje så mye på skolefronten, så foreldre bør lære sine barn finansiell kyndighet ved å ta med ungdom med på diskusjon og beslutninger om privatøkonomi og investeringer. Slike samtaler kan være en partydreper, men realitetsorientertering er aldri å forakte.

Jeg tror heller ikke regulering kan fjerne all iboende interessekonflikt mellom investor/kunde og finansinstitusjon. Men det kan utvilsomt gjøre finansmarkedet bedre for kundene dersom reglene er utformet riktig.

Jeg liker heller ikke å svartmale; de fleste er oppegående mennesker som forstår hvordan man skal forholde seg til «gode tilbud». Men det vil alltid være de som faller utenfor, enten fordi de har uflaks, eller som en følge av uforsiktighet og ignoranse.

Som Warren Buffett sa, dette er ikke rakettforskning, de fleste har kapasitet til å sette seg inn i hverdagsfinansene. Det er ikke sikkert de syns det er morsomt eller spennende, til økonomens store forundring, men ansvar et for sin egen finansielle stabilitet ligger hos den enkelte.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS