Magma logo Econa logo

Styrken i de svake bånd

En presentasjon av Mark Granovetters artikkel

Sosiale nettverk og sosiale bånd har de senere år fått en stadig mer fremtredende plass innen internasjonal samfunnsvitenskap og ledelsesteori. Mange av studiene som gjør bruk av slike begrep og tilnærminger, har sitt teoretiske utgangspunkt i Mark Granovetters banebrytende artikkel «The Strength of Weak Ties» (1973). I denne artikkelen vil vi gi en presentasjon av sentrale problemstillinger og hypoteser i Granovetters artikkel. Først vil vi imidlertid gi en kort oversikt over nettverksanalysens historiske aner.

SOSIALE NETTVERK

En av de viktigste forløperne for moderne nettverksanalyse er sosiometri. Sosiometri, først og fremst assosiert med Moreno (1934), var opptatt av hvordan personers grupperelasjoner fungerte som begrensninger og muligheter for folks handlinger (og videre hvordan disse påvirket deres psykologiske utvikling).

Begrepet sosiale nettverk føres vanligvis tilbake til antropologen John Barnes (1954), som brukte det i sin studie av øysamfunnet Bremnes i Norge i 1954. Barnes var en del av den såkalte Manchester-skolen, som utviklet mange av de begrep som blir brukt med hensyn til beskrivelser av nettverk. Sosiale nettverk ble ifølge Manchester-skolen sett på som «concerned specifically with informal, interpersonal relations of a 'communal' type and the method was seen as specifically concerned with the investigation of egocentric networks» (Scott 1991:33).

Samtidig som man fikk de teoretiske fremskritt som beskrevet over, kom det, blant annet som en følge av den teknologiske utvikling, nye metodologiske tilnærminger ved Harvard University, slik som bruk av grafteori, multidimensjonal skalering og blokkmodellering. Dette gjorde det mulig å utvide nettverksanalysene til å omfatte andre og mer komplekse samfunnsfenomener, slik som relasjoner mellom aktører innen næringslivet. En av de sentrale personer innen miljøet ved Harvard var Harrison White og hans doktorgradsstudenter, deriblant Mark Granovetter, som brakte nettverksanalyse som metodisk og analytisk tilnærming ut til et internasjonalt publikum.

ANTAKELSER OM SOSIALE RELASJONER MELLOM AKTØRER

Et sentralt tema for Granovetter i artikkelen «The Strength of Weak Ties» er å vise hvordan mellommenneskelige bånd på mange måter er grunnstenen i større sosiale system, og hvordan analyser av slike relasjoner kan belyse fenomen på makronivå, som f.eks. diffusjon (hvordan atferd spres i sosiale system), sosial mobilitet og politiske organisasjoner.

Styrken av sosiale relasjoner mellom aktører kan defineres som en kombinasjon av den tid som brukes på relasjonen, relasjonens emosjonelle intensitet og intimitet, og graden av gjensidighet i relasjonen (resiprositet). Ut ifra disse karakteristika kan man så si noe om relasjonene er sterke, svake eller ikke-eksisterende. Man antar videre at jo sterkere bånd det er mellom to aktører, desto større sammenfall vil det være i disses forbindelser til andre aktører ved at det utvikles sterke bånd til felles kjente (transitivitet). Dette har sammenheng med at styrken på en relasjon forutsettes å ha betydning for den tid som benyttes i denne relasjonen. Jo mer tid som nyttes i en relasjon, jo mindre tid er disponibel for andre relasjoner. Sagt på en annen måte: Personer med sterke bånd til hverandre, f.eks. venner, tenderer til å ha andre felles sterke bånd, noe som impliserer at nære venner ofte vil ha felles omgangskrets. Disse personene former igjen nettverk, f.eks. en vennegjeng, med mange innbyrdes relasjoner.

Hva er det så som er grunnlaget for denne påstanden? Ta f.eks. utgangspunkt i aktør A, B og C (se figur 1). Hvis relasjonen A-B og relasjonen A-C eksisterer, så vil den tid C tilbringer med B, delvis være avhengig av den tid A tilbringer med henholdsvis B og C. Hvis B og C ikke har noen relasjon, så vil det at begge (B og C) har en sterkt relasjon til A, gjøre at B og C kommer i kontakt med hverandre - og en relasjon dannes, noe som man finner støtte hos i Homans tese om at følelsen av vennskap styrkes med økt interaksjon (1950). Empirisk har man sett at jo sterkere bånd det er mellom aktører, jo større likheter vil man finne mellom disse aktørene (bl.a. Newcomb 1961). Dette gjør at hvis det eksisterer sterke bånd mellom A og B og A og C, så kan man anta at aktør B og C har store likheter, og sannsynligheten for at en relasjon mellom disse oppstår, øker. Motsatt kan man også tenke seg at i et tilfelle hvor det er svake forbindelser mellom A og B og A og C, så kan man anta at dette er heterogene aktører og at sannsynligheten for at en relasjon mellom B og C etableres, reduseres.

figur

Figur 1

Teorien om kognitiv balanse (Heider 1958; Newcomb 1961) støtter også opp under disse antakelsene, hvor man antar at hvis man har sterke (positive) relasjoner mellom A-B og A-C, så vil noe annet enn en positiv relasjon mellom B-C være svært vanskelig å takle. (Både B og C vil ønske at deres følelser skal samsvare med A sine følelser.) Hvis man imidlertid snakker om svake forbindelser mellom A-B og A-C, så vil et slikt krav om balanse i forholdet være av mindre viktighet, og det er mindre sannsynlig at det oppstår en relasjon mellom B og C.

SVAKE BÅNDS ROLLE I DIFFUSJONSPROSESSER

Så langt har vi sett på implikasjonene av sterke og svake bånd mellom aktører i små grupper. Et sentralt poeng for Granovetter er imidlertid hvordan strukturen på de mellommenneskelige relasjonene på mikronivå har implikasjoner for større sosiale system. Vi tar igjen utgangspunkt i aktørene A, B og C.

Gitt at relasjonene A-C og A-B er sterke relasjoner, så vil det ifølge Granovetter uunngåelig dannes en sterk eller svak forbindelse mellom B og C. Relasjonsmønsteret som figuren viser, vil som en følge av dette aldri kunne inntreffe, og dette mønsteret kalles derfor den forbudte triade. Hvis vi følger dette videre, så kan man si at sterke forbindelser fører til klyngedanning, mens svake bånd kan fungere som broer, eller bindeledd, mellom aktører tilhørende forskjellige grupper med innbyrdes sterke bånd. Et sterkt bånd kan ikke logisk sett fungere som en bro, jf. forutsetningen om den forbudte triade, mens svake bånd ikke nødvendigvis er broer mellom klynger.

I streng forstand defineres en bro som den eneste forbindelsen i et nettverk mellom to punkt. I større nettverk vil det sannsynligvis være svært sjelden at man finner at en bro er den eneste forbindelse mellom to aktører. Som oftest vil man finne flere broer med varierende avstand (antall aktører man går igjennom) - man snakker da om forbindelser som fungerer som lokale broer mellom aktører i nettverket. I eksempelet vist som figur 2a, ser vi at forbindelsen A-B ikke er en bro i streng forstand, da man også har en forbindelse A-E-I-B, men relasjonen A-B er den korteste forbindelse til B for aktørene F, D og C.

figur

Figur 2a

I figur 2b ser vi dette enda klarere. Her ser vi at for bl.a. aktørene C, D og E, er båndet A-B ikke bare en lokal bro til B, men også i realiteten den mest sannsynlige, pålitelige og effektive forbindelsen mellom disse aktørene. Den alternative forbindelsen innebærer så mange mellomledd at kommunikasjonsinnholdet med stor sannsynlighet vil forvrenges eller forsvinne. Hvis vi nå tar utgangspunkt i Davis' antakelse om at «in interpersonal flows of most any sort the probability that 'whatever it is' will flow from person i to person j is (a) directly proportional to the number of all-positive (friendship) paths connecting i and j; and (b) inversely proportional to the lengths of such paths» (1969:549), så kan man anta at aktører som er deler av lokale broer, vil bidra til å etablere flere og kortere stiforbindelser mellom alle aktørene i nettverket. Dette betyr videre at hvis en broforbindelse i nettverket brytes, så vil det være av større betydning og mer ødeleggende for nettverket, og da særlig for kommunikasjonsflyten i nettverket, enn om en sterk forbindelse brytes. For eksempel så vil et rykte som en person forteller til en nær venn (sterkt bånd), og som denne igjen forteller til sine nære venner, få en annen utbredelse enn hvis man også gjorde bruk av svake bånd (f.eks. bekjente). I tilfellet hvor ryktet fortelles til nære venner, kan man anta at mange vil få høre ryktet flere ganger, da det vil være en tendens til at den man har sterke forbindelser til, har andre felles forbindelser (høy grad av redundans). Hvis ryktes spres via svake bånd, vil det spres raskt ut over store sosiale avstander til et stort antall mennesker.

Et eksempel som ofte trekkes frem i slike sammenhenger, er Milgrams «small-world»-studier. Som navnet hentyder, var utgangspunktet for disse studiene noe som de fleste av oss har kommet ut for; vi møter personer vi ikke kjenner, men det viser seg at vi har felles bekjente. Med dette fenomenet som utgangspunkt forsøkte Milgram i flere studier å måle hvor mange personer man måtte gå igjennom for å sende en beskjed mellom to tilfeldig utvalgte personer i USA. Av de kjedene som ble fullført (12-33 %), trengte man gjennomsnittlig 5-8 mellomledd for å fullføre kjeden (Milgram 1967; Travers og Milgram 1969; Korte og Milgram 1970).

SVAKE BÅND OG ORGANISERING AV SOSIALE FELLESSKAP

Betydningen av svake forbindelser mellom aktører kan illustreres både på individnivå og gruppenivå. For enkeltindividet kan man se på svake bånd av «brokarakter» som kanaler eller pustehull, hvor ideer, informasjon og påvirkning kommer fra aktører som er fjernt sosialt og kulturelt situert. Jo færre indirekte forbindelser en person har, jo mer avskjermet blir denne personen fra impulser fra verden utenfor dennes vennskapskrets.

figur

Figur 2b

Budskapsspredning og informasjonsinnhenting kan i noen tilfeller skje gjennom nettverksforbindelser mellom aktører i ytterkant av nettverket, gjerne ved hjelp av broforbindelser. For å eksemplifisere dette tar Granovetter utgangspunkt i Gans (1962) studie av to lokalmiljøer i Boston; West End og Charlestown, som begge var truet av omfattende sanering og byfornyelse. West End var et litt isolert lokalmiljø som stort sett besto av arbeiderklassefamilier av italiensk avstamning. Dette miljøet gikk etterhvert i oppløsning da de ikke greide å mobilisere en effektiv motstand mot byfornyelsesplanene.

Charlestown derimot, som også var befolket av arbeiderklassefamilier, greide å mobilisere befolkningen og bekjempet fornyelsesplanene. I den opprinnelige studien ble dette forklart med variasjoner i kultur (etnisitet) og personlighetstyper, men disse forklaringene blir utfordret av Granovetter, som setter frem egne forklaringsmodeller basert på nettverksmodeller.

West End, sier Granovetter, kan på mange måter beskrives som ett samfunn bestående av familie- og vennskapsklynger, med multiplekse forbindelser mellom aktørene og få forbindelser til omverdenen utenfor West End. Deltakelsen i frivillige organisasjoner var tilnærmet null, og få av arbeidstakerne arbeidet i lokalmiljøet. Svake bånd eksisterte innad i West End, men få av disse hadde karakter av broforbindelser. Mangelen på broforbindelser i West End bidro til at informasjon ble værende i ulike klynger, og diffusjonsprosessen stoppet opp. Av samme årsak fikk man problemer med å organisere seg, finne ledere i lokalmiljøet, og få informasjon fra omverdenen.

Charlestown var på mange måter et helt annet samfunn. I Charlestown hadde man et rikt organisasjonsliv. De fleste arbeidet i lokalmiljøet, og man hadde mange forbindelser til miljøer utenfor lokalsamfunnet. Tilstedeværelsen av mange, svake bånd og broforbindelser bidro til at informasjon og kunnskap om saneringsplanene ble spredt ut over en større del av lokalsamfunnet, og videre til at man lettere kunne alliere seg med miljøer utenfor for å få hjelp til å organisere motstanden. Resultatet ble da også som nevnt at Charlestown greide å stoppe saneringsplanene.

KONKLUSJON

En av de største kontroverser innen samfunnsvitenskapene på 70- og 80-tallet har vært hvordan prosesser på individnivå (mikro) har implikasjoner for makrostrukturer (se f.eks. Knorr-Cetina og Cicourel 1981). Granovetters hypoteser kan på mange måter sies å være en tilnærming som bygger bro mellom disse nivåene. Mens sterke bånd fremmer integrasjon innad i grupper, så vil svake bånd kunne fungere som broer, eller bindemiddel, mellom ulike grupper i et sosialt system og binde disse sammen til større sosiale enheter. Svake bånd blir på denne måten en viktig del av og forutsetning for alle former for makrointegrasjon i samfunnet.

Denne påstanden vil igjen ha betydning for hvilken forskningsmetode man anvender. Nettverksanalyse, som Granovetter her argumenterer for, er svært godt egnet til å belyse sosiale relasjoner mellom aktører. Mens andre former for kvantitativ dataanalyse legger vekt på fremskaffe attributtdata, hvor man ved å beskrive egenskaper ved aktører, eller grupper av aktører, søker å belyse et fenomen, vil man i en nettverksanalyse, også kalt strukturell analyse, søke å innhente informasjon om aktørenes relasjonsmessige og kontekstuelle forankring. Tankegangen bak dette er at aktører er deltakere i sosiale systemer som har betydning for aktørenes atferd, og at relasjonene mellom aktører (og deres posisjoner) i et samfunn er bedre egnet til å forklare sosiale fenomen enn om man søker å forklare fenomenet ut ifra kategorier av sosiale aktører som deler felles attributtkarakteristika (jf. Galaskiewics og Wasserman 1993:5; Wellman og Berkowitz 1988). Nettverksanalysen retter fokus mot egenskaper til systemet av aktører, og ikke mot aktørenes egenskaper.

Litteratur

  • Barnes, John A. (1954): «Class and Committee in a Norwegian Island Parish.»Human Relations,7, 1:39-58.
  • Davis, James A. (1969): «Social Structures and Cognitive Structures.» I: Abelson, R.P. et al.:Theories of Cognitive Consistency. Chicago: Rand McNally.
  • Galaskiewicz, Joseph og Stanley Wasserman (1993): «Social Network Analysis: Concepts, Methodology and Directions for the 1990s.» I:Sociological Methods & Research,vol. 22, 1:3-22.
  • Gans, Herbert (1962):The Urban Villagers.New York: The Free Press.
  • Granovetter, Mark (1973): «The Strength of Weak Ties.»American Journal of Sociology, vol. 78, 9:1360-1380.
  • Heider, Fritz. (1958):The Psychology of Interpersonal Relations.New York: Wiley.
  • Homans, George (1950):The Human Group.New York: Harcourt, Brace & World.
  • Knorr-Cetina, Karin D. og Aaron V. Cicourel (1981):Advances in Social Theory and Methodology: Toward an integration of micro- and macro-sociologies.Boston Mass.: Routledge & Kegan.
  • Korte, Charles og Stanley Milgram (1970): «Acquaintance Networks between Racial Groups».Journal of Personality and Social Psychology,»15, 101-108.
  • Milgram, Stanley (1967): «The Small-World Problem.»Psychology Today,1, 62-67.
  • Moreno Jacob L. (1934):Who Shall Survive?New York: Beacon Press.
  • Newcomb, Theodore M. (1961):The Acquaintance Process.New York: Holt, Rinehart & Winston.
  • Scott, John (1991):Social Network Analysis: A Handbook.London: Sage Publications.
  • Travers, Jeffrey og Stanley Milgram (1969): «An Experimental Study of the 'Small-World' Problem.»Sociometry,32, 425-443.
  • Wellman, Barry og Stephen D. Berkowitz (1988):Social Structures: A Network Approach.Cambridge: Cambridge University Press.

© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.