Magma topp logo Til forsiden Econa

Tekst: Charlotte Hartvigsen Lem • Foto: Helge Skodvin

– Norge kan ta en global teknologilederrolle

Henrik Lie-Nielsen

Norge står i en særstilling med Oljefondet. Den fordelen burde benyttes til å legge til rette for at norske teknologisatsinger, inkludert fintech, kan bli til store, globale selskaper som både er lønnsomme og skaper arbeidsplasser i Norge, mener Henrik Lie-Nielsen.

Han er investor. Han er gründer. Han sitter i styrerom i både investeringsselskap og teknologiselskap og han er mentor for andre i oppstartsfasen. Det meste 42-åringen Lie-Nielsen gjør, skjer på fintecharenaen – en arena han har spilt på omtrent fra før begrepet ble oppfunnet, og i alle fall før det ble allemannseie.

Henrik Lie-Nielsen var bare 18 år da han i 1995 i Bergen startet sitt første selskap. Internettselskapet Reaktor var den første aktøren som tilbød helautomatiske lånesøknadsprosesser. Selskapet ble tatt fra gutterommet til over hundre ansatte, og ble solgt til svenske Knowit 15 år senere. Da var lånesøknader på nettet blitt den nye normalen, og Lie-Nielsen var klar til å ta gevinsten og erfaringene med ut i verden for å legge grunnlag for nye teknologiselskaper.

figur

Et modig, politisk valg ville være å innføre heldagsskole. Det ville gjøre det mulig å løfte hele neste generasjon over på et nytt kunnskapsnivå, som gjør dem rustet til den kunnskapsintensive fremtiden de skal inn i. Vi kan bestemme oss for at vårt komparative fortrinn som nasjon skal bli at vi skal bli «Verdens smarteste folk. Helt uavhengig av naturressurser».

Vanskelig å bli stor

Det gjør han blant annet med utgangspunkt i Tripod Capital Collective, et bergensbasert investorkollektiv som siden oppstarten i 2016 har investert i et tyvetalls selskaper som har det til felles at teknologi er kjernen i forretningsmodellen. Fra kulissene i alle sine ulike roller er én observasjon den samme:

– I Norge er det relativt enkelt å starte et selskap – å skaffe finansering til den første fasen og få bedriften opp og stå. Men å ta et lite selskap over til neste fase – ytterligere vekst, og kanskje også med vekst internasjonalt – er vanskelig og krever enormt mye arbeid. Det er dessuten vanskelig å skaffe kapital til denne fasen. Det er liten tradisjon i Norge for å være med på den delen av selskapets utvikling, og en internasjonal satsing krever mye kapital og har stor risiko, konkluderer han.

Samtidig er investeringsstrategien hans at det er mindre risiko i å hjelpe et etablert selskap til å vokse enn å satse på nyetablerte selskaper.

– Historikken, kundene og erfaringene hos de ansatte i et etablert selskap er viktig når vi vurderer hvilke selskaper vi investerer fordi vi tror de har potensial til å vokse, sier han, og fortsetter:

– For mange norske virksomheter er fornøyde med å være 20–30 ansatte og tjene passelig med penger hvert år – mens potensialet i mange av disse er mye, mye større enn det. Mitt perspektiv på å investere i slike virksomheter handler om å hjelpe eierne til å sikte høyere – og ikke minst gi dem en viss trygghet for at det ikke nødvendigvis er så risikabelt å bli 100 eller 200 ansatte. Har man gjort det før, har man et erfaringsgrunnlag man kan dele – som gjør det både troverdig og tryggere opp mot eksisterende eiere i den type selskap, mener investoren.

Med mange gode små teknologiselskap i Norge ser Lie-Nielsen ingen grunn til at ikke fremtidens store teknologiselskap, som Klarna, Adyen eller Spotify skal ha utgangspunkt i Norge.

– Gjennom Oljefondet har vi kapital. Staten kan ta en rolle. Gjennom sine investeringer er de allerede i dag størst innenfor alle andre aktiva-klasser, og utøver eiermakt i flere roller. Om man ser på hvordan verdens kapital er allokert på unoterte aksjer, venture capital, børsnoterte aksjer, eiendom og så videre, har den norske staten en for stor tilt mot noterte papirer, og bidrar i for liten grad til utviklingen av nye selskaper. Med tanke på at det er såpass lite privat risikokapital i Norge, blir det et dobbelt problem at ikke staten på en eller annen måte bidrar til økt tilførsel av risikokapital i det norske egenkapitalmarkedet, oppsummerer han.

figur

Det meste 42-åringen Henrik Lie-Nielsen gjør, skjer på fintecharenaen – en arena han har spilt på omtrent fra før begrepet ble oppfunnet, og i alle fall før det ble allemannseie. I dag er han investor, gründer og styremedlem i flere selskap i denne bransjen.

Burde innføre heldagsskole

Lie-Nielsen sammenlikner dagens situasjon med den vi stod overfor da vi fant olje tidlig på 70-tallet. Da ble det gjort politiske valg og satset på en nasjonal, helhetlig politikk.

– Det er fint at vi tjener penger gjennom å være investorer i Oljefondet, men på lang sikt er det ikke bærekraftig å utelukkende kapitaleiere, sier han, og etterlyser politikere som er tøffe nok til å gjøre valg som betyr noe på lang sikt – og ikke bare tenker på neste valg.

En slik politisk beslutning er for eksempel å se på anbudsreglene.

– Dagens anbudsregler skaper et strukturelt problem fordi de utelukkende er innrettet mot lavest mulig pris. Det betyr at offentlige anskaffelser, som ofte kan være store og ellers kunne være brukt til å utfordre norske utviklere, på ingen måte ikke utløser innovasjon eller nyskaping, fordi man alltid bestiller en definert løsning, og så konkurrerer alle kun på pris. Dermed er det ingen nye og innovative selskaper som forsøker å selge inn nyskapende løsninger til offentlige institusjoner. Det er synd, for da mister man en viktig utviklingsarena.

Han trekker frem de norske helseforetakene som eksempel.

– De kjøper løsninger fra utenlandske aktører – hvor vi kunne utviklet nye i offentlig private samarbeid og på denne måten etablert løsninger som kan selges internasjonalt – i et marked som har en astronomisk størrelse i kroner og øre.

Et annet politisk grep kan være å øke skolebudsjettene.

– I dagens Norge står vi i en situasjon der vi har mulighet til å virkelig løfte norsk skole og lage en skolehverdag som gir alle barn like muligheter. I vårt nåværende skolesystem reproduseres sosiale forskjeller fra generasjon til generasjon, fordi vi har et system som favoriserer barn som kommer fra hjem med foreldre som kan hjelpe dem med lekser og fylle på med annen kunnskap. Et modig, politisk valg ville være å innføre heldagsskole. Det ville gjøre det mulig å løfte hele neste generasjon over på et nytt kunnskapsnivå, som gjør dem rustet til den kunnskapsintensive fremtiden de skal inn i. Vi kan bestemme oss for at vårt komparative fortrinn som nasjon skal bli at vi skal bli «Verdens smart­este folk. Helt uavhengig av naturressurser», drømmer Lie-Nielsen.

Han understreker at en heldagsskole må ta med seg de positive trekkene ved det norske skolesystemet, nemlig evnen til å være kreativ og å stille spørsmål.

– Enn så lenge har våre ungdommer en fordel fremfor for eksempel kinesiske og indiske studenter, som er superflinke faglig og teoretisk, men kanskje ikke er så flinke til å tenke utenfor pensum. Men det er bare snakk om tid før den fordelen er borte. Vi må handle mens vi kan, og sikre at fremtidige generasjoner kan delta i konkurransen, som blir stadig mer global.

Innovasjon er å være utradisjonell

Evnen til å tenke utradisjonelt nemlig er avgjørende for å kunne være innovativ, er hans credo. Selv har han gått egne veier, gjennomførte videregående skole på to år og deretter startet han sitt eget selskap i stedet for å starte på et tradisjonelt utdanningsløp.

– Det er når du er ung det er risikofritt å starte egen virksomhet. Mitt råd er å bruke den fasen av livet til å virkelig tørre å ta noen sprang, før en familiesituasjon gjør at du er låst til en fast lønn og den personlige risikoen blir for stor, sier han.

I dag er Lie-Nielsen aktiv i den bergenske fintech-klyngen, der Norges Handelshøyskole (NHH) er en sentral del av partnerskapet.

– Det gjøres mye bra på handelshøyskolene, og NHH gjør en viktig jobb i disse dager for å tilpasse studiene til fremtiden ved å legge en teknologikom­ponent inn i flere fag. Men jeg mener det burde legges enda større vekt på entreprenørskap, både kunn­skapsmessig og motivasjonsmessig. Det må også i større grad enn i dag være slutt på silotekningen som preger oppbyggingen av studiene nå. Fintech trekker på så mange ulike fagretninger, og jeg tror det er avgjørende at fremtidens studenter blir klar over hvor viktig det er å bevege seg på tvers av tradisjonell tankegang.

Bruk verden som lekegrind!

Lie-Nielsen gir både norske selskap og studenter det samme råd som han gir sine egne barn, som nå er tenåringer: Benytt mulighetene til å studere og jobbe internasjonalt. Kombinasjonen av å komme fra Norge og ha kjennskap til resten av verden er en viktig ingrediens for suksess, mener han.

Det gjelder også norske selskaper.

– Ulempen med å velge Norge som lanseringsland er at vi er for små; det blir ikke tilstrekkelig kritisk masse til å ha et marked som er stort nok til å kunne vokse. Men hvorfor skal man la seg avgrense til Norge selv om man er et norsk selskap? Fordelen med å være et teknologiselskap er at det ikke er noen vareflyt. Det er faktisk mulig å ha verden som marked. Se for eksempel på israelske selskaper, som er store på sikkerhetsprogramvare. En viktig forklaring på at de har vokst seg så store er at de ganske konsekvent har brukt det amerikanske markedet til å teste sine produkter og vokse, beskriver Lie-Nielsen.

En annen fordel med digitale selskaper er at alt kan måles.

– Det utnyttes i alt for liten grad! Det er faktisk mulig å skreddersy nøyaktig det produktet kundene etterspør, ved å utnytte alle analysemulighetene som er tilgjengelig med dagens kundedata og muligheten til å analysere kundeadferd, oppsummerer han.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS