Magma topp logo Til forsiden Econa

Leif Håvar Kvande i NARD AS

1 million jobber digitaliseres

Teknologirådet:

Den dårlige nyheten: De kommende årene vil arbeidsoppgaver og yrker forsvinne i et rasende tempo. Den gode nyheten er at digitalisering og automatisering vil skape flere jobber enn det forsvinner.

– Dagens utdanningsmodell baserer seg på at man tar utdanning tidlig i livet, og så går ut i arbeidslivet. Men de store endringene i arbeidslivet øker behovet for at arbeidstakerne kontinuerlig får ny og hevet kompetanse, sier Marianne Barland, prosjektleder for livslang læring i Teknologirådet, og fortsetter:

– Automatisering og digitalisering endrer arbeidslivet med en fart vi aldri før har sett maken til. Vi må sørge for at arbeidstakere lærer nok til at de forblir relevante.

Magmaa side 45

Repetitive, strukturerte prosesser, som vi finner mange av innen økonomiområdet, er det god butikk å automatisere og digitalisere ved hjelp av maskinlæring og kunstig intelligens.

Hvor ble det av bankfunksjonæren?

Alle som har levd lenge, husker hvor komplekst det var å gjøre pengetransaksjoner for noen tiår siden. Man måtte møte opp i banken sin og fysisk ta ut eller sette inn kontanter. På 1980-tallet ble et titalls manuelle operasjoner – ansikt til ansikt med bankfunksjo­nærer – byttet ut med minibanker på hvert hjørne. Uttak og innskudd ble automatisert.

I dag er pengeflyten digitalisert. Gjennom mobilen har kundene tilgang til bankenes forretningssystemer. I løpet av noen få minutter får vi svar på lånesøknader på flere millioner kroner, en prosess som for noen tiår siden involverte mange personer, flere titalls manuelle prosesser, og som tok mange dager, i noen tilfeller flere uker.

Underveis er bankjobbene radikalt endret. I dag jobber et fåtall med kundekontakt i en skranke. De fleste bankansatte jobber foran skjermer og med utvikling av programvare.

figur

Den teknologien som fjerner jobber, kan også bidra til mer personlig og tilpasset læring, sier Marianne Barland i Teknologirådet. Foto: Teknologirådet.

Kompetanseutvikling i jobben

Tilsvarende endringer har de fleste bransjer gjennom­gått. Og i samme tidsrom er avisbudet nesten forsvunnet, billettørene, videobutikken, det lokale fiskemottaket, den lille tekstilfabrikken, småbyens trykkeri med Mac-operatørene og så videre.

Digitalisering, automatisering, globalisering og kunstig intelligens forandrer både arbeidsoppgaver og bransjer slik vi kjenner dem. De siste årene har en rekke studier gitt ulike anslag på hvor mange jobber som kan automatiseres fullstendig, og hvilke utslag teknologien vil ha på arbeidsmarkedet. Rapportene og studiene er imidlertid enige om at jobbene står overfor et digitalt skifte. Ifølge teknologirådet ser bildet slik ut:

  • Estimatene for andelen jobber som kan automatiseres fullstendig, spenner fra rundt 6 til 33 prosent for norsk næringsliv.
  • De aller fleste jobber vil få endrede oppgaver, mange vil få radikalt endret innhold.
  • Digitaliseringen virker bredt og vil samtidig ha stor betydning for behovene for kompetanse.
  • På fabrikkene så vel som på kontorene, syke­husene, i trafikken og i varehandelen vil kompetanse­behovene endres hyppigere når maskinene kan gjøre mer.

Endringene snur også opp ned på hvordan vi må forholde oss til utdanning, både på det personlige plan, i den enkelte virksomhet og for å beholde nasjonens konkurransekraft. Kompetanseutvikling i arbeidslivet er nøkkelen om de ansatte skal ha mulighet til å stå i jobb gjennom store endringer i virksomheter og bransjer.

Skolebenken blir ikke borte

– Vi vil aldri forlate skolebenken, men skolebenken vil forandre seg. Den samme teknologien som gjør at arbeidslivet blir mer automatisert, kan også brukes til å tilpasse læringen smartere og mer persontilpasset, sier prosjektleder Barland i Teknologirådet.

Teknologirådet gir råd til Stortinget og øvrige myndigheter om ny teknologi. Rådet finansieres gjennom Nærings- og fiskeridepartementet. Et av rådets viktigste prosjekter i dag er «Livslang læring». Prosjektet undersøker hvordan man kan legge til rette for at folk kan få ny og oppdatert kompetanse mens de er i arbeid, slik at læring blir en naturlig del av det å være i jobb, og at den blir livslang.

I rapporten «Teknologi for livslang læring – fjernt, nært og simulert» problematiserer og sammenfatter hvordan ny teknologi kan understøtte livslang læring. Rådet peker på tre læringstrender:

  • Læringen er uavhengig av tid og sted.
  • Den er tilpasset den enkelte.
  • Digitale simuleringer gjør det mulig å utforme arbeidsnære og skreddersydde læringsopplegg.

Med andre ord gjør ny læringsteknologi det mulig å kontinuerlig tilpasse opplæringen til hver enkelt arbeidstakers behov. Den er fleksibel og kan tilbys når det er behov for kunnskap, og der det er behov for den.

Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at personer uten arbeid er ivrigst på å ta formell videreutdanning. Sju prosent av de ikke-sysselsatte deltar i formell utdanning, mot seks prosent av de som står i jobb. Når det gjelder ikke-formell opplæring, viser SSB-tallene at 49 prosent av ansatte har deltatt i ikke-formell læring, mot 14 prosent av de uten jobb.

Voksne lærer annerledes

Videreutdanningen av voksne må nødvendigvis ta hensyn til at det som motiverer voksne for videreutdanning eller kompetanseheving, er annerledes enn for barn. Malcolm Knowles kalles ofte voksenpedagogikkens far. Han var tydelig på at voksnes læring skiller seg fra barns læring på flere områder. På 1980-tallet la han frem fire antagelser om voksnes læring:

  • Voksne er selvstyrte elever. De bør derfor involveres i planleggingen av undervisningen og læringsplanen.
  • Voksnes erfaringer er en læringsressurs. Undervisningen bør derfor ta utgangspunkt i og åpne for diskusjon rundt personlige erfaringer.
  • Voksnes motivasjon for læring trigges ofte av et konkret behov. Undervisningen bør derfor oppleves umiddelbart relevant for deres liv eller arbeid.
  • Voksne er problemorienterte elever. Undervisningen bør derfor rettes mot spesifikke problemstillinger heller enn generelle tema.

Kilde: Teknologirådet

figur

Ingen arbeidstakere med datostempel

Muligens har regjeringen lyttet til Teknologirådet, for regjeringen satte ned et ekspertutvalg som i fjor høst kom med sin tilråding gjennom NOU-en Lærekraftig utvikling – Livslang læring for omstilling og konkurranseevne.

For regjeringen er målet at alle skal være kvalifisert for et arbeidsliv i endring som følge av digitalisering og ny teknologi.

– Vi vil ha et arbeidsliv der ingen går ut på dato. Derfor er det enda viktigere enn tidligere at det er gode muligheter til å lære og utvikle seg. Vi må lære hele livet, sa daværende kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) da han fikk rapporten.

– Bedrifter og offentlig sektor kan ikke dekke sitt behov for ny kompetanse kun med nyrekruttering. Alle må lære mer og oppdatere kompetansen sin. Nå får vi bedre kunnskap om hvilken etter- og videreutdanning universiteter og høgskoler, fagskoler og fagopplæringen skal tilby for å treffe arbeidsmarkedets behov fremover, fortsatte Sanner.

Jobber forsvinner, og nye tilkommer

I rapporten The Future of Jobs 2018 anslår World Economic Forum (WEF) at maskiner og algoritmer vil overta store deler av oppgavene som i dag gjøres av mennesker. Samtidig vil nye jobber oppstå.

WEF anslår at det på verdensbasis vil forsvinne 7,1 millioner jobber i årene frem til 2022. I samme tidsrom vil det komme 133 millioner nye jobber (se tabell for hvilke yrker som er utsatte, og hvilke som kommer til). For Norge vil rundt 850 000 norske jobber bli radikalt endret på grunn av ny teknologi, ifølge Teknologirådet. Det vil si nesten en tredjedel av jobbene.

«Teknologiske gjennombrudd endrer raskt hvilke arbeidsoppgaver som blir utført av mennesker, og hvilke som overtas av maskiner og algoritmer (les programvare). Disse store endringene kan, hvis de admini­streres klokt, gi en ny tidsalder med gode jobber og økt livskvalitet for alle. Styres transformasjonen dårlig, er det risiko for at man utvikler ferdighetsgap, større ulikheter og polarisering», heter det i WEFs jobbrapport.

I Norge jobber nå myndigheter og organisasjoner som Econa og Abelia for å få på plass kompetanse­utvikling i samspill mellom det offentlige, virksomhetene og den enkelte arbeidstaker. Lykkes man, vil Norge fortsatt ha blant verdens høyeste deltagelse i arbeidslivet og et konkurransekraftig næringsliv.

Skal Norge lykkes, må satsingen på digitale læringsplattformer bli mye større, mener Barland. Til høsten kommer Teknologirådet med en rapport som handler om fremtidens behov for utdanningstilbud.

– Dagens system lener seg i stor grad på tilbydere innenfor utdanningssystemet, men utviklingen av nye og digitale tilbud har vært treg hos disse tilbyderne. Selv om covid-19-krisen har ført til et stort hopp i digitali­sering av utdanningstilbudene, er det ikke nok til å møte det store behovet som arbeidslivet har de kommende årene. Vi tror derfor at den digitale satsingen må være større for at det virkelig skal monne, slutter Barland.

Yrkene som forsvinner og som kommer til

Ni yrker som vokser

  • Dataanalytiker og dataingeniør
  • Eksperter på kunstig intelligens og maskinlæring
  • Programvareutviklere og -analytikere
  • Salg og markedsføringSpesialister på stordata
  • Spesialister på ny teknologi
  • Spesialister på organisasjonsutvikling
  • IT-tjenester

Ni yrker det blir mindre behov for

  • Folk som taster inn data
  • Regnskap, bokføring og lønn
  • Sekretærfunksjoner
  • Fabrikkarbeidere
  • Informasjonstjenester og kundeservice
  • Forretningstjenester og administrative ledere
  • Revisorer og regnskapsførere
  • Posttjenester
  • Ansatte som jobber med å oppdatere lagerbeholdning

Kilde: World Economic Forum


Econa er foreningen for høyt utdannede innen økonomi og administrasjon. Er du ikke medlem?
Sjekk medlemstilbudene og meld deg inn i dag.

© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS