Magma topp logo Til forsiden Econa

Erik Bruce er sosialøkonom og senioranalytiker i Norda Markets.

2003: Konjunkturomslag og svakere dollar

Det kanskje mest slående ved utviklingen i internasjonal økonomi i 2003 (og for så vidt 2002 også) er dollarsvekkelsen. Da dollaren var på det sterkeste mot slutten av 2000, måtte du betale vel 0,8 dollar for å kjøpe en euro. Ved starten av 2003 var prisen litt over 1 dollar. Særlig mot slutten av fjoråret gikk svekkelsen fort, og nå er vi ikke langt unna 1,3 dollar for en euro.

Svekkelsen av dollaren har så vidt jeg kan se, ikke gitt noen store negative sjokk i finansmarkedene eller verdensøkonomien slik en kunne få inntrykk av når folk snakket om at dollarboblen ville sprekke. Selvsagt ble ikke utlendinger som eier amerikanske verdipapir, lykkelige. Videre taper bedriftene i land som har fått styrket sin valuta mot USD, konkurranseevne og får problemer. Det er tegn til at det begynner å bekymre politikerne i Europa - og kanskje også Den europeiske sentralbanken. På den andre siden er amerikanske bedrifter selvsagt fornøyd.

STARTET MED G7-MØTET

Det var G7-møtet (møte blant finansministrene fra de største økonomiene) i fjor høst som satte fart i svekkelsen. Her fikk USA de andre landene med på en uttalelse som ble oppfattet som en kritikk mot de asiatiske landene som forsøkte å forhindre en styrking av sine valutaer, enten gjennom et fastkursregime (Kina) eller ved valutaintervensjoner (Japan). Dette ble sett på som et endelig farvel til den amerikanske «sterk valuta»-politikken, en politikk som vel egentlig ikke var noe annet enn at amerikanske offentlighetspersoner på ethvert spørsmål, uten nærmere forklaring, svarte at en sterk dollar er bra for USA.

President Bush syntes ikke det. Han trengte en syndebukk for at amerikanske industriarbeidsplasser forsvant som dugg for solen, og Kina pekte seg ut. I tillegg til et lønnsnivå som knapt er synlig i forhold til det amerikanske, har de en valutapolitikk der valutaen holdes fast på et nivå som etter USA oppfatning er altfor svak.

Møtet var en slags velsignelse for den prosessen mange mente var helt nødvendig for å rette opp i det virkelige problemet: det store underskuddet på den amerikanske driftsbalansen. Svakere dollar gir lavere import og høyere eksport og dermed bedret driftsbalanse. At USA opererte med store underskudd i driftsbalansen under hele perioden med kraftig styrking av USD, spiller ikke noen stor rolle. Så lenge aktørene i valutamarkedet generelt er av den oppfatning at USD skal svekke seg, for eksempel fordi det er store underskudd på driftsbalansen, så går det meste av seg selv. Tror de fleste USD skal svekke seg, taper de på å eie USD. Flere vil dermed selge USD, og USD må bli billigere for at markedet skal klareres.

MARKEDET KAN FORT SNU

Må da dollaren forsette å svekke seg i det uendelige? Nei, oppfatningene kan fort snu. På et eller annet punkt vil aktørene oppfatte dollaren som billig og begynne å kjøpe. Fokus kan fort skifte i markedet. Sannsynligvis kommer rentene fortere opp i USA enn i eurolandene, og når det skjer, kan høyere renteavkastning i det amerikanske markedet raskt få fokus. At mange nå snakker om at dollaren er undervurdert ut fra «fundamentale» forhold, kan også få markedet til å snu.

figur

Figur 1

Når dette skrives har faktisk dollaren styrket seg noe mot euroen i en kort periode, antakelig mye fordi det fra eurohold uttrykkes økende bekymring for virkningene av den sterke euroen. Mange ser fram mot neste G7-møte i begynnelsen av februar. Vil det der komme fram signaler som setter i gang en massiv svekkelse av euroen mot dollar? I så fall lønner det seg å selge euro og kjøpe USD nå. Hva som faktisk skjer på møtet, er kjent når dette leses.

For øvrig virker det mest sannsynlig at 2003 blir det året da konjunkturene definitivt snudde i positiv retning. Særlig i USA, men også i deler av Asia er oppgangen i egendynamikken trolig så sterk at vi går inn i en periode med tiltakende vekst. Det vil sannsynligvis også smitte over på eurolandene.

I euroland er det å ta for hardt i å påstå at det snudde i 2003. Utviklingen er forsatt relativt svak, og den sterke euroen betyr at europeiske bedrifter ikke får full glede av oppgangen i eksportmarkedene.

Det største usikkerhetsmomentet framover er kanskje arbeidsmarkedet i USA. En viktig del av en konjunkturoppgang er at økende produksjon gir økt sysselsetting og fallende arbeidsledighet, noe som igjen fører til økt optimisme og økte inntekter hos forbrukene - som igjen gir økt forbruk, som igjen gir økt produksjon, osv.

Så langt har sysselsettingsutviklingen vært skuffende svak. Det er normalt at det tar tid fra et omslag i produksjonen til et omslag i sysselsettingen, men denne gangen ser det ut til å ta lenger tid enn normalt. Pessimistene mener at oppgangen kommer til å flate ut før sysselsettingsveksten rekker å få fotfeste. Vi får håpe de tar feil, og at vi alle får et godt år med god drahjelp fra en amerikansk konjunkturoppgang.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS