Magma topp logo Til forsiden Econa

Erik Bruce er sosialøkonom og senioranalytiker i Nordea Markets.

2004 var godt, og det ser lyst ut også for 2005

Fjoråret ble på mange måter et veldig bra år for norsk økonomi. Etter å ha vært gjennom en relativt mild nedgangskonjunktur snudde konjunkturene i løpet av 2003, og i hele 2004 var veksten i fastlandsøkonomien god.

For forbrukerne ble 2004 et godt år. Lønnsveksten har gått ned en del de siste to årene, men siden pristigningen endte opp på rekordlave 0,4 % å/å i fjor, økte reallønnen med mer enn 3 % fra 2003 til 2004, noe som er riktig bra. For de med gjeld er det kanskje likevel renteutviklingen som har gjort det største positive utslaget. Gjennom 2003 og inn i 2004 har Norges Bank satt ned styringsrenten fra 7 % til nå 1,75 %, noe som har slått ut i radikalt lavere utlånsrenter i 2004 enn i 2003. De med netto fordringer jubler selvsagt ikke over lavere renter, men også blant disse var det nok mange som gjorde det bra i fjor med en gunstig utvikling på Oslo Børs.

For forbrukerne var det også viktig at den negative utviklingen på arbeidsmarkedet snudde i fjor. Etter flere år med fall økte sysselsettingen forsiktig gjennom fjoråret. Det er likevel enda ingen klare tegn til at arbeidsledigheten vil minke. Det skyldes at antallet som jobbsøkende også øker, noe som er normalt når utsiktene på arbeidsmarkedet bedres.

God inntekstvekst, lavere renter og lysere utsikter på arbeidsmarkedet har satt fart på husholdningenes etterspørsel med positive virkninger for forbruksorienterte næringer. Det er særlig de mest rentefølsomme delene av etterspørselen som har tatt av. Boligprisene har økt relativt mye, og nybyggingen har derfor tatt seg kraftig opp og bidrar til sterk vekst i bygg- og anleggsnæringen.

figur

Figur 1

Bilsalget har også tatt helt av, men utover det at staten og noen bilforhandlere tjener bra, har dette kanskje ikke like store ringvirkninger på norsk økonomi. Det øvrige vare- og tjenesteforbruket har også økt bra, særlig tidlig i 2004. Gjennom resten av året har faktisk forbruket skuffet noe med tanke på den gunstige utviklingen for forbrukerne. Men for all del - 2004 har vært et godt år for forbruksorienterte næringer.

BEDRIFTENE GJØR DET BRA

Men produksjonsoppgangen er ikke drevet bare av den sterke forbruksveksten. Den tradisjonelle vareeksporten (altså utenom olje) går også relativt bra og bidrar til at industriproduksjonen nå vokser etter et kraftig fall i 2003. Vel så viktig for norsk industri er nok likevel det som nå skjer i oljesektoren. Oljeprisen er skyhøy, og investeringene i olje- og gassvirksomheten er på vei oppover. Det betyr nye oppdrag for den etter hvert store andelen av norsk industri som er rettet mot olje- og gassnæringen.

Oppgangen stopper imidlertid ikke med vekst i forbruket, eksporten og oljeinvesteringene. Det kanskje sterkeste signalet om at vi er inne i en bred oppgangskonjunktur, kommer fra investeringene i bedriftene i fastlandsøkonomien. Etter å ha strammet kraftig inn på kjøpene av maskiner, bygninger og transportmidler ser det nå ut til at bedriftene er villige til øke anskaffelsen av ny realkapital. Det betyr nye oppdrag for de bedriftene som produserer kapitalvarer og bygninger, men er også et sterkt tegn på at inntjeningen i bedriftene er bra, og at de ser lyst på framtiden.

OFFENTLIG SEKTOR SLITER

En sektor som kanskje slet i fjor, er merkelig nok den offentlige. Riktignok tjente staten, som oljeselskapene, utrolig mye penger på de skyhøye oljeprisene. Effekten av disse inntektene på norsk økonomi, særlig de som går til staten, er imidlertid lett å overdrive. Staten øker i all hovedsak bare avsetningen til oljefondet når oljeprisen stiger, og i alle fall på kort sikt har det liten effekt på det offentlige forbruket eller skattenivået. Oljeselskapenes inntekter har kanskje på kort sikt større effekt på økonomien. Når selskapene blir rikere, blir også eierne rikere, og det er en viktig grunn til at Oslo Børs har steget mye i år. I tilegg satser selskapene mye på nye olje- og gassutbygginger, noe som gir store positive ringvirkninger til hele økonomien.

Veksten i offentlig forbruk var faktisk veldig moderat i fjor. Sysselsettingen i offentlig sektor falt, og konkurranseutsetting kan neppe forklare hele nedgangen. Ifølge Arbeidsdirektoratet er det nå nesten bare i pleie- og omsorgsyrkene at arbeidsledigheten forsatt er økende. En stram kommuneøkonomi, delvis som følge av tidligere høyt forbruk og et dyrt lønnsoppgjør i 2002, og delvis fordi vi har en regjering som har prioritert skatteletter framfor forsatt vekst i offentlig sektor, er antagelig årsaken til den svake utviklingen i offentlig sektor.

TEGN TIL ENDRINGER I 2005

I stor grad tror jeg at 2005 kommer til å ligne på 2004. Oljeprisen vil antakelig holde seg relativt høy (alt over 25 dollar fatet er høyt), og de planlagte oljeinvesteringene for 2005 er rekordhøye. Det er heller ingen grunn til å tro at forbrukerne og bedriftene i fastlandsøkonomien plutselig kommer til å trå på bremsene. Likevel er det visse tegn til at bildet er i ferd med å endre seg. Inflasjonen tok seg en del opp utover høsten i fjor, og selv om den forsatt kommer til å ligge langt unna målet på 2,5 %, kan vi komme til å se underliggende inflasjon på mellom 1,5 og 2 % i løpet av året. Samtidig vil vi antakelig se en forsiktig tilstramming på arbeidsmarkedet, med tegn til mangel på arbeidskraft på enkelte områder. Selv om lønnsoppgjøret i 2005 neppe vil ta av, kommer Norges Bank til å tenke framover mot hovedoppgjøret i 2006, som fort kan bli dyrt hvis presset er høyt. Med sterk vekt i etterspørselen, en tilstramming på arbeidsmarkedet og en inflasjon som selv om den ikke er på målet, tross alt trekker oppover, vil sannsynligvis Norges Bank ønske en forsiktig normalisering av rentene.

Utviklingen i valutamarkedet vil imidlertid begrense oppgangen i rentene. Går Norges Bank for hardt til verks, vil antakelig den norske kronen styrke seg. Det bremser oppgangen i inflasjonen samtidig som veksten vil bli svakere fordi industriens konkurranseevne blir svekket. At Norges Bank vil forsøke å unngå en kronestyrking, betyr at renteutviklingen ute, særlig i euroområdet, blir viktig for de norske rentene framover. Jo mer rentene ute kommer opp, jo større rom er det for Norges Bank til å sette opp de norske rentene.

MØRKE SKYER?

Selv om 2005 ser lyst ut, er det mer enn nok å bekymre seg over for den som liker slikt. I 2006 får vi antakelig svar på om Norges Bank lykkes. Kanskje har de kuttet rentene for mye og er for sene med å sette dem opp. Da får vi en overopphetet økonomi med et dyrt 2006-lønnsoppgjør. Eller kanskje tar de i for mye i 2005, slik at renteøkninger kombinert med en kronestyrking kveler oppgangen i økonomien og sender inflasjonen nedover igjen.

På litt lenger sikt er det også nok å bekymre seg over. Kanskje bygger vi nå opp en industri som er basert på en midlertidig boom i oljeutvinningen? For å få kvalifisert arbeidskraft må lønningene opp. Industrien ser ut til å bli en klar lønnsvinner i Norge i 2004, og lønnskostnadene i norsk industri forsetter å øke betydelig mer enn hos konkurrenten. Når boomen er over og oljeutbyggingene faller, kan vi stå igjen med en industri uten marked, men med et kostnadsnivå som gjør det umulig å erobrere nye markeder. Men historien kan snus for den som liker å se lyst på tilværelsen. Kanskje bygger vi nå opp en høyteknologisk industri knyttet til oljeutvinning som kan konkurrere på kompetanse i andre områder når utbyggingen i Nordsjøen faller? Norsk industri kan uansett glemme å konkurrere på pris på arbeidskraften, det er bare gjennom kompetent arbeidskraft og gode produkter vi kan konkurrere.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS