Magma topp logo Til forsiden Econa

Erik Bruce er sosial√łkonom og senioranalytiker i Nordea Markets.

2006 - året da sysselsettingen tok av

I 2004 og 2005 økte produksjonen i fastlandsøkonomien sterke 4 % årlig. Såkalt trendvekst beregnes til om lag 2 1/2 %. De fleste ventet at veksten skulle modereres noe i 2006, men slik det ser ut nå, ender vi også i 2006 med en vekst på 4 %.

Det som skilte fjoråret fra de foregående årene, var den kraftige tilstramningen i arbeidsmarkedet. I 2004 og 2005 førte høy produktivitetsvekst og økende arbeidstid (redusert sykefravær) til at etterspørselen etter arbeidskraft bare steg moderat. Samtidig tok veksten i arbeidstilbudet seg opp slik at ledigheten endret seg lite. I 2006 falt arbeidstiden samtidig som produktivitetsveksten avtok.

Endelig tok sysselsettingen seg også opp

 

figur

Dermed måtte bedriftene ansette flere, og sysselsettingen økte med nesten 3 %. Vel halvparten av økningen ble dekket av økt arbeidstilbud og resten ved et kraftig fall i ledigheten. Den store forbedringen av arbeidsmarkedet i form av flere i jobb, mindre sannsynlighet for å miste jobben og, på slutten av året, tegn til tiltakende lønnsvekst, har gitt en kraftig oppgang i det private forbruket. Det betyr en kraftig markedsvekst for alle produsenter av forbruksvarer og tjenester. Bare i varehandelen er produksjonen nesten like stor som i industrien, og det er nesten 100 000 flere sysselsatte.

Mangelen på arbeidskraft bestemmer utviklingen

Styrken i oppgangen i arbeidsmarkedet og ringvirkningen på privat forbruk er antakelig hovedårsaken til at de fleste spådde for lav vekst i 2006. For oss som er nødt til å lage prognoser, illustrerer fjoråret hvor viktig det er å holde orden ikke bare på etterspørselssiden, slik som veksten i privat forbruk, men også tilbudssiden, slik som gjennomsnittlig arbeidstid, produktivitet og arbeidstilbud. Og samspillet mellom de to.

Nå melder både bedrifter og kommuner om økende problemer med å få tak i folk. Den lave arbeidsledigheten er tegn på en bred og sterk mangel på arbeidskraft i norsk næringsliv, til tross for tilstrømningen av utenlandsk arbeidskraft. Avgjørende for utviklingen i norsk økonomi i år er hvordan den høye kapasitetsutnyttelsen og mangelen på arbeidskraft vil påvirke økonomien.

Selv om renten nok vil komme bra opp i år, regner jeg med fortsatt sterk vekst i privat forbruk. Næringslivets etterspørsel etter bygninger og maskiner vil sannsynligvis også fortsette oppover. For norsk industri er det særlig viktig at investeringene offshore etter alt å dømme enda ikke har nådd toppen. Veksten i eksportmarkedet kan kanskje dempes litt, men noe fall er det neppe snakk om. Det er også mange penger i kommunesektoren. Så dømt ut fra etterspørselen kunne vi kanskje fått et år til med vekst på 4 %. Det er det imidlertid neppe kapasitet til. Mangel på arbeidskraft i mange bransjer tilsier at mye av den økte etterspørselen slår ut i økt import og høyere kostnadsvekst.

Lønnsvekst og prisvekst vil ta seg opp

At mangel på arbeidskraft blir største begrensning for videre vekst, tilsier at lønnsveksten vil tilta. Svært god inntjening i store deler av næringslivet tilsier det samme. Årslønnsveksten i fjor endte antakelig på relativt moderate 4 %. I år virker det sannsynlig at vi ender opp på om lag 5 %. Uten et stort innslag av billig utenlandsk arbeidskraft og en økende internasjonal konkurranse ville lønnsveksten trolig vært enda høyere. At vi i år har et mellomoppgjør, og at samlet inflasjon blir lav, begrenser også oppgangen i lønningene.

Den kraftige veksten i det private forbruket og en tiltakende lønnsvekst vil gi bedriftene både mulighet og grunn til å øke prisene. Det er imidlertid også flere forhold som kan begrense prisveksten framover.

Mye tyder på at den norske kronen kan bli styrket framover. En styrking, lav internasjonal prisvekst på konsumgoder og trolig fortsatt økende importandeler fra lavkostland, vil holde prisstigningen på importerte konsumgoder nede. Det er heller ikke sikkert at høyere lønnsvekst vil slå fullt ut i økte priser. Etter alt å dømme er marginene høye i mange deler av detaljhandelen. Samtidig utvides kapasiteten i form av nye kjøpesentra. Det sørger for fortsatt sterk priskonkurranse.

Likevel, prisveksten på mange varer og tjenester vil etter alt å dømme ta seg opp. Blant annet kan oppgangen i husleiene bli større som følge av høye boligpriser og økende renter.

Høyere renter og sterkere krone – hvis OPEC lykkes

Som en reaksjon på det sterke presset i arbeidsmarkedet har Norges Bank trappet opp renteøkningene. Med et fortsatt svært stramt arbeidsmarked, tiltakende lønnsvekst utover våren og en underliggende inflasjon som kryper oppover, vil Norges Bank sannsynligvis sette opp rentene med 1–1H prosentpoeng i år.

Etter alt å dømme blir renteoppgangen langt mer beskjeden i utlandet. I euroland ser det ut til at rentetoppen snart er nådd for denne gang, mens renten faktisk kan bli satt noe ned i USA. Høyere renteavkastning i Norge kan gjøre kroneplasseringer mer gunstig. For øyeblikket er imidlertid den norske kronen svært følsom for endringer i oljeprisen. Så for at vi skal se en betydelig styrking av den norske kronen, er det sannsynligvis en forutsetning at det lykkes OPEC å presse oljeprisen opp igjen.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS