Magma topp logo Til forsiden Econa

2015 – året for bærekraftig utvikling

figur-author

Verdenssamfunnet står overfor en rekke utfordringer de kommende årene – miljø- og klimamessig, økt befolkningsvekst, globalisering, økonomisk vekst og økende økonomiske forskjeller, for å nevne noen. Den kjente professoren innenfor bærekraftig utvikling Jeffrey Sachs har kalt inneværende år året for bærekraftig utvikling. Han refererer til tre store verdensbegivenheter som det stilles store forhåpninger til: konferansen i Addis Ababa i juli om finansiering av bærekraftig utvikling, møtet i september hvor FN forhåpentligvis lander konkrete mål for bærekraftig utvikling, og FNs konferanse om klimaendringene i Paris i desember. For å få til en mer bærekraftig utvikling i samfunnet må det jobbes på lag, med en holistisk tankegang og tilnærming.

Dette kan gjøres gjennom å integrere miljømessige, sosiale og styringsmessige faktorer (ESG) i strategi og resultatmåling. For at bærekraftig utvikling skal få nødvendig fotfeste og akselerere, er det nødvendig å rette oppmerksomheten mot samarbeid mellom mange aktører: Selskaper må integrere bærekraftige forretningsmodeller. Aksjonærer må fokusere på langsiktige resultater i stedet for kortsiktig profitt, og de må erkjenne bærekraft som et verdiskapende verktøy. Forvaltere må endre sine tankesett, økonomiske modeller og investere langsiktig. Regjeringer må forstå og erkjenne utfordringen og herved skape insentiver, politikk og regelverk som gjør at aktørene samarbeider for å finne innovative, bærekraftige løsninger og utvikling. NGO-er må trekke oppmerksomheten i riktig retning og drive lobbyvirksomhet for bærekraftige løsninger. Og sist, men ikke minst: Media må utfordre selskapene til å skape en konstruktiv debatt som bidrar til å gjøre bærekraft til et mainstream tema for alle aktører.

Corporate social responsibility (CSR) har fått stor oppmerksomhet de siste årene og har blitt studert på flere måter. Dessverre ser enkelte fortsatt på dette kun som glamorøs markedsføring, og ikke som en internalisert måte å drive virksomheter på. Den neoklassiske tenkemåten henger fortsatt igjen mange steder – hvor en ser på CSR som veldedighet, og at det derfor er en avveining mot profitt. Dette fører til diskusjon om kapitalismen og kortsiktighet i kapitalmarkedene. Bedriftsledere målretter sine aktiviteter som tjener dette formålet – og som i mange tilfeller går på bekostning av storsamfunnet. Dette spesielt siden vi lever i en tid med mange multinasjonale bedrifter og har vært gjennom en tid hvor outsourcing og offshoring er blitt en standard, noe som i stor grad har distansert bedriftene fra lokalsamfunnene de opererer i. Selv om bedrifter og myndighetene i de nordiske landene (inkludert Norge, på tross av oljenasjonstempelet) ofte trekkes frem som gode tilretteleggere for bærekraftige samfunn, betyr ikke dette at vi ikke skal fortsette å strebe etter å forbedre oss.

Mange bedrifter sier at deres fokus på CSR kommer av både interesser og press fra forskjellige interessegrupper – kunder, leverandører, aksjonærer, ansatte, NGO-er, myndigheter og media. Derfor er det et steg i riktig retning for bærekraftig utvikling når aksjonærenes interesse er at bedrifter skal bidra til bærekraftig utvikling som gir resultater, kombinert med økonomiske og finansielle resultater på lang sikt. Samfunnsansvarlige investeringer (SRI) er blitt mer populært de seneste årene, spesielt blant en del pensjonsfond og andre institusjonelle investorer, inkludert Statens pensjonsfond utland. Ved en aktiv SRI-strategi viser aksjonærer og investorer interesse og bruker sin kapital til å oppmuntre til bærekraft i selskapene de investerer i.

Statslederne kritiseres ofte for å være vage rundt tiltak for å sikre bærekraftig utvikling. Derfor blir det spennende å se om dette faktisk blir året hvor nye regulatoriske standarder settes slik at alle aktørene begynner å jobbe på lag for å oppnå vekst på en bærekraftig måte. Forhåpentligvis kan også kapitalmarkedene være en slags stafettpinne slik at investorenes penger styres inn i mer bærekraftige retninger.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS