Magma topp logo Til forsiden Econa

Carl Julius Norstrøm er professor i bedriftsøkonomi ved Norges Handelshøyskole, med bedriftsøkonomiens historie som ett av sine spesialområder. I perioden 1996-98 var han rektor ved NHH.

Dag Coward - en bedriftsøkonomisk pioner i Norge

Den bedriftsøkonomiske vitenskap har røtter langt tilbake i tiden. Flere ganger i historien har en person spilt en nøkkelrolle i å etablere bedriftsøkonomien i sitt land, dels i kraft av egen skaperkraft og dels gjennom overføring av en bedriftsøkonomisk tradisjon fra et annet land til sitt eget. For forfatteren av denne artikkelen står Dag Coward frem som bedriftsøkonomiens far i Norge gjennom sine egne bidrag til sentrale bedriftsøkonomiske fag og etableringen av en norsk bedriftsøkonomisk terminologi basert på den tyske tradisjon.

UTDANNING

Dag Coward ble født i Kristiansand i 1910. Foreldrenes ekteskap ble oppløst i 1915, og Dag bodde som skolegutt i bestefarens hus. Etter artium i 1928 studerte han ved Universitetet i Oslo og tok statsøkonomisk eksamen høsten 1931. Under studietiden hadde han praksis i industribedrifter i 13 måneder. Faget bedriftsøkonomi inngikk på dette tidspunkt ikke i studiet frem til statsøkonomisk eksamen. I 1930 tok imidlertid professorene Oskar Jæger og Ingvar Wedervang initiativ til omorganisering av det statsøkonomiske studiet med to til tre års varighet til et fem til seks års sosialøkonomisk studium. Wedervang var særlig interessert i å gi bedriftsøkonomiske synspunkter en bredere plass.

Coward møtte dermed ikke faget bedriftsøkonomi i sitt statsøkonomiske studium, men han ble umiddelbart etter eksamen ansatt som assistent hos professor Ingvar Wedervang i spesialoppdrag som i virkeligheten var av bedriftsøkonomisk karakter. Professorene Ragnar Frisch og Wedervang hadde i 1931 fått en betydelig forskningsbevilgning fra Rockefeller Foundation for å opprette et økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo, og de begynte da å arbeide med en økonomisk strukturanalyse for Norge. En av oppgavene professor Wedervang tok ansvaret for, var å gjennomføre en analyse av kostnadsforholdene i detaljhandelen. Dette ble Cowards hovedbeskjeftigelse i årene 1932-35. Arbeidet skjedde i kontakt med de respektive bransjeforeninger. I løpet av denne tiden ble det publisert analyser av omsetnings- og kostnadsforhold innen jernvarehandelen, detaljhandelen med kolonialvarer, tobakkhandelen, manufakturhandelen og privatpraktiserende tannlegers driftsøkonomi, i alt ni arbeider. Åtte av arbeidene ble utgitt av Wedervang og Coward i fellesskap. I analysen av privatpraktiserende tannlegers driftsøkonomi var Coward eneforfatter.

Professor Ingvar Wedervang var også aktiv i forarbeidet til etableringen av Norges Handelshøyskole og var medlem av bedømmelseskomiteen til de første stillingene i bedriftsøkonomi (sammen med Oscar Sillén og Albert ter Vehn). Gjennom Wedervang ble Coward kjent med utviklingen i Bergen og var også en av søkerne til et dosentur i bedriftsøkonomi. (Det ble utlyst et professorat og et dosentur.) Da han våren 1935 ble tildelt stipend til studier utenlands, «hadde jeg heldigvis forstand nok til å trekke min søknad til dosenturet tilbake». 2 Det ble svensken Robert Kristensson som fikk dosenturet. Han ble etter ny vurdering utnevnt til professor i 1937.

Coward reiste høsten 1935 til Göteborg for å studere bedriftsøkonomi under Albert ter Vehn. Coward gjennomførte studiet på to semester med høyest oppnåelige karakter. I sitt andre semester i Göteborg ble Coward studiekamerat med Eilif W. Paulson, noe som la grunnlaget for et vennskap som varte livet ut. Også Paulson hadde fått et stipendium for å studere bedriftsøkonomi.

Studiene i Göteborg ble en grunnleggende opplevelse. Jeg fikk her for alvor kontakt med bedriftsøkonomien som et systematisk fagområde. [.] Forholdet var [.] at hovedlæreren i Göteborg, professor Albert ter Vehn, selv var utdannet i den tyske fagtradisjon som man nettopp fra 1920-årene av var begynt å karakterisere som Betriebswirtschaftslehre. Det samme gjaldt for øvrig hovedlæreren i Stockholm, professor Oscar Sillén. Begge de svenske handelshøyskolene ble på denne måten sterkt preget av tysk oppfatning av bedriftsøkonomien som fag. Innenfor det samlede fagområdet ble det i Göteborg lagt særlig vekt på regnskaps- og kalkulasjonsspørsmål.

Under professor ter Vehns kyndige og grundige veiledning ble derfor studiet av den i Göteborg foreliggende meget omfattende litteratur om balanselære og kostnads- og inntektslære særdeles givende. 3

I høstsemesteret foretok Coward en studiereise til Tyskland hvor han besøkte tre kjente universiteter og traff «den legendariske professor Eugen Schmalenbach» (som på dette tidspunkt var avsatt fordi han var gift med en jødinne) og Ernst Walb. Våren 1937 underviste han i bedriftsøkonomi ved Universitetet i Oslo. Han mottok et Rockefeller stipendium og tilbrakte tolv måneder ved Harvard University, Harvard Business School og University of Chicago. Av særlig betydning for Coward ble professor Frank Knight, som vekket hans interesse for risiko- og usikkerhetsproblemene, et emneområde som skulle bli basis for hans doktoravhandling. Høsten 1938 og våren 1939 underviste Coward igjen ved Universitetet i Oslo, men bestemte seg etter hvert for å akseptere et tilbud om en stipendiatstilling ved Norges Handelshøyskole (NHH). En medvirkende faktor ved valget var nok at professor Ingvar Wedervang i mellomtiden var blitt knyttet til NHH som rektor. Tilknytningen til NHH kom til å vare frem til Coward gikk av med pensjon i 1977, etter å ha tjent høyskolen i 38 år.

UNDERVISNING

Coward startet sin undervisning ved NHH høsten 1939 i maskinbokføring og finansmatematikk og fortsatte i vårsemesteret 1940 med forelesninger i balanselære. Så kom 9. april. Professor Robert Kristensson reiste som svensk statsborger tilbake til Sverige. Det ble derfor besluttet at Eilif Paulson (som på dette tidspunkt var dosent) skulle fungere i Kristenssons ledige professorat, og at Coward skulle fungere i dosenturet. Coward kom til å være fungerende dosent, og senere fungerende professor, helt frem til 1954, da han ble utnevnt til professor etter en vitenskapelig vurdering. Paulson ble utnevnt til professor i 1946. Både for Paulson og Coward fulgte nå en lang periode med intens undervisningsaktivitet. De to hovedlærerne fordelte undervisningsoppgavene mellom seg. Paulson tok hovedansvaret for balanselæren (finansregnskapet) og varehandel. Cowards undervisning ved NHH i denne perioden omfattet i særlig grad kostnadsregningen (kostnadsregnskapet), men han hadde ofte undervisning i en rekke andre emner også, som bokføringsorganisasjon, balanselære, kontoteori og kontoplaner, finansmatematikk, og risiko og forsikring. Som støtte for undervisningen i organisasjonslære begynte han høsten 1943 å samle skjemaer og formularer som ble nyttet for å løse praktiske organisasjonsoppgaver i norske industribedrifter. Videre utviklet han et innføringskurs i bedriftsøkonomi. I 1960- og 70-årene overtok han mer av undervisningen i finansregnskap og revisjon.

ADMINISTRASJON OG LEDELSE

Coward hadde i sin tid ved NHH mange verv. Han spilte en viktig rolle i en rekke interne utvalg og komiteer, enten det dreide seg om studieplaner, opprettelse av nye studier, arbeidet med å finne frem til retningslinjer for opptak av studenter eller bedømmelse av vitenskapelige stillinger. En kan si at han gjennom de aller fleste år han var knyttet til høyskolen, medvirket i arbeidet å lede institusjonen. Det nære samarbeidet med Ingvar Wedervang fortsatte til Wedervang gikk av som rektor i 1956. Coward samarbeidet også nært med de følgende rektorene, Eilif Paulson og Rolf Waaler, og i 1961 ble samarbeidet gjort formelt gjennom vervet som prorektor. Høsten 1962 ble han valgt til høyskolens rektor, et verv han kom til å ha i hele tre perioder, fra 1963 til 1972. Hans rektortid var først og fremst preget av ekspansjon. Høsten 1963 flyttet høyskolen fra sine lokaler i Bergen sentrum til nye lokaler i Breiviken. Antallet studenter vokste fra 304 i 1963 til 974 i 1972. Samtidig vokste antall ansatte fra 67 til 160. Antall vitenskapelige stillinger ble mer enn fordoblet. Hans rektortid var også preget av samarbeid, sterk utvidelse av studentenes deltagelse i styringsprosessen og utbygging av kontakten med det øvrige akademiske miljø i Norge, med det ytre miljø og med internasjonal forskning. Cowards lederstil var stillferdig, men engasjert. Han var lojal overfor synspunkter og vedtak i faglige organer og brukte eksemplets makt til å appellere til innsats og samarbeid.

Cowards innsatsglede, faglige engasjement og pliktfølelse førte til at han, etter sin lange rektortid, var villig til å påta seg nye oppgaver, nemlig fra 1973 å lede og være hovedlærer ved høyskolens høyere revisorstudium. Han gjorde her, sammen med dosent Paul Vårdal, en betydningsfull innsats for å etablere dette viktige studiet ved NHH. Coward tok avskjed med embetet i 1977.

FORSKNING OG UTREDNINGSARBEID

Dag Cowards faglige aktivitet og forskning omhandlet en rekke forskjellige emner og foregikk over et langt tidsrom på mer enn 45 år, og det første arbeidet ble publisert for 70 år siden. Ved omtale og vurdering av vitenskapelige arbeider kan en legge to perspektiver til grunn: (i) kvaliteten og nyskapningen når arbeidene ble skrevet, og (ii) betydningen av arbeidene frem mot nåtiden. Jeg vil vektlegge begge perspektiver ved dels å gi min egen vurdering av arbeidene for utviklingen av bedriftsøkonomien i Norge og dels støtte meg til bedømmelsen av Coward ved vurderingen for professoratet i 1954. Bedømmelseskomiteen ved denne vurderingen besto av professorene Thorkil Kristensen, Henrik Schybergson og Albert ter Vehn.

STUDIENE AV DETALJHANDELEN

Dag Cowards første faglige arbeider skjedde i samarbeid med professor Ingvar Wedervang og besto som nevnt ovenfor av i alt ni studier av omsetnings- og kostnadsforhold innen detaljhandelen. Tilsvarende studier var tidligere gjennomført i USA, Tyskland og Sverige, men i Norge representerte de en nyhet. Studien av omsetnings- og omkostningsforholdene innen jernvarehandelen i 1932 får tjene som eksempel på innholdet. Det ble sendt ut spørreskjemaer til alle de cirka 300 organiserte jernvarehandlerne, og en mottok svar fra 29 firmaer, det vil si cirka 10 %. Omsetningen ble oppdelt i grovere varer / småvarer og en gros / detalj. Studien ga opplysninger om gjennomsnittene for omsetningens størrelse, omkostninger, nettofortjeneste, beregnede renter, faktisk utbetalte renter, regnskapsmessig overskudd og regnskapsmessige omkostninger. Omkostningene ble videre spesifisert i 17 kategorier, for eksempel lønninger i butikk, kontor og lager. Studien inneholdt også opplysninger om gjennomsnittet for hovedtallene i balansen. Disse dataene ble deretter analysert nærmere, for eksempel hvordan netto fortjeneste avhang av forretningenes størrelse målt ved omsetningen. Etter mitt skjønn må studien ha hatt betydelig interesse for bedriftene i denne bransjen.

I sin omtale av arbeidene ved bedømmelsen til professoratet i 1954 skrev professor Henrik Schybergson om disse arbeidene:

Den induktiva företagsekonomiska forskningen befann sig då ännu i sitt begynnelseskede: det företagsekonomiska affärsekonomiska forskningsinstitutet i Stockholm hade nyss börjat sin verksamhet, och de tyska och amerikanska undersökningar som vid den tiden publicerats gav ganske litet stöd för nordisk induktiv forskning. Der primärmaterial som framlades för statistisk bearbetning var heterogent och kvantitativt ofullständigt. DC var då en mycket ung man utan personlig erfarenhet av statistisk fältarbete och, framfor alt, utan företagsekonomisk skolning.

Under sådanna förhållande måste man förindra sig över att så mycket kunde åstadkommas med så litet. Speciellt har jag tiltalas av utredningen av tandläkernas «driftskostnader» (no 9), som visar ett självstendig grepp på de föreliggande problem och en gryande förståelse för företagsekonomisk redovisning. 5

STANDARDISERING INNEN REGNSKAP

I midten av 1930-årene tok Norges Standardiseringsforbund (NSF) opp arbeidet med standardisering på det regnskapsmessige området. Det ble i 1936 lagt frem et forslag til terminologistandard ved industriell kostnadsregning. Dette forslaget stred mot Cowards meninger på vesentlige punkter, og i 1937 publiserte han en kritisk artikkel om det arbeid som da var blitt tatt opp (Coward 1937). Etter å ha fremhevet mange positive aspekter ved arbeidet kritiserer han inndelingen i direkte fabrikasjonsutgifter, direkte fabrikasjonsomkostninger, indirekte fabrikasjonsutgifter og indirekte fabrikasjonsomkostninger.

Når man i den ikke standardiserte dagligtale nevner ordene direkte fabrikasjonsomkostninger, så kan dette oppfattes som noe der omfatter både direkte materialer, direkte lønn og andre direkte omkostninger. Når man derimot har godtatt standardiseringsforslaget, skal det være helt klart når uttrykket fabrikasjonsomkostninger benyttes, at det her ikke kan dreie seg om materialer eller lønn, men andre direkte omkostninger, idet direkte materialer og direkte lønn må benevnes som fabrikasjonsutgifter. 6

Coward påpeker at forslaget vil bringe norsk terminologi i en aldeles håpløs kontrovers med de svenske og tyske definisjonene av språklig sett tilsvarende ord. Deretter utledet han det som i norsk terminologi har blitt de velkjente skillene mellom utbetaling, utgift og kostnad. Cowards kritikk av komiteens arbeid var dermed rettet mot uheldige definisjoner av helt fundamentale begreper innen bedriftsøkonomien. Disse begrepene ble utviklet av E. Schmalenbach i Tyskland i 1920-årene og brakt til Sverige av Albert ter Vehn, som betraktet innføringen av tysk terminologi som et av sine fremste bidrag. 7

Som en konsekvens av denne artikkelen ble Coward anmodet om å tiltre komiteen, hvor han ble viseformann og i den avsluttende fasen også fungerende formann. Arbeidet førte til tre standarder, alle publisert av NSF:

Norsk Standard 437: Terminologi for industrielle og lignende kostnadsregninger mv.

Norsk Standard 438: Selvkostberegninger og deres krav til det øvrige regnskapsvesen i industrielle o.l. virksomheter

Norsk Standard 439: Generalkontoplan for industrielle o.l. virksomheter

Standardene var meget omfattende. Norsk Standard 437 omfattet for eksempel nesten 500 begrep. Standardene skapte en norsk bedriftsøkonomisk terminologi innen sentrale deler av bedriftsøkonomien.

KOSTNADSREGNING I INDUSTRIBEDRIFTER

Etter at Robert Kristensson reiste tilbake til Sverige i 1940, overtok Dag Coward hovedansvaret for undervisningen i kostnadsregnskap ved NHH. Det ble dermed naturlig for han å skape norsk undervisningsmateriale innen dette området. Om denne prosessen skriver Olav Harald Jensen:

Selv om han [Coward] for dette sitt første studentkull hadde flere forelesningsserier, ledet seminarer mv., ble det hans forelesninger i «omkostningslære» som ble det store høydepunkt. Under et intenst press skapte han her fra uke til uke sitt eget fagområde, hvor «læreboken» var stensilerte ark, men hvor vi fikk en oversikt, en systematikk, en klarhet i særklasse. Vi ble delaktig i en skapelsesprosess som senere først resulterte i et kompendium og så i læreboken «Kostnadsregning i industribedrifter», den første og fremdeles den mest systematiske og gjennomarbeidede lærebok på området i Norge. 8

LærebokenKostnadsregning i industribedrifter ble skrevet mens Coward var aktiv i arbeidet med å utvikle standarder for det regnskapsmessige området, og det er lett å se at dette var til stor fordel for begge oppgaver. Også læreboken viser klart innflytelsen Coward fikk fra Tyskland, dels gjennom Albert ter Vehn og dels gjennom Eugen Schmalenbachs lærebokSelbstkostenrechnung und Preispolitik. Den tyske innflytelsen blir for øvrig enda klarere dokumentert i kompaniet hvor de tyske betegnelsene ofte blir gitt i parentes til tilsvarende norske begrep.

Læreboken fikk en meget positiv omtale ved vurderingen av Coward for professoratet i 1954 av alle de tre medlemmene i bedømmelseskomiteen. Schybergson uttaler at Dag Coward gjennom læreboken viser «en ovanlig stor beläsenhet och en inlevelse i centrala redovisningsproblem som väcker respekt.» 9

Albert ter Vehn skriver blant annet at arbeidet «är vederhäftigt och innehåller i flera avsnitt självstendiga innsatser, och detta gäller såväl i teoretisk och tekniskt som terminologisk hänseende. [.] Förf. har i detta arbete visat, att han har god kunnskap speciellt om den hithörande tyska facklitteraturen och förmåga att anpassa dess begrepp, termer, synpunkter och problemlösningar till skandinaviska förhållanden». 10

Thorkil Kristensen uttaler at boken dekker et sentralt område av bedriftsøkonomien og fortsetter:

Det bør derfor påskjønnes, at ansøgeren foruden den tekniske behandling af regnskabsproblemerne også går ind på økonomisk-teoretiske betragtninger og ved hjælp af disse giver anvisning på en realistisk behandling af den enkelte situation, der kan foreligge i en bedrift. [.] Overhodet præges denne bog i ikke ringe grad af den kombination af økonomisk-teoretisk forståelse og speciel teknisk viden, som man må ønske for driftsøkonomiens videre udvikling i forskning og undervisning. 11

Alle de tre professorene fremhever de økonomiske analysene gjennomført i de senere kapitler av boken.

Undertegnede leste for første gang hele boken som ledd i arbeidet med denne artikkelen. Jeg ble slått av den grundige behandlingen av det bedriftsøkonomiske begrepsapparat og en vektlegging detaljer som ga innsikt i den praktiske anvendelsen av stoffet. Boken er av høy kvalitet og overraskende moderne. Den dekker det meste av stoffet en finner i moderne lærebøker i kostnadsregnskap.

Coward skrev flere andre læreverk, blant annet bokenSamfunnsregning i 1941, brevkurset «Alminnelig Bedriftsøkonomi» for NKS i 1945 og «Kostnadslære I & III» for Den Høyere Bankskole i 1952. Arbeidet med innsamling av skjemaer (i samarbeid med Finn Valeur) resulterte i 1946 i «Industrielt Skjemaregister». Han skrev en rekke artikler i Bedriftsøkonomen og andre tidsskrift gjennom hele sin aktive karriere. Flere av artiklene omhandlet regnskapsspørsmål, som for eksempel problemstillinger i forbindelse med prisstigning.

DOKTORAVHANDLING

Cowards interesse for økonomisk risiko og usikkerhet ble som tidligere nevnt vekket under hans opphold i USA høsten 1937 og våren 1938. Sentral her var Frank Knight, som hadde publisert sin doktoravhandlingRisk, Uncertainty and Profit som bok i 1921. Coward skrev allerede i 1939 et kort notat, «Innledning til studiet av risiko og forsikring», som inngikk i et kompendium om risiko og forsikring. Coward gjør i sin innledning rede for skillet mellom risiko og usikkerhet. Videre drøfter han under hvilke situasjoner risiko og usikkerhet kan sies å være en kostnad for bedriften. Den sterke undervisningsbelastningen og andre oppgaver gjorde at Coward lot arbeidet med risiko og usikkerhet ligge i noen år. Han underviste imidlertid om forsikringsspørsmål, og da han i begynnelsen av 50-årene fikk noe bedre tid, benyttet han anledning til å samle seg om arbeidet med en doktoravhandling om risikospørsmål.

Jeg konsentrerte meg da om den vurdering av risiko og sjanse som ligger i estimering av ugunstigste og gunstigste utfall av samme størrelse som er under betraktning. Uten at jeg selv var inne på selve betegnelsen, har jeg likevel kunnet konstatere at det er denne type betraktninger som senere har blitt karakterisert som økonomiske sensitivitetskalkyler. 12

Avhandlingen er på 359 sider og er inndelt i åtte kapitler. De første fire kapitlene er av mer teoretisk karakter og omhandler de psykologiske aspekter av risiko og usikkerhet, risiko som kvalitativt begrep, kvantitativ bestemmelse av risiko og kumulering av usikre størrelser. De siste fire kapitlene kobler teorien om risiko og usikkerhet til planer for det økonomiske foretak, usikkerhetsfenomenet og de bedriftsøkonomiske hovedbegrep og usikkerhet ved økonomisk tilpasning. Som hjelpemiddel til analysen bruker Coward her diagrammatiske fremstillinger.

De tre medlemmene av bedømmelseskomiteen for professoratet hadde forskjellige oppfatninger av avhandlingens kvalitet. Den mest nøkterne var Thorkil Kristensen. Etter å ha uttalt at en i avhandlingen finner den kombinasjon av økonomisk-teoretisk forståelse som preger bokenKostnadsregning i industribedrifter, uttaler han:

Bogens teoretiske afsnit (kapitlerne 1-4) viser i øvrigt et betydeligt litteraturkendskap samt fortrolighed med den økonomiske og den statistiske videnskabs behandling af risiko- og usikkerhedsproblemet.

Den efterfølgende behandling af usikkerheden, som den praktisk viser sig i bedrifterne gennem handlingsforløbets afvigelse fra planerne (kapitlerne 5-8) har dog i ringe grad tilknytning til det indledende, teoretiske oplæg. Det fremgår efter mit skøn ikke af bogen, at den sædvanlige omkostnings og budgetkontrol kan udbygges væsentligt ved hjelp af sandsynlighedsregning og usikkerhedsteori. 13

Henrik Schybergson er meget positiv i omtalen av avhandlingen:

Doktorsavhandlingen «Økonomisk risiko og usikkerhet bedømt ved avvik fra foretakets planer» innebär ett definitivt genombrott för DC som företagsekonomisk forskare och ställar honom i ett slag i toppen bland Nordens företagsekonomiska forskare av en yngre generation. [.] För mig står det klart, att DC med denna avhandling fört den företagsekonomiska forskningen ett stort steg närmare en forståelse av det företagsekonomisa vinstbegreppets principiella innebörd, samtidigt som han har lagt grunden till en länge saknad företagsekonomisk budgetteori. 14

Albert ter Vehn er også hovedsakelig positiv i sin uttalelse:

Arbetet utgör en självstendig och värdefull insats på et centralt område. Det är präglat av stor grundlighet, som emellertid enligt min uppfatning i vissa fall kan gå för langt [.] eller kan vara förenad med onödig omständelighet [.]. 15

Cowards doktoravhandling har i ettertiden ikke fått den helt store oppmerksomhet. Forordet er datert 12. august 1952, samme året som Harry Markowitz publiserte artikkelen «Portfolio Selection» i Journal of Finance og dermed startet en revolusjon innen fagområdene finansiering, risiko og usikkerhet.

HØYERE REVISORSTUDIUM

I årene 1953 til 1966 ledet Coward i tur og orden revisorlovkomiteen (1953-56), regnskapslovkomiteen (1959-1962) og revisorlovkomiteen (1965-1966). Dosent Paul Vårdal var sekretær i de to siste komiteene. Sammen utviklet Coward og Vårdal et høyere revisorstudium og satte det i gang i 1973. I sin omtale av Cowards innsats skriver professor Atle Johnsen:

Det er imponerende at Dag Coward i viktige perioder og ved avgjørende korsveier gikk så tungt inn i regnskap og revisjon og tok ansvar både for lovgivning og utdanning. Etter tre perioder som rektor fra 1964 til 1972, brukte han sitt velfortjente sabbatsår til å studere oppbygningen av og innholdet i revisorstudiet i andre land. Coward var særlig opptatt av regnskapslærens plass i et akademisk revisorstudium. 16

Arbeidet i komiteene falt sammen med at Coward etter hvert overtok mer av undervisningen i balanselære (finansregnskap). Dette førte til et kompendium,Innledning til studiet av balanselæren i 1961. I likhet med bokenKostnadsregning i industribedrifter fra 1944 var kompendiet et arbeid på høyt faglig nivå. Det startet med en grundig behandling av verdienes strøm gjennom bedriften inklusiv tap og vinning forklart ved verdiendringer mellom strømningsbegreper. Fremstillingen var nok særlig inspirert av Eugen Schmalenbachs dynamiske balanse, som legger hovedvekten på korrekt inntektsmåling. Senere utdyper Coward forholdet mellom de tre tyske regnskapsteoriene på 1920-tallet: den statiske balanse, den dynamiske balanse og den organiske balanse. Men kompendiet gir en vel balansert oversikt over hele balanselæren. Flere tidligere studenter har berømmet kompendiet. Det kunne være tungt å trenge inn i, men utbyttet sto i forhold til innsatsen. Det ble da også beholdt som pensum ved NHH i nesten 20 år.

AVSLUTNING

Dersom en ser Dag Cowards akademiske liv som helhet, kan en si at han frem til 1940 nærmest fikk en ideell utdannelsesbakgrunn i bedriftsøkonomi gjennom sitt sosialøkonomiske studium, sitt empiriske arbeid under veiledning av Ingvar Wedervang, kunnskapene om tysk bedriftsøkonomi gjennom studiene i Göteborg og kunnskapene om nyere amerikansk forskning gjennom oppholdet i USA. I årene etter 1940 ble det trukket svært store veksler på hans kompetanse og arbeidsvillighet. Hans innsats for norsk bedriftsøkonomi, ikke minst gjennom bidragene til en norsk bedriftsøkonomisk terminologi og til regnskapsfagenes teori, kan vanskelig overvurderes. I forbindelse med markeringen av hans 90-årsdag ble et av NHHs største auditorier gitt hans navn. Han døde litt senere samme år. Dag Coward var ridder av første klasse av St. Olavsorden for samfunnsgagnlig virke på de bedriftsøkonomiske og de administrative områder.

Noter

  • 1: Denne artikkelen er den fjerde i en serie om hvordan etableringen av norsk bedriftsøkonomi ble påvirket fra Tyskland. Den naturlige rekkefølge for lesingen er: «Eugen Schmalenbach - den tyske læremester»,Magma nr. 5/6, 2002, «Broen fra Tyskland - Oskar Sillén og Albert ter Vehn»,Magma nr. 2, 2003, «Eilif W. Paulson - Den første norske professor i bedriftsøkonomi»,Magma nr. 3, 2002 og til slutt denne artikkelen.
  • 2: Coward, D. (1978), s. 471.
  • 3: Coward, D. (1978), s. 471.
  • 4: Cowards skriftlige produksjon var svært omfattende og fremstillingen konsentreres om de arbeider som forfatteren finner mest interessante.
  • 5: Norges Handelshøyskole (1954), s. 16-17.
  • 6: Coward, D. (1937), s. 130.
  • 7: Se Norstrøm (1995), s. 416-417.
  • 8: Jensen (1980), s. 3. Utsagnet om at dette var den første læreboken i Norge, bør kanskje modifiseres noe. Leif H. Skare, som tok handelsdiplomeksamen ved NHH i 1938, utga bokenSelvkostberegning og bokføring i industrien i 1943 som er før Cowards lærebok (1944), men etter kompendiet (1941). Skares bok ble revidert nettopp av Olav Harald Jensen (noe som gjør uttalelsen om Cowards bok særlig interessant) og senere av Knut Boye.
  • 9: Norges Handelshøyskole (1954), s. 20.
  • 10: Norges Handelshøyskole (1954), s. 27.
  • 11: Norges Handelshøyskole (1954), s. 12.
  • 12: Coward, D. (1978), s. 472.
  • 13: Norges Handelshøyskole (1954), s. 12-13.
  • 14: Norges Handelshøyskole (1954), s. 21-22.
  • 15: Norges Handelshøyskole (1954), s. 26-27.
  • 16: Johnsen, A. (2000), s. 24.

Litteratur

  • Coward, D. (1937): «Standardisering av industrielle selvkostberegninger i Norge».Nordisk Tidsskrift for Teknisk Økonomi, nr. 2:121-141.
  • Coward, D. (1944):Kostnadsregning i industribedrifter. Aschehoug & co., Oslo.
  • Coward, D. (1953):Økonomisk risiko og usikkerhet. Skrifter fra Norges Handelshøyskole i rekken økonomiske avhandlinger, nr. 1, Bergen.
  • Coward, D. (1966):Innledning til studiet av balanselæren. Universitetsforlaget, Bergen/Oslo.
  • Coward, D. (1978): «NHH-pioner. Samtale med Dag Coward».Bedriftsøkonomen, nr. 9. Også publisert iStudier i bedriftsøkonomi, utvalgte artikler av dr. philos Dag Coward. Norges Handelshøyskole (1980).
  • Coward, D. og I. Wedervang (1934):Omsetnings- og omkostningsforholdene innen jernvarehandelen. U.Ø.I. publ. nr. 6, Oslo.
  • Jensen, O.H.: «Bedriftsøkonomen Dag Coward».Studier i bedriftsøkonomi, utvalgte artikler av dr. philos Dag Coward. Norges Handelshøyskole (1980).
  • Johnsen, A. (2000): «Dag Cowards betydning for regnskapslovgivning, standardsetting og revisorutdanning». I:Dag Coward. Institutt for regnskap, revisjon og rettsvitenskap, Norges Handelshøyskole.
  • Norges Handelshøyskole (1954):Beretning for året 1953-1954.
  • Norstrøm, C.J. (1995): «Die Entwicklung der Betriebswirtschaftslehre in Norwegen unter besonderer Berücksichtung des deutschen Einflusses».Schmalenbachs Zeitschrift für betriebswirtschaftliche Forschung, Heft 5, Mai.

© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS