Magma topp logo Til forsiden Econa

Egil Bakke er sosialøkonom fra Universitetet i Oslo. Han har arbeidet i Finansdepartementet, Industridepartementet, Forbruker- og administrasjonsdepartementet og Norges Industriforbund, og han avsluttet sin karriere som direktør for Prisdirektoratet, senere Konkurransetilsynet. Han er i dag engasjert som forsker på Senter for medieøkonomi på Handelshøyskolen BI.

Adam Smith - den seirende ideolog

Det er få tenkere som har preget sin ettertid i samme grad som Adam Smith. Det økonomiske systemet, markedsøkonomien, som han forfektet i verket An Inquiry into the Nature and Causes of the Wealth of Nations fra 1776, slo raskt igjennom. De landene som tidlig la Adam Smiths ideer til grunn for sin politikk og etablerte en rettsstat som beskyttet eiendomsretten og inngåtte kontrakter, utgjør i dag «den rike verden».

Markedsøkonomien har i praksis vist seg å være planøkonomien fullstendig overlegen, og i dag, 225 år etter at Adam Smiths bok ble publisert, ser vi stadig eksempler på at fattige land får i gang ønskede vekstprosesser når de klarer å etablere noenlunde vel fungerende markeder.

Men hva med boken selv? Den blir stadig sitert, ikke minst av markedsøkonomiens kritikere. Den står fortsatt sentralt, ikke bare i den økonomiske debatten, men også i samfunnsdebatten. Det er Adam Smiths ideer man forholder seg til. Men selv om Adam Smith hyppig blir sitert både av beundrere og kritikere, kan man av og til få inntrykk av at sitatene er et slags mantra. Og selv om han er mye diskutert, blir han ikke lest så mye lest lenger, og han blir ikke alltid forstått så godt.

SMAKSPRØVE

Den gjengitte «artikkelen» kan betraktes som en smaksprøve. Den er i realiteten kapittel II i «Book I» (The Wealth består av i alt fem «bøker»). Det er i dette kapitlet Adam Smith forklarer det som var hans hovedtese: markeder gir anledning til arbeidsdeling og spesialisering, og denne arbeidsdelingen vil øke nasjonens velstand.

Adam Smiths budskap gikk imot den merkantilistiske tenkningen som lenge hadde rådet grunnen. Det er ikke lett å definere hva merkantilismen egentlig gikk ut på. Den var ikke en politikk basert på en enhetlig teori, men mer en samlebetegnelse på en lang rekke tiltak og ordninger som tok sikte på å beskytte særinteresser. En hovedtanke etter den rådende merkantilistiske oppfatningen var at nasjonenes velstand kunne måles i deres beholdning av sølv, gull og metaller. I den aller første setningen i innledningen til sitt store verk ga Adam Smith uttrykk for et helt annet syn. Han sier her at det er arbeidskraftens produktivitet som er kilden til nasjonenes velstand. Hans anbefaling om å organisere det økonomiske liv i funksjonsdyktige markeder var en sentral forutsetning for å øke velstanden, på grunn av den produktivitetsvekst markeder ville foranledige. Han anbefalte avvikling av de stengsler som var lagt på adgangen til fri næringsutøvelse. Adam Smith argumenterte mot det bestående system av rettigheter og privilegier.

USYNLIG HÅND

Han gikk imidlertid et avgjørende skritt videre. Han forklarte hvordan markedet på en nesten uforståelig måte klarte å samordne utallige aktørers handlinger til et felles beste, selv om hver enkelt ikke hadde dette felles beste som et mål, men tvert om var mest opptatt av å opptre fornuftig til fordel for seg selv og sine nærmeste. Det er de priser som dannes i markedet, som spiller en koordinerende hovedrolle. Når produsenter og forbrukere forsøker å innrette seg fornuftig i egen interesse, vil markedsprisene veilede dem. Prisene avspeiler samtidig hva det koster å produsere de forskjellige varer og tjenester, og hvilken nytte de gir forbrukerne. Derfor vil summen av alle de ukoordinerte valg forbrukere og produsenter gjør, sørge for at ressursene blir anvendt på den beste måte for samfunnet, som om de var «ledet av en usynlig hånd».

Det er grunn til å understreke at Adam Smith aldri gjorde noe forsøk på å «bevise» sin teori. Han hevdet aldri at markedsmekanismen, slik han anbefalte den, ville maksimere en nyttefunksjon. Han var mer nøktern. Han mente at hvis markeder kunne etableres, ville de gradvis føre til at forholdene bedret seg.

FOR INTERNASJONAL FRIHANDEL

Adam Smiths forståelse av markedets betydning gjennom den spesialisering og arbeidsdeling det muliggjorde, bevirket at han argumenterte for internasjonal frihandel. Det betydningsfulle raffinement som teorien om komparative fordeler innebar, var det David Ricardo som introduserte 50 år senere. Han forklarte hvorfor det kunne lønne seg med spesialisering på tvers av landegrensene. Selv om ett land var mer produktivt enn et annet land på alle områder, ville begge land tjene på å konsentrere seg om de oppgaver der deres fordeler var størst (eller der deres ulemper var minst). De måtte utnytte sine «komparative fortrinn». 100 år etter Ricardo trakk Arthur Pigou frem betydningen av eksternaliteter. Markedet tar ikke uten videre hensyn til de ulemper (eller fordeler) varer og tjenester medfører for andre enn selger og kjøper. Hvis produksjonen av en vare påfører oss slike eksternaliteter, f.eks. miljøskader, vil privatøkonomisk lønnsomhet ikke nødvendigvis falle sammen med samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Dette er senere blitt utviklet til læren om markedsimperfeksjoner.

Det er ingen grunn til å tro at Adam Smith hadde protestert verken mot Ricardos eller Pigous resonnementer. Adam Smith var en praktisk anlagt mann. Han var alltid åpen for tanker og forslag om lovendringer og institusjonelle endringer som kunne bevirke at markedet ville fungere enda litt bedre enn hittil. Han ville trolig ha vært helt på linje med Karl Popper, som bl.a. iThe Open Society and its Enemies understreket betydningen av «piecemeal social engineering», det vil si en gradvis justering av gjeldende lover og regler basert på erfaring og ut fra ønsket om å effektivisere markedets virkemåte. Det motsatte, som Popper gikk sterkt imot, kalte han «utopian social engineering».

AKSEPTERT I PRAKTISK POLITIKK

Adam Smiths verk ble straks gjenstand for stor oppmerksomhet. I løpet av få år kom stadig nye opplag, og verket ble oversatt til mange språk. Den første utenlandske utgaven kom for øvrig ut i Danmark i 1799. Det er flere grunner til den interesse verket ble møtt med. Den viktigste er naturligvis at Adam Smiths idé kom på rett tid. Han var en sentral person i opplysningstidens England. Han virket overbevisende. Han uttrykte noe mange følte var riktig. En annen grunn til verkets umiddelbare popularitet er kanskje dets leservennlighet. Joseph Schumpeter, som ikke var noen nesegrus beundrer av Adam Smith, skrev følgende i sinHistory of Economic Analysis: «He disliked whatever went beyond plain common sense. He never moved above the heads of even the dullest readers. He led them on by trivialities and homely observations, making them feel comfortable all along.» Denne ros vil av de fleste kanskje bli oppfattet som en kritikk. Ronald Coase tar i bokenEssays on Economics and Economists til gjenmæle: «What Schumpeter means is that the Wealth of Nations can be read with pleasure. It is clear, amusing and persuasive. Adam Smith's style is, of course, very different from that of most modern economists, who are either incapable of writing simple English or have decided that they have more to gain by concealment.»

Viktigere enn at Adam Smiths bok fant mange lesere, er at hans anbefalinger gradvis ble akseptert i praktisk politikk, både i hans eget og i andre land. Det liberale markedsøkonomiske system Adam Smith argumenterte for, la grunnlaget for industrialismens fremvekst, og det var de land som baserte sin politikk på Adam Smiths hovedtanke, som først kom ut av fattigdommen.

ANBEFALTE MÅTEHOLD

Adam Smiths hovedbegrunnelse for å organisere det økonomiske liv i «markeder» var, som det fremgår av den siterte tekst, de muligheter markedet gir for spesialisering og arbeidsdeling. Schumpeter rister på hodet over dette og hevder at ingen, verken før eller senere, har våget å legge så stor vekt på betydningen av arbeidsdeling. Coase tar igjen Adam Smith i forsvar: «But Adam Smith was right to insist on the importance of the division of labour, and we do wrong to slight it, for it turns economics into a study of man in society and poses an extremely difficult question: How is the cooperation of these vast numbers of people in countries all over the world, which is necessary for even a modest standard of living, to be brought about?» Man kan kanskje si at den aktuelle interesse som økonomifaget for tiden vier institusjonelle spørsmål, har sine røtter i de spørsmål Adam Smith reiste i 1776, jf. bl.a. overskriften på den siterte tekst.

Mange har tolket Adam Smith dit hen at markedsmekanismen er basert på egoisme. Hver enkelt forutsettes å tenke på seg selv uten tanke for andres ve og vel. Dette er ikke riktig. Adam Smith var moralfilosof. Han mente at vi alle er påvirket av og har omtanke for andres lidelser. Han ga mange steder uttrykk for et positivt syn på veldedighet og andre former for altruisme, men anbefalte måtehold: «Benevolence may, perhaps, be the sole principle in the Deity [...] But whatever may be the case with the Deity, so imperfect a creature as man, the support of whose existence requires many things external to him, must often act from other motives.»

IKKE LOVLØSHET

Adam Smith presenterte sin visjon av markedets betydning i en tid preget av sterke offentlige reguleringer av all næringsvirksomhet. Han understreket betydningen av den enkeltes rett til å inngå frivillige kontrakter i markedet og gikk inn for å avvikle gjeldende konsesjonssystemer, offentlige monopoler og eneretter til å handle. Konsekvensene av og forutsetningene for dette omtalte han slik: «All systems, either of preference or restraint, therefore, being thus completely taken away, the obvious and simple system of natural liberty etablishes itself of its own accord. Every man, as soon as he does not violate the laws of justice, is left free to pursue his own interests in his own way, and to bring both his industry and his capital into competition with those of any other man [...].»

Det er således klart at Adam Smith på ingen måte gikk inn for lovløshet. Han aksepterte ikke det franske slagordet «Laissez faire, laissez passer». Det er ikke bare en betingelse at aktørene i markedet overholder gjeldende rettsregler. Lov og orden er en forutsetning for at markedsmekanismen skal virke. Denne gamle erkjennelsen synes i våre dager å være i ferd med å bli gjenoppdaget i «utviklingspolitikken». Først må de underutviklede land selv etablere lov og orden. Når det er skjedd, kan kapitaltilgang gjøre nytte for seg.

En annen misforståelse mange gir uttrykk for, er at Adam Smiths marked forutsetter at vi alle er kaldblodige, rasjonelle, nyttemaksimerende individer, homo oeconomicus. Det er ikke riktig. Adam Smith hadde ingen overdrevne forestillinger om sine landsmenns egenskaper i så måte. Mye tyder på at han mente at svært mange av dem var udugelige, dovne og fordrukne. Hans tanke var imidlertid at markedet ville være den beste læremester for alle. Markedet ville gi oss de nødvendige spark bak og bedre enn noe annet kjent system anspore oss til å gjøre vårt beste.

TVILSOM VERDILÆRE

Mens Adam Smith har hovedæren for vår gjeldende forståelse for markedets betydning og markedets funksjonsmåte, er hans verdilære etter manges mening et sorgens kapittel. Fysiokratene, som Adam Smith hadde vært i kontakt med i sine vandreår, forfektet at det bare var jordbruksproduksjon som var av verdi. Dette verdisynet var imidlertid i ferd med å miste sin overbevisningskraft. Adam Smiths lærer ved Glasgow-universitetet, Francis Hutcheson, hadde forklart at varers og tjenesters verdi var avhengig av den subjektive nytte de hadde for forbrukerne, og hvor mye som ble tilbudt av varene og tjenestene. Den kjente franske økonomen Turgot, som Adam Smith hadde møtt og lest, ga omtrent samme forklaring. Adam Smith hadde selv i sine forelesninger på 1760-tallet forklart «verdiparadokset» at vann, som alle trenger, er billig, mens diamanter, som ingen trenger, ofte er av stor verdi: «It is on account of the plenty of water that it is so cheap as to be got for the lifting, and on account of the scarcity of diamonds that they are so dear.» Men av en eller annen grunn glemmer Adam Smith denne forklaring når han senere skriver The Wealth of Nations. Der forklarer han at varers og tjenesters verdi avhenger av om de er «useful», og knytter dette vage begrepet til noe enda mer uklart, hvorvidt arbeidsinnsatsen er «productive» eller «unproductive». Murray Rothbard sier i sin Economic Thought before Adam Smith at Smiths verdilære var «an unmitigated disaster». Det tok godt og vel hundre år før i første rekke østerrikske økonomer introduserte grensenyttebetraktninger og satte oss i stand til å tegne tilbuds- og etterspørselskurver som forklarte prisdannelsen.

Var Adam Smith økonom? Hadde han stått frem i dag og presentert sine tanker på den måte han gjorde, ville hans sjanser til å bli akseptert formodentlig ha vært små. Han hadde ikke tatt noen doktorgradskurs og høyst sannsynlig ikke gjennomført noen regresjonsberegninger. Han ville vel i dag av mange ha blitt bebreidet for mangel på vitenskapelighet og mangel på «forskerkompetanse». Han stolte altfor mye på det som i dag foraktfullt kalles «anecdotal evidence».

ET FORBILDE

Adam Smith var en velutdannet person, og hans matematiske ferdigheter svarte sikkert til det som var vanlig i hans miljø på den tid han arbeidet. IThe Wealth anvendte han tall og tabeller i den utstrekning som var nødvendig. Det er grunn til å tro at Adam Smith hadde følt seg uvel med den matematiserende utvikling økonomifaget etter hvert har fått. Adam Smith så ikke noe behov for å utvikle et logisk determinert system som gir muligheter for å predikere hva som vil skje dersom man endrer visse handlingsvariable. Han ville nok ha følt seg atskillig mer hjemme hos østerrikerne med deres understrekning av entreprenørenes rolle, markedets rolle som lærested og betydningen av «human actions». (Dette er betegnende nok tittelen på Ludwig von Mises' store lærebok fra 1949.) Adam Smiths storhet hviler i første rekke på at han hadde en riktig visjon. Visjonen virket umiddelbart overbevisende, og vi har etter hvert fått rik erfaring for dens holdbarhet. Visjonen er ikke et resultat av «forskning». Visjonen kom først. Så skrev han boken der han begrunnet og argumenterte for sin idé.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS