Magma topp logo Til forsiden Econa

Afrika i den nye verdensøkonomien

figur-author

Blant vår tids økonomiske narrativ er globalisering kanskje den viktigste. Friere bevegelse av varer, kapital og mennesker har ført til store endringer i både forbruks- og tankemønstrene våre. Samtidig handler globaliseringen også om at nye regioner trer frem og blir en sterkere del av den globale økonomien. Den kanskje mest transformative økonomiske endringen over de siste tretti årene er fremveksten av Kina som en økonomisk stormakt. Nylig har også Afrikas økonomiske vekst fått økt oppmerksomhet, og dette representerer kanskje en enda større endring i det vestlige verdensbilde.

De fleste som vokste opp på 1980- og 90-tallet er vant til å forbinde Afrika mer med sult, borgerkrig og sykdom – «Live Aid» konserten i 1985, folkemordet i Rwanda i 1994 og den globale AIDS-epidemien er alle fremtredende eksempler. Den ikoniske avisforsiden for dette er fra The Economist i 2000, med tittelen «Africa – the hopeless continent».

På det tidspunktet hadde imidlertid ting allerede begynt å endre seg. Fra år 2000 og frem til 2012 var Afrika den nest raskest voksende verdensdelen, og i 2013 hadde kontinentets totale BNP nådd nesten 2000 milliarder dollar. De neste ti årene forventes dette å øke til om lag 3500 milliarder, noe som betyr at kontinentets økonomi vil være halvannen gang så stor som det Storbritannia er i dag.

Mange tror at den økonomiske veksten i Afrika har vært drevet utelukkende av de økningene i de globale råvareprisene som fant sted over den samme perioden. Dette er imidlertid ikke helt riktig. Naturressurser spiller en viktig rolle i kontinentets økonomi, men mindre enn mange tror. Fra 2002 til 2007 utgjorde naturressurser 24 prosent av veksten i Afrikas økonomi. Men fra 2007 til 2013 falt denne andelen til bare 11 prosent bak sektorer som varehandel, landbruk og transport/telekommunikasjon. Selv i et land som Nigeria, som har en betydelig oljeindustri, utgjør olje og gass bare 14 prosent av BNP.

Mye av denne økonomiske veksten skyldes forbedringer i hvordan afrikanske land selv styrte økonomiene sine. Dette blir tydelig dersom vi ser på noen makroøkonomiske indikatorer og sammenligner periodene 1995–2005 med 2006–2013. Mellom disse to periodene falt inflasjonen fra 23 prosent til 8 prosent og gjennomsnittlig statsgjeld gikk fra 105 prosent av BNP, til 52 prosent. Volatilitet i valutakursene falt samtidig nesten 60 prosent.

Dette har naturligvis konsekvenser på mange nivåer. Afrikas suksess med å nå mange av FNs tusenårsmål er tett knyttet til kontinentets økonomiske vekst. Innen 2020 vil også mer enn halvparten av afrikanske husstander ha en eller annen form for disponibel inntekt etter å ha dekket sine mest grunnleggende behov. Dette betyr at den afrikanske forbrukeren virkelig trer inn på markedet – allerede i 2017 er størrelsen på det afrikanske forbruksmarkedet anslått til å nå nesten 750 milliarder dollar. Dette markedet er imidlertid dominert av noen svært store land. 80 prosent av det afrikanske forbruksmarkedet består av bare 14 land, og de tre største (Egypt, Nigeria og Sør-Afrika) er klart dominerende.

Samtidig er afrikanske markeder komplekse. I mange tilfeller er landegrensene resultater av kolonitidens avtaler mellom europeiske land, og de etniske, språklige og kulturelle forskjellene internt kan være store. Nigerias 170 millioner innbyggere, for eksempel, er fordelt på mer enn 250 etniske grupper med til dels store forskjeller mellom seg.

I mange tilfeller kan det nesten være mer relevant å se på det afrikanske forbrukermarkedet som et sett med byer enn som et sett med land. Afrikas befolkning er midt inne i en kraftig urbaniseringsprosess. I dag bor 41 prosent av verdensdelen i byer, men innen 2040 vil over halvparten av alle afrikanere være byboere. Innen 2025 vil det være mer enn 100 byer på kontinentet med mer enn 1 million innbyggere.

For den som ønsker å nå den afrikanske forbrukeren er byene spesielt viktige siden det er her den afrikanske middelklassen stort sett bor. Forskjellen mellom den gjennomsnittlige innbygger i en storby og i landet som helhet kan være stor. Mens den gjennomsnittlige kenyaner forbruker rundt 500 dollar i året, er tallet nesten tre ganger så høyt for den gjennomsnittlige innbygger i hovedstaden Nairobi.

Så hva betyr alt dette for Magmas lesere? Det kommer selvfølgelig an på hva utgangspunktet er.

Et første viktig poeng er at internasjonalt orienterte bedrifter bør se nærmere på de økonomiske muligheter som finnes på det afrikanske kontinentet. Mange norske bedrifter, særlig innen olje- og gass, gjør allerede dette, men med økende forbruksvekst vil det være mange muligheter for eksportorienterte bedrifter.

Det andre punktet, som jeg allerede har vært inne på, er at disse mulighetene ikke nødvendigvis vil være så lette å utnytte. Afrika er et komplekst marked – og vår tendens til å generalisere om «Afrika» (slik jeg til dels har gjort i denne artikkelen …) gjøre at man kan glemme de store forskjellene mellom, eller internt i, enkeltland. Det er ikke sikkert bedriften din trenger en «Afrika-strategi» – kanskje den heller trenger en Nigeria-strategi, en Egypt-strategi eller en Angola-strategi, avhengig av hva slags produkter, ambisjonsnivå eller andre særtrekk dere har.

Uansett utgangspunkt kan de fleste av oss ta en realitetssjekk på hvordan vi tenker på og snakker om Afrika. Dagens «afro-optimisme» betyr naturligvis på ingen måte at kontinentet har lagt alle problemer bak seg. Men på samme måte som Kina er mer enn ris og Mao, og Norge er mer enn laks og bunad, er Afrika mangslungent og komplekst, og rikt på muligheter så vel som utfordringer. Norge har langvarige, historiske forbindelser til kontinentet gjennom skipsfart, turisme og ikke minst 40 år med utviklingssamarbeid. Som et land uten kolonihistorie, og som forener global konkurranseevne med en sterk velferdsstat, er Norge ofte beundret blant afrikanere som et eksempel til etterfølgelse. Dette gir oss et sterkt utgangspunkt for handel og andre former for samarbeid – dersom vi vet å gripe sjansen.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS