Magma topp logo Til forsiden Econa

Per Helge Stoveland er jurist og seniorrĂĄdgiver i Skattedirektoratet.

Aksjebasert avlønning

Som følge av forskjellene i skattesatsene mellom kapitalinntekt og arbeidsinntekt oppstår det ofte spørsmål om aksjer er ervervet til underpris som må beskattes som lønn.

 Hvis en skattyter erverver aksjer til en pris som ligger under markedsverdien, vil dette som utgangspunkt være skattepliktig hvis fordelen ved å få rimelige aksjer kan anses som en «fordel vunnet ved arbeid». Differansen mellom verdien av aksjene og det skattyter har betalt for dem, beskattes da som alminnelig inntekt og som personinntekt. Den totale skattebelastningen kan da bli 47,8 %. I tillegg vil det påløpe arbeidsgiveravgift for selskapet. Til gjengjeld vil en senere verdistigning på aksjene som utgangspunkt bare bli beskattet som alminnelig inntekt, det vil si 28 %. Dette gjelder selv om aksjonærenes arbeidsinnsats har bidratt til verdistigningen på aksjene. Selskapets overskudd vil imidlertid allerede være beskattet på selskapets hånd, slik at skattebelastningen når en ser selskapet og aksjonæren under ett, vil bli omtrent den samme.

I noen tilfeller vil det være enkelt å fastslå om det foreligger en slik fordel vunnet ved arbeid. Skattyter er ansatt for eksempel i et børsnotert selskap, og mottar aksjer til en lavere pris enn børskursen. I andre tilfeller vil det være uklart hvilken verdi aksjene har. Typisk gjelder dette for aksjer i mindre ikke-børsnoterte selskaper hvor det sjelden omsettes aksjer. Markedsverdien av en minoritetspost for eksempel i et familieselskap kan være mindre enn det en forholdsmessig andel av selskapets verdier skulle tilsi. I Lignings-ABC er det uttalt at dersom omsetningsverdien ikke med rimelig sikkerhet kan fastsettes, kan selskapets skattemessige formuesverdi benyttes. Denne vil ofte ligge langt lavere enn omsetningsverdien, og vil dermed som regel være uttrykk for en forsiktig verdsettelse.

«Earn outs»

En lignende modell som har blitt benyttet i praksis for å unngå personinntektsbeskatning av reell arbeidsinntekt, er såkalte «earn outs». Eksempelvis blir et enmannsaksjeselskap kjøpt opp av et annet og større aksjeselskap. Aksjonæren forplikter seg til å arbeide for kjøperselskapet i en viss tid fremover og å unnlate å etablere seg i konkurranse med kjøperselskapet. Hvis kjøpesummen er langt høyere enn de verdier som ligger i selskapet, vil det vanligvis måtte legges til grunn at en del av salgssummen for aksjene er å anse som forskudd på lønn.

I typiske kunnskapsbaserte bedrifter vil verdien av selskapet i stor grad avhenge av selskapets renommé og de ansattes kompetanse. Hvor for eksempel noen etablerte advokater eller konsulenter går sammen om å stifte et selskap, vil det vanligvis være små verdier som skytes inn. Umiddelbart etter stiftelsen vil selskapet kunne få en langt høyere verdi, som følge av de forventninger markedet har til eiernes og de ansattes inntjening. Det vil likevel ikke uten videre være grunnlag for å beskatte aksjonærene for å ha ervervet aksjer til underkurs, som følge av slike forventninger. Hvis det nystiftede selskapet kort tid etterpå blir kjøpt opp eller blir fusjonert med et stort selskap innenfor bransjen, og stifterne tar ansettelse i dette selskapet, kan det lettere reises spørsmål ved om det foreligger en fordel vunnet ved arbeid. En dom av Oslo tingrett av 11. mars 2008 gjelder et slikt tilfelle.

Saken gjaldt noen ansatte i det tidligere finanskonsernet Elcon, som frem til februar 1999 var eid av Gjensidige. På slutten av 1990-tallet gikk Gjensidige inn i forhandlinger med Sparebanken NOR om å fusjonere Elcon med et annet verdipapirfond (Karl Johan Fonds). De ansatte i Elcon ønsket ikke et slikt oppkjøp, og det ble inngått en intensjonsavtale med Gjensidige om å selge aksjene i Elcon til de ansatte. Ledelsen i Elcon ønsket imidlertid også å få inn en større strategisk eier i selskapet, og det ble forhandlet med SpareBank 1 Gruppen (SBG) om dette. Avtale var nær ved å komme i stand, men i februar 1999 besluttet styret i SBG å utsette saken. Like etterpå sa de ansatte i Elcon opp sine stillinger og tok ansettelse i det nye selskapet under stiftelse. Det nye selskapet, Allegro Markets ASA, ble stiftet av 41 av de tidligere ansatte i Elcon. Etter stiftelsen ble forhandlingene med SBG gjenopptatt. I april 1999 ble det inngått avtale mellom aksjonærene i det nye Allegro Markets ASA og SpareBank 1 Gruppen om at samtlige aksjonærer skulle selge 51 % av sine aksjer. Det nye selskapet skiftet navn til First Securities ASA (First). Salget ga en betydelig gevinst.

Fordel vunnet ved arbeid

Etter å ha foretatt nærmere undersøkelser omkring aksjesalget, kom fylkesskattekontoret til at gevinsten ved aksjesalgene måtte anses som arbeidsinntekt og ikke som kapitalinntekt. Etter en omfattende klagebehandling kom Riksskattenemnda under dissens til at det forelå en fordel vunnet ved arbeid ved at de ansatte tegnet aksjer i arbeidsgiverselskapet til underkurs. Riksskattenemnda kom til at 2/3 av differansen mellom tegningskursen og salgskursen for aksjene (underkursen) skulle anses som arbeidsinntekt. First Securities fikk øket sitt arbeidsgiveravgiftsgrunnlag med betydelige beløp.

Retten la til grunn at det var liten tvil om at selskapet ved stiftelsen hadde en høyere verdi enn de 50 millioner kronene som stifterne betalte. En rapport fra Ernst & Young konkluderte med at verdien utgjorde mellom 300 og 430 millioner kroner. Spørsmålet var om denne fordelen kunne anses som «vunnet ved arbeid». Staten hevdet at dette var tilfellet, blant annet fordi stifterne tok ansettelse i selskapet og det var avtalt at arbeidsforholdet skulle vare i minimum 3 år. Det var avtalt erstatningsplikt ved brudd på dette vilkåret og aksjonærene ville ikke få rett til bonus hvis ansettelsesforholdet opphørte. I tillegg var det avtalt at aksjonærene bare kunne selge aksjene til andre ansatteaksjonærer. Aksjonærene på sin side mente at selskapet ved stiftelsen hadde en verdi på ca. 350 millioner kroner uten hensyn til de nevnte ansettelsesavtalene. Retten mente at det var en viktig forskjell mellom det å erverve aksjer som følge av ansettelse i et selskap og tegning av aksjer som ledd i stiftelsen av selskapet. Ofte vil et nystiftet selskap ha høyere verdi enn innskutt kapital, for eksempel når det gjelder kunnskapsbaserte virksomheter. En slik merverdi måtte etter rettens oppfatning anses som fordel vunnet ved kapital.

Spørsmålet i denne saken var om det på stiftelsestidspunktet var påregnelig for stifterne at SpareBank 1 Gruppen kort tid etter ville erverve en stor aksjepost i First til en høyere kurs enn det stifterne hadde tegnet til. Hvis det var en slik sammenheng, måtte det antagelig være riktig å se det slik at stifterne fikk tegne aksjene til underkurs. På bakgrunn av styrenotater med videre og den omstendighet at styret i SPG i februar 1999 besluttet å utsette saken, fremstod det som usikkert om SPG ville kjøpe aksjer i First. Stifterne av First måtte derfor anses å ha tatt en sedvanlig risiko som stiftere av et verdipapirforetak, og det var da naturlig å anse den avkastning som stifterne fikk på sin aksjeinvestering, som en kapitalinntekt og ikke som følge av arbeidsforholdet som sådan. Dette ble underbygd av at stifterne måtte anses å ha fått ordinær markedsmessig lønn i First, selv om en så bort fra aksjegevinsten.

Tilsynelatende var det den omstendighet at det ved stiftelsen av selskapet var pause i forhandlingene med SPG, og at det var usikkert om aksjonærene fikk inn en slik stor eier, som reddet dem fra å bli personinntektsbeskattet.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS