Magma topp logo Til forsiden Econa

Per Helge Stoveland er advokat ved advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers DA.

Aksjegevinster som l√łnn

De store forskjellene i skattesatser mellom arbeidsinntekt og kapitalinntekt skaper et behov for at nøkkelpersoner gis mulighet til å erverve aksjer hvor verdistigningen bare beskattes som kapitalinntekt. Hvis det er knyttet spesielle vilkår til aksjene, kan en imidlertid oppleve at forutsetningen om kapitalbeskatning ikke slår til.

av Per Helge Stoveland

Forskjellene i skattesatser mellom arbeidsinntekt og kapitalinntekter er betydelige i Norge. Arbeidsinntekter kan beskattes med en skattesats på inntil 55,3 % (inntekt over 289 000 kroner). I tillegg kommer arbeidsgiveravgift, som kan utgjøre opptil 26,6 %. Kapitalinntekt skal derimot skattlegges med 28 %. Når en bedrift ønsker å gi en ekstra belønning til nøkkelpersoner, er det dermed ikke vanskelig å forstå at en søker etter fremgangsmåter hvor en unngår denne høye skattebelastningen som gjelder for arbeidsinntekt. Hvis de ansatte gis opsjoner, vil en nå kunne unngå beskatning når opsjonen tildeles, men det hindrer ikke at en får den høye lønnsbeskatningen senere, når opsjonene utøves. Hvis de ansatte gis rett til aksjer, vil de bli lønnsbeskattet hvis det betales en pris som er mindre enn markedsverdien på tildelingstidspunktet. Hvis en først har ervervet aksjer av arbeidsgiver, vil imidlertid den senere verdistigningen på aksjene som utgangspunkt bli beskattet som kapitalgevinst. Dette gjelder uavhengig av om vilkårene for å beskatte arbeidstakeren på tildelingstidspunktet var oppfylt eller ikke. Dette følger blant annet av en høyesterettsdom fra mai 2000, hvor nøkkelpersoner i Kruse Smith AS hadde fått tilbud om å tegne aksjer til en pris langt lavere enn aksjenes markedsverdi. Siden aksjonærene skulle betalte tilbake differansen mellom aksjenes verdi og tegningskursen, var det ikke grunnlag for beskatning av fordel ved erverv av aksjer til underpris. Den senere verdistigningen på aksjene måtte etter Høyesteretts oppfatning anses å være knyttet til aksjen og ikke til arbeidsforholdet og dermed beskattes som kapitalinntekt.

Hvor arbeidstakere har ervervet aksjer, vil verdistigningen på aksjene i større eller mindre grad være påvirket av den innsats som den ansatte aksjonær gjør for selskapet. Det er mange eksempler på at dyktige nøkkelpersoner gjennom sin arbeidsinnsats har vært med på å bygge opp små bedrifter til store selskaper hvor aksjeverdien har steget med flere hundre prosent på få år. Selv om verdistigningen i stor grad skyldes innsatsen til den aktive aksjonær, vil dette likevel ikke gi grunnlag for å beskatte aksjegevinsten som arbeidsinntekt. Det har i teorien vært oppstilt enkelte unntak fra dette, hvor det er en mer spesiell tilknytning mellom aksjeinnehavet og arbeidsforholdet. Dette kan være tilfellet hvor det er en klar forutsetning at nøkkelpersonen skal eie aksjer i selskapet og forplikter seg til å bli sittende med disse så lenge han er ansatt. Uten slike bindinger skal gevinsten i utgangspunktet beskattes som kapitalinntekt.

EARNOUTS

Selv om en aksjegevinst som hovedregel skal anses som kapitalinntekt, har ligningsmyndighetene og domstolene i en del tilfeller ansett deler av en aksjegevinst som arbeidsinntekt. Dette gjelder for eksempel såkalte earnouts. Nøkkelpersoner selger aksjer, men det inngås samtidig avtale med de nye eierne om at nøkkelpersonen skal fortsette å arbeide i bedriften en viss periode, for eksempel to--tre år. Lønnsbeskatning har vært foretatt ut fra betraktninger om at det i aksjevederlaget ligger en skjult lønn. Hvorvidt det er grunnlag for å beskatte en del av vederlaget som lønn, vil avhenge av de nærmere omstendigheter. Ett spørsmål er størrelsen på vederlaget. Hvis vederlaget er større enn det som antas å være markedsverdien, vil det kunne være en indikasjon på at det er innbakt et forskudd på lønn. Et annet moment er om lønnen ligger under det som må antas å være markedsverdien for det arbeidet vedkommende skal utføre. Det vil som regel være knyttet usikkerhet både til markedsverdien på aksjene og markedslønnen. Det er derfor grunn til å være forsiktig med å avtale slike vilkår om binding idet en da lett vil komme i ligningsmyndighetenes søkelys.

En beslektet situasjon er hvor selve virksomheten overdras og en del av vederlaget er klassifisert som goodwill. Klassifikasjon av en del av vederlaget som goodwill gir skattemessige fordeler. Fordelene er blitt noe redusert nå ettersom avskrivningssatsen før jul i fjor ble besluttet redusert fra 30 % til 20 %. Goodwill inngår dessuten i kapitalavkastningsgrunnlaget i delingsmodellen. Hvor de tidligere ansatte har forpliktet seg til å arbeide i selskapet, har skattemyndighetene i en del tilfeller ansett en del av goodwillbeløpet som forskudd på lønn.

PRE FINANSDOMMEN

En annen variant ble avgjort av Høyesterett den 2. november 2000. Det gjaldt her partnere i Pre Finans AS som hadde tegnet seg for 37,5 % av aksjene i selskapet. Aksjekjøpet ble finansiert ved lån fra selskapets hovedaksjonær. Lånet inkludert renter kunne til enhver tid bli slettet mot innlevering av aksjene. Salg av aksjene kunne bare skje til hovedaksjonær og måtte skje dersom partnerne sluttet. Det var da fastsatt bestemmelser om hvordan salgssummen skulle beregnes. En av aksjonærene fikk en gevinst ved innløsning av aksjene på ca. 5,8 millioner kroner, som Høyesterett mente måtte beskattes som arbeidsinntekt. Det ble da lagt vekt på at aksjonærene gjennom gjeldsslettingsklausulen ikke hadde noen risiko for kursfall i tillegg at det var fastsatt en salgspris ved innløsning, uavhengig av aksjenes faktiske prisutvikling.

Det var altså de spesielle vilkårene i aksjonæravtalen om sikring mot tap og sikring av en viss gevinst som medførte lønnsbeskatningen. Hvis arbeidsgiveren har risikoen for verdiendringer på aksjene, vil en kunne stå overfor en opsjonsavtale, som i seg selv gir grunnlag for lønnsbeskatning. Selv om det ikke foreligger noen opsjon, viser dommen at aksjegevinsten kan beskattes som arbeidsinntekt hvis vilkårene er atypiske i forhold til det som er vanlig for aksjer som ikke er knyttet til noe arbeidsforhold. Skal en unngå lønnsbeskatning, bør det derfor være arbeidstakerens problem om aksjene synker i verdi etter at de er ervervet. Hvis arbeidstakeren har risikoen for verdifall på aksjene på samme måte som en ordinær aksjonær, vil gevinsten kunne skattlegges som kapitalinntekt selv om verdistigningen i stor grad kan spores tilbake til aksjonærens innsats i selskapet.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS