Magma topp logo Til forsiden Econa

Aksjeloven i endring

figur-author

Sammendrag

Denne artikkelen skulle etter planen hatt overskrift ny aksjelov, men tittelen er tilpasset realiteten: Vi lever med den eksisterende («gamle») aksjeloven, men den er sannelig i endring. Artikkelen omhandler forenklinger i aksjeloven, og ikke endringer i allmennaksjeloven, som har færre og mindre inngripende endringer. I artikkelen oppsummeres endringer som trådte i kraft 1. juli 2017, endringer som trer i kraft 1. januar 2018, samt vedtatte endringer hvor tidspunkt for ikrafttredelse ikke er avgjort.

Avslutningsvis er det også tatt inn noe informasjon om andre sentrale foreslåtte endringer fra aksje­lovutvalget, og om det er signaler på at disse kan komme til å bli fulgt opp eller ei.

Endringer som trådte i kraft 1. juli 2017

Utarbeidelse og oppbevaring av dokumentasjon, meldinger mv.

Lovteksten er modernisert og tilpasset bruk av elektroniske løsninger. Det betyr at selskapsdokumentasjon kan lages, signeres og oppbevares elektronisk. Likeså er hovedregelen at selskapet kan kommunisere med aksjonærene gjennom elektroniske løsninger. Lovteksten skal være teknologinøytral: Det er for eksempel bevisst valgt å ikke skrive inn e-post som kanal i bestemmelsen om meldinger – slik at lovteksten ikke blir til hinder for fremtidens løsninger. Det er store og åpenbare fordeler med denne moderniseringen og klargjøringen av at elektroniske løsninger kan brukes. Jeg vil imidlertid også peke på to ulemper:

  • Oppbevaringstid: Aksjelovutvalgets forslag om en begrensning av kravet til fem år er ikke fulgt opp, tvert imot. Det er i stedet funnet grunn til å presisere at oppbevaringstiden er «evig», i alle fall så lenge selskapet eksisterer pluss ytterligere ti år regnet fra avvikling. Presiseringen er lagt inn i lovteksten for selskapets stiftelsesdokument og alle etterfølgende protokoller fra styre og generalforsamlinger. En detalj kan nevnes i tillegg: Opplysninger om tidligere aksjonærer skal oppbevares i ti år, denne bestemmelsen er videreført uendret i aksjeloven § 4–7.
  • Forskriftsregulering: Lovteksten åpner for ytterligere krav i forskrift, for eksempel sikkerhetsnivået for elektronisk signatur. Dette er uheldig fordi regelverket blir vanskeligere tilgjengelig, og fordi det kan skapes usikkerhet om hva som egentlig gjelder. Mitt syn er at så lenge ikke forskriftsbestemmelser er gitt, kan man forholde seg ordrett til lovteksten og trenger ikke å ta hensyn til ekstrakrav utover det som fremgår av teksten. Det vil for eksempel være selskapet som avgjør hva som er akseptabelt sikkerhetsnivå for elektronisk signering. Den norske revisorforening har samme syn på saken. 18

Justering av § 3–5 om handleplikt

Krav til forsvarlig egenkapital og likviditet videreføres uendret. Det er også fortsatt styrets ansvar å følge med på situasjonen, og styret har handleplikt dersom det må antas at egenkapitalen er lavere enn forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i selskapet. Endringen er fjerning av det tidligere «matematiske» kravet til handleplikt dersom selskapets egenkapital er blitt mindre enn halvparten av aksjekapitalen. En nyttig opprydding: Enten er egenkapitalen forsvarlig selv om halvparten eller mer av aksjekapitalen er tapt, eller så er egenkapitalen for lav, og det er da uansett handleplikt. Det sentrale er videreført: At det handler om reell egenkapital og forsvarlig likviditet, samt at styret har oppfølgingsansvar og handleplikt.

Forenklet generalforsamling – klarere / mer tilgjengelig regulering

Reglene om forenklet generalforsamling var av mange oppfattet som kronglete og lite tilgjengelige, slik at de sjelden ble brukt. Lovbestemmelsene er nå klargjort og bør legge langt bedre til rette for at forenklingen benyttes. Dette handler om noe som er meget vanlig i praksis for mindre selskaper, nemlig at generalforsamling ikke er et møte, men egentlig består i å få laget en protokoll over hva som blir enstemmig bestemt. Bestemmelsen egner seg for enstemmige beslutninger, og i protokollen skal det fremgå at det er forenklet generalforsamling.

Bedret mulighet for å delta på generalforsamling ved hjelp av elektroniske hjelpemidler og forhåndsstemming

Aksjeloven åpner fra 1. juli 2017 som hovedregel både for at man skal kunne delta på generalforsamling ved hjelp av elektroniske hjelpemidler, og at det skal være mulig å forhåndsstemme.

Styremedlemmers tjenestetid og rett til å fratre

Styremedlemmers tjenestetid kan nå gjøres ubestemt. Merk at det er vedtektene som avgjør hva som gjelder for det enkelte selskap, og at dersom intet sies i vedtektene, gjelder lovens hovedregel om tjenestetid på to år.

Styremedlemmer kan fratre uten å oppgi en særlig grunn. Kravet til særlig grunn ble nok i meget liten grad gjennomført i praksis.

Revisjon av årsregnskap

Morselskap kan unnlate revisjon hvis konsernet oppfyller terskelverdiene

Frem til og med 30. juni 2017 var det «automatisk» revisjonsplikt for morselskapet i et konsern, uavhengig av størrelsen på morselskapet, datterselskapet/-ene og det samlede konsernet. Regelen er nå endret, slik at revisjonsplikten inntrer dersom konsernet under ett overstiger terskelverdiene. Terskelverdiene er ti årsverk, MNOK 6 i driftsinntekt og MNOK 23 i balansesum. Alle vilkår må oppfylles, og for et samlet konsern kan det bli nødvendig med en «prøvekonsolidering» for å finne for eksempel samlet/netto driftsinntekt, dersom ren summering av selskapsregnskapene viser driftsinntekter på MNOK 5 eller mer og det er en del intern omsetning i konsernet.

I tilknytning til disse konsernvurderingene kan det oppstå spørsmål som forarbeidene ikke nødvendigvis gir noen klare svar på. Et eksempel er konsern hvor datterselskap ikke er heleid: Skal minoritetsinteressene telle med eller ei? Problemstillingen er ikke drøftet i forarbeidene. Mitt syn er at vi følger tankegangen vi ellers har om konsern, nemlig at vi ser det som én enhet, inklusiv minoritetsinteresser.

Nystiftet selskap – ikke-revisjon er nå default-verdi

I stiftelsesdokumentet er det ikke lenger nødvendig å gi styret fullmakt til å fravelge revisjon. Stifterne kan unnlate å velge revisor, forutsatt at terskelverdiene for revisjonsplikt ikke er overskredet. På stiftelsestidspunktet er de færreste selskaper revisjonspliktige. Det vil kun være tilfellet dersom balansesummen – normalt aksjeinnskuddet – er over terskelverdien for revisjonsplikt knyttet til balansesummen.

Slutt på styrefullmakt, revisjon eller ei bestemmes av generalforsamlingen

Dersom selskapet ikke har revisjonsplikt, er det nå eierne som bestemmer om det skal velges revisor. Skulle man være styremedlem i et selskap og ikke få gjennomslag for at det skal velges en revisor, vil jeg hevde at løsningen er å fratre som styremedlem.

Beslutning om fravalg – virkningstidspunkt

For selskaper som har hatt revisor, og som fravelger revisjon, er registrering i Foretaksregisteret en betingelse for at fravalget skal få virkning. En tidligere forståelse (uttrykt i brev fra Finansdepartementet til DnR) om at registrering i Foretaksregisteret måtte være på plass senest nyttårsaften for å få virkning for samme regnskapsår, er nå «skutt ned» av Næringsdepartementet. Bestemmelsen skal nå forstås slik at det er vedtakstidspunktet som avgjør fra og med hvilket år fravalg får virkning. En beslutning om fravalg for eksempel 28. desember 2017, som blir (pliktig) registrert i Foretaksregisteret januar 2018, vil etter registreringen ha virkning for regnskapsåret 2017.

Kapitalendringer og revisorbekreftelser

Fra og med 1. juli 2017 er det ingen krav om bekreftelser fra revisor ved kapitalnedsetting. Dette gjelder så vel nedsetting til dekning av tap som ikke kan dekkes på annen måte, som nedsetting til andre formål, for eksempel utbetaling til aksjonærer. Merk at det ikke er foretatt andre endringer av bestemmelsene knyttet til kapitalnedsetting. Det kan fortsatt være krevende å vurdere hvilket beløp som egentlig kan nedsettes, hvilke formelle krav som gjelder, og hvordan de tekniske beregningene skal gjennomføres. Krav til kreditorvarsel, frister mv. er også videreført uendret. En kapitalnedsetting som ikke skjer i henhold til reglene, kan man risikere blir å anse som skattemessig utbytte, gjerne også ulovlig utbytte, med tilhørende uheldige skattemessige konsekvenser. Å ta råd fra ekspertise er etter min oppfatning sterkt å anbefale.

Når det gjelder fondsemisjon, er det grunn til å spørre om det er krav til bekreftelse fra revisor. Det er ingen åpenbar lovhjemmel, noe aksjelovutvalget påpekte, men dette er foreløpig ikke fulgt opp av lovgiver. Foretaksregisteret legger inntil videre til grunn at uttalelse fra revisor kreves for fondsemisjoner.

Endringer som trer i kraft 1. januar 2018

Digital adresse i aksjeeierboken

Aksjeeierboken skal inneholde aksjonærenes digitale adresse. Fra tidligere er kravet at aksjonærene er innført i aksjeeierboken i alfabetisk orden, med angivelse av navn eller foretaksnavn, fødselsdato eller organisasjonsnummer samt vanlig (post- eller bosteds-)adresse. Videre er reglene fortsatt slik at det for hver aksjonær skal angis antall aksjer og nummer på aksjene. Har selskapet flere aksjeklasser, skal det angis hvilken klasse aksjene tilhører.

Aksjeeierboken er offentlig og skal være tilgjengelig for enhver, men dette gjelder heldigvis ikke for den digitale adressen. Selskapene må derfor ha en løsning som tillater deling i henholdsvis offentlig og ikke-offentlig del. I praksis inneholder gjerne aksjeeierbøkene ytterligere opplysninger som for eksempel er nødvendige for å fylle ut aksjonærregisteroppgaven. Her må man passe på at slike opplysninger ikke gjøres tilgjengelige for enhver. Det kan for eksempel være så enkelt som at man har registrert fullt personnummer, og ikke begrenset seg til fødselsdato. Regler om personvern, med innskjerpinger og endringer med virkning fra 25. mai 2018, er også noe man må ha kunnskap om og holde seg innenfor.

Åpningsbalanse – en egen historie

Dette spørsmålet er vurdert av to lovutvalg, regnskapslovutvalget (NOU 2016: 11) og aksjelovutvalget (NOU 2016: 22). Rettere er det kanskje å si at behovet for åpningsbalanser ble utredet og beskrevet av regnskapslovutvalget, hvor aksjelovutvalget så sluttet seg til vurderingene og konklusjonene. Hovedbegrunnelsen for å fjerne krav til åpningsbalanse er at nødvendig informasjon fremgår av andre dokumenter, primært redegjørelser, som kreves for tingsinnskudd og som hovedregel også ved fusjon og fisjon.

Forslag om å oppheve krav til åpningsbalanse ble fulgt opp av Finansdepartementet juni 2017, med innstilling fra Finanskomiteen 28. november 2017. Flertallet i finanskomiteen går inn for å fjerne krav om åpningsbalanse ved stiftelse av selskap med tingsinnskudd. Likeså bortfaller kravene til utkast til åpningsbalanse ved fusjon og fisjon. Åpningsbalanse vil heller ikke kreves ved omdanning fra AS til ASA, og vil ikke heller være et krav i allmennaksjeloven. Tidspunktet for bortfall av kravene er 1. januar 2018. Ikrafttredelsen ble bestemt i Statsråd 15.12.2017 og fra og med 1. januar 2018 er det derfor ikke krav om åpningsbalanse/utkast til åpningsbalanse.

Terskelverdier for revisjonsplikt flyttes til forskrift og inflasjonsjusteres

Terskelverdien på ti årsverk står igjen i lovteksten, mens terskelverdi for driftsinntekt og balansesum er flyttet til forskrift. Hensikten er blant annet å lettere kunne inflasjonsjustere beløpsgrensene, som har stått uendret siden innføringen i 2011 av unntak fra revisjonsplikt for aksjeselskaper. Forskrift trådte i kraft 10.1.2018, med MNOK 6 for driftsinntekter (økt fra MNOK 5) og MNOK 23 for balansesum (økt fra MNOK 20). Endringen gjelder fra og med regnskapsåret 2018.

Endring som er vedtatt, men uten at ikrafttredelsestidspunkt er fastsatt

Bekreftelse av aksjeinnskudd i penger

Det er bestemt at kretsen som kan bekrefte aksjeinnskudd i penger, utvides med advokater og autoriserte regnskapsførere, mens det hittil kun har vært revisorer og banker som kan avgi slik bekreftelse. Før dette kan tre i kraft, må det etableres systemer i Foretaksregisteret for å kunne kontrollere at den som avgir bekreftelsen, faktisk er advokat eller autorisert regnskapsfører og har «rettighet» til å avgi slike bekreftelser.

Andre forslag fra aksjelovutvalget

Aksjelovutvalget har i NOU 2016: 22 lagt frem mange og omfattende forslag til endringer, primært forenklinger, av aksjeloven. Enkelte hovedmomenter i forslagene blir kort kommentert i det etterfølgende.

Forslag som vi vet ikke vil bli fulgt opp

Forslaget om å redusere minstekrav til aksjekapital til kr 1 vakte oppmerksomhet, og det ble ganske tidlig klart at en slik reduksjon ikke blir en realitet i denne omgangen. Minstekravet på kr 30 000 kan derfor forventes videreført uendret inntil videre.

Aksjelovutvalget foreslo at innskudd i penger ved stiftelse på inntil kr 100 000 skulle kunne bli registrert uten noen ekstern bekreftelse. Dette forslaget er avvist.

Et annet forslag som ikke vant gehør, var utvidelsen av kretsen som kan bekrefte tingsinnskudd. Som nevnt over utvides kretsen av dem som kan bekrefte innskudd i penger til også å omfatte autoriserte regnskapsførere og advokater, selv om det ikke er avklart fra og med hvilket tidspunkt endringen kan gjelde. Aksjelovutvalgets forslag om at advokater også skal kunne bekrefte mottak av tingsinnskudd, blir ikke fulgt opp videre.

Forslag som kan bli fulgt opp

Næringsdepartementet skriver i sin proposisjon (Prop. 112 L (2017–2018)) blant annet dette: «Departementet har i denne proposisjonen vurdert deler av utvalgets forslag til endringer i aksjelovgivningen. Andre forslag fra utvalget krever noe mer utredning, og departementet vil komme tilbake til disse etter å ha foretatt ytterligere vurderinger.» Vi kan med andre ord vente oss en fortsettelse, med ytterligere endringer i aksjeloven. Eksempler på forslag som kan bli fulgt opp, er:

Transaksjoner med aksjeeiere mv. – krav til behandling i aksjeloven § 3–8

Aksjelovutvalget foreslo at hele bestemmelsen, med krav til generalforsamlingsgodkjenning, redegjørelse fra styret, uttalelse fra revisor og registrering i Foretaksregisteret, fjernes. I stedet er det foreslått utvidet informasjonsplikt, både i note til årsregnskapet – også for små foretak – og i en meldeplikt til andre aksjonærer.

Hoppe over styret i de tilfeller hvor det er sammenfall mellom eiere og styret

Et annet sentralt forslag fra aksjelovutvalget var forenkling for alle selskaper hvor det er identiske eiere og styremedlemmer. Forenklingen går ut på at eierne i så fall kan bestemme seg for å droppe styrebehandling (med protokollkrav mv.) og i stedet gå rett på endelig behandling som eiere, gjennom generalforsamling.

Revisjonskrav for ikke-revisjonspliktige

Etter gjeldende regler er det flere krav om revisjon etter aksjeloven som også gjelder for aksjeselskaper som ikke har revisjonsplikt for årsregnskapet, og som ikke har vanlig valgt revisor. Aksjelovutvalget har foreslått unntak fra revisjonskrav for ikke-revisjonspliktige for:

  • mellombalanser, som blant annet kreves for å kunne dele ut ekstraordinært utbytte
  • avvikling, hvor det i dag kreves revisjon av avviklingsbalanse og avviklingsoppgjør

Andre forslag fra aksjelovutvalget

Som medlem av aksjelovutvalget er jeg så inhabil som man kan få blitt. Jeg mener at de aller fleste av utvalgets forslag er meget fornuftige, og at en gjennomføring vil innebære store forenklinger og besparelser. Enkelte av forslagene fremstår som temmelig tekniske og kan derfor kanskje være vanskelige å få politisk gjennomslag for. Mitt håp er at også de mer tekniske forslagene skal bli realitetsvurdert, og at forbedringene som ligger i forslagene, skal kunne se dagens lys som gjennomførte endringer. Eksempler på forslag er:

  • Innbetaling på forskudd av aksjeinnskudd i penger skal regnes som innbetaling i penger, og ikke medføre at kapitalforhøyelsen må behandles som en gjeldskonvertering. Forskuddsbetaling er i andre sammenhenger ikke en komplikasjon, men for kapitalforhøyelse med innskudd i penger innebærer gjeldende rettsforståelse at forskuddsbetaling byr på utfordringer. Problemstillingen er teknisk, og ikke lett å forklare. En endring som foreslått av aksjelovutvalget ville rydde opp og innebære en klar forenkling.
  • Forenklede regler ved gjeldskonvertering, som blant annet tar hensyn til at aksjeselskapet ofte er i en presset økonomisk situasjon når gjeldskonvertering er aktuell.
  • Omdanning av enkeltpersonforetak og selskap med deltakerfastsetting etter skattereglene. Aksjelovutvalget har foreslått forenklet gjennomføring, som blant annet medfører at fristene etter skattereglene blir avgjørende – uten at aksjeloven setter strammere krav.
  • 18: https://www.revisorforeningen.no/fag/nyheter/elektronisk-signatur/

© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS