Magma topp logo Til forsiden Econa

Tore Bråthen er dr.juris og førsteamanuensis ved Institutt for privatrett, Universitetet i Oslo.

Aksjeselskaper og allmennaksjeselskapers erverv av egne aksjer

Den norske aksjeloven har tradisjonelt vært meget restriktiv til selskapenes erverv av egne aksjer til eie eller pant. AS og ASA har hittil lovlig bare kunnet erverve aksjer ved gave, tvangsinndrivelse til dekning av selskapets fordring, overtakelse av annen virksomhet gjennom fusjon, fisjon eller på annen måte, eller ved nærmere angitte former for innløsning av aksjer. Aksje som har vært ervervet på denne måten, skal slettes ved nedsettelse av aksjekapitalen eller avhendes senest innen to år. Begrunnelsen for de strenge reglene har bl.a. vært at selskapenes erverv av egne aksjer i realiteten kan anses som en tilbakebetaling av aksjekapital, noe som bare bør kunne skje etter reglene om kapitalnedsettelse.

De nye aksjelovene av 1997, som ventes å bli satt i kraft samtidig med den nye regnskapsloven - formentlig 1. januar 1999, utvider adgangen til erverv av egne aksjer til eie eller pant. Heretter skal både AS og ASA også ha en alminnelig adgang til å erverve egne aksjer for inntil ti prosent av aksjekapitalen. Reglene gjelder tilsvarende for datterselskaps erverv av aksjer i morselskap. Men retten til å erverve egne aksjer gjelder bare for erverv som finner sted etter at de nye lovene er trådt i kraft. Bare aksjer som er fullt innbetalt, kan erverves.

De nye reglene om at AS og ASA skal få en utvidet rett til å erverve aksjer, er et resultat av en omfattende diskusjon i lovforarbeidene. Som begrunnelse for at erverv av egne aksjer burde tillates, har det bl.a. vært fremhevet at aksjene kan brukes som vederlag ved selskapenes erverv av formuesgjenstander, tildeling til selskapets ansatte eller som beredskap i forbindelse med nye aksjonærers inntreden og overtakelse av andre virksomheter. Dessuten kan erverv av egne aksjer spille en viktig rolle for AS i forbindelse med samtykkenektelse ved overdragelse av aksjer og i forbindelse med innløsning av aksjer etter krav fra aksjonær eller selskap. Det har også vært tillagt vekt at erverv av egne aksjer er tillatt etter EUs regler, og at ordningen er velkjent i andre land.

Ved å erverve egne aksjer for deretter å skrive ned aksjekapitalen kan selskapene dessuten ta sikte på å øke aksjekursen.

De nye aksjelovene begrenser imidlertid retten til å erverve egne aksjer både gjennom spesielle regler og det alminnelige forbud mot forskjellsbehandling av aksjonærene. I tillegg kan erverv av egne aksjer etter omstendighetene rammes av reglene om innsidehandel i verdipapirhandelloven og avtaleloven.

En begrensning er at ervervet ikke kan medføre at aksjekapitalen med fradrag av det samlede pålydende av beholdningen av egne aksjer, blir mindre enn minste tillatte aksjekapital på 100 000 kroner i AS og én million kroner i ASA.

For det andre må selskapets frie egenkapital etter den senest fastsatte balanse overstige vederlaget som skal ytes for aksjene. Det kan ikke under noen omstendighet erverves egne aksjer utover det som er forenlig med forsiktig og god forretningsskikk. I denne forbindelse må det tas tilbørlig hensyn til tap som måtte være inntruffet etter balansedagen, eller som må forutsettes å ville inntreffe.

For det tredje må generalforsamlingen ha gitt fullmakt til ervervet. Generalforsamlingens beslutning må ha flertall som for vedtektsendring, dvs. to tredjedels flertall. Flertallskravet må ses på bakgrunn av at beslutningen om erverv av egne aksjer har sterke likhetstrekk med nedsettelse av aksjekapitalen. Aksjelovene stiller nærmere krav til fullmaktens innhold. Fullmakten skal gjelde for et bestemt tidsrom, som ikke kan være lenger enn 18 måneder. Den skal også angi den høyeste pålydende verdien av de aksjer som selskapet i alt kan erverve, samt minste og høyeste beløp som kan betales for den enkelte aksje som skal erverves. Dessuten skal det angis på hvilke måter erverv og avhendelse av egne aksjer kan skje. Formålet er å sørge for at generalforsamlingen blir gjort oppmerksom på at slike erverv og avhendelser har en side til prinsippet om likebehandling av aksjonærene. Generalforsamlingens beslutning skal meldes til Foretaksregisteret. Aksjer kan først erverves når beslutningen er registrert i Foretaksregisteret.

Ulovlig erverv av egne aksjer er undergitt en særskilt ugyldighetsregel. Avtalen er ugyldig hvis medkontrahenten innså eller burde innse at selskapet handlet i strid med lovens regler. Aksjelovene stiller dermed strenge krav til aktsomheten hos den som selger aksjer til utstederselskapet eller dets datterselskap. Det ulovlige forholdet skal under enhver omstendighet bringes til opphør så snart som mulig, og senest innen tre måneder. Kan selskapet ikke avhende aksjen uten tap, må den som ervervet aksjen på selskapets vegne overta den når fristen er utløpt. Dette må i tilfelle skje på samme vilkår som da selskapet ervervet aksjen. Et styremedlem som stemte mot ervervet, eller som verken kjente eller burde kjent til det ulovlige aksjeervervet, er likevel normalt ikke ansvarlig.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS