Magma topp logo Til forsiden Econa

Tore Bråthen er professor i forretningsjus ved Handelshøyskolen BI.

Aksjonærlån

Aksjelovenes regler om aksjonærlån har vært mye omtalt i forbindelse med Orklas konvertible lån til Norway Seafoods Holding. Fordi det antas at Kjell Inge Røkke er innehaveren av en opsjon på aksjer i Orkla samtidig som han er eier av Aker RGI, som igjen er hovedaksjonær i Norway Seafoods, har det vært hevdet at lånet er i strid med allmennaksjeloven. Hittil er det imidlertid ikke fremkommet noe som tilsier at denne oppfatningen er juridisk holdbar.

av Tore Bråthen

Det er også en annen grunn til at reglene om aksjonærlån nå er kommet i fokus. «Utbytteskatten» har ført til at mange vurderer aksjonærlån som et alternativ til utbytte.

Aksjeloven § 8--7 begrenser aksjeselskapers og allmennaksjeselskapers adgang til å gi lån til fordel for aksjonær og visse andre som er likestilt med aksjonærer. Reglene gjelder tilsvarende for selskapets sikkerhetsstillelse til fordel for aksjonær m.v. Reguleringen av selskapets sikkerhetsstillelse omtales imidlertid ikke nærmere i det følgende.

Aksjelovene oppstiller ikke noe forbud mot at selskapet gir lån, men de oppstiller strenge vilkår for at dette kan gjøres. Én form for anvendelse av selskapets midler er likevel absolutt forbudt, nemlig å anvende selskapets midler til lån og sikkerhetsstillelse m.v. med sikte på at noen skal erverve aksjer i selskapet. De strenge reglene om aksjonærlån er i lovforarbeidene blant annet begrunnet med at «utlån av selskapets midler til aksjeeiere og andre som står selskapet nær, representerer en ressursanvendelse som ikke fremmer selskapets virksomhet». Lånebegrensningen utgjør dessuten en del av aksjelovenes beskyttelse av den bundne egenkapitalen i aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper.

Aksjelovene begrenser adgangen til å gi «kreditt» til selskapets aksjonærer m.v. Dette innebærer at reglene kommer til anvendelse ved alle slags pengekreditter.

Lånebegrensningen gjelder for det første dersom selskapet skal gi ny kreditt (lån) til en aksjonær m.v. Forskuttering av beløp som en aksjonær skal bruke til betaling av forskuddsskatt, skal imidlertid ifølge skatteloven ikke regnes som lån i forhold til lånebegrensningen.

For det annet gjelder lånebegrensningen dersom en aksjonær m.v. skal øke et eksisterende lån i selskapet. Hvorvidt den også gjelder for en ren konvertering av et lån som aksjonæren tidligere har hatt i selskapet, er kanskje mer usikkert. I den grad det nye lånet avviker fra det foregående med hensyn til rente, tilbakebetalingstid o.l., må det i hvert fall være omfattet av lånebegrensningen.

For det tredje kommer lånebegrensningen til anvendelse dersom selskapet skal overta et eksisterende krav mot en aksjonær m.v. fra tredjemann (kreditorskifte), og trolig også dersom en aksjonær m.v. overtar et krav som selskapet allerede har mot en tredjemann (debitorskifte).

Aksjelovenes lånebegrensning omfatter lån til aksjonærer. Hvorvidt noen skal anses som aksjonær i et aksjeselskap, beror normalt på om aksjeervervet er «innført i aksjeeierboken eller når ervervet er meldt og godtgjort uten at det hindres på grunn av omsetningsbegrensninger etter vedtektene eller loven». I allmennaksjeselskaper beror det på om aksjeervervet er innført i aksjeeierregisteret i Verdipapirsentralen eller om det er meldt og godtgjort samtidig som det ikke hindres av omsetningsbegrensninger i selskapets vedtekter. Den som tidligere har vært aksjonær, er derimot ikke omfattet av lånebegrensningen. Heller ikke fremtidige aksjonærer kan normalt være omfattet. Det er således ingen holdepunkter for at en opsjonsinnehaver kan likestilles med en aksjonær i forhold til lånebegrensningen. Å anvende lånebegrensningen på innehaveren av en opsjon på aksjer i långiverselskapet ville innebære en utvidende tolkning som verken lovteksten, lovforarbeidene, rettspraksis eller juridisk teori gir noen støtte for. Det ville dessuten gjøre lånebegrensningen helt uhåndterbar både for långiverselskap og mottaker av lån, blant annet fordi det kan gå lang tid før det blir kjent hvem som står bak en opsjon på aksjer i långiverselskapet.

Dessuten gjelder lånebegrensningen for lån til aksjonærens «nærstående». Hvem som skal regnes som nærstående til aksjonæren i långiverselskapet, må avgjøres med utgangspunkt i aksjelovenes definisjon. Lånebegrensningen omfatter dermed for eksempel lån til aksjonærens datterselskap. Men om lånet gis til et annet selskap enn det som eier aksjer i långiverselskapet, kommer lånebegrensningen ikke til anvendelse. Dette gjelder selv om samme fysiske person står bak begge selskaper.

Videre omfatter lånebegrensningen kreditt til fordel for en aksje- eller andelseier i annet selskap i samme konsern samt nærstående til en slik aksje- eller andelseier. Hvorvidt det dreier seg om en aksjonær eller andelseier i et annet selskap i samme konsern, må avgjøres på bakgrunn av aksjelovenes konserndefinisjon.

Endelig omfatter lånebegrensningen kreditt til nærmere angitte tillitsvalgte i långiverselskapet eller annet selskap i samme konsern, samt deres nærstående. De aktuelle tillitsvalgte er styremedlem, daglig leder eller medlem av bedriftsforsamlingen.

Lånebegrensningen består for det første i at de angitte persongruppene som hovedregel bare kan ha lån eller sikkerhetsstillelse innenfor rammen av de midlene selskapet kan benytte til utdeling av utbytte. Det senest fastsatte årsoppgjøret setter rammene. Har selskapet utbetalt maksimalt utbytte for et år, vil dette avskjære selskapet fra å yte lån til aksjonær m.v. Avgjørende er det samlede antallet kreditter og sikkerhetsstillelser som selskapet har. Har selskapet allerede ytt kreditt eller stilt sikkerhet, begrenser dette mulighetene for å yte mer kreditt eller stille mer sikkerhet. Det må også tas hensyn til andre transaksjoner som begrenser rammene for utdeling av utbytte.

For det annet innebærer lånebegrensningen at det må være stilt betryggende sikkerhet, for eksempel garanti eller pant. At låntaker har en solid økonomi, er ikke tilstrekkelig. Långiverselskapets styre har ansvar for at det blir foretatt en forsvarlig vurdering av om sikkerheten er «betryggende». Både realsikkerhet og personlige garantier kan være betryggende sikkerhet. I prinsippet kan for eksempel sikkerhetsstillelse fra låntakerens ektefelle eller fra låntakerselskapets hovedaksjonær være betryggende sikkerhet. Hvorvidt sikkerheten er betryggende, beror på både rettslige og økonomiske faktorer. Det avgjørende må være hva som på disposisjonstidspunktet fremstår som tilstrekkelig til å sikre et fremtidig krav på tilbakebetaling. Det må altså foretas en aktsom vurdering av om det er sikkert eller overveiende sannsynlig at sikkerheten er tilstrekkelig til at den vil gi full dekning for selskapets fordring.

Det er imidlertid uten betydning om det er stilt betryggende sikkerhet hvis ikke långiverselskapets økonomiske stilling er som nevnt ovenfor.

Det avgjørende tidspunktet for vurderingen av om lånet ligger innenfor den frie egenkapitalen, eller om sikkerheten er betryggende, er når lånet gis.

De strenge vilkårene for utlån gjelder ikke for lån til annet selskap i samme konsern. Det er i slike tilfeller heller ikke avgjørende at det er stilt sikkerhet. Derimot gjelder lånebegrensningen fullt ut i forhold til aksjonær i annet selskap i samme konsern. Hvorvidt det dreier seg om lån som er unntatt fra lånebegrensningen fordi det er lån til fordel for et annet selskap i samme konsern, må avgjøres på bakgrunn av aksjelovenes konserndefinisjon.

Kreditt «med vanlig løpetid i forbindelse med forretningsavtaler» kan gis uten at aksjelovene stiller krav til selskapets økonomiske stilling og sikkerheten for lånet. Eksempler er her kreditt som ytes i forbindelse med salg og forskudd på lønn o.l. Det har vært en nokså utbredt oppfatning at unntaket for forretningsavtaler bare tar sikte på avtaler som hører under selskapets vanlige virksomhet. Oppfatningen kan imidlertid diskuteres. Det har videre vært antatt at unntaksregelen for forretningsavtaler ikke kommer til anvendelse dersom selskapet gir likviditetslån til en annen enhet i samme foretaksgruppe. Også denne oppfatningen kan nok diskuteres.

Personallån til ansatte som eier små aksjeposter i selskapet, og til ansatte som er valgt som de ansattes representanter til styret eller bedriftsforsamlingen i selskapet eller annet selskap i samme konsern, står i en særstilling i forhold til lånebegrensningen. Hvis slike ansatte ikke kunne få personallån på samme vilkår som andre ansatte, ville det ofte være vanskelig for ansatte å eie aksjer i selskapet hvor de arbeider, og det kunne være vanskelig å få valgt ansatte som representanter til styre og bedriftsforsamling. Unntaket for personallån til ansatte som er aksjonær i selskapet, er begrenset til tilfeller hvor den ansatte eier inntil 5 prosent av aksjekapitalen i selskapet eller i et annet konsernselskap. Likestilt med aksjonærens aksjer er aksjer som eies av aksjonærens personlig nærstående. Et vilkår for at lån kan gis, er at «kreditten ytes i samsvar med det som er vanlig ved finansiell bistand til ansatte».

Kreditt som er i strid med lånebegrensningen, er ugyldig. En avtale om å yte kreditt eller stille sikkerhet m.v. er ikke bindende for selskapet. Midler som er ulovlig overført fra selskapet, eventuelt et beløp tilsvarende verdien av midlene, skal da straks tilbakeføres. Selskapets styre har ansvar for at det tas initiativ til tilbakeføring av midlene. Det er forbundet med erstatnings- og straffansvar å bidra til ulovlige aksjonærlån.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS