Magma topp logo Til forsiden Econa

Geir Lunde er økonom ved ECON - Senter for økonomisk analyse.

All ny arbeidskraft til kommunene?

Kommunenes Sentralforbund (KS) har beregnet at kommunene trenger fem av seks nye arbeidstakere de første ti årene etter århundreskiftet. Behovet for nye arbeidstakere, slik KS har beregnet det, skyldes både behov for å erstatte personer som slutter i kommunene, og behov som skyldes befolkningsutviklingen og gjennomføring av vedtatte reformer. Skreller vi av erstatningsbehovet, innebærer befolkningsutviklingen og vedtatte reformer at kommunene har behov for anslagsvis 11 000-12 000 nye arbeidstakere per år, mens arbeidsstyrken trolig kommer til å vokse med knapt 10 000 personer per år. Dermed vil det ikke være rom for sysselsettingsvekst i andre sektorer dersom kommunene skal få sitt behov dekket. Er dette mulig?

av Geir Lunde

HVA FORTELLER HISTORIEN?

Kommunenes sysselsetting har vokst markert i Norge i hele etterkrigstiden. Oppbygging av omfattende produksjon av velferdstjenester i skolevesen, barnehager og helse- og omsorgstjenester har trukket den kommunale sysselsettingen opp. De siste tjue årene har den kommunale sysselsettingen økt raskt. På 1990-tallet var veksten i den kommunale sysselsettingen 15 000 personer årlig. Dette svarte til om lag 75 % av oppgangen i arbeidsstyrken. Til sammenligning gikk om lag 50 % av tilgangen på ny arbeidskraft til kommunene på 1980-tallet.

figur

Figur 1

Selv om oppgangen i den kommunale sysselsettingen har vært sterk de siste tjue årene, lå den altså klart lavere enn tilgangen på ny arbeidskraft. Likevel har veksten i sysselsettingen i norske kommuner og norsk offentlig sektor totalt sett økt mer markert i denne perioden - særlig på 1990-tallet - enn i de fleste andre land det er naturlig å sammenligne med. Det var i første rekke oljeinntektene som ga oss mulighet til å la offentlig sektor ekspandere så raskt som vi har gjort. Oljeinntektene ga oss handlefrihet både i forhold til offentlige finanser og utenriksøkonomien som få andre land hadde.

KAN EKSPANSJONEN FORTSETTE?

Vi vil etter all sannsynlighet få store oljeinntekter i en lang periode fremover. Finansielt vil vi trolig stå godt rustet til å bære fortsatt forholdsvis sterk vekst i offentlig sektor i en periode. Imidlertid vet vi at produksjonen av olje og gass snart når toppen, og at også de offentlige inntektene fra oljesektoren vil begynne å falle om noen år. Dette rammer både våre eksportinntekter og offentlige inntekter. Dessuten er oljeinntektene svært usikre og kan raskt falle dersom oljeprisen igjen går ned.

Uansett nivå på oljeprisen må vi få til en forsterket vekst i konkurranseutsatte næringer utenfor oljesektoren. Sterkere vekst i konkurranseutsatte næringer innebærer at mer av sysselsettingsveksten enn tidligere må kanaliseres til disse næringene. I så fall kan ikke kommunene suge opp all ny arbeidskraft. For å møte den økende etterspørselen etter arbeidskraft i kommunene kan vi forsøke å øke tilgangen på arbeidskraft. Økt innvandring og/eller større arbeidsinnsats kan bidra til å sikre kommunene tilstrekkelig arbeidskraft.

Selv om vi makter å øke tilgangen på arbeidskraft, vil offentlig sektor før eller siden stå overfor et finansieringsproblem. Det krever at inntektene må opp (skatter eller offentlige gebyrer), eller at utgiftsveksten må dempes. Det siste krever at det gjennomføres reformer som bedrer ressursbruken i offentlig tjenesteproduksjon, eller at vi reduserer veksten i overføringene, i første rekke gjennom reformer i folketrygden. Dersom vi venter for lenge med å ta tak i finansieringsproblemet, kan vi havne i samme situasjon som Sverige på 1990-tallet. Svenskene ble tvunget til å redusere sysselsettingen i offentlig sektor med over 200 000 personer i løpet av 1990-årene som følge av omfattende svikt i offentlige finanser.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS