Magma topp logo Til forsiden Econa

Erik Bruce er sosialøkonom og senioranalytiker i Norda Markets.

Amerikansk økonomi blir mer sårbar

Fallet i sparingen er antakelig i noen grad drevet av økende boligpriser, jf. figuren. Det er ikke helt opplagt hvorfor høyere boligpriser skal gi høyere forbruk av andre varer og tjenester. Blir du boende i boligen til du dør, får du jo aldri noe glede av oppgangen. De som vil selge seg ned i boligmarkedet, tjener, men de som vil inn eller opp, taper. Effekten er nok mer av psykologisk karakter, økende boligpriser øker troen på framtiden. Det blir også lettere å lånefinansiere forbruk.

figur

Figur 1 Oppgang i boligprisene og økende forbruk

el så viktig for fallet i sparingen er nok fallet i lange renter de siste årene. Det amerikanske boligfinansieringssystemet gjør at du kan refinansiere fastrentelån til lavere rentekostnad uten å betale overkurs (du betaler noe over hele lånets løpetid for den rettigheten). 10-årsrenten i USA har i løpet av noen år falt fra 5–6 % til nå noe over 4 %. Dette rentefallet har antakelig gitt både fall i sparingen og stigende boligpriser.

At sparingen er kraftig redusert, er ikke nødvendigvis et alvorlig faresignal. Det betyr imidlertid at økonomien nå er mer følsom for en betydelig øking i rentenivået og/eller en kraftig avmatning i boligmarkedet. La oss si at de høye oljeprisene slår ut i økende inflasjon. Energikostnaden for bedriftene øker, og dette kan jevnt over gi høyere vekst i prisen på deres produkter. Høyere energipriser kan også gi krav om lønnskompensasjon, som også kan slå ut i generell økende inflasjon. Sentralbanken kan da måtte svare med kraftigere renteøkninger, og lange renter kan øke mye, ikke bare på høyere korte renter, men også på økende inflasjonsfare. Det kan gi både ønske om å spare mer og snu oppgangen på boligmarkedet. Med lav sparing i utgangspunktet kan tilbakeslaget i forbruk, og dermed produksjon, bli kraftig.

Så langt virker imidlertid ikke dette scenariet som det mest sannsynlige. Forsatt er det vanskelig å se sterke annenhåndseffekter av den høye oljeprisen på inflasjonen. Samtidig er de lange rentene fortsatt historisk lave. Selv om Bush nå må bruke store beløp på oppbyggingen etter Katrina, er det ikke sikkert den lange renten vil øke mye. Bush må låne penger (utstede obligasjoner) til oppbyggingen, noe som normalt gir høyere lange renter. Men underskuddet har økt lenge. Bush har gitt skattekutt samtidig som han har ført krig, noe som ikke akkurat styrker offentlige budsjetter. Så langt har imidlertid markedet ikke krevd høyere renter for å låne Bush pengene.

I alle fall på kort sikt (det neste halve året) blir problemet sannsynligvis snarere å hindre for sterk vekst enn et kraftig tilbakeslag. Det vil kreve forsatt renteoppgang. Før eller siden vil imidlertid veksten stoppe opp. Å sørge for at landingen da blir myk kan bli vanskelig med et i utgangspunktet lavt nivå på sparingen. Å dosere de pengepolitiske innstrammingene framover slik at en greier å unngå overoppheting, men samtidig ikke sender økonomien inn i en kraftig nedadgående spiral, kan bli svært vanskelig.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS