Magma topp logo Til forsiden Econa

Otto Risanger er journalist og faglitterær forfatter, med hovedvekt på popularisering avskatt, trygd og personlig økonomi. Risangers årlige Pengeboka utkom ifebruar 2006 i sin 28. utgave. Han driver nettstedet risanger.no, mednyhetstjeneste og ca. 30 elektroniske bøker rettet mot småbedrifter.Denne artikkelen er utvalgte utdrag fra Samboerboka og Ektefelleboka avOtto Risanger, to av seks bøker i Pengene og livet-serien. Serien består itillegg av Singelboka. Foreldreboka, Skilsmisseboka og Arveboka.

Arv og gave - overføring av verdier uten arveavgift

Del 1 Utdanning og forsørgelse

Fritak for periodiske ytelser til utdanning

Kan vi betale penger til å dekke våre barns utdanningsutgifter uten at overføringene senere skal gå inn i et oppgjør som kan medføre arveavgift?

SVAR: I utgangspunktet medfører gaver gitt til nærstående, som barn eller barnebarn, arveavgift for mottakeren.

Men arveavgiftsloven gjør unntak for «periodiske ytelser til oppfostring eller utdanning». Her kommer altså penger til å dekke barns utdanning mv. inn i bildet.

For ordens skyld: Det vi ser nærmere på i dette kapitlet, er reglene som gjør ytelser fra foreldre eller fra andre nærstående helt fri for arveavgift.

Noe annet er gaver eller arv som medfører avgift. Der er det et fribeløp som gjør at det likevel blir null i arveavgift av de første 250 000 (avgiftspliktige) kroner man får eller arver fra én enkelt person.

Regelmessighet: årlig – eller oftere

Hva ligger i kravet om at ytelsene skal være «periodiske»?

SVAR: Det kan ikke kreves faste mellomrom mellom utbetalingene. Det er likevel naturlig med en viss regelmessighet, f.eks. hver måned eller hvert år, ifølge Skattedirektoratet.

Summene bør i utgangspunktet være noenlunde jevnstore. De kan justeres for inflasjon. Variasjoner pga. ujevne inntekter for giveren kan godtas.

Summene kan ikke overstige det nivået som er nødvendig for utdanningen eller oppfostringen. En viss romslighet ved grensedragningen må likevel utvises, mener direktoratet.

Skattedirektoratets krav om at ytelsene skal være periodiske, innebærer at pengene må utbetales under utdanningen og at det må skje med en viss regelmessighet.

Studentstøtte med fritak

Spiller det noen rolle for spørsmålet om arveavgift om pengene står på konto i vårt navn eller barnets (studentens) navn?

SVAR: Om kontoen står i giverens eller mottakerens navn, har ikke betydning.

Midlene må øremerkes utdanningen eller oppfostringen (forsørgelsen) for å kunne være avgiftsfrie, og de må utdeles over tid.

Midler som står på bankkonto, med instruks til banken om å utbetale de årlige renter til mottakeren mens han studerer, eller om at mottakeren skal disponere midlene etter regelmessige utbetalinger, er periodiske ytelser etter loven.

I Håndbok i arveavgift – som ligger tilgjengelig på nettet på http://www.skatteetaten.no – drøfter Skattedirektoratet i et kapittel (oppdatert til juni 2005) hva en student kan motta til dekning av «nødvendige utgifter» før det blir aktuelt å beregne arveavgift.

Avgjørelse om fritak når utdanningen starter

Kan vi få avklart eventuelt avgiftsfritak allerede når barnet begynner på utdanningen?

SVAR: Ja. Avgjørelsen om at avgiftsfrihet foreligger, kan tas av skattefogden når utdanningen påbegynnes, under forutsetning av at et skissert studieopplegg følges.

Skjer det endringer som kan betegnes som bristende forutsetninger, kan denne avgjørelsen gjøres om, eventuelt slik at endelig vurdering utsettes til studiene avsluttes.

Avgiftsmyndighetene kan kreve at det ved utdanningens slutt legges fram regnskap for hvordan midlene er blitt disponert.

Engangsbeløp = avgiftsfelle

Kan vi ikke like godt sette av et engangsbeløp til barnet som dekker hele utdanningsforløpet?

SVAR: Nei. Det gis ikke arveavgiftsfritak for større engangsbeløp.

Der støtte til f.eks. utdanning gis som et større engangsbeløp, det være seg når studiet påbegynnes, under utdanningen eller ved avslutningen til nedbetaling eller ettergivelse av lån, vil dette anses som en avgiftspliktig gave.

Skatterådgiver Trond Olsen i Skattebetalerforeningen:

– Det er altså ikke særlig smart – avgiftsmessig – dersom foreldre stiller krav om at studiene må fullføres før det gis støtte til dekning av studielånet. For hvis mor eller far først gir støtte ved fullførte studier, er det for sent. Støtte til utdanning gitt som engangsbeløp, regnes ikke som leilighetsgave.

Ingen begrensninger på type utdanning eller studentens alder

Kan det gis avgiftsfri støtte til alle slags utdanninger, uansett studentens alder og livssituasjon ellers?

SVAR: Grovt sagt: Ja. Arveavgiftsloven gir ingen særlige begrensninger mht. hva slags utdanning det kan gis avgiftsfri støtte til. Det knyttes heller ikke bestemte vilkår til mottakers alder og livssituasjon.

Videre er det ikke av betydning om det dreier seg om gjenopptakelse og fullføring av tidligere avbrutt utdanning, omskolering og/eller videreutdanning.

Det er imidlertid en forutsetning at det følges tilnærmet normal studieprogresjon ved selve gjennomføringen av studiet. Uten slik progresjon kommer ikke studiet under fritaket for utdanning i arveavgiftsloven § 4 første ledd bokstav a.

Finansdepartementet avgjorde i 2005 at dette skal være reglene som gjelder.

MERK! Dette er det viktig å være klar over, fordi skattefogdkontorene (som fastsetter arveavgiftsplikt i konkrete saker), med Skattedirektoratet i spissen, i mange år tolket bestemmelsene om avgiftsfritak slik at det ikke skulle være avgiftsfritak for støtte til videre studier etter vanlig fagstudium, f.eks. et embetsstudium eller en høyskole.

Ifølge bladet Skattebetaleren mente de at det heller ikke skal være avgiftsfrihet til noen som i voksen alder gjenopptar og fullfører en avbrutt utdanning eller omskolerer seg.

I tillegg mente de at det gjaldt en aldersgrense på 30 år, slik at hvis det ble gitt støtte til «barn» som var 30 år eller eldre, ble det arveavgift uansett.

Direktoratet mente at de fant støtte for dette i de over enn 40 år gamle forarbeidene til arveavgiftsloven.

Men i 2005 satte altså Finansdepartementet foten ned. Det skal ikke gjelde noen slike begrensninger.

Bladet Skattebetaleren gjenga departementets begrunnelse slik:

«Livsforholdene og utdanningsmønsteret har endret seg vesentlig siden loven ble gitt i 1964. Det er blitt langt vanligere både å starte utdanning senere, få barn under studietida, videreutdanne og omskolere seg. Departementet peker på at det i dag bl.a. tilbys langt flere muligheter til videreutdanning enn tidligere, og at lovtolkningen må ta hensyn til både dette og til at understøttelse fra foreldre og besteforeldre er blitt mer vanlig også overfor voksne barn i perioder av deres liv.»

Trenger ikke ha spesielt behov

Må studenten ha behov for å få dekket skolepengene mv.?

SVAR: Nei, faktisk ikke. Skattedirektoratet skriver i sin Håndbok i arveavgift at det ikke kan stilles noe krav om at skoleeleven eller studenten skal ha et spesielt behov for ytelsen, verken når det gjelder ytelser i det hele tatt eller størrelsen. Det ligger ikke inne et krav om nødvendighet:

«Det kan derfor ikke nektes avgiftsfrihet under henvisning til at mottaker har fått eller kunne fått stipend eller lån fra Statens lånekasse for utdanning, eller at han kunne arbeidet ved siden av studiene. Dette innebærer at mottakeren kan motta løpende ytelser fra f.eks. Lånekassen og samtidig avgiftsfritt motta periodiske ytelser til den samme utdanningen fra giveren.»

Skolepenger

Hvor mye kan betales i skolepenger uten arveavgift?

SVAR: Der finnes det ingen begrensninger. Finansdepartementet har sagt (upublisert uttalelse av 11. mars 1996) at det ikke kan fastsettes noen generelt grensebeløp når det gjelder fritak for arveavgift for midler som går til dekning av skolepenger.

Med skolepenger menes dekning av alle kostnader knyttet til å gå på skole eller studere: semesteravgift, eksamensgebyr, skolemateriell o.l.

Mottakeren av pengene må etter utdanningstidas utløp kunne legge fram regnskap som viser hvordan midlene er disponert og dokumentere hva skolen rent faktisk krevde i skolepenger.

Det er store beløp som kan gå til dekning av skolepenger. I en konkret sak har Finansdepartementet godtatt 500 000 kroner over 56 uker, med månedlige innbetalinger, i forbindelse med en flygerutdanning i utlandet.

Beløpsgrense for leveomkostninger

Hvor mye kan vi gi for å dekke barnets leveomkostninger?

SVAR: For midler som er ment å dekke regulære leveomkostninger under utdanningen, sier Finansdepartementet at det må være en beløpsgrense for avgiftsfriheten.

I departementets upubliserte uttalelse av 11. mars 1996 (saken gjaldt utdanning i utlandet) heter det at det ikke kan fastsettes et bestemt kronebeløp, da dette bl.a. vil være avhengig av levekostnadene i det aktuelle landet.

Avgiftsfriheten må avgrenses til ytelser til dekning av nødvendige kostnader pådradd som følge av studiesituasjonen. Avgiftsfritt beløp må dermed vurderes konkret etter en helhetsvurdering.

For norske forhold vil Lånekassens satser for når man gir fulle lån og stipend gi et utgangspunkt for hvilke kostnader en student vil ha i året, og dermed hva som etter arveavgiftsloven avgiftsfritt kan mottas i periodisk ytelse (se nedenfor).

Boutgifter

Kan jeg dekke studentens boutgifter i tillegg til selve skolepengene uten at det påløper arveavgift?

SVAR: Ja. Støtte til mottakerens løpende boutgifter i utdanningsperioden kan etter omstendighetene være avgiftsfri.

Skattedirektoratet i Håndbok i arveavgift:«Det mest praktiske er at støtten gis i form av kontantbeløp eller ved at mottakeren bor vederlagsfritt i giverens hjem.»

Men det virker også som om direktoratet er redd for at enkelte skal overføre midler til sine barn under dekke av at det kun er støtte til boutgifter. Det heter i håndboka:

«Ytelser i form av regelmessig ettergivelse av renter og/eller avdrag på lån til bolig faller imidlertid utenfor, idet ytelsene ikke kan sies å referere seg til mottakers studiesituasjon, men til anskaffelsen av et formuesobjekt.

Også det forhold at slike ytelser vil ha mer preg av planmessig formuesoverføring enn støtte til løpende kostnader taler mot avgiftsfrihet for slike ytelser.»

Så vidt vi kan forstå, betyr dette at det ikke aksepteres at foreldre kjøper en bolig til barnet, og så lar barnet slippe å betale renter og/eller avdrag på foreldrenes formuesoverføring til bolig.

Skattedirektoratet legger til:

«Tilsvarende vil gjelde regelmessige overføringer av f.eks. aksjer i stedet for kontanter.»

Overfør over 100 000 kroner hvert år til barnet – fritt for arveavgift

Hvor mye kan vi i praksis overføre?

SVAR: Du kan dekke løpende utgifter til studerende barn for mer enn (f.eks.) 100 000 kroner i året uten at mottakeren må betale arveavgift av disse pengene.

Løpende ytelser under utdanning til dekning av skolegang og regulære leveomkostninger er unntatt fra arveavgiftsplikt. En borteboende student på et universitet e.l. som har fått fullt lån og stipend fra Statens lånekasse for utdanning vil for skoleåret 2005 kunne motta 108 680 kroner, tilsvarende det hun/han vil kunne tjene før Lånekassen begynner å skjære i ytelsene. Der går utgangspunktet for hvilke kostnader en student vil ha i året (se Finansdepartementets like ovenfor).

Det er ikke noe krav om at mottakeren benytter seg av tilbud om lån eller stipend fra Lånekassen, eller at studenten kunne ha arbeidet ved siden av studiene. Dette innebærer at mottakeren kan motta periodiske ytelser fra for eksempel Lånekassen og samtidig motta periodiske ytelser til den samme utdanningen fra foreldrene eller andre givere uten at det vil påløpe arveavgift.

Må være brukt før giverens død

Det heter at det er en forutsetning at gavemidlene er brukt før giverens død. Hva innebærer egentlig det?

SVAR: Skolepenger regnes for brukt når de er betalt inn til utdanningsinstitusjonen, selv om skoleåret ikke er fullført.

Når loven krever at midlene må være forbrukt før giverens død for at avgiftsfritaket fortsatt skal gjelde, må vi gå ut fra at det skyldes at mottatt arv – som ikke er en løpende støtte på samme måte – ikke kvalifiserer for å oppnå tilsvarende fritak, heller ikke om arvingen bruker hele eller deler av arven til å bekoste utdanning.

Hvis hensikten er å foreta periodiske ytelser, men giver dør etter den første utbetalingen, vil denne være avgiftsfri.

Dekning i etterkant

Kan vi samle opp alle skoleutgiftene og dekke dem samlet når utdanningen er slutt?

SVAR: Nei. I kravet til utdanning ligger at når utdanningen er avsluttet, vil mottakeren ikke lenger være i en situasjon som gir avgiftsfrihet. Skattedirektoratet slår fast at en etterfølgende dekning av allerede påløpte eller betalte utgifter ikke vil gi grunnlag for avgiftsfrihet.

TIPS! Giver og mottaker må altså følge godt med og dekke skoleutgiftene fortløpende. Det er ikke noe poeng i å samle opp bilag og kvitteringer til «senere», siden det kan medføre at mottakeren må betale arveavgift av de pengene som har dekket utdanningen.

Samtidig oppsparing

Det kan jo bli overført ganske mye penger til en student. Går det greit i forhold til arveavgiften om hun sparer opp overskuddet?

SVAR: Det er ikke helt sikkert. Barnet kan til en viss grad spare opp andre midler mens han/hun bruker av gavemidler som er ytt til utdanning. Men har mottakeren ikke andre inntekter eller midler, er det ikke anledning til å drive med oppsparing av avgiftsfrie gaver gitt for å dekke utdanningsutgiftene, ifølge bladet Skattebetaleren.

Poenget er at fritaket for arveavgift henger sammen med at det dreier seg om dekning av konkrete utgifter. Det er i prinsippet ikke avgiftsfritak for et eventuelt «overskudd».

Del 2 Nødvendig understøttelse

Ikke forsørgelsesplikt

Arveavgiftsloven åpner for fritak for arveavgift for «nødvendig understøttelse». Gjelder dette bare der vi har forsørgelsesplikt?

SVAR: Nei. Det er ikke et vilkår for avgiftsfrihet at giver har plikt til å forsørge mottaker. Det er imidlertid et krav at understøttelsen er nødvendig. Det må foreligge et aktuelt behov for understøttelse.

Skattedirektoratet gjør det klart at et beløp som avsettes til understøttelse for et lengre tidsrom, ikke kan godtas som avgiftsfritt:

«Det kan ikke ytes større beløp uten holdepunkt for at behovet vil være aktuelt også en tilsvarende tid fremover. Ved at midlene ytes periodisk, sikres at understøttelsen ikke går lenger enn det behovet tilsier.»

Arbeidsledige barn: fritak

Vår sønn er blitt arbeidsledig. Kan vi gi ham støtte som ikke medfører arveavgift?

SVAR: Ja, hvis han trenger pengene. De samme reglene som gir fritak for arveavgift for beløp som foreldre overfører til dekning av utdanning, kan gi fritak når foreldre dekker periodiske ytelser til nødvendig understøttelse.

Eksempelvis kan det være faste, månedlige beløp knyttet til utgifter til livsopphold, innenfor et avtalt tidsrom. Tidsrommet kan også være så lenge barnet er arbeidsledig.

Men advokat Tore Fritsch, direktør i Skattebetalerforeningen, har minnet om at det også må være nødvendig understøttelse. At barnet blir arbeidsledig, betyr ikke at det automatisk blir fritak for arveavgift på ytelser fra nærstående.

Ellers gjelder de samme regler som for studenter:

Nedbetaling av lån gir ikke fritak for avgift, heller ikke terminbeløp til betjening av lån, uansett om barnet er arbeidsledig eller ikke.

Forbrukt før giverens død

Hva ligger i lovbestemmelsen om at midlene må være forbrukt før giverens død?

SVAR: Her mener Skattedirektoratet at bestemmelsen må forstås som en mulighet til avgiftsfritt å kunne bidra til dekning av mottakers løpende utgifter mens han er i en bestemt livssituasjon.

Skatteetaten skal ved bedømmelsen «vise en viss romslighet».

For mer varige goder, som klær o.l., er det tilstrekkelig at de er tatt i bruk av mottakeren når giveren dør. Dermed beholder mottakeren fritaket for arveavgift.

Oppsparing

Kan en mottaker legge seg opp penger samtidig som han/hun mottar nødvendig understøttelse?

SVAR: Faktisk mener Skattedirektoratet at det er helt greit: «Mottakeren må i en viss grad kunne spare opp andre midler mens han forbruker midler ytt etter reglene her.»

Men direktoratet setter likevel en grense:«Dersom han ikke har andre inntekter eller midler, kan han imidlertid ikke spare opp de ytte midler. Det skal ikke være anledning til en egentlig formuesoverføring eller formuesoppbygging på mottakers hånd.»

Del 3 Leilighetsgaver

Velvilje og oppmerksomhet

Hvor langt går fritaket for arveavgift på gaver?

SVAR: For å begynne med lovens egne ord:

«Fritatt for avgiftsplikt er gaver som består i: b) Gaver ytet før giverens død som sedvanlig tegn på velvilje og oppmerksomhet, når de etter sin art og forholdene for øvrig ikke går ut over det som må ansees som skikk og bruk.»

Nøkkelordene er altså «velvilje» og «oppmerksomhet».

Avgiftsfritak etter denne regelen forutsetter at gaven er gitt før giverens død.

Det spiller ingen rolle om beløpet som finansierer gaven tas fra giverens løpende inntekter eller fra hans formue fra tidligere.

Skattedirektoratet viser til at spørsmålet om en gave faller inn under denne fritaksbestemmelsen må avgjøres konkret etter en helhetsvurdering. Det skal bl.a. legges vekt på

– i hvilken sammenheng gaven ytes,

– gavens art og størrelse og

– på om gaven «anses passende sett i sammenheng med giverens økonomi»

I lovforarbeidene i 1958 ble det sagt at «bestemmelsen gjelder gaver av mer personlig og privat karakter. Det siktes først og fremst til rene leilighetsgaver, dvs. gaver til fødselsdag, jul, bryllup o.l. Det foreligger her ingen egentlig formuesoverføring».

Det kreves imidlertid ikke spesielle omstendigheter som jul o.l. som vilkår for avgiftsfrihet. Avgiftsfrie gaver kan gis når som helst.

Inn under dette gavebegrepet kommer gjenstander og tjenester som mottakeren skal nytte privat, i motsetning til i næring eller ved yrkesformål.

Det er ikke nok i seg selv at en gave kan komme inn under begrepet «personlig og privat karakter». I tillegg må skattemyndighetene «se på gavens art og om den etter forholdene kan sies å gå ut over det som må antas som skikk og bruk», ifølge Skattedirektoratet.

Utdanningsstøtte

Kan ikke støtte til utdanning gitt i én sum regnes som en leilighetsgave?

SVAR: Nei. Støtte til utdanning, gitt som engangsbeløp, blir ikke sett på som leilighetsgave.

I en konkret sak i 1997 sa Skattedirektoratet at dette ikke kan betegnes som en slik spesiell anledning eller begivenhet at det kan gi avgiftsfrihet etter denne gaveregelen.

Foreldre betaler bryllup

Vi betaler bryllup til vår datter. Det må vel kunne regnes som en leilighetsgave, slik at hun slipper arveavgift?

SVAR: Hun slipper arveavgift. Det at foreldre dekker kostnadene ved et bryllup, er ikke å regne som en gave i arveavgiftslovens forstand (Finansdepartementet i upublisert uttalelse fra 1997). Det er overhodet ikke snakk om å legge arveavgift på at foreldre arrangerer bryllup for sine barn.

Hvor mye kan gis uten arveavgift?

Er det satt opp noen grenser for mye som kan gis uten arbeidsgiveravgift?

SVAR: Nei. Det finnes ingen regler som sier hvor store gaver som kan gis uten at skattefogden må varsles. Toleransegrensen avhenger av anledningen. Ved spesielle anledninger som bryllup og jubileer, aksepterer skattefogden dyrere gaver enn til f.eks. en bursdag eller til jul, uten at det beregnes arveavgift eller at fribeløpet blir avkortet.

Å gi ting i stedet for penger er et godt tips. Da vil nok skattefogden akseptere et høyere beløp. Å gi et kjøkken til 50 000 kroner i bryllupsgave vil trolig skattefogden akseptere uten at beløpet avkorter fribeløpet. Å gi samme beløpet kontant i bryllupspresang vil – kanskje – betraktes som forskudd på arv.

Mer om dette nedenfor.

Gaver over 10 000 kroner må oppgis

Det er en regel i selvangivelsen om at vi skal opplyse om vi har fått gaver på 10 000 kroner eller mer. Betyr dette at det er en grense der som kan bety arveavgift?

SVAR: Nei. Plikten til å opplyse i selvangivelsen om gaver i inntektsåret som overstiger 10 000 kroner har sammenheng med ligningsmyndighetenes behov for kontroll i forbindelse med bevegelse i skattyterens formue. Denne opplysningsplikten har ingenting å gjøre med plikten til å betale arveavgift.

Årlig gavegrense på 22 000 kroner

Finnes det intet veiledende beløp for årlig gavegrense?

SVAR: Jo det finnes, men dette er ikke noe skattemyndighetene har anstrengt seg særlig for å få gjort kjent.

Godt gjemt inne i Skattedirektoratets egen Håndbok i arveavgift finnes nemlig formuleringene som forteller at du for tida kan gi 22 000 kroner i leilighetsgaver årlig til én person uten å frykte at pengene blir en del et framtidig arveavgiftsoppgjør for mottakeren (så lenge det ikke blir «planmessige overføringer» – se nedenfor).

Dette er direktoratets formulering:

«I NOU 2000:8 om arveavgift er det foreslått en endring hvor avgiftsfritak for leilighetsgaver oppheves, og det isteden gis anledning til å gi gaver på inntil kr 20 000 per år avgiftsfritt. Utover denne grensen vil gaven være avgiftspliktig, men slik at sporadiske overskridelser ikke avgiftsberegnes der dette skyldes rimelige gaver som nærmest har karakter av forbruk innen familien. Beløpet antas også å kunne gi veiledning for grensen for hva som i dag kan gis per år.»

Les den siste setningen en gang til.

Oversatt fra skatte-norsk til norsk betyr den at forslaget fra 2000-utredningen – et forslag som altså ikke er vedtatt – nå brukes av skattemyndighetene som mal på hvor mye du kan komme unna arveavgift med.

20 000 kroner i 2000 tilsvarer ca. 22 000 kroner i 2005 (nesten 10 prosent prisstigning).

Splitte opp verdien av en gaveoverføring

Kan vi overføre et større beløp til vår sønn, men regne en passende del av dette beløpet for leilighetsgave, slik at vi iallfall delvis kommer unna avgiftskravet?

SVAR: Nei. Finansdepartementet har sagt (upublisert uttalelse i 1997) at det ikke er anledning til å splitte opp verdien av en gaveoverføring og anse en del av det overførte som en leilighetsgave.

Det er altså ikke anledning til å trekke fra et «akseptabelt beløp» fra en gave av høyere verdi og bare avgiftsberegne det overskytende.

De rike går fri, fattigfolk får svi

Er det slik at barn i rike familier slipper unna med lavere arveavgift enn barn i familier med mer vanlig økonomi gjør?

SVAR: Ja, det er riktig oppfattet. Dette har vært offisiell norsk politikk i mange år.

Her følger dokumentasjonen, sitert direkte fra Håndbok i arveavgift, hvor vi kan lese følgende under overskriften «Skikk og bruk»:

«Avgrensningen går bl.a. på gavens verdi. Utgangspunktet vil være alminnelig skikk og bruk. Etter en mer gjennomsnittlig betraktning vil gavens størrelse ses i forhold til der giver har alminnelig god økonomi.

En viss margin må likevel gis i begge retninger, slik at en med god økonomi må tillates å gi en noe større gave avgiftsfritt enn en med svak økonomi.

Dette må relateres til de kretser i samfunnet giver tilhører, slik at hans økonomiske og sosiale forhold er av betydning for vurderingen.

Forskjellene må likevel ikke bli for store.

Vurderingen av den enkelte gave må bli konkret og individuell.

Avgiftsmyndighetene bør vise en viss romslighet etter forholdene til enhver tid.»

Vi ser at Skattedirektoratet forsøker å være svært forsiktig i sin omtale.

Finansdepartementet derimot gir rene ord for pengene. I en upublisert uttalelse (1998) legger departementet til grunn at «skikk og bruk på dette området vil variere svært mye mellom ulike givere».

Avgiftsplikten skal ramme planmessige formuesoverføringer. Ut over dette er «fritaket begrenset til hva som er passende i forhold der giveren har alminnelig god økonomi».

Tre grensetilfeller

I en upublisert uttalelse 3. februar 1995 uttalte Finansdepartementet om en konkret sak at en julegave på 20 000 kroner var å anse som avgiftsfri, men pekte på at dette var et grensetilfelle.

Det ble her lagt vekt på at gaven ikke kunne ses som en planmessig formuesoverføring, og at «en må vise en viss forsiktighet med å statuere avgiftsplikt på leilighetsgaver».

Skattedirektoratet la i en konkret sak i 2000 til grunn at en julegave på 50 000 kroner gitt i 1990 – altså ti år tidligere – i seg selv oversteg skikk og bruk, men også etter en helhetsvurdering hvor beløpet ikke kunne anses som lite sett hen til givers økonomi. Videre måtte det ses hen til boets kontantbeholdning i form av bankinnskudd.

Skattedirektoratet uttalte i en konkret sak i 1997 at 100 000 kroner «langt overstiger» et avgiftsfritt engangsbeløp.

Planmessige overføringer

Er det sånn at jeg kan gi mitt barn i overkant av 20 000 kroner i året og på den måten spare henne fra å måtte ut med atskillige titusener kroner i arveavgift i et framtidig avgiftsoppgjør?

SVAR: Så greit skulle sikkert mange foreldre og andre ønske at det var. På den ene sida har vi altså muligheten for å gi leilighetsgaver, betale nødvendig understøttelse og gi periodiske ytelser til forsørgelse og utdanning, samtidig som det aldri blir arveavgift av underhold når barna bor i foreldrehjemmet. På den andre sida er det en grense mot planmessige overføringer.

Skattedirektoratet:

«Det er ikke adgang til å avgiftsfritt overføre årlige beløp under en viss grense til sine arvinger, der dette fremtrer som planmessig overføring.

Om gavene gis over lengre tidsrom bør de ses under ett. Vurderingen vil bli om den samlede sum er betydelig, sett hen til prisstigningen i tidsrommet.

Når boet skiftes etter avdøde skal alle tidligere utdelinger fra denne medtas i beregningen, uavhengig av utdelingenes størrelse. Man unngår altså ikke avgiftsplikt ved å splitte opp utdelingene i mindre beløp.»

Løsøre bedre enn kontanter

Er det lettere å få avgiftsfritak for gjenstander enn for kontanter?

SVAR: Det er det nok.

Etter loven er det et krav om at gaven skal være et «sedvanlig tegn på velvilje og oppmerksomhet», altså en vanlig leilighetsgave. Spørsmålet ifølge skattemyndighetene blir om gaven er vanlig ved den anledning den blir gitt.

Kontanter kan være en leilighetsgave. Her vil imidlertid gjentatte gaver lettere kunne bære preg av formuesoverføring, også der gavene gis i anledning jul eller fødselsdag.

Om kontantene er anvendt til kjøp av nyttegjenstander, har i praksis ikke vært tillagt betydning.

Normalt vil en leilighetsgave være en løsøregjenstand. Typiske eksempler er sølvtøy, smykker, bøker, malerier, motorsykler og etter forholdene også bruktbiler.

Skattedirektoratet: «En verdifull gjenstand, for eksempel et smykke, vil etter dette lettere kunne anses som en leilighetsgave enn et tilsvarende beløp i kontanter.»

Dette vil likevel ikke gjelde der giver f.eks. investerer i særlig verdifulle malerier. Her vil det foreligge en avgiftspliktig gave hvis han gir ett av disse i julegave: «Også for løsøregjenstander må det innfortolkes en beløpsgrense.»

Feriereise

Kan det bli arveavgift på feriereiser vi spanderer på våre barn?

SVAR: Nei. En feriereise gitt av foreldre til barna kan etter omstendighetene regnes som leilighetsgave. Den kan ifølge Skattedirektoratet også tenkes å gå inn under bestemmelsene om periodiske ytelser til oppfostring, underhold i yterens hjem og ytelser til nødvendig understøttelse. Med andre ord: Fritak for arveavgift – uansett.

Verdipapirer

Kan verdipapirer til barna gå inn under avgiftsfritaket?

SVAR: Nei. Verdipapirer vil etter sin art normalt ikke kunne regnes som leilighetsgave pga. kravet til personlig eller privat karakter.

Forsikringspoliser

Jeg skulle gjerne gitt en nyttig oppmerksomhet til min sønn. Kan en forsikringspolise gå utenom avgiften?

SVAR: Nei. Forsikringspoliser er ikke leilighetsgaver.

Leilighet: ikke leilighetsgave

Hva med fast eiendom som gave?

SVAR: En fast eiendom kan aldri være en leilighetsgave i forhold til arveavgift.

Dette gjelder også der verdien er svært beskjeden. I rundskriv nr. 4 av 20. oktober 1969 uttalte Finansdepartementet at en fast eiendom til en verdi av 5000 kroner gitt av to personer ikke kunne bli fritatt for arveavgift. Likestilt med fast eiendom er andelsleilighet o.l.

En leilighet kan altså aldri være en leilighetsgave.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS