Magma topp logo Til forsiden Econa

Tore Bråthen er dr.juris og førsteamanuensis ved Institutt for privatrett, Universitetet i Oslo.

AS og ASA - «Små» og «store» selskaper?

Skillet mellom AS (aksjeselskap) og ASA (allmennaksjeselskap) ble lovfestet ved årsskiftet 1995/96. Senere er det lagt til grunn i de nye lovene om aksjeselskaper (AS) og allmennaksjeselskaper (ASA) (lov nr. 44 og 45/1997), som ventes satt i kraft 1. januar 1999.

Bakgrunnen for etableringen av skillet mellom AS og ASA var bl.a. EØS-avtalens krav om at norsk aksjeselskapslovgivning skulle tilpasses EUs selskapsrett. Alle EU-land - og de fleste andre land i verden - har lovregulert en tilsvarende sondring mellom to slags selskaper med begrenset deltakeransvar. F.eks. har man i Tyskland både Gesellschaft mit beschänkter Haftung (GmbH) og Aktiengesellschaft (AG). Men de forskjellige landene bygger ikke på helt de samme kriterier for å skille mellom de to selskapsformene.

I Norge sies det av og til at skillet mellom AS og ASA er et skille mellom «små» og «store» selskaper. En slik språkbruk er imidlertid misvisende. Språkbruken kan tilsløre viktige realitetsforskjeller mellom AS og ASA.

Det er likevel viktig å vite hva som skjuler seg bak inndelingen i AS og ASA. Dette har sammenheng med at de nye aksjelovene legger opp til større forskjeller mellom AS og ASA enn tidligere. Samtidig skal det fortsatt være opp til eierne å velge om AS- eller ASA-formen skal benyttes. I utgangspunktet har eierne frihet til å velge den selskapsformen de vil. Men valget må foretas på bakgrunn av hvilke regler man ønsker å være underlagt.

Aksjelovene av 1997 gir ikke noen klar anvisning på forskjellene mellom AS og ASA. Enkelte forskjeller er likevel nokså iøynefallende. Minste aksjekapital i AS er kr 100000, mens minstekravet for ASA er en million kroner. Bare ASA kan være børsnotert, og innhente aksjekapital fra allmennheten. Nyemisjon i AS kan bare skje som rettet emisjon.

Disse forskjellene gjør det kanskje ikke helt lett å se hva som er den grunnleggende prinsipielle forskjellen mellom AS og ASA. På flere andre punkter viser aksjelovene imidlertid at forskjellene mellom AS og ASA for en stor del har sitt utspring i at reglene om ASA tar sikte på selskaper med stor aksjespredning, mens AS-formen særlig er utformet for selskaper med et mindre antall aksjonærer (fåmannsselskaper).

For AS legger loven større vekt på hensynet til fleksibilitet enn på «investorbeskyttelse». Dette er bakgrunnen for at friheten til individuell utforming av selskapsforholdet gjennom vedtektsbestemmelser er størst i AS. For eksempel kan maktforholdene i et AS normalt fritt reguleres gjennom en vedtektsbestemmelse om stemmerettsløse aksjer. Har selskapet mindre enn 20 aksjonærer, kan generalforsamling dessuten avvikles pr. post uten at det avholdes noe møte. Og i AS med aksjekapital på mindre enn tre millioner kroner kan selskapsstrukturen forenkles maksimalt ved at selskapet bare har ett eller to styremedlemmer, og styrelederen som en slags «administrerende styreleder» istedenfor en egen daglig leder. Det er heller ikke obligatorisk å innbetale aksjeinnskudd ved kapitalforhøyelse på særskilt konto.

På alle disse punktene gjelder det andre regler for ASA. Som hovedregel kan et ASA bare ha inntil 50 prosent stemmerettsløse eller stemmesvake aksjer. Generalforsamlingen må avholdes som møte med minst to ukers innkallingsfrist. Styret må alltid ha minst tre styremedlemmer og daglig leder. Og aksjeinnskudd ved kapitalforhøyelse skal innbetales til særskilt konto, som ikke kan disponeres av selskapet før kapitalforhøyelsen er registrert.

At AS-formen særlig er utformet for selskaper med en begrenset aksjonærkrets, er også bakgrunnen for at aksjer i AS i utgangspunktet ikke er fritt omsettelige, mens utgangspunktet i ASA er det motsatte. Begge utgangspunktene er imidlertid fravikelige. En enkelt vedtektsbestemmelse i et AS om at selskapets aksjer skal være fritt omsettelige, vil altså sette lovens regler om omsetningsbegrensninger til side. I ASA kan vedtektene etablere omsetningsbegrensninger.

Bakgrunnen for de nye reglene for AS er at det allerede etter aksjeloven av 1976 har vært svært vanlig med vedtektsbestemmelser om at aksjer i fåmannsselskaper er begrenset omsettelige. I slike selskaper anses det ofte som viktig hvem som eier aksjene, og kan utøve aksjonærrettigheter.

For AS er det derfor i den nye loven lovfestet både et krav om styresamtykke og en slags forkjøpsrett for medaksjonærer når aksjer ønskes solgt. For å motvirke en «innelåsing» av aksjonærer som ønsker å komme seg ut av et AS, er det lovfestet en begrenset rett til uttreden. Dermed kan minoritetsaksjonærer i AS med lite likvide aksjer unntaksvis «slippe ut» av selskapet ved å kreve aksjene innløst. Vilkårene for innløsing av aksjer er imidlertid nokså strenge. En ytterligere understrekning av at aksjonærenes person forutsettes å ha betydning for selskapet, er at et AS åpner for en viss mulighet til å utløse aksjonærer som ved mislighold har krenket selskapsforholdet vesentlig m.v.

Tilsvarende ordninger finnes ikke i ASA. Her anses aksjonærens person som lite viktig for selskapet. Det sentrale er aksjonærens kapitalinnskudd. Men i et ASA kan aksjeposter på mindre enn 500 kroner kreves innløst av selskapet. Bakgrunnen er at det kan være uforholdsmessig dyrt å administrere små aksjeposter.

Denne artikkelen har fokusert spesielt på forskjellene mellom AS og ASA. Dette må likevel ikke overskygge det faktum at det er betydelige likheter mellom de to selskapsformene med begrenset deltakeransvar. Aksjelovene av 1997 viser dette bl.a. gjennom sin oppbygning. De samme spørsmålene er regulert gjennom stort sett de samme bestemmelsene i begge lover. Og også innholdsmessig er det store likheter i lovene. Mange av hovedtrekkene i lovreguleringen er de samme for AS og ASA. Bl.a. er reglene om kapitalbeskyttelse stort sett like for AS og ASA, noe som skal motvirke at den ene selskapsformen fremstår som mer seriøs enn den annen. Forskjellene viser imidlertid at AS og ASA ikke bør betraktes som «små» og «store» selskaper, men som to slags selskaper for samarbeid som har ulike karakteristika.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS