Magma topp logo Til forsiden Econa

Tore Bråthen er professor i forretningsjus ved Handelshøyskolen BI.

Avtaler mellom selskap og aksjonær

I noen tilfeller kan avtaler mellom aksjeselskaper eller allmennaksjeselskaper og selskapets aksjonærer utgjøre en trussel både mot selskapets kreditorer og mot aksjonærminoriteter. Dette er bakgrunnen for at visse større transaksjoner mellom et selskap og bl.a. dets aksjonærer må følge særlige saksbehandlingsregler for å være gyldige.

av Tore Bråthen

Både aksjonærene, styret og selskapets medkontrahent må være oppmerksomme på regelen i aksjeloven § 3-8 om avtaler mellom aksjeselskap eller allmennaksjeselskap på den ene side og aksjonær m.v. på den andre.

Lovregelen har sin bakgrunn i EUs andre selskapsdirektiv, men aksjeloven § 3-8 rekker lenger enn EU-regelen på flere punkter. Et av siktemålene med bestemmelsen er å avskjære muligheten for å unngå den lovpåbudte prosedyren for tingsinnskudd i forbindelse med stiftelse og kapitalforhøyelse. Aksjeloven har detaljerte regler om tingsinnskudd med det formål å gi sikkerhet for at selskapet virkelig tilføres de verdier som tingsinnskuddet oppgis å ha.

Slik bestemmelsen i aksjeloven § 3-8 er utformet, utgjør den imidlertid også et mer generelt bidrag til å beskytte kreditorenes interesser. Den kommer her i tillegg til de ordinære utbyttereglene. Uten aksjeloven paragraf 3-8 kunne f.eks. en nærliggende -- men ikke nødvendigvis akseptabel -- fremgangsmåte være at aksjonærene foretok et kontant innskudd i forbindelse med at selskapet ble stiftet. Selskapet kunne deretter straks etter stiftelsen bruke kontantene til å erverve eiendeler eller virksomhet fra aksjonærene. Resultatet ville være at aksjonærene hadde fått det redskap som et aksjeselskap eller allmennaksjeselskap utgjør, samtidig som de hadde fått igjen pengene som var skutt i selskapet som aksjekapital.

Dessuten motvirker regelen ulik behandling av aksjonærene, og den tar således sikte på å beskytte aksjonærminoriteten. Aksjonærminoriteten skal beskyttes mot at en aksjonærmajoritet misbruker sin innflytelse til å oppnå uakseptabelt gode avtaler med selskapet.

For at regelen i aksjeloven § 3-8 skal komme til anvendelse, må det være aktuelt for selskapet å erverve «eiendeler, tjenester eller ytelser» fra en aksjonær m.v. Det spiller ingen rolle om ervervet skjer i tilknytning til at selskapet stiftes, i forbindelse med en kapitalforhøyelse, eller senere. Det er uten betydning om ervervet har sammenheng med medkontrahentens stilling som aksjonær i selskapet.

Derimot gjelder ikke bestemmelsen for selskapets salg av eiendeler til aksjonærene. Men om selskapet selger varer eller tjenester til aksjonærene til underpris, kan både utbyttereglene og det generelle forbudet mot forskjellsbehandling av aksjonærene komme til anvendelse.

Aksjeloven § 3-8 omfatter imidlertid ikke alle avtaler om erverv av eiendeler, varer eller tjenester fra aksjonærer. Dette ville vært helt upraktisk. For at regelen skal komme til anvendelse, må vederlaget som selskapet skal yte, tilsvare minst ti prosent av aksjekapitalen i et aksjeselskap og fem prosent i allmennaksjeselskap. Det har ingen betydning hva selskapets vederlag består i; det kan være eiendeler, tjenester og andre ytelser av enhver art. Det avgjørende er det samlede vederlaget som selskapet skal yte. Gyldighetsregelen kan ikke omgås ved at én transaksjon blir oppdelt i flere.

Det er verdien av vederlaget på det tidspunktet avtalen blir bindende for selskapet, som har betydning. Består selskapets vederlag av annet enn penger, er det omsetningsverdien av selskapets ytelse som skal vurderes mot aksjekapitalen. Forfaller selskapets plikt til å yte vederlag på et senere tidspunkt, må det diskonteres til verdien på tidspunktet når avtalen blir bindende for selskapet. Ved løpende ytelser må det foretas en kapitalisering av selskapets vederlag. Dreier det seg om en leieavtale som selskapet kan si opp, må utgangspunktet være at oppsigelsestidens lengde setter et tak for størrelsen på selskapets vederlag. Vederlaget for tjenesteytelser til selskapet kan være vanskelig å fastsette på forhånd, siden det ofte beror på medgått tid. Hvorvidt avtalen faller inn under gyldighetsregelen, må trolig avgjøres ut fra et anslag av avtalens verdi.

Men dersom vederlaget som selskapet skal betale, er lavere enn ti prosent av aksjekapitalen i et aksjeselskap eller fem prosent i av aksjekapitalen i et allmennaksjeselskap, kreves det ikke slik saksbehandling som bestemmelsen foreskriver. Men dersom avtalen innebærer en utdeling («skjult utbytte») til én av aksjonærene, må samtlige aksjonærer som får sin rett forringet, gi sin tilslutning.

Loven gjør tre unntak fra gyldighetsregelen. Det første unntaket gjelder avtaler inngått i samsvar med aksjelovens regler om behandlingen av særskilte rettigheter og tingsinnskudd i forbindelse med stiftelse eller kapitalforhøyelse. Disse reglene skal ivareta samme hensyn som gyldighetsregelen i aksjeloven § 3-8. Det kan således allerede i stiftelsesdokumentet eller i generalforsamlingens beslutning om kapitalforhøyelse bestemmes at selskapet skal erverve eiendeler m.v. fra en aksjonær.

Det andre unntaket gjelder avtaler om erverv av verdipapirer når prisen bygger på offentlig kursnotering. Kursnoteringen vil normalt gjenspeile verdien av verdipapirene.

Det tredje unntaket gjelder forretningsavtaler som «ligger innenfor selskapets vanlige virksomhet og inneholder pris og andre vilkår som er vanlige for slike avtaler». Et selskap som har behov for en ordning for varetransport, kan f.eks. inngå en ordinær transportavtale med en av sine aksjonærer uten hensyn til aksjeloven § 3-8.

Når loven sier at avtalen må ligge «innenfor selskapets vanlige virksomhet», henspeiler dette imidlertid ikke på formålsangivelsen i vedtektene, men på en historisk vurdering av hva selskapet faktisk har drevet med. Ved avgjørelsen av om vilkårene er «vanlige», kan det ses hen til om avtalen er i overensstemmelse med eventuelle eksterne normer for fastsettelse av avtalevilkår på vedkommende område. Finnes det ingen slike normer, må det foretas en helhetsvurdering av om avtalen fremtrer som forretningsmessig begrunnet.

Gyldighetsregelen omfatter avtaler som selskapet inngår med en nokså stor krets av personer. Regelen gjelder for det første selskapets erverv fra aksjonærer. Det er uten betydning hvor mange aksjer vedkommende aksjonær eier. Det har heller ingen betydning hvem aksjonæren er, dermed kommer regelen også til anvendelse når det skjer et erverv fra et morselskap i et konsern. Som aksjonær regnes den som er aksjonær på det tidspunkt avtalen blir bindende for selskapet.

For det annet gjelder gyldighetsregelen erverv fra aksjonærens «nærstående». Aksjeloven har en egen definisjon av hvem som regnes som aksjonærens «nærstående». Selskapets erverv fra aksjonærens familie og selskaper kontrollert av aksjonæren følger f.eks. samme regel som erverv fra aksjonæren selv.

For det tredje gjelder gyldighetsregelen for avtaler som inngås med «noen som handler etter avtale eller for øvrig opptrer i forståelse med en aksjeeier». Dette omfatter selskapets avtaler med aksjonærens fullmektig og kommisjonær samt med aksjonærens stråmenn.

For at avtaler som omfattes av aksjeloven § 3-8, skal være gyldige, må de godkjennes av generalforsamlingen. Dette skal normalt skje før avtale inngås, men loven utelukker ikke at avtalen blir godkjent i ettertid.

Kravet om godkjennelse i generalforsamlingen forutsetter at det avholdes en ordinær eller ekstraordinær generalforsamling i henhold til aksjelovens vanlige regler, at det treffes et vedtak med alminnelig flertall (hvis ikke vedtektene stiller strengere krav), og at vedtaket protokolleres på lik linje med andre av generalforsamlingens vedtak.

Kravet om godkjennelse i generalforsamlingen gir ikke aksjonærminoriteten mulighet til å forhindre avtaler som den er uenig i, bortsett fra hvis det foreligger myndighetsmisbruk som kan angripes med hjemmel i den ordinære regelen som forbyr myndighetsmisbruk. Men gyldighetsregelen innebærer at avtalene kommer frem i lyset, og at dette dokumenteres gjennom generalforsamlingens protokoll. En aksjonærminoritet som er uenig i generalforsamlingens vedtak, har imidlertid heller ikke i forhold til denne beslutningen rett til å få sin dissens protokollert.

Loven krever at styret før generalforsamlingens behandling skal sørge for at det blir utarbeidet en redegjørelse for ervervet tilsvarende den som er nødvendig ved tingsinnskudd. Derimot krever loven som utgangspunkt ikke noen tilsvarende redegjørelse for selskapets vederlag, der dette ikke består i penger. Indirekte krever loven imidlertid at det kan være nødvendig å si noe om dette også, se nedenfor.

For styrets behandling av saken gjelder de vanlige saksbehandlingsreglene, herunder regelen om når et styremedlem er inhabil.

Ifølge aksjeloven § 2-6 må redegjørelsen ha et nærmere angitt minimumsinnhold. For det første skal den inneholde en beskrivelse av hvert erverv. Dersom det er en bestående virksomhet som overdras, skal årsoppgjøret med revisjonsberetningen for de tre siste årene vedlegges redegjørelsen, og det skal gis opplysninger om resultatet av driften etter siste balansedato. For det annet skal redegjørelsen inneholde opplysninger om vurderingsprinsippene for verdsettelsen av eiendelene som selskapet skal overta. For det tredje skal redegjørelsen inneholde opplysning om forhold som kan være av betydning for bedømmelsen av avtalen. Og for det fjerde skal redegjørelsen inneholde en erklæring fra selskapets styre og revisor om at de eiendeler som selskapet skal overta, har en verdi som minst tilsvarer det avtalte vederlaget. I den forbindelse må det også foretas en vurdering av selskapets vederlag når det består i annet enn penger. Hvorvidt regelen også innebærer et materielt krav om at det må være likevekt mellom ytelsene, er mer usikkert. Mye kan tale for at en ubalanse mellom selskapets og aksjonærens ytelse må angripes gjennom andre regler enn gyldighetsregelen i aksjeloven § 3-8.

I aksjeselskaper kan selskapet selv utarbeide redegjørelsen, som revisor må bekrefte. I allmennaksjeselskap må redegjørelsen utarbeides av én eller flere uavhengige sakkyndige, f.eks. av revisor.

Redegjørelsen skal vedlegges innkallingen til generalforsamlingen. Den skal uten opphold meldes til Foretaksregisteret. Allerede før generalforsamlingen treffer sitt vedtak, skal Foretaksregisteret informeres. Skulle det i ettertid oppstå spørsmål om avtalen, kan den dokumenteres gjennom det som er registrert i Foretaksregisteret.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS