Magma topp logo Til forsiden Econa

Bærekraftige forretningsmodeller

figur-authorfigur-authorfigur-author

Både nasjonalt og internasjonalt næringsliv står i dag overfor massive endringer, og eksisterende forretningsmodeller legges under press som følge av flere sammenkoblede megatrender. For det første tar individer, organisasjoner og myndigheter i økende grad innover seg omfanget av de sosiale og miljømessige bærekraftsproblemene vi står overfor, og bedrifter forventes å innovere for å håndtere disse. For det andre står vi midt i en hurtig og massiv fremvekst av nye teknologier knyttet til digitalisering og den såkalte fjerde industrielle revolusjonen, som likeledes fører til at gamle forretningsmodeller settes under kraftig konkurranse. Til sist endres kundepreferanser på systematiske måter som muliggjør nye måter å skape, levere og kapre verdi på (jf. Jørgensen & Pedersen, 2018).

Det er økende oppmerksomhet rundt behovet for mer bærekraftige forretningsmodeller for å møte disse utfordringene (Roome & Louche, 2016; Schaltegger mfl., 2012). Utviklingen av slike forretningsmodeller krever omfattende bærekraftige forretningsmodell­innovasjoner, som defineres som:

… [i]nnovasjoner som skaper signifikante positive effekter og/eller reduserer negative effekter på miljøet og/eller samfunnet, gjennom endringer i måten organisasjonen og dens verdinettverk skaper, leverer og kaprer verdi på. (Bocken mfl., 2014, s. 44, vår oversettelse)

Slike innovasjoner er krevende og usikre, og det er i ferd med å vokse frem en omfattende litteratur som undersøker hvorfor slike forretningsmodellinnovasjoner er nødvendige, hvordan de ser ut, hvordan man kan lykkes med dem i praksis, og hva som er effektene av dem. Flere stemmer fremhever at man hittil har forsket svært mye på spørsmål om hvorfor bedrifter skal arbeide med bærekraft, og at det nå er behov for å intensivere forskningen på hvordan bedrifter best kan lykkes med dette (se f.eks. Margolis & Walsh, 2003; Stephan mfl., 2016).

Men trass i stadig økende kunnskapsproduksjon innen BFM (se f.eks. Lovins mfl., 1999; Ritala mfl., 2018; Schaltegger mfl., 2016a; Stubbs & Cocklin, 2008; Jørgensen & Pedersen, 2018) og BFMI (se f.eks. Boons mfl., 2013; Evans mfl., 2017; França mfl., 2017; Inigo mfl., 2017; Schaltegger mfl., 2016b; Weissbrod & Bocken, 2017) samt det tilstøtende fagfeltet forretningsmodell­innovasjon (se Foss & Saebi, 2017, for en oversikt), er feltet fortsatt ungt og uoversiktlig, med mange ubesvarte spørsmål.

Artiklene i dette spesialnummeret belyser bærekraftige forretningsmodeller fra flere ulike vinkler og gir på den måten et flerdimensjonalt og rikt bilde av samspillet mellom bærekraftige forretningsmodeller sett i et organisasjonsperspektiv og samspillet mellom disse modellene og systembetingelser på samfunnsnivå. Spesialnummeret gir dermed et innblikk i status for kunnskapen om bærekraftige forretningsmodeller samt kunnskapsgapet som fortsatt må fylles.

Jørgen Randers drøfter i sin artikkel «Grønn vekst – i Norge mot 2050» status og sannsynlig videre utvikling for klimautfordringene. Han trekker opp hovedpunkter vedrørende hvilke effekter norsk næringsliv kan vente seg som følge av eskalerende klimaendringer. Randers kommer inn på både direkte effekter fra klimaendringer og effekter som oppstår dersom man tar hardere tak på politisk nivå for å løse opp i utfordringene. Randers sin artikkel gir på denne måten en god inngang til spesialnummeret, ved at den trekker opp en sentral del av de sammensatte utfordringene som bærekraftige forretningsmodeller må være med på å løse – både for den enkelte virksomhet og for samfunnet.

Artikkelen «Bærekraftige samfunn og bærekraftige forretningsmodeller» av Are Branstad, Jon Reiersen og Ansgar Ødegård viderefører søkelyset på samfunnsnivået. Der Randers trekker opp utfordringer, diskuterer forfatterne i denne artikkelen imidlertid særskilte styrker som norsk næringsliv kan trekke på i arbeidet med å realisere bærekraftige forretningsmodeller. Branstad og hans kollegaer argumenterer for at norske samarbeids- og tillitstradisjoner kan være med på å fremme nye bærekraftige forretningsmodeller. Artikkelen gir dermed nyttige impulser til næringslivsledere som ønsker å spille på de særegne styrkene som de har tilgjengelige gjennom å være del av «den nordiske modellen» – samt nyttige impulser til norske forskere som ønsker å studere det særegent norske som preger bærekraftige forretningsmodeller som utformes her til lands.

Steinar Aasnæss og Jan Ivar Fredriksen til­nærmer seg bærekraft fra et regionalt perspektiv. I artikkelen «Vekstbarometeret: dynamisk perspektiv på bærekraftig vekst» lanserer de et styringsverktøy som skal måle bærekraftkorrigert verdiskaping i regioner. Styringsverktøyet representerer et alternativ til å måle regional vekst utelukkende basert på tradisjonelle BNP-beregninger, og det bygger på SSBs indikatorsett for nasjonal bærekraft. Vekstbarometeret kan vise seg å bli et nyttig verktøy for regioner som ønsker å skape gode vekstforhold for å dyrke frem bærekraftige forretningsmodeller i lokalt næringsliv.

I «Regulering for bærekraft? Effektene av pliktig samfunnsansvarsrapportering» bidrar Jakob Utgård med kunnskap rundt regulering av bedrifters arbeid med bærekraft. Utgård bruker tallmateriale fra Bloomberg til å analysere om det norske kravet om å redegjøre for samfunnsansvar i årsrapporten som ble innført i 2013, resulterte i mer åpenhet fra selskapene som ble rammet av loven. Gjennom en difference in differences-regresjonsanalyse avdekker Utgård at lovendringen kun har gitt en moderat effekt, og forfatteren antyder basert på internasjonale forskningsfunn at mer spesifikke lovkrav vil kunne gi bedre effekt. Utgårds artikkel byr dermed på viktig kunnskap for politikere og andre som legger de juridiske rammebetingelsene rundt bærekraft og samfunnsansvar eller ønsker å påvirke disse juridiske rammene.

I artikkelen «Eksperimentering for bærekraftig forretningsmodellinnovasjon» retter Sveinung Jørgensen, Lars Jacob Tynes Pedersen og Siv Skard søkelyset mot bedrifters arbeid med å realisere bærekraftige forretningsmodeller. Forfatterne diskuterer behovet for eksperimentering i utformingen og implementeringen av bærekraftige forretningsmodeller. Forfatterne introduserer en modell for en eksperimenterende innovasjonsprosess, og illustrerer modellen med en case fra et pågående forskningssamarbeid med Orkla Home & Personal Care. Artikkelen har konkrete implikasjoner for ledere som ønsker å endre forretningsmodell til egen bedrift i mer bærekraftig retning.

Åge Gjøsæter, Jon Gunnar Nesse, Torbjørn Årethun og Øyvin Kyvik anvender et forretningsmodellperspektiv på to caser fra shipping i artikkelen «Lønnsom og bærekraftig verdiskaping i maritim sektor. Strategiske og operative ledelsesutfordringer». Forfatterne illustrerer gjennom sine funn to ulike veier til å innføre konkrete enkeltinitiativer som leverer både økt lønnsomhet og økt miljømessig bærekraft samtidig – i en bransje som kan sies å ha begrenset betalingsvilje for bærekraftsattributter (som det fremkommer av informantenes uttalelser i artikkelen). Samtidig viser forfatterne hvordan det å realisere slike tiltak er avhengig av mobilisering av interne og eksterne ressurser for å lykkes – blant annet aktivering av kundene som støttespillere gjennom innsalg av nye løsninger.

Den siste artikkelen i spesialnummeret dekker det som blir ansett som en avgjørende viktig suksessfaktor for bærekraftige forretningsmodeller: å etablere gode måleparametere for bærekraftsytelse. Per Espen Stoknes lanserer og gjennomgår en konkret måleparameter for organisasjoners klimafotavtrykk i artikkelen «Hvordan måle ekte grønn vekst og unngå grønnvaskingsfellen». Stoknes bidrar på denne måten med sentral kunnskap for ledere som ønsker å skape forretningsmodeller som bidrar til reell grønn vekst, i betydningen at organisasjonens vekst vil være en del av løsningen på klimautfordringene dersom man følger kravet om tilstrekkelig høy score på måleparameteren CAPRO.

Til sammen bidrar disse artiklene med et mangfoldig og eklektisk blikk på organisatoriske, institusjonelle, strategiske og samfunnsmessige egenskaper ved utformingen og implementeringen av bærekraftige forretningsmodeller – ikke minst i en norsk setting. Forhåpentligvis bidrar spesialnummeret til å videreføre samtalen om hvordan norske bedrifter kan lykkes med å igangsette og gjennomføre bærekraftige forretningsmodellinnovasjoner på måter som er forenlige med å være både bærekraftig og lønnsom.

  • Bocken, N.M., Short, S.W., Rana, P., & Evans, S. (2014). A literature and practice review to develop sustainable business model archetypes. Journal of Cleaner Production, 65, 42–56.
  • Boons, F., & Lüdeke-Freund, F. (2013). Business models for sustainable innovation: state-of-the-art and steps towards a research agenda. Journal of Cleaner Production, 45, 9–19.
  • Evans, S., Vladimirova, D., Holgado, M., Van Fossen, K., Yang, M., Silva, E.A., & Barlow, C.Y. (2017). Business model innovation for sustainability: Towards a unified perspective for creation of sustainable business models. Business Strategy and the Environment, 26(5), 597–608.
  • Foss, N.J., & Saebi, T. (2017). Fifteen years of research on business model innovation: how far have we come, and where should we go? Journal of Management, 43(1), 200–227.
  • França, C.L., Broman, G., Robèrt, K.H., Basile, G., & Trygg, L. (2017). An approach to business model innovation and design for strategic sustainable development. Journal of Cleaner Production, 140, 155–166.
  • Inigo, E.A., Albareda, L., & Ritala, P. (2017). Business model innovation for sustainability: Exploring evolutionary and radical approaches through dynamic capabilities. Industry and Innovation, 24(5), 515–542.
  • Jørgensen, S., & Pedersen, L.J.T. (2018). RESTART Sustainable Business Model Innovation. Cham: Palgrave Macmillan.
  • Lovins, A.B., Lovins, L.H., & Hawken, P. (1999). A road map for natural capitalism. Harvard Business Review, 77(3), 145–158
  • Margolis, J.D., & Walsh, J.P. (2003). Misery loves companies: Rethinking social initiatives by business. Administrative Science Quarterly, 48(2), 268–305.
  • Ritala, P., Huotari, P., Bocken, N., Albareda, L., & Puumalainen, K. (2018). Sustainable business model adoption among S&P 500 firms: A longitudinal content analysis study. Journal of Cleaner Production, 170, 216–226.
  • Roome, N., & Louche, C. (2016). Journeying toward business models for sustainability: A conceptual model found inside the black box of organisational transformation. Organization & Environment, 29(1), 11–35.
  • Schaltegger, S., Lüdeke-Freund, F., & Hansen, E.G. (2012). Business cases for sustainability: the role of business model innovation for corporate sustainability. International Journal of Innovation and Sustainable Development, 6(2), 95–119.
  • Schaltegger, S., Hansen, E.G., & Lüdeke-Freund, F. (2016a). Business models for sustainability: Origins, present research, and future avenues. Organization & Environment, 29(3), 3–10.
  • Schaltegger, S., Lüdeke-Freund, F., & Hansen, E.G. (2016b). Business models for sustainability: A co-evolutionary analysis of sustainable entrepreneurship, innovation, and transformation. Organization & Environment, 29(3), 264–289.
  • Stephan, U., Patterson, M., Kelly, C., & Mair, J. (2016). Organizations driving positive social change: A review and an integrative framework of change processes. Journal of Management, 42(5), 1250–1281.
  • Stubbs, W., & Cocklin, C. (2008). Conceptualizing a «sustainability business model». Organization & Environment, 21(2), 103–127.
  • Weissbrod, I., & Bocken, N.M. (2017). Developing sustainable business experimentation capability – A case study. Journal of Cleaner Production, 142, 2663–2676.

© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS