Magma topp logo Til forsiden Econa

magma@fagbokforlaget.no

Bærekraftsforkjemperen

Det må gi forretningsmessig mening å handle nå. Det er Cilia Holmes Indahls beste råd til bedriftsledere som vil hoppe på bærekraftsbølgen. Hun utfordrer dem til å lete etter balansen mellom risikohåndtering og nye forretningsmuligheter.

Mitt råd er å se på FNs bærekraftsmål med to ulike sett briller. Noen av målene vil representere en risiko, mens andre vil representere nye markeder og behov som skal dekkes. Fokuserer man kun på risiko vil man gå glipp av den motivasjonseffekten og produktivitetsgevinsten som utløses i en organisasjon som jobber for å bidra positivt til samfunn og planet. Motsatt; dersom et selskaper kun jobber med nye innovasjoner og ser på muligheter. går de glipp av mulige kostnadsbesparelser i den eksisterende verdikjeden. Det kan sette dem ut av spill når konkurransen rundt dem svarer på å bli mer miljøvennlig, beskriver Holmes Indahl.

Hun er opptatt av å leve som hun snakker, og for­søker å bidra hver dag, både privat og på jobb. I jobben som administrerende direktør i Katapult Group får hun bruke arbeidshverdagen til å mobilisere kapital, teknologi og mennesker for en bedre verden.

– Kort fortalt investerer vi i oppstartsselskaper som bruker ny teknologi for å løse bærekraftsutfordringer, forteller hun.

figur

Opprinnelige tromsøværing, er Cilia Holmes Indahl (30) siviløkonom med dobbel mastergrad i internasjonal business og bærekraftig utvikling fra NHH og HEC. Hun er administrerende direktør i Katapult Group, og har vært bærekraftsdirektør i Aker BioMarine. Hun har også vært med på å starte nettverket Sustainability Hub.

Motvirke maktesløshet

Katapult ble startet i 2017. I tillegg til å drive med bærekraftige investeringer, bruker Indahl og kollegene hennes mye av sin tid til å jobbe med oppstartsselskapene slik at de skal kunne vokse og nå ut til flest mulig med sin teknologi. Dette gjøres både gjennom såkalt accelerator programmer, mentornettverk og andre koblinger mot ulike investorer.

Indahl har også vært med på å etablere Sustainability Hub Norway, en samhandlingsarena for organisasjoner som er opptatt av bærekraftig strategi og forretningsdrift. Sammen med Andreas Friis og Ingrid Helsingen Warner så Indahl et behov for å øke kompetansen på bærekraft i norsk næringsliv, samt å senke terskelen for å komme i gang.

Da Holmes Indahl gikk på Norges Handelshøyskole (NHH) for drøye ti års tid siden, var hun blant de første økonomistudentene i Norge som faglig kunne fordype seg i nettopp møtepunktet mellom profitt og bærekraft. Det gjorde hun ved å ta en dobbel master i «inter­national business» og «sustainable development» ved NHH og HEC Paris.

– Jeg representerer den første generasjonen i norsk næringsliv som har en formell fagkompetanse innenfor dette feltet – som handler om å drive forretning på en måte som både er bærekraftig og lønnsom. Jeg brenner for å ta det ansvaret på alvor, å sørge for å dele kunnskapen og skape forståelse for hvor viktig det er at bærekraft gjøres som en del av kjernevirksomheten og ikke som venstrehåndsarbeid, sier hun.

Cruxet er å kople den riktige teknologien med de store utfordringene. For teknologien trenger retning for å løse problemer. Den senere tiden har kollegaene hennes i Katapult Accelerator vært gjennom søknader fra nær 8000 selskaper fra hele verden, som alle mener de har funnet gode løsninger på store problemer. Bare et ti-talls selskaper har så gode ideer at de slipper gjennom nåløyet.

– Det finnes mange gode intensjoner og mange gode forretningsideer der ute. Vi er opptatt av å vurdere det reelle bidraget det enkelte oppstartsselskapet vil kunne ha i verden, og går inn der hvor vi ser at vi kan spille en viktig rolle som investor. Vi jobber mye med å utvikle feltet og jobber blant annet med rammeverk for å sikre gode etiske vilkår for bruk av ny teknologi.

– Personlig har jeg alltid vært opptatt av å vise frem de gode eksemplene. Ved å vise frem eksemplene som viser at det er mulig å tjene gode penger på å investere og drive bærekraftig, øker forhåpentligvis antallet som ønsker å gjøre det. Jeg tror vi nå vil se en periode hvor man må være modig og gå først. Vi trenger å oppnå kritisk masse av bærekraftige bedrifter og investeringer for å legge til rette for modige politikere. For modige politikere trengs i tiden som kommer, slår hun fast.

I tillegg til å sette sin lit til teknologien, er Cilia Holmes Indahl optimist på vegne av den fremtidige generasjon.

– Det er ingen tvil om at de som vokser opp i dag har et grunnleggende nytt syn på hvordan vi skal leve og forbruke. Vi som er voksne har et ansvar for å ta dem på alvor. Vi har også et ansvar for å kommunisere både når vi gjør noe for å sikre en fremtid for dem, og være ærlige når det er vanskelig. Igjen, trenger vi begge sidene. Vi trenger å høre at huset brenner, men også at brann­bilene kjører fortere enn noen gang før, og at de gjør det på elektrisk strøm. For mye av dommedagsprofetier avler maktesløshet og for mange lovnader om grønne jobber kan gjøre at vi ikke har noen planet å jobbe på!

Fra grønnvasking til profitt

I møtet ned Cilia Holmes Indahl kjenner man at hun nærmest puster sitt levende engasjement for å bidra til holdningsendringer og samfunnsutvikling. Men for å nå de langsiktige målene, er hun opptatt av konkrete og håndgripelige virkemidler. Ett av dem trumfer alle: Profitt – at det å investere i selskaper som ivaretar bærekraft er lønnsomt, og ikke noe man bare gjør i navnet mer enn i gavnet; betegnet som «grønnvasking».

– Vi i Katapult mener at investeringer i bærekraftige oppstartsselskaper kan være mer lønnsomt enn andre investeringer. Det finnes etterhvert en hel del forsk­ning som dokumenterer at bærekraftige selskaper presterer sterkere enn sine konkurrenter. Vi tror at den sterke forankringen vi har i teknologi og innovative forretningsmodeller vil gjøre at våre investeringer blir enda mer lønnsomme enn det bærekraftsfaktoren ville medført alene. Å bevise at bærekraft er lønnsomt når det er en naturlig del av forretningsmodellen vil redusere behovet for «grønnvasking». Det vil ikke lengre være ønskelig fra bedriftens side å «late som» at de driver med bærekraft, slår hun fast og proklamerer videre:

– Det er ingen skam å tjene penger på virksomhet som gjør verden bedre! Det er det eneste riktige å gjøre.

Denne erkjennelsen gjelder både for nye selskaper og for de etablerte organisasjonene. For Holmes Indahl tror ikke toget er gått for de etablerte bedriftene. Hun mener at også de store selskapene kan endre seg.

Et effektivt virkemiddel i en slik endring kan være å ta tak i FNs Bærekraftsmål, den 17 punkt lange planen som har som mål å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaforandringene innen 2030. Ta punktene for deg, bryt dem ned i deler og se hvilke av målene som er relevante for nettopp din virksomhet eller hverdag. Nettopp det gjorde hun i sin forrige jobb, som bærekrafts­direktør i Aker BioMarine, og opplevde at det skapte stort eierskap og motivasjon i hele organisasjonen.

– En slik gjennomgang gjør det mulig å virkelig synliggjøre forholdet mellom «purpose and profit», eller bedriftens visjon og hvordan en skal tjene penger. Det er en analyse jeg mener er helt avgjørende for fremtidens bedrifter. Både kunder, ansatte og investorer stiller krav til at selskaper er seg bevisst og synliggjør et overordnet mål med det de driver med, fastslår Holmes Indahl, som minner om at organisasjoner ikke er annet enn en samling av mennesker. Når de endrer holdninger, endrer bedriften seg. Når de er motiverte, går produktiviteten opp, proklamerer hun.

Risikohåndtering

I tillegg til den dimensjonen som angår bedriftens bidrag til samfunnet og planeten, er nøkkelen i en slik analyse å lete etter elementene som balanserer egen konkurransekraft.

– Hvor trykker skoen i verdikjeden; hva vil endre seg i vår bransje, og hvordan er vi rustet for å konkurrere i morgendagens marked? Å ha kjennskap til egen sårbarhet er viktig. Først da kan man ta oksen ved hornet. Vesentlighetsanalyse heter det på fagspråket, og finnes for å sikre at selskaper ikke skal kunne unnlate å adressere negativ påvirkning ved egen drift.

Hun understreker også at det er like store forskjeller i «de nye forretningsmodellene» som det har vært i tradisjonell forretningsutviklingstenkning.

– Det er store forskjeller på hvordan man kan tenke bærekraft. Noen selskaper vil fremdeles levere på pris, noen vil tilby bærekraftige tjenester og produkter med et premium-tillegg i prisen. Noen vil gjøre banebrytende nye ting, og andre vil gjøre mindre og stegvise endringer. Men for å lykkes ordentlig må du ha hele organisasjonen på lag, slik at alle er drar i samme retning. Da må du tørre å ta til ordet for hva du jobber med både internt og eksternt. Vær stolt over det dere gjør som er bra, vær åpen om utfordringene.

Må redusere felleskostnader

Cilia Homes Indahl mener norske bedrifter nyter godt av mange fordeler når de skal legge om til nye forretningsmodeller.

– En avgjørende forutsetning i nye forretnings­modeller er å ta ned kostnadene på infrastruktur og fellesfunksjoner. Vår tradisjon for næringsklynger og nettverk, og det faktum at vi er et tillitsbasert samfunn, gir oss noen fordeler her.

Hun peker videre på at Norge har et høyt utdanningsnivå og høy penetrasjon av teknologi.

Men hva er riktig timing for å gjennomføre de store endringene?

– Vi er på riktig vei, men jeg må innrømme at både jeg og andre sentrale folk før meg har trodd at nå – NÅ! kommer gjennombruddet, uten at vi helt har kommet til det punktet. Men utviklingen går stadig raskere; litt som en aritmetisk vekstkurve, beskriver Holmes Indahl, som egentlig ser frem til at hele bærekraftsbegrepet forsvinner.

Spørsmålet du, ifølge Cilia da skal stille deg er, om du vil drive en bærekraftig bedrift, eller være ansatt i noen andres bærekraftige bedrift.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS