Magma topp logo Til forsiden Econa

Barnehage for utvikling

figur-authorfigur-author

Sammendrag

Utviklingen av mikroforetak og jobbmuligheter er en viktig politisk sak i mange utviklingsland og en sentral faktor i bekjempelsen av fattigdom. Søkelyset så langt har vært rettet mot mikrofinans og opplæring, men forskning viser at effekten av disse tiltakene har vært nokså begrenset, spesielt for kvinner. En viktig årsak til dette er at kvinner med små barn er mer presset på tid, og dette begrenser mulighetene de har til å ta del i arbeidsmarkedet. Vi presenterer her foreløpige funn fra et forskningsprosjekt i Uganda, hvor vi tilbyr gratis barnehageplass til flere hundre familier og studerer effekten på tidsbruk, forretningsdrift og barnas utvikling. Vi gir en oversikt over undersøkelses­­me­toder og viser deskriptive funn fra vår studie av tidsbruk og utvikling i tidlig barndom. Resultatene tyder på at intervensjoner som frigjør tid for mor, kan åpne for høyere deltakelse i arbeidsmarkedet. Undersøkelsen vår peker på nødvendigheten av en helhetlig tilnærming til kvinnelige entreprenørskap som ikke bare handler om mikrofinans og opplæring, men også tar hensyn til forhold i hjemmet for kvinners integrasjon i arbeidsmarkedet.

1 Innledning og formål

Denne artikkelen er basert på foreløpige funn i et prosjekt som undersøker betydningen av barnehage for mødrenes forretningsutvikling og barns utvikling, og sammenhengen mellom disse to, i et fattig land, Uganda. Prosjektet er nært forbundet med bærekraftsmål nr. 4 «Sikre inkluderende, rettferdig og god utdanning og fremme muligheter for livslang læring for alle», 5 «Oppnå likestilling og styrke jenter og kvinners stilling», og 8 «Fremme varig, inkluderende og bærekraftig økonomisk vekst, full sysselsetting og anstendig arbeid for alle». Prosjektet er designet som et randomisert felteksperiment, hvor et tilfeldig utvalg av deltakerne mottar tilbud om gratis barnehage, en annen gruppe mottar tilbud om kontantstøtte på nivå med det det koster å sende et barn til barnehage, og en tredje gruppe mottar tilbud om både kontantstøtte og barnehageplass. Disse gruppene sammenliknes med en kontrollgruppe som ikke mottar noen form for støtte fra eksperimentet. Denne artikkelen gir oversikt over noen av metodene som er brukt til å måle tidsbruk og barns utvikling, og dokumenterer noen foreløpige funn.

Figur 1 viser en oversikt over de viktigste stadiene i forskningsprosjektet. Utvalget i prosjektet er hentet fra en omfattende forundersøkelse som ble gjennomført i 2018 med 3 000 husholdninger i 400 landsbyer i Uganda, tre distrikter vest (Kasese, Kyenjojo og Kabarole), tre distrikter sentralt (Mukono, Masaka og Mityana) og tre distrikter øst (Mbale, Iganga og Jinja). Det var to kriterier for å delta i undersøkelsen: (i) at husholdningen hadde en kvinnelig omsorgs­person (f.eks. mor eller bestemor), og (ii) at der var ett (og bare ett) barn i alderen tre til fem år (vår målgruppe for barnehageplass).

Hovedundersøkelsene ble gjennomført i november og desember 2018, hvor det ble innhentet informasjon fra tre hovedkategorier: (i) husholdningens sosioøkonomiske status, herunder finansielle lån og oppsparte midler, eiendeler; (ii) detaljert informasjon om næringsdrift og andre inntektsgenererende aktiviteter, og (iii) tidsbruk for mor, far og/eller andre sentrale omsorgspersoner. Det ble også samlet inn data for risikovilje, lykke, holdninger til samfunnsmessige forhold og økonomisk forståelse. Et eget team gjennomførte en undersøkelse for å vurdere barnas utvik­lingsnivå.

figur

Figur 1 Milepæler i forskningsprosjektet.

Vi spurte deltakerne med eget firma hva de oppfattet som de viktigste barrierene for deres forretningsutvikling. Figur 2 viser svarene på en firepunkts skala fra 1 («Overhodet ikke viktig») til 4 («Veldig viktig»). Vi ser at i tillegg til velkjente faktorer som mangel på kapital og tilgang til markeder, er tid en vesentlig begrensning. Over 40 prosent fastslår at tid er et «veldig viktig» hinder for utviklingen av forretningene deres, i samme størrelsesorden som «mangelfull forretningsinnsikt», et hinder som ofte trekkes frem av både forskere og ideelle organisasjoner (se for eksempel Berge mfl., 2014). Dette tyder på at tiltak for å dempe tidspresset kan ha stor innflytelse på forretningsutviklingen, ikke minst fordi disse tallene bare er hentet fra deltakere som har en forretningsvirksomhet: De som ikke har slik virksomhet, har kanskje enda større tidspress (og har derfor ikke tatt seg tid til å starte opp). I det følgende skal vi se nærmere på hvordan kvinnene organiserer sin dag og vise mulige tilnærminger til hvordan tidspresset kan avhjelpes..

figur

Figur 2 Hindre for forretningsutvikling, hvor gjennomsnittspoeng (skala 1–4) måles på høyre akse og prosent som svarte 4 «Veldig viktig» måles på venstre akse.

Resten av artikkelen er organisert som følger: Først foretar vi en kort gjennomgang av litteraturen innen forretningsutvikling og barns utvikling. I del 3 diskuterer vi måleverktøyene som er brukt til å få frem tidsbruk og barns utvikling, og deretter, i del 4, presenterer vi foreløpige resultater. Del 5 konkluderer.

2 Litteraturgjennomgang

2.1 Forretningsutvikling

Utvikling av mikroforetak er en viktig politisk sak i lavinntektsland, hvor denne typen virksomhet typisk sysselsetter over halve befolkningen (Fields, 2019). Studier viser at økt sysselsetting blant kvinner har gitt gode resultater i form av større grad av likestilling (Klugman mfl., 2014), positiv utvikling for barn (Doepke & Tertilt, 2014) og en generell nedgang i fertilitet (Bloom mfl., 2009).

Forskere, bistandsmyndigheter og praktikere har viet mye oppmerksomhet til finansielle begrensninger for forretningsutvikling. Mikrofinansierings­bevegelsens fremvekst i både høyinntekts- og lavinntektsland et et resultat av dette fokuset (Armendáriz & Morduch, 2010). Det har vært stor optimisme knyttet til mikrofinans, men nyere forskning viser nokså blandede resultater, hvor effekten avhenger av entreprenørens kjønn, utdanningsbakgrunn, forretningsinnsikt og sosiale og emosjonelle (ikke-kognitive) evner.

En annen vesentlig begrensning, spesielt når det gjelder kvinners deltakelse i arbeidsmarkedet, er tid. Berge, Bjorvatn og Tungodden (2014) finner for eksempel at en kombinasjon av humankapital og finansiell kapital førte til en vesentlig bedring for mannlige entreprenører, men ikke for kvinnelige entreprenører. Forfatterne peker på sosiale begrensninger, spesielt forpliktelser knyttet til familien, som en viktig forklaring på den manglende effekten for kvinnelige entreprenører.

Undersøkelser av tidsbruk har faktisk vist at kvinner bruker mer tid på å jobbe enn menn, men at en stor del av tiden går til oppgaver knyttet til hus og hjem (Seymour mfl., 2017). Bardasi og Wooden (2010) viser for eksempel at kvinner bruker tre timer mindre per uke på å jobbe sammenliknet med menn, men 15 timer mer på arbeidsoppgaver i hjemmet. Videre er det vesentlig større sannsynlighet for at kvinner opplever tidspress, altså ikke har tid til hvile eller fritidsaktiviteter (Blackden & Wodon, 2006; Gammage, 2010; Arora, 2015).

Den høyere arbeidsbelastningen i hjemmet fører til lavere formell sysselsetting. Ruiz Abril (2008) viser at i Malawi tilskriver henholdsvis 41 prosent unge kvinner, mot 11 prosent unge menn, sin økonomiske inaktivitet til oppgaver de er pålagt i familien. Vi ser tilsvarende mønster i Uganda, hvor tallene er på henholdsvis 17,4 og 2,2 prosent (Elder & Kring, 2016).

Sammenhengen mellom hjemlige forpliktelser og sysselsetting er spesielt sterk for mødre med små barn. Forskning på industriland tyder på at det å bli mor reduserer tilbudet av arbeidskraft med gjennomsnittlig to år (Bloom mfl., 2009). Men forskning indikerer også at effekten av det å bli mor i afrikanske land er kvalitativt annerledes (Canning, Raja, & Yazbeck 2015). Tilpasningen ser ut til å handle mer om å redusere antall timer (altså den intensive marginen) enn å slutte å jobbe, og seleksjon inn i lavproduktive, hjemmebaserte jobber (Berge, Bjorvatn, & Tungodden, 2014; Chakravarty, Das, & Vaillant, 2017). Nordman og Vaillant (2014) finner at foretak eid av kvinner oftere er lokalisert i hjemmet og har effektivitetsbegrensninger fordi de drives parallelt med oppgaver i hjemmet.

2.2 Utvikling i tidlig barndom

Sentralt i prosjektet er sammenhengen mellom barne­hage og entreprenørskap for mødrene, men vi er også interessert i å studere om barnehagen kan ha en positiv effekt på barnas utvikling. Rundt 219 millioner barn over hele verden risikerer å ikke oppnå sitt utvik­lingspotensial, noe som kan bety en tapt inntekt på opptil 20 prosent i voksen alder (Black mfl., 2017). Hvis vi skal kunne innfri FNs bærekraftsmål om å «sikre alle jenter og gutter tilgang til god og tidlig omsorg og førskole, slik at de er forberedt på å begynne i grunnskolen» innen 2030 (som ble lagt til i bærekraftsmålene i 2015), krever det målrettet investering og innsats fra mange involverte. Forskning viser at investeringer i utvikling i tidlig barndom kan gi en avkastning på hele sju til ti prosent, til og med i USA (Heckman mfl., 2010). Det å ikke investere i utvikling i tidlig barndom kan gi varige, negative effekter gjennom livsløpet, med hensyn til både utdanning og arbeid (Grantham-McGregor mfl., 2007).

Faktorer som bidrar til utvikling i tidlig barndom, er derfor et sentralt forskningstema, for «et barns hjerne fødes ikke – den bygges» (Britto, 2017). Ernæring, beskyttelse mot konflikt og sykdom, og kjærlighet fra en omsorgsfull voksen er viktige og avgjørende ingredienser i barnets tidlige leveår (Walker mfl., 2011). Vi vet imidlertid lite om betydningen av barnehage for barnas utvikling i lavinntektsland. Den randomiserte feltstudien vil gjøre det mulig å anslå effekten av å gå i barnehage på barns kognitive og ikke-kognitive utviklingsnivå. Vi vil også kunne sammenlikne effekten av barnehage med en kontantstøtte, og videre om det er synergier mellom barnehage og kontantstøtte.

3 Verktøy for å måle utvikling

Vi skal hovedsakelig konsentrere oss om to verktøy for å måle effekten av barnehage for utvikling: Time Use Survey og IDELA. Ideen er å danne seg et inntrykk av hvordan mødre bruker tiden sin, og å etablere et grunnlag for sammenlikning av utvikling i tidlig barndom.

3.1 Tidsbruk

Undersøkelser av tidsbruk (Time Use Surveys, TUS) har blitt stadig mer populære i utviklingsarbeid de siste tiårene. Den viktigste årsaken til denne utvik­lingen er at slike undersøkelser gir oss et full­stendig bilde av hvordan befolkningen bruker tiden sin. I mange utviklingsland er det ikke lett å få tilgang til økonomisk statistikk, blant annet på grunn av den høye andelen som opererer i uformell sektor. Tidsbruksundersøkelser kan derfor komplettere sysselsettingsstatistikken. I tillegg kan de brukes til å fange opp tiden som går med til ikke-økonomiske aktiviteter, så som husarbeid, fritid eller omsorg for barn, og dermed gi innsikt i forholdet mellom betalt og ubetalt arbeid. Dette er viktig, da kvinner er overrepresentert innen ubetalt arbeid verden over, noe som gir dem en svakere forhandlingsposisjon i husholdningen og dårligere utsikter når de skal ut i arbeids­markedet (Hirway, 2000; World Bank, 2011). For å kunne forstå og effektivt håndtere begrensningene i arbeidsmarkedet for kvinner er det derfor avgjørende å forstå situasjonen de er i, hvordan de tilbringer tiden sin, og hvilke begrensninger de står overfor.

Det finnes hovedsakelig tre typer undersøkelsesmetoder som kan brukes til å identifisere individers tidsbruk: en liste av på forhånd spesifiserte aktiviteter, mer fleksible dagbøker og erfaringsinnsamling om konkrete detaljer knyttet til en aktivitet på et bestemt tidspunkt. Dagbøker har som mål å rekonstruere et typisk døgn i respondentens liv. En stor utfordring forbundet med kartlegging av tidsbruk er såkalt hukommelsesskjevhet. Respondentene kan ha problemer med å huske hvor mye tid de brukte på en konkret oppgave på en typisk ukedag. Formålet med erfaringsinnsamling er å bøte på denne skjevheten ved å spørre om konkrete detaljer knyttet til en aktivitet på et bestemt tidspunkt.

I dette prosjektet bruker vi spørsmål om tid fra en liste med spesifiserte aktiviteter, av flere grunner. For det første er vi hovedsakelig interessert i et begrenset spekter av aktiviteter – vi konsentrerer oss om arbeid. Ettersom disse typisk følger et fast mønster, er de forbundet med langt lavere hukommelsesskjevhet (Seymour, Malapit, & Quisumbing, 2017). I tillegg er det mindre tidkrevende, slik at det er rom for å spørre ikke bare om mors tidsbruk, men også om tidsbruken til far og andre omsorgspersoner. Dette gjør det mulig å fange opp potensielle substitusjonseffekter i husholdningen, for eksempel om mer tid på jobb for mor fører til mer ansvar for søsken.

3.2 Barns utvikling

Utvikling i tidlig barndom måles enten på individuelt nivå eller på befolkningsnivå. Individuelle mål er nyttige når man skal evaluere utslaget av konkrete programmer eller tiltak på behandlingsgrupper, ettersom de gir mer detaljert informasjon om et bestemt barns utviklingsstatus (McCoy mfl., 2016). Mål på befolkningsnivå som graden av utviklingshemming, underernæring eller antall år med skolegang brukes til å se på nivået på utviklingen blant barn i bred forstand (Black mfl., 2017). Det at man inkluderte utvikling i tidlig barndom i FNs bærekraftsmål i 2015, har ført til at det utvikles flere verktøy for å måle utvikling i tidlig barndom, og flere av disse er beskrevet av Fernald og medforfattere (2017).

Det er viktig å velge riktig verktøy tilpasset behovene i det aktuelle forskningsprosjektet (hva som skal måles, og i hvilken kontekst) og tilgjengelige ressurser (teknisk sakkyndighet, kostnader, anvendelighet på tvers av kulturer). Dette prosjektet bruker verktøyet IDELA (International Development and Early Learning Assessment), som er utviklet av Redd Barna. Verktøyet består av en rekke spørsmål og tester rettet mot å måle barns kompetanse og mestringsnivå på fire områder: motoriske ferdigheter, tidlig skriftforståelse (literacy), tidlig tallforståelse (numeracy) og sosioemosjonelle ferdigheter (Pisani mfl., 2018). Tabell 1 gir en oversikt over noen av ferdighetene som evalueres. Dette er en av de store fordelene med IDELA-verktøyet: De mange dimensjonene måles separat og gir individuelle poengsummer som også oppsummeres i en samlet poengsum. Dette gir en finkornet kartlegging av tidlig utvikling. Denne siden ved verktøyet gjør at forskere kan bryte opp barns utvikling i mange komponenter, som kan gjøre det lettere å identifisere spesifikke årsakssammenhenger.

Tabell 1 IDELA – ferdigheter og oppgaver.
FerdigheterAktiviteter
Motoriske Hoppe på én fot
  Kopiere en form
  Brette et ark
Skriftforståelse Identifisering av bokstaver
  Fonemisk bevissthet
Tallforståelse Måling og sammenlikning
  Identifisering av tall
  Identifisering av former
  Enkel problemløsing
Sosioemosjonelle Vennskap
  Empati
  Konfliktløsing

IDELA er utformet spesifikt for bruk i lav- og middelinntektsland, med vekt på å redusere administrasjonskostnader og unngå behovet for spesialiserte instruktører – problemer som andre verktøy sliter med i dette området (Pisani mfl., 2018). IDELA er prøvd ut og testet i mange land, deriblant Uganda. Verktøyet er fritt tilgjengelig for bruk og forutsetter ingen forkunnskaper. IDELA er dessuten oversatt til de største språkene i Uganda, noe som sikrer enkel kommunikasjon og øker sannsynligheten for nøyaktig kartlegging. Et forbehold ved bruken av IDELA-verktøyet er begrenset komparativ validitet på tvers av landegrenser (Halpin mfl., 2019), og at IDELA ikke kan brukes til å identifisere mangelfull utvikling i tidlig barndom (Wolf mfl., 2017) siden det er et verktøy som er ment å måle relativ kompetanse snarere enn absolutt kompetanse.

figur

Figur 3 Eksempler på IDELA-spørsmål. Til venstre et enkelt puslespill, til høyre klassifiserings- og sorteringsoppgaver.

Undersøkelsen ble fasilitert av BRAC Uganda, som lærte opp forskningsassistenter til å gjennomføre IDELA-undersøkelsen. Mobiltelefoner ble brukt til å registrere resultatene av hver enkelt test, og assistentene fikk utdelt alt materiell som var nødvendig for å gjennomføre kartleggingen. Figur 3 viser noe av materialet som ble brukt i forbindelse med kartlegging av ferdigheter innen problemløsing og klassifisering/sortering.

4 Resultater

4.1 Tidsbruk

Respondentene ble bedt om å oppgi antall timer brukt en vanlig dag på de ni forskjellige aktivitetene som er oppført i tabell 2. Tid brukt på omsorg for barn (definert som tid tilbrakt sammen med barnet) ble fordelt på barnet mellom tre og fem år og andre barn, for å teste om yngre barn faktisk er mer tidkrevende. Legg merke til at man kan gjøre flere ting på én gang, slik at tids­bruken typisk summerer seg til mer enn 24 timer.

Tabell 2 Gjennomsnittlig tid brukt på aktiviteter en vanlig dag (timer), vår studie.
AktivitetMorFarAndre
Yrkesarbeid 5,50 8,74 1,96
Barnepass3–5-åring 8,86 2,93 5,36
Andre barn 5,63 2,10 4,11
Husarbeid 3,43 0,20 1,73
Søvn 8,10 7,70 8,28
Utdanning 0,16 0,17 5,61
Sosiale aktiviteter 1,21 1,39 1,43
TV, radio etc. 2,37 1,86 1,43
Transport 1,02 1,96 1,10
N 1 496 807 1 120

Tabell 2 gir en oversikt over tidsbruken til foreldrene og en annen omsorgsperson. Den andre omsorgsgiveren er personen som tilbringer mest tid sammen med barnet, hvis denne er en annen enn foreldrene. Dette er i tre av fem tilfeller eldre søsken, etterfulgt av tante/onkel eller en besteforelder.

Mødre jobber i gjennomsnitt 5,5 timer per dag, mens fedre jobber 8,7 timer og bruker mer tid på relaterte aktiviteter som transport. Kvinner bruker derimot vesentlig mer tid på husarbeid og omsorg for barn. Alle bruker mer tid sammen med barn i alderen tre til fem år enn med alle andre barn sammenlagt. Små barn legger, ikke overraskende, beslag på mye tid.

Når man ser på summen av de ulike formene for arbeid, altså yrkesarbeid, barnepass og husarbeid, så ser kvinner ut til å jobbe vesentlig mer enn menn, selv etter at vi har tatt hensyn til muligheten for dobbelttelling. Dette støtter hypotesen om at kvinner i høyere grad enn menn er presset på tid.

Hvis vi ser på estimert kjernetetthet (figur 4) for tiden brukt på yrkesarbeid og omsorg for barn, ser vi at de fleste fedrene i utvalget bruker 8 til 14 timer om dagen på jobb. De mødrene som er i jobb, har derimot en topp på rundt fem timer arbeid om dagen, mens en stor andel ikke er i produktivt arbeid i det hele tatt. Bildet er omvendt for tid tilbragt med barn i alderen tre til fem år, hvor fedrene ikke tilbringer mye tid, og mødrene typisk tilbringer mellom 7 og 13 timer om dagen sammen med barnet. Dette tyder på at mange kvinner enten jobber hjemmefra mens barnet er hjemme, eller jobber færre timer for å kunne kombinere produktivt arbeid og omsorg for barn.

figur

Figur 4 Arbeid vs. omsorg for barn i husholdningen.

4.2 Barns utvikling

Figur 5 viser variasjonen i sammenlagte IDELA-poeng fordelt på alder og kjønn. Poengene strekker seg fra 0 til 1 (der 1 er høyest) og kan tolkes som prosentverdier som angir for eksempel at et gjennomsnittlig barn i vårt utvalg har en poengsum på rundt 36 prosent på testen samlet sett. Det ser ut til å være stor forskjell på utfallene avhengig av alder – eldre barn gjør det stort sett bedre på disse testene, som er betryggende med tanke på verktøyets validitet (Fernald mfl., 2017). Interessant nok gjør jentene det bedre enn guttene i alle kategorier på tvers av alle aldersklasser.

figur

Figur 5 Sammenlagte poengsummer i IDELA fordelt på kjønn og alder.

I tabell 3 sammenlikner vi noen av komponentene i IDELA-testen fra vår undersøkelse med tilsvarende funn fra liknende undersøkelser («IDELA-datasett, udatert» er en metagjennomgang av undersøkelser som har brukt IDELA). Halpin og medforfattere (2019) hevder at IDELA i sin nåværende form ikke egner seg for sammenlikning av land grunnet idiosynkratiske forskjeller på tvers av landegrenser, og tallene i tabell 3 støtter denne konklusjonen. De fleste undersøkelser som benytter IDELA, gjør det for å se på innvirkningen av et program innad i et land, og ikke for å sammenlikne utviklingsnivåer i tidlig barndom på tvers av land. 8

Tabell 3 IDELA-poengsummer i ulike land.
  Alder
FerdigheterDatasett345
Sosioemosjonelle Uganda (2018)* 0,2 0,30 0,38
Uganda 0,31 0,46
Burundi 0,16 0,17 0,27
India 0,38 0,49
Ethiopia 0,27 0,30
Motoriske Uganda (2018)* 0,3 0,55 0,73
Uganda (2016) 0,50 0,75
Burundi (2018) 0,21 0,27 0,39
India (2018) 0,64 0,71
Ethiopia (2018) 0,36 0,42

Merknad: Hentet fra IDELAs hjemmeside. − = ikke rapporterte data for denne aldersgruppen. * = våre data.

Vi ser fra våre data at barn av foreldre med mer utdanning gjør det bedre på IDELA (se figur 6).

figur

Figur 6 IDELA-poengsum, etter foreldrenes skolegang.

Videre ser vi fra figur 7 at mens det at foreldrene eier jord, ser ut til å være negativt korrelert med hvordan barna gjør det på disse testene, så er det å eie en forretning positivt korrelert, og dette er interessant ut fra perspektivet i vår studie – tiltak som påvirker næringsdrift, kan potensielt også påvirke utviklingsnivåer i tidlig barndom.

figur

Figur 7 IDELA-poengsum i henhold til foreldrenes yrke.

Endelig ser vi at det er stor variasjon i IDELA-utfall mellom distriktene der undersøkelsen er gjennomført. Masaka, Mukono og Mityana (i Ugandas relativt velhavende sentrale region) og Mbale (en industrialisert region med grense mot Kenya) gjør det vesentlig bedre enn de andre distriktene (se figur 8). Mekanismen her kan være at mer utviklede områder har mer ressurssterke foreldre og bedre skoler, og dermed også bedre ferdigheter for barna.

figur

Figur 8 IDELA-poengsummer i ulike distrikter i Uganda.

5 Avslutning

Vi vet relativt lite om hvilke begrensninger kvinner i lavinntektsland som Uganda står overfor. I denne artikkelen rapporterer vi tidlige funn fra en spørre­undersøkelse som utgjør første steg i et større forsk­ningsprosjekt som inneholder et stort felteksperiment om barnehager for utvikling. Vi ser at mødre opplever betydelig tidspress, spesielt som følge av forpliktelser knyttet til omsorgen for barn. Målinger av barns utviklingsnivå tyder på at det er stort rom for forbedringer. Vi ser også at høyere utdanning hos foreldrene korrelerer med større ferdigheter hos barna, og det er interessant å merke seg at barn der mor eier en forretning, også har større ferdigheter.

De neste stegene i prosjektet er å iverksette et rand­omisert felteksperiment og evaluere resul­tatene – herunder undersøkelsene av tidsbruk og kartleggingen av barn som beskrevet i denne artikkelen. Felteksperimentet går ut på at noen mødre tilfeldig blir trukket ut til å motta gratis heldagsplass i barnehage, mens andre blir tilfeldig trukket ut til å motta en kontantstøtte av tilsvarende verdi, og til sist en tredje behandlingsgruppe som mottar både barnehageplass og kontantstøtte. Disse gruppene måles opp mot en tilfeldig gruppe mødre som ikke mottar noen bidrag fra dette prosjektet i det hele tatt, altså kontrollgruppen. Hypotesen er at barnehageplassen skal frigjøre tid til inntektsskapende aktiviteter som for eksempel etablering av ny næringsvirksomhet. Videre vil vi undersøke om barne­hagen gir økte ferdigheter for barna, som målt ved IDELA-undersøkelsene. Effekten av gratis barne­hage måles opp mot en kontantstøtte: Kanskje er det mer effektivt å gi penger i stedet for å gå omveien om barnehage? Og til sist studerer vi mulige synergi­effekter mellom barnehage og kontantstøtte: Kanskje trenger mor både mer tid og mer penger for å utvikle forretningen? Prosjektet vil gi svar på disse spørsmålene og forhåpentligvis gi nyttig innsikt som kan brukes for å nå FNs bærekraftsmål.

  • 8: https://idela-network.org/data/
  • Armendáriz, B., & Morduch, J. (2010). The economics of microfinance. MIT press, Cambridge, London.
  • Arora, D. (2015). Gender differences in time-poverty in rural Mozambique. Review of Social Economy, 73(2), 196–221.
  • Bardasi, E., & Wodon, Q. (2010). Working long hours and having no choice: Time poverty in Guinea. Feminist Economics, 16(3), 45–78.
  • Berge, L.I. Oppedal, Bjorvatn, K., & Tungodden, B. (2014). Human and financial capital for microenterprise development: Evidence from a field and lab experiment. Management Science, 61(4), 707–722.
  • Black, M.M., Walker, S.P., Fernald, L.C.H., Andersen, C.T., DiGirolamo, A.M., Lu, C., McCoy, D.C. mfl. (2017). Early childhood development coming of age: Science through the life course. The Lancet, 389(10064), 77–90.
  • Blackden, C.M., & Wodon, Q. (2006). Gender, time use, and poverty in sub-Saharan Africa. The World Bank.
  • Bloom, D.E., Canning, D., Fink, G., & Finlay, J.E. (2009). Fertility, female labour force participation, and the demographic dividend. Journal of Economic Growth, 14(2), 79–101.
  • Britto, P.R. (2017). Early moments matter for every child. UNICEF, New York.
  • Canning, D., Raja, S., & Yazbeck, A.S. (2015). Africa’s demographic transition: Dividend or disaster? The World Bank, Washington DC.
  • Chakravarty, S., Das, S., & Vaillant, J. (2017). Gender and youth employment in Sub-Saharan Africa: A review of constraints and effective interventions. The World Bank, Washington DC.
  • Save the Children (2018). Beyond access: Exploring equity in early childhood development. Lesedato 31. juli 2019. Hentet fra https://idela-network.org/resource/beyond-access/
  • Doepke, M. & Tertilt, M. (2014). Does Female Empowerment Promote Economic Development? NBER Working Paper 19888, Cambridge.
  • Elder, S., & Kring, S. (2016). Young and female – a double strike? Gender analysis of school-to-work transition surveys in 32 developing countries. International Labour Office, Genève.
  • Fernald, L.C.H., Prado, E., Kariger, P., & Raikes, A. (2017). A toolkit for measuring early childhood development in low and middle-income countries. The World Bank, Washington DC.
  • Fields, G.S. (2019). Self-employment and poverty in developing countries. IZA World of Labour 2019: 60v2. Hentet 5 september 2019 fra https://wol.iza.org/uploads/articles/479/pdfs/self-employment-and-poverty-in-developing-countries.pdf
  • Gammage, S. (2010). Time pressed and time poor: Unpaid household work in Guatemala. Feminist Economics, 16(3), 79–112.
  • García, J.L., Heckman, J.J., Leaf, D.E., & Prados, M.J. (2016). The life-cycle benefits of an influential early childhood program. National Bureau of Economic Research, Cambridge.
  • Grantham-McGregor, S., Cheung, Y.B., Cueto, S., Glewwe, P., Richter, L., Strupp, B., International Child Development Steering Group mfl. (2007). Developmental potential in the first 5 years for children in developing countries. The Lancet, 369(9555), 60–70.
  • Halpin, P.F., Wolf, S., Yoshikawa, H., Rojas, N., Kabay, S., Pisani, L., & Dowd, A.J. (2019). Measuring early learning and development across cultures: Invariance of the IDELA across five countries. Developmental Psychology, 55(1), 23.
  • Heckman, J.J., Moon, S.H., Pinto, R., Savelyev, P.A., & Yavitz, A. (2010). The rate of return to the highscope Perry preschool program. Journal of Public Economics, 94(1–2), 114–128.
  • Hirway, I. (2000). Time use surveys: Concept, classification and related issues lessons from the Indian pilot time use survey. I Training Workshop, 10–17. Artikkel presentert på Training Workshop i Bankgok, 10–17. september 2000. Hentet 5 september 2019 fra https://www.cepal.org/mujer/noticias/noticias/3/22983/IndiraEUTStwsa-09.pdf
  • IDELA-datasett (udatert). IDELA. Redd Barna. Hentet 20 mai 2019 fra https://idela-network.org/data/
  • Klugman, J., Hanmer, L., Twigg, S., Hasan, T., McCleary-Sills, J., & Santamaria, J. (2014). Voice and agency: Empowering women and girls for shared prosperity. The World Bank, Washington DC.
  • McCoy, D.C., Black, M.M., Daelmans, B., & Dua, T. (2016). Measuring development in children from birth to age 3 at population level (s. 34–39). Haag, Nederland: Bernard van Leer Foundation.
  • Nordman, C.J., & Vaillant, J. (2014). Inputs, gender roles or sharing norms? Assessing the gender performance gap among informal entrepreneurs in Madagascar. IZA Discussion Paper No 8046, Bonn.
  • Pisani, L., Borisova, I., & Dowd, A.J. (2018). Developing and validating the international development and early learning assessment (IDELA). International Journal of Educational Research, 91, 1–15.
  • Ruiz Abril, M.E. (2008). Girls’ vulnerability assessment. Liberia: Government of Liberia, Nike Foundation, World Bank.
  • Seymour, G., Malapit, H., & Quisumbing, A. (2017). Measuring time use in development settings. The World Bank, Washington DC.
  • Walker, S.P., Wachs, T.D., Grantham-McGregor, S., Black, M.M., Nelson, C.A., Huffman, S.L., Baker-Henningham, H. mfl. (2011). Inequality in early childhood: Risk and protective factors for early child development. The Lancet, 378(9799), 1325–1338.
  • Wolf, S., Halpin, P., Yoshikawa, H., Dowd, A.J, Pisani, L., & Borisova, I. (2017). Measuring school readiness globally: Assessing the construct validity and measurement invariance of the international development and early learning assessment (IDELA) in Ethiopia. Early Childhood Research Quarterly, 41, 21–36.
  • World Bank (2011). Gender differences in employment and why they matter. I World Development Report 2012 (s. 198–253). The World Bank, Washington DC. doi:10.1596/9780821388105_ch5

© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS