Magma topp logo Til forsiden Econa

Erik Bruce er sosial√łkonom og senioranalytiker i Norda Markets.

Bedre utsikter igjen for Japan?

Oppgangen bidro til at mange trodde slutten på nullrentepolitikken nærmet seg. Halvveis ut i 2004 var renten på tiårs statsobligasjoner (JGB) den høyeste på mer enn ti år. Siden da har optimismen avtatt. Først ble oppgangen i Japan rammet av svakere vekst globalt i siste halvdel av 2004. Deretter stagnerte produksjonen mye fordi lagrene i teknologisektoren var for store.

Enkelte lyspunkt

Selv om det har kommet noen gode signaler, må den økonomiske situasjonen i Japan fortsatt karakteriseres som svak. Næringslivet i Japan er generelt avventende – kanskje på grunn av usikkerheten om de framtidige oljeprisene – og indikatorene for tilliten i næringslivet har vært svakere i det siste. Veksten i eksporten har ikke tatt seg opp. Noen lyspunkter er det imidlertid. BNP økte overraskende mye i første kvartal etter nedgangen gjennom mesteparten av fjoråret. Håpet er at dette er et tegn på at vekstpausen ikke vil vare så lenge at den utløser en omfattende nedgang i sysselsettingen og dermed i privat forbruk. Solid vekst internasjonalt bør i løpet av andre halvdel av 2005 forhåpentligvis gi sterkere vekst etter hvert som de store overskuddslagrene i teknologisektoren bygges ned.

God lønnsomhet i bedriftene

Selv om bedriftene for øyeblikket kanskje ikke gir utrykk for den helt store optimismen, er det grunn til å tro at bildet kan bedre seg noe framover. Bedriftenes lønnsomhet og soliditet har ikke vært bedre siden «boblen» sprakk tidlig på 1990-tallet. Høyere omsetning og vellykkede kostnadsreduksjoner har løftet fortjenestemarginene. Kombinasjonen av redusert gjeld og en rente nær null har lettet bedriftenes gjeldsbyrde betydelig. Det tilsier at de vil ekspandere med nyinvesteringer og økende sysselsetting.


figur

Figur 1 Økende lønnsomhet i japanske bedrifter

Forholdene på arbeidsmarkedet bedres gradvis. For en tid siden så det ut som bedriftene i økende grad brukte deltidsansatte på bekostning av heltidsansatte. Denne trenden ser ut til å snu, noe som er gunstig for forbrukernes inntekter.

Det er allerede tegn til at veksten i husholdningenes inntekter er på vei oppover. Det ser ut som fallet i lønningene har stoppet opp, noe som innebærer at lønnsveksten etter hvert kan overta som hoveddriveren for forbruksveksten. Hvis da ikke forbrukerne skulle bruke pengene til å øke sparingen igjen. Økende skattetrykk og bekymringer om pensjonsordningenes levedyktighet på lang sikt kan få japanske husholdninger til i stedet å bruke mye av lønnsøkningene til sparing.

Bank of Japan (BoJ) i ferd med å våkne

Det er forsatt deflasjon (fallende priser) i Japan, og målet for pengepolitikken er at prisene skal stige. I og med at renten var brukt opp som virkemiddel for å stimulere økonomien, gikk Bank of Japan i mars 2001 over til å sette mål for ekspansjon i publikums likviditet. Mye tilsier at BoJ vil opprettholde denne politikken med rikelig pengetilførsel inntil underliggende inflasjon kommer godt over null. Utviklingen så langt i år tilsier at vi må inn i 2006 før vi igjen ser vekst i prisene. Men hvis oppgangen i økonomien fører til at deflasjonen er over neste år, kan vi kanskje se den første renteøkningen i Japan i annet halvår.

Med et ventet oppsving i den økonomiske veksten, solide overskudd på driftsbalansen overfor utlandet og stor interesse for japanske aksjer blant investorene er det mye som tilsier at den japanske valutaen, JPY, kan styrke seg mot dollaren framover. Skulle Kina endre sitt valutakursregime slik at den kinesiske valutaen styrker seg mot dollaren, vil det sannsynligvis dra med seg JPY, slik at den også styrker seg mot dollaren. Hvis markedene etter hvert virkelig begynner å tro at nullrentepolitikken går mot slutten, kan det bidra til å styrke JPY ytterligere. Forhåpentligvis styrker ikke valutaen seg så mye at det kveler oppgangen. I så fall skal en ikke se bort fra at sentralbanken igjen begynner å intervenere for å svekke valutaen.



© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS