Magma topp logo Til forsiden Econa

Carl Julius Norstrøm er professor i bedriftsøkonomi og rektor ved Norges Handelshøyskole.

Bedriftsøkonomen 1939 - Magma 1998

Kjære leser!

Velkommen til det nye fagtidsskriftet i økonomi og ledelse! Vårt mål er å gi deg som leser anledning til oppdatering og fordypning innenfor dine fagområder. Derfor har vi fokus på én problemstilling i hvert nummer, der vi går i dybden gjennom både artikler og case/intervju. Men Magma skal også ha bredde - og derfor har vi en rekke faste spalter samt frittstående artikler med ulike faglige perspektiver. Den store bredden av fagområder vi skal dekke - fra regnskap, bedrifts- og samfunnsøkonomi til strategi og ledelse - gjør at ikke alle områder omtales i hvert nummer.

Magma er resultatet av et samarbeid mellom Fagbokforlaget og Norske Siviløkonomers Forening, og blir sendt til alle NSFs medlemmer i tillegg til ordinære abonnenter. Dette gjør at vi når bredt ut til en stor og uensartet leserkrets. Det er en utfordring for oss, og vi håper våre lesere er kritiske og gir oss tilbakemeldinger. Så ikke nøl med å ta kontakt for å formidle både positive og negative synspunkter!

God lesning!Hilsen redaksjonen

Carl Julius Norstrøm

Bedriftsøkonomen 1939 - Magma 1998

Det første kull fra Norges Handelshøyskole tok eksamen i 1938. Tittelen til de uteksaminerte studenter var den gang handelskandidat. Allerede 21. oktober samme år møttes 8 kandidater til et møte i Grandkjelleren, hvor ideen om en forening for handelskandidater ble lagt. Det ble nedsatt et arbeidsutvalg, og den 28. februar 1939 ble det holdt konstituerende generalforsamling. Foreningens navn ble Bedriftsøkonomisk Forening. Foreningen bestemte seg for å gi ut et eget tidsskrift som fikk navnetBedriftsøkonomen, og første nummer kom ut allerede i desember 1939. Begrunnelsen for å utgiet eget tidsskrift ble gitt på lederplass:

«Når Bedriftøkonomisk Forening allerede på et så tidlig stadium i sin historie setter tanken om et medlemsblad ut i livet, gjør den det i en dobbelt hensikt. På den ene side ønsker foreningen gjennomBedriftsøkonomenå etablere den kontakt mellem de uteksaminerte handelskandidater som er nødvendig for at spørsmål av almen, faglig interesse skal kunne fremmes. På den annen side ser foreningen det som en av sine hovedopgaver å bidra til å øke kjennskapet til Norges Handelshøiskole og dens undervisning innen den norske forretningsstand og det norske bedriftsliv i det hele tatt.

Slik som forholdene ligger an i dag, tror vi det vil være mulig å skape et levende bindeledd mellom de kandidater som i stillings medfør er spredt rundt omkring i Norge. Vi håper også at det skal lykkes å leggeBedriftsøkonomenslik an at de bedrifter som kommer i berøring med bladet, vil fatte interesse for det og ut fra stoffet danne sig en klarere mening om på hvilke områder kandidatene fra Norges Handelshøiskole på grunnlag av sin utdannelse kan gjøre fyldest for sig i det praktiske liv.

Med dette korte men derfor ikke mindre omfattende program ser første nummer avBedriftsøkonomendagens lys. Slutt opp om bladet og la det i ordets egenligste forstand bli vårt eget organ.»

Bedriftsøkonomen var tidsskriftet for det som i dag er Norske Siviløkonomers Forening, helt frem til slutten av 1984. Undertegnede er en av dem som er eier av samtlige nummer av tidsskriftet (gjennom en gedigen gave fra professor Olav Harald Jensen). Etter mitt skjønn oppfylte tidsskriftet målsettingen i mange år fremover. Særlig imponerende var det hvor sterkt handelskandidatene selv bidro med artikler av god faglig kvalitet. Lærere ved NHH var også flittige bidragsytere og publiserte mange av sine forskningsbidrag her.

I de 13 år som har gått sidenBedriftsøkonomengikk inn, har Norske Siviløkonomers Forening valgt to andre løsninger: En norsk utgave av Harvard Business Review, og Praktisk Økonomi og Ledelse. Når foreningen nå har valgt Fagbokforlaget som samarbeidspartner , er på sett og vis en sirkel sluttet, da dette forlaget ble startet av tidligere studenter ved NHH.

Den oppgaven Fagbokforlaget og foreningen står overfor, er både enklere og vanskeligere enn den Bedriftsøkonomisk Forening sto overfor i 1939. På den positive siden har en at siviløkonomene i dag er velkjent i samfunnet, enten de er utdannet i Bergen, Oslo, Bodø eller Kristiansand. Markedet for tidsskriftet, og dermed de økonomiske rammene, er også mye større pga. den voldsomme veksten i antall siviløkonomer.

Det er imidlertid også utviklingstrekk som gjør det vanskeligere å utgi et fagtidsskrift som er til nytte og glede for de fleste siviløkonomer. Bedriftsøkonomien har siden 1939 gått gjennom en meget sterk faglig utvikling og spesialisering. Spesialiseringen har skjedd på to nivåer. For det første har det skjedd en sterkere grad av spesialisering blant siviløkonomer i næringslivet. Dette gjør det vanskeligere å finne stoff som interesserer alle. For det andre har det skjedd en spesialisering innen forskningen. Det er denne spesialiseringen som har brakt faget videre. Samtidig har kommunikasjonen mellom og innen de enkelte funksjonsområder blitt vanskeligere. Til tross for en høyere faglig kvalitet i siviløkonomstudiet, har avstanden mellom forskningsfronten og siviløkonomnivået økt. Mens nesten alle siviløkonomer i 1939 kunne lese de aller fleste forskningsarbeider av professorer i bedriftsøkonomi, vil mange professorer i dag ha problemer med å lese forskningsarbeider av en kollega med en annen spesialitet innen bedriftsøkonomien. Finansiering er et typisk eksempel på et fagfelt hvor det er blitt svært vanskelig å lese en del av forskningslitteraturen på grunn av sterk bruk av avansert matematikk. En tilsvarende tendens ser vi også innen andre funksjonsområder. Særlig gjelder dette på områder med en økonomisk-metodisk tilnærming på den ene siden, og områder med en atferdsmessig tilnærming på den andre. Det nye tidsskriftet står overfor en stor og utfordrende oppgave ved å skulle forene disse sprikende interessene.

Det inntrykk en sitter igjen med etter å ha lest en del av de tidlige nummer avBedriftsøkonomen, er at det var et enestående samhold og engasjement blant de første siviløkonomene. Det er mitt fremste ønske forMagmaat dagens siviløkonomer slutter opp om tidsskriftet både gjennom artikler og på annen måte. Bare gjennom et slikt positivt engasjement vilMagmakunne løse den oppgave norske siviløkonomer ønsker at de skal.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS