Magma topp logo Til forsiden Econa

magma1505_forening-30_img_016

magma1505_forening-30_img_017

magma1505_forening-30_img_016

magma1505_forening-30_img_017

Tom Bolstad Adm.dir. i Econa tom@econa.no

Behov for nasjonale deleksamener

Econa tok tidlig til orde for å innføre nasjonale deleksamener i utvalgte basisfag i bachelorutdanningen. Bakgrunnen var de store forskjellene i karakterene som ble dokumentert i SØF-rapporten «Karakterbruk og kvalitet i høyere utdanning» fra 2013. Den konkluderte med at «karaktersettingspraksisen synes å variere så mye mellom institusjonene at karakternivået gir begrenset informasjon om studentenes ferdigheter».

Med dette som bakteppe ga Kunnskapsdepartementet NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) i oppgave å gjennomføre et pilotprosjekt med nasjonale deleksamener i regnskap og revisjon, sykepleierutdanningen og grunnskolelærerutdanningen. Først ut var regnskap og revisjon. I mai var over 500 bachelorstudenter fra 13 ulike høyskoler og universiteter oppe i deleksamen i årsregnskap. Den nasjonale sensuren viste at det var store variasjoner mellom institusjonene.

Bachelorprogrammene i regnskap og revisjon har i flere år hatt nasjonal eksamen i årsregnskap. Nytt i år var likevel innføringen av felles nasjonal sensur, noe som kan være med på å forklare hvorfor den nasjonale gjennomsnittskarakteren har gått ned med nesten en halv karakter fra tidligere år.

Eksamen i årsregnskap er en sentralt gitt eksamen, og studentene må ha oppnådd minimum karakteren C for å bli godkjent som registrert revisor. I år var det langt færre studenter som oppnådde dette. Med en statlig standard betyr det at kravene til karakteren C må være lik på alle institusjoner. Med nasjonal felles sensur skal det ikke være tvil om at en C er en C på alle institusjoner. Sammenligningen fra tidligere år kan indikere at det ikke alltid har vært tilfellet.

Ettersom dette er første året med nasjonal sensur, er det for tidlig å konkludere om hva som er årsaken til de store forskjellene mellom institusjonene. Resultatene kan skyldes at sensorer generelt har vært for snille tidligere år. Det kan også være at årets eksamensoppgave var vanskeligere. Nivåforskjell mellom de ulike studentkullene kan også være en forklaring. Uansett viser årets eksamensresultater store forskjeller mellom institusjonene. Det forsterker inntrykket av at karaktersetting i Norge ikke er enhetlig. Det er derfor liten tvil om at noen universiteter og høyskoler må gå dypere ned i resultatene ved institusjonen sin, og finne ut hva denne skjevheten skyldes. Det er viktig at samfunnet kan ha tillit til karakteren studentene får. Om universitetene og høyskolene ikke tar tak i utfordringen med store variasjoner i karakterbruken, vil vi nok ganske raskt få amerikanske tilstander, hvor utdanningsinstitusjonen er viktigere enn karakteren. Det tror jeg ingen i Norge er tjent med.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS