Magma topp logo Til forsiden Econa

Carsten M. Syvertsen arbeider som førsteamanuensis innen strategi og organisasjonsdesign ved Høgskolen i Østfold. Han har betydelig internasjonal erfaring innen forskning og undervisning, og han har solid erfaring som bedriftsrådgiver. Han er utdannet siviløkonom ved BI, har en MBA-grad fra University of Wisconsin, Madison (USA), og han har en doktorgrad i Business Administration fra IESE Business School (Universidad de Navarra) i Barcelona (Spania).

Behovet for siviløkonomer - fra stabilitet til kaos?

Mens siviløkonomer var dyktige til å tilpasse seg etterkrigstidens krav til stabilitet gjennom teknikker knyttet til kybernetikk, økte endringstakten radikalt fra 1970-årene, både politisk og økonomisk. Økonomiutdanningene møtte utfordringene ved å satse mer på atferdsfag, med et større innslag av kunnskapsledelse i fagkretsen. I fremtiden, hvor man vil oppleve enda større kompleksitet og turbulens, må siviløkonomer finne nye alternativ for å fortsette å være vinnere på arbeidsmarkedet. Kaosteori blir foreslått som et rammeverktøy siviløkonomer i større grad kan benytte seg av.

Kapitalismens fremvekst og behovet for økonomisk kunnskap

Fremveksten av handelshøyskoler er nær knyttet til industrialisering, som igjen er knyttet til kapitalisme som system. Kapitalismen fikk i sin tur betydning for organisering av enkeltforetak og offentlig sektor. Det ble skapt et behov for formalisering av kunnskap hvor handelshøyskoler tjente som redskaper til skaping, formidling og praktisk bruk av kunnskap.

Behovet for rasjonalisering økte innen det enkelte foretak så vel som i forholdet mellom bedriftsliv og offentlige myndigheter. Arven fra kjøpmannskunsten i Venedig, hvor det dobbelte bokholderi ble vektlagt, var det tekniske grunnlaget for den kapitalistiske logikken. Innenfor hver enkelt bedrift var bokholderiteknikkens utvikling nøkkelen til økonomisk rasjonalitet: alternative investeringer kunne vurderes opp mot hverandre, produksjon og omsetning kunne kontrolleres, og delaktiviteters lønnsomhet kunne måles gjennom marginalkostnader.

For den tyske økonomen og sosiologen Max Weber (1864–1920) var denne utviklingen ugjenkallelig knyttet til den moderne verdens fremvekst. Weber hevdet også at rasjonaliseringen brøt ned entreprenørskapstrangen ved at spontan organisering gikk tapt i rasjonaliseringens tidsalder.

Den østerriksk-amerikanske økonomen Joseph Schumpeter (1883–1950) hevdet at det lå innebygget i den kapitalistiske logikk at den utkonkurrerte sine svakeste ledd. Teknologiske fremskritt ble ifølge Schumpeter gradvis automatisert i multinasjonale selskaper. Kapitalismens institusjonelle kjerne bukket dermed under for trykket fra egen suksess ved at innovasjon og nyvinning kunne gjøres rutinemessig.

For siviløkonomer kan Schumpeter leses ut fra et kriseperspektiv ved at eksisterende kunnskap har en tendens til å gå av moten, spesielt i komplekse og turbulente omgivelser. I jakten på ny kunnskap vil man måtte utfordre og til og med forkaste eksisterende kunnskap (Kuhn, 1970). Å skape ny kunnskap og å bygge nye begrepsapparat vil kreve teoribygging, eksperimentering og verifisering.

En slik prosess vil også innebære en utstrakt bruk av prøving og feiling. Dette er i overensstemmelse med forskningsidealer fra den greske storhetstid, der Platon var en av de store fanebærere som la vekt på teoribygging. Aristoteles største bidrag var å legge vekt på observasjon.

Av de tre store konseptuelle tilnærmingene til vitenskapen (observasjon, eksperimentering og teoribygging) var eksperimentet ukjent for de klassiske greske vismenn. De jobbet frem og tilbake mellom observasjon og teori, og de manglet derfor det kraftige verktøyet som falsifisering gir oss når det gjelder å eliminere gale teorier. Platons vitenskap hadde ett ben å stå på, Aristoles hadde to. Det var først i fysikkens gullalder at Bacon, Galileo og Newton utviklet konsepter for robuste eksperimenter. Dette gav vitenskapelig fremgang ved å stabilisere vitenskapen på tre ben.

Kapitalistisk forretningsaktivitet er nær knyttet til sykliske mønstre innen ulike bransjer. Oppgangstider går over til nedgangsfaser på grunn av for stor kapasitet. Konjunkturfall avløses av nye investeringer som legger grunnlaget for ny økonomisk vekst. Tankegangen er at kortsiktig oppofrelse vil gi gevinster på lang sikt. Tilsvarende vil forsiktighet til enhver tid gi bedre ressursutnyttelse på kort sikt, men lavere vekst på lang sikt.

Til tross for at Schumpeter først og fremst er blitt populær blant siviløkonomer som har interesse for entreprenørskap, er det verd å merke seg at han mente at en planøkonomisk sosialisme ville utvikle seg i kapitalismens ruiner. Nettopp her ligger Schumpeters paradoksale forsvar av kapitalismen. En nøye regulert planøkonomi kunne unngå sykliske konjunkturendringer samtidig som den kunne undergrave dynamikken i det økonomiske liv. Vi er enige i det siste punktet, men stiller oss svært tvilende til at nasjonale regjeringer kan påvirke konjunkturene i de fleste bransjer, kanskje spesielt de siste årene, med en kraftig økonomisk fremgang i India og Kina. Norsk næringsliv og den offentlige sektor kan ta en del av de internasjonale politiske og økonomiske forholdene for gitt, og har selv svært liten mulighet for å påvirke utviklingen.

Stabilitet i etterkrigstiden – siviløkonomer satser på kybernetikk

Etterkrigstidens Norge kjennetegnes av at det ble lagt kraftig vekt på den offentlige sektor og detaljert statsstyring av det økonomiske liv. Markedsøkonomien ble sett på som en del av det offentligste interessefeltet. I Norge bygget den økonomiske politikken i stor grad på prinsipper utformet i The General Theory (Keynes, 1936).

Keynes gir en teoretisk begrunnelse for hvorfor offentlig involvering i næringslivet kunne være ønskelig. Det var ingen selvregulerende mekanisme som sikret full sysselsetting i en uregulert markedsøkonomi. Keynes polemiserte mot Says markedslov (1832) som, i Keynes forktolkning, sa at summen av verdien av alle produserte varer er lik summen av verdien av alle varer som kjøpes. Denne loven utelukket generell underutnyttelse av ressurser ved at «tilbud skaper sin egen etterspørsel». Hos Keynes lå betingelsen for økonomisk likevekt i offentlig ekspansjonisme, økt kredittvolum og økt aktivitet gjennom underskuddsbudsjettering. Oppskriften ble begrunnet med en «multiplikator-effekt», hvor statlige investeringer ville skape kjøpekraft med ringvirkninger for den totale etterspørselen som langt overskred den opprinnelige kostnaden (Winch, 1972).

Da Norge noe motstrebende sa ja til Marshall-hjelpen, måtte landet også forplikte seg til å bli medlem av The Organisation for European Economic Cooperation (OEEC) og The General Agreement on Tariffs and Trade (GATT). Norge beveget seg i retning av de politiske strømningene som var i andre land i Vest-Europa, men med en begrenset form for markedsstyring.

På slutten av 1950-årene var de fleste restriksjonene på privat forbruk og samhandel eliminert. Det samme var detaljerte kontrolltiltak for eksport og import. Den statlige styringen tok fra nå av sikte på å styre kapitalstrømmene i økonomien, dels gjennom statlige investeringer, dels indirekte ved å influere de private investeringene og industristrukturen. Dette betydde at en lot markedsmekanismen få lov til å virke til en viss grad samtidig som en la begrensninger på private entreprenørers investeringsbeslutninger.

I en slik situasjon var det et ønske at handelshøyskoler bidro med en stor grad av stabilitet ved at de la vekt på kvantitative metoder i forskning og undervisning. Ikke uten grunn ble Wieners Cybernetics en rettesnor for mange læresteder som tilbød utdanninger innen økonomifaget. Mange læresteder var tidlig opptatt av muligheten for rasjonell styring av en virksomhet i en verden som tilsynelatende var i konstant forandring. Ordet kybernetikk ble valgt av Wiener for å betegne hele det vitenskapelige området rundt kontroll og kommunikasjon.

Problemet med studier av kybernetikk er at vitenskapen i første rekke er forbeholdt lineære tilbakekoblingsløkker (Lange, 1970). I en situasjon hvor det var stor grad av forutsigbarhet både eksternt og internt, viste det seg at læresteder som tilbød operasjonsanalyse som fagområde, oppnådde en viss grad av suksess, for eksempel gjennom bruken av Simplex-metoden og lineær programmering.

Det skulle vise seg vanskelige å benytte kybernetikk i en management-kontekst. Menneskelig atferd er generelt vanskelig å styre. Et bidrag for å vise hvordan kybernetikk kan benyttes innen en management-kontekst, er teorien om varians (Ashby, 1956). Den viste at et foretak kan vinne i konkurransen dersom det har flere frihetsgrader enn konkurrentene.

En annen sentral bidragsyter som viser hvordan kybernetikk kan benyttes, er Beer (1966). Gjennom resonnementer i bokenDecision and Control. The Meaning of Operational Research and Management Cybernetics viser Beer hvordan foretak kan bygge inn kompleksitet i foretaksøkonomiske modeller, både i omgivelser og i interne strukturer. Gjennom læringskurver vil det være mulig for foretak å reagere bedre på press fra en situasjon til den neste.

Turbulens, markedsstyring og en gryende interesse for kaosteori

Da den første oljekrisen var en realitet rundt 1973/74, ble det klart at foretak og handelshøyskoler måtte tilpasse seg en helt ny virkelighet. Da OPEC-landene mer enn firedoblet oljeprisen, måtte de vestlige landene innse at deres dominans i verden ikke var like solid som tidligere. Som følge av oljekrisen og mer markedsturbulens, til en viss grad styrket av en rask teknologisk utvikling, ble konkurransen stadig hardere (D’Aveni, 1994).

Markedstenkning kom på moten i Storbritannia og USA fra slutten av 1970-årene og begynnelsen av 1980-årene. Innsettelsen av den første Willoch-regjeringen i 1981 viste at den såkalte høyrebølgen også hadde nådd Norge. Endringer i politikken ble kanskje for publikum best illustrert gjennom mer fleksible åpningstider i dagligvareforretninger og opphevelsen av strenge regler for hvordan borettslag skulle drive sin virksomhet.

Adam Smiths revolusjonære idé (Smith, 1776) om å dele samfunnet inn i en økonomisk og en politisk sfære, med frie transaksjoner gjennom selvregulerende mekanismer på markedene samtidig som staten skulle sikre markedsbetingelsene og opprettholde og videreutvikle fellesgoder, var ikke det mest fremtredende trekket i det norske samfunnet. Men det vokste frem en erkjennelse av at næringslivet hadde en svært viktig rolle å spille innen den voksende kunnskapsøkonomien. Mens tradisjonell industri langs kysten ble sendt til de evige jaktmarker, vokste nye foretak frem.

Norske foretak og siviløkonomer tok konsekvensen av at kunnskapssamfunnets grunnleggende logikk var kommet for å bli. Man kan kanskje snakke om en transformasjon i den økonomiske logikken. Immaterielle resurser ble betraktet som de viktigste ressursene for å skape økonomisk vekst (Nonaka og Takeuchi, 1995).

Kompetanse forstås ofte som en sum av kunnskap, ferdigheter og evner (Johannessen et al., 2005). Kunnskap er etter vår oppfatning det viktigste elementet i kompetansebegrepet. Kunnskap kan vise hvordan foretak kan benytte og utvikle kompetanse i en strategisk kontekst (Hamel og Prahalad, 1994; Grant, 1996).

Kunnskap deles gjerne inn i en eksplisitt og en taus del. Den eksplisitte kunnskapen er relativt lett å formulere, for eksempel ved hjelp av ord. Den tause kunnskapen er forankret i handling og koblet til konkrete kontekster (Polanyi, 1962, 1966).

Den tause kunnskapen er ofte den viktigste ressursen i et foretak fordi den er vanskelig å imitere for andre, og fordi den er forankret i de konkrete problemene foretak er satt til å løse. Solow (1997) hevder at taus kunnskap har avgjørende betydning for økt produktivitet og verdiskaping.

En økende kompleksitet og turbulens fører til at kunnskapen raskt blir foreldet. Disse stadige endringene i tilgjengelig kunnskap skaper nye ulikevektssituasjoner, noe som skaper nye profittmuligheter, og dermed muligheter for innovasjon.

For å forklare slike endringer vil lineære modeller ha liten verdi. Et avgjørende poeng er at hele kunnskapsbasen for den enkelte bedrift, også den tause, utvikles i en sosial kontekst. Samspillet i bedriften og mellom bedrifter, og dessuten bedriftenes forhold til det eksterne miljøet, bidrar til både skaping og spredning av så vel den eksplisitte som den tause kunnskapen.

Kaosteori som paradigmeskifte

Kaosteorien kom gradvis på moten på grunn av store endringer i samfunnet – kulturelt, politisk og økonomisk. De internasjonale forholdene spiller en langt viktigere rolle enn tidligere. Vi kan ofte få en fornemmelse av at endringer i den store verden kan få effekter til og med for marginale aktiviteter på vår hjemlige arena.

Kaosteori innebærer et paradigmeskifte for siviløkonomer og læresteder ved at man beveger seg vekk fra et reduksjonistisk perspektiv mot et holistisk perspektiv. Kybernetikken er i stor grad tilpasset læresteder og foretak med en stor grad av stabilitet, både internt og eksternt. I en slik situasjon vil det være mulig å plukke fra hverandre delene for å forstå helheten. I dagens virkelighet hvor det er stor uro og usikkerhet, vil et slik perspektiv være av begrenset verdi. Kaosteorien er på sin side holistisk i den forstand at det ikke hjelper nevneverdig å studere delene for å forstå helheten. Kaosteorien peker på visse kvalitative forutsetninger med hensyn til dynamikk og fleksibilitet (Stacey, 2000).

Selvorganisering er et sentralt trekk ved kaosteorien. At læresteder og siviløkonomer selv er entreprenøriske, vil være en forutsetning for at kaosteorien skal kunne ha verdi gjennom selvorganisering. For snart femti år siden hevdet Schumpeter at entreprenørisk aktivitet av natur er en type kaotisk prosess. Han uttalte at «the entrepreneur destroys the equilibrium with a perennial gale of creative destruction». Mens mange forskere har arbeidet med å forstå entreprenenørisk aktivitet innen rammen av et konvensjonelt Newton-perspektiv, har få bidrag innen entreprenørskapslitteraturen vektlagt kompleksitet og kaosprosesser.

Mange siviløkonomer og deres læresteder vil mene at de befinner seg i en konstant ulikevekt i ulike markeder, og at kontrollen er liten, gitt at deres verktøy er av begrenset verdi for å forklare endringer i markeder. Waldrop (1992) beskriver hvordan bevegelser i sanddyner kan føre til store endringer i naturen. Enda mer kjent fra kaosteorien er kanskje «sommerfugl-metaforen», foreslått av Lorenz (1963) med flere, hvor det hevdes at en sommerfugl plassert i Amazonas, teoretisk, kan utløse en gigantisk sandstorm i Texas.

Tid spiller en rolle i alle aktiviteter. Prigofone (1983) hevdet at irreversibilitet er en fundamental egenskap i naturen. Tid har følgelig en retning. Det betyr at det ikke er mulig å gjenskape nøyaktig samme situasjon som i fortiden. Tid er skapt i øyeblikket, for eksempel når en siviløkonom klarer å overbevise en kunde om at en gitt beslutning er den beste. For kjemiske prosesser som befinner seg langt fra likevekt, det vil si på grensen av kaos, vil støy og frustrasjoner bli svært viktig. Siviløkonomer i pressede situasjoner vil sannsynligvis kjenne seg igjen i en slik beskrivelse.

Fremtidens organisering – større vektlegging av kaosteori?

Kaosteorien kan være et bidrag til å forstå hvordan siviløkonomer kan møte turbulens og kompleksitet, både i omgivelser og i kunnskapsintensive foretaksinterne strukturer. Vi mener slett ikke at tradisjonelle bedriftsøkonomiske emner skal utgå, bare at kaosteorien kan bidra til å forstå samfunnet bedre, og at forskning og undervisning med fordel vil kunne justeres.

Siden 1980-årene har vi opplevd en sterk økning i nettverkslitteratur ettersom kunnskapsøkonomien har vokst seg stadig sterkere i ulike deler av verden. Vi ser også en endring fra hierarkiske organisasjoner til løsere nettverk, og med det ser vi en bevegelse fra formelle normer til sosiale normer. På samme tid er det ikke slik at autoritet forsvinner i et nettverk. Det kan være mer realistisk å si at mindre grupper i et større nettverk driver selvorganisering. For å sørge for at lokalt nivå får tilstrekkelig beslutningsmyndighet, vil en stor grad av desentralisering være påkrevet (Hayek, 1945). Slike poeng skulle være av en viss verdi for siviløkonomer som ofte arbeider i kunnskapsintensive foretak, hvor de gis stor grad av tillit gjennom normer i foretaket, inkludert profesjonsnormer.

Det synes naturlig å betrakte menneskelige sosiale systemer som komplekse, evolusjonære systemer. Tolkningen som gis, er at ethvert individs avgjørelse eller handling har betydning for andre individer eller systemer. Kaosteorien forteller oss at konflikt kan være et like sannsynlig utkomme som at parter kan nærme seg likevekt. Endring og konflikt må sees på som naturlige fenomener i livet. Vi velger å låne et av James mange sitater: «Essensen i livet er dets kontinuerlige endrede karakter.»

Kaosteorien peker på at kunnskapsintensive foretak, for eksempel handelshøyskoler, er i konstant endring. Dette kan bety at det kan være av verdi å analysere det dynamiske kompetansebegrepet nærmere. Et slikt perspektiv tyder på at endring og adaptasjon snarere blir regelen enn unntaket innen store deler av økonomien. Sett fra en strategisk synsvinkel kan det godt være at siviløkonomer kan tjene på også å satse på mer kreative prosesser i sin søken etter konkurransemessige fortrinn i en verden som tilsynelatende er i konstant endring.

Den mikroøkonomiske tankegangen går ut på at foretak skal skape størst mulig profitt i én bransje. Michael E. Porter har stått sentralt i et slikt bransjeperspektiv. Ut fra et slikt perspektiv fremheves lønnsomheten ved enten å etablere seg i næringer og segmenter der konkurransen er svak, eller ved å skape endringer i næringsstrukturen som vil virke modererende på konkurransen.

Kaosteorien ligger nærmere opp til evolusjonære teorier, som legger vekt på at profitt skapes som et resultat av innovasjoner, det vil si at studier av konkurransekrefter blir av mindre betydning. Gjennom en større vektlegging av ny kunnskap blir det vanskeligere for foretak å imitere hverandre dersom kunnskap kontinuerlig oppdateres gjennom innovasjon.

En verden preget av økende kompleksitet og turbulens fører til at kunnskap raskt blir foreldet. De stadige endringene i tilgjengelig kunnskap skaper nye ulikevektssituasjoner, noe som gjør at kaosteorien kan gi et bidrag til at siviløkonomer kan finne profittmuligheter gjennom «svarte hull» i markeder.

Kaosteorien kan vanskelig diskuteres uten at innovasjonsmodeller også må revurderes. Den lineære modellen for innovasjon er derfor blitt nedtonet de senere årene til fordel for interaktive innovasjonsmodeller. Grunntanken i den interaktive innovasjonsmodellen er koblingen mellom ulike kunnskapstyper. Tanken om regionale innovasjonssystemer har en teoretisk forankring i kritikken av den lineære innovasjonsmodellen (Nelson and Winter, 1982; Golmulka, 1990).

De interaktive innovasjonsmodellene må studeres parallelt med evolusjonære økonomiske modeller og nye økonomiske vekstteorier. Disse koblingene er viktige for å forstå kaosteorien bedre. For siviløkonomer, som skal slåss om posisjoner i fremtiden, er nettopp kunnskapsutvikling, kunnskapsintegrering, kunnskapsoverføring og praktisk anvendelse av kunnskap sentrale elementer.

Med sterkt urolige tider vinteren 2008, både politisk og økonomisk, er jeg fortsatt optimist på siviløkonomenes vegne. Yrkesgruppen vil ønske seg en stor grad av desentralisering av beslutningsprosesser, og troen på at markedet kan være en rettesnor, også i kaotiske tider, vil være til stede.

Vi tror norske siviløkonomer kan ha noe å lære av hvordan foretak klarte å komme seg gjennom de vanskelige mellomkrigsårene (1919–1938), da tilbudsdynamikk ble vektlagt. I mellomkrigsårene fant en rekke teknologiske innovasjoner sted i Norge, for eksempel innen kapitalutstyr, kraftverk og skip. Investeringer som ble foretatt før krisen for alvor slo inn i begynnelsen av 1930-årene, ble stimulert av en ny oppgang da den verste depresjonen var over. Da bunnen falt ut av eksportmarkedet, var det hjemmemarkedet som ekspanderte. Billige elektromotorer muliggjorde ny vekst for småbedrifter. Lærdommen vi kan ta av dette, er at ny teknologi og nye forbruksvarer kan skape nye markeder når gamle markeder går tapt.

Litteratur

  • Ashby, W.R. (1956), Introduction to Cybernetics, London.
  • Beer, S. (1966), Decision and Control. The Meaning of Operational Research and Management Cybernetics, London: John Wiley & Sons.
  • D’Aveni (1994), Hypercompetition: The dynamics of strategic maneuvering. Basic Books, New York.
  • Gomulka, S. (1990), The Theory of Technological Change and Economic Growth. Routledge. London.
  • Grant, R. (1996), «Toward a knowledge-based theory of the firm», Strategic Management Journal, Vol. 17 (Winter Special Issue), s. 109–122.
  • Hamel, G. og C.K. Prahalad (1994), «Strategy as a field of study: Why search for a new paradigm», Strategic Management Journal, Vol. 15 (Summer Special Issue), s. 5–16.
  • James, W. (1996/1909), A Pluralistic Universe. University of Nebraska Press, Lincoln, NE.
  • Johanessen, J.-A, B. Olsen og J. Olaisen (2005), «Intellectual capital as a holistic management philosophy: A theoretical perspective», International Journal of Information Management, Vol. 25, s 151–171.
  • Keynes, J.K. (1936), The General Theory of Theory of Employment, Interest and Money, Macmillan, London.
  • Kuhn, T. (1970), The structure of scientific revolutions, second edition, enlarged. University of Chicago Press, Chicago.
  • Lange, O. (1970), Introduction to Economic Cybernetics. Oxford: Pergamon Press.
  • Lorenz, E. (1963), Deterministic non-periodic flow. Journal of Atmospheric Sciences, 20 (2), 130–141.
  • Nelson, R.R. og S.G. Winter (1982), An Evolutionary Theory of Economic Change, Belknap Press, Cambridge, MA.
  • Polanyi, M. (1962), Personal Knowledge, Routledge & Kegan, Paul, London.
  • Polanyi, M. (1966), The tacit dimension. Gloucester, Mass.
  • Prigofone, I. (1983), The Rediscovery of Time. A discourse originally prepared for the Isthmus Institute, presented to the American Academy of Religion, Dec. 1983. http://www.magna.com.au/prbrown/ilyatime.htm.
  • Say, J.-B. (1821), Letters to Mr. Malthus On Several Subjects of Political Economy and on the cause of the Stagnation of Commerce to which is added a Catechism of Political Economy (1815), Augustus M. Kelley Pub, New York (1967).
  • Smith, A. (1776), An Inqury into the Nature and Causes of the Wealth of Nations, Clarendon Press, Oxford.
  • Solow, R.W. (1997). Learning from learning by doing: Lessons for economic growth, Stanford University Press, Stanford, California.
  • Stacey, R.D. (2000), Strategic Management & Organizational Dynamics, The Challenge of Complexity, London, Pearson Education Ltd.
  • Waldrop, M. (1992), Complexity: The Emerging Science and the Edge of Order and Chaos, London, Simon and Schuster/Penguin.
  • Weiner, N. (1948), Cybernetics or Control and Communication in the Animal and the Machine. Cambridge, Mass., The M.I.T. Press.
  • Winch, D. (1972), Economics and Policy, Fontana, London.
  • Østerrud, Ø. (1979), Det planlagte samfunn – om sentralplanleggingens fremvekst og grenser, Gyldendal Norsk Forlag, Oslo.

© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS