Magma topp logo Til forsiden Econa

Per Helge Stoveland er jurist og seniorrådgiver i Skattedirektoratet.

Beskatning av ansattefond

Finansdepartementet har uttalt seg om beskatningen hvor ansatte mottar andeler i verdipapirfond fra arbeidsgiver.

I en tid hvor mange bedrifter har meget god inntjening samtidig som det er konkurranse om arbeidskraften vil en del arbeidsgivere lokke med gunstige ordninger for å få nøkkelpersonell til å bli i bedriften. En uttalelse fra Finansdepartementet av 6. februar i år omhandler en slik insentivordning for ansatte. Ordningen gikk ut på at de ansatte fikk tildelt andeler i et verdipapirfond. De ansatte skulle ikke ha rett til å innløse andelene før arbeidsforholdet opphørte, eller før de nådde en bestemt alder. Det skulle ikke deles ut utbytte fra fondet, og andelshaverne hadde ikke rett til å overdra eller pantsette andelene før innløsningstidspunktet inntrådte. Det ble reist spørsmål om de ansatte skulle skattlegges når de fikk andeler i fondet, eller om de skulle skattlegges på et senere tidspunkt. Et annet spørsmål var om avkastning av fondet skulle beskattes som arbeidsinntekt eller som kapitalinntekt. Kapitalinntekt beskattes som kjent bare etter en skattesats på 28 prosent, mens arbeidsinntekt i tillegg inngår i grunnlaget for trygdeavgift og toppskatt. Marginalskatten for arbeidsinntekt blir dermed 48,16 prosent.

Kontantprinsippet

Etter skatteloven gjelder kontantprinsippet for tidfesting av arbeidsinntekt. Dette innebærer at en inntekt skal tas til beskatning «når beløpet utbetales eller ytelsen erlegges», slik det heter i skatteloven § 14–3 første ledd. Hvis skattyter har adgang til å få beløpet utbetalt før utbetalingen faktisk skjer, skal beskatning skje når det oppstår adgang til å få beløpet utbetalt. Det siste gjelder typisk når forfallstidspunktet for lønnen har kommet, men arbeidstakeren ber arbeidsgiveren om å vente med utbetalingen. Hvis arbeidsgiveren er i stand til å utbetale lønnen, skal beskatningen skje på forfallstidspunktet.

Departementet la som utgangspunkt til grunn at beskatning skulle skje når arbeidstakeren fikk rettigheter i fondet, dvs. når arbeidsgiveren foretok innbetalingen til fondet. Gjelder det en andel i et aksjefond som arbeidstakeren fritt kan disponere over, anses han for å ha mottatt fordelen. Er det derimot knyttet betingelser til rettigheten i fondet, kan det medføre at arbeidstakeren ikke kan anses å ha fått adgang til å få utbetalt ytelsen før betingelsen bortfaller. Dette gjelder for eksempel hvis det er et vilkår at arbeidstakeren er ansatt i en viss minimumsperiode eller må være ansatt på en viss dato for å få rettigheter i fondet. Retten er da ikke opptjent før dette tidspunktet har inntrådt, og beskatningen må også skje på det tidspunktet.

Begrenset rådighet over fondsandelen

I uttalelsen tas det også forbehold for tilfeller hvor arbeidstakeren bare har en begrenset rådighet over fondsandelen. Også i slike tilfeller må beskatningen utsettes. Departementet mente at følgende forutsetninger måtte være oppfylt for at det skulle være aktuelt med utsettelse av beskatningen:

  • Ordningen er obligatorisk/tvungen for arbeidstakeren, slik at vedkommende ikke kan velge et kontantbeløp eller en naturalytelse som et alternativ.
  • Arbeidstakeren må ha svært begrenset eller ingen innflytelse på hvordan midlene skal plasseres.
  • Arbeidstakeren må ikke ha rett til ubetaling av utbytte mv. på andelen og må ikke kunne disponere over andelen ved salg, pantsettelse eller på annen måte før et gitt tidspunkt, for eksempel ved oppnådd alder eller når arbeidsforholdet opphører.

Hvis skattyter har mulighet til å få utbetalt et kontantbeløp i stedet for fondsandelen, vil han i realiteten ha fått en ordinær lønn. Hva han velger å bruke pengene til, for eksempel om han velger å binde pengene i et fond eller investere på andre måter, ev. forbruke dem, har ingen betydning for beskatningen. Selv om skattyter ikke kan velge å få utbetalt kontanter, mente altså departementet at vilkårene for beskatning likevel kan være oppfylt hvis skattyter har innvirkning på hvordan midlene skal plasseres. Hvis det uansett ikke er aktuelt for arbeidstakeren å forbruke midlene med det første, vil spørsmålet bare være hvordan pengene kan anbringes for å oppnå høyest mulig avkastning. Når arbeidstakeren har mulighet til å bestemme det, vil han i praksis ha rådighet over midlene, og tidspunktet for beskatning anses å være inntrådt.

Hvis arbeidstakeren har rett til utbytte, har han ervervet rettigheter i en kapital som gir grunnlag for avkastning. I så fall kan det sies at «ytelsen anses erlagt».

Det vil ikke nødvendigvis være en ulempe for arbeidstaker å bli beskattet allerede ved tildelingen av fondsandelen. Dette vil avhenge av hvordan avkastningen og verdistigningen av fondet blir beskattet. Hvis arbeidstakeren har blitt beskattet ved tildelingen av fondsandelen, vil investeringen i fondet skje med beskattede midler. Avkastningen vil da ha sammenheng med den investeringen som er gjort, og den vil være arbeidsforholdet uvedkommende. I slike tilfeller la også departementet til grunn at avkastningen skal beskattes som kapitalinntekt, dvs. med 28 prosent. Departementet tar forbehold for tilfeller hvor den ansatte ikke har risiko for tap på andelene. Hvis arbeidsgiver har all risikoen for verdinedgang, er synspunktet at vilkårene for investeringen er knyttet til arbeidsforholdet, slik at avkastningen dermed skal beskattes som arbeidsinntekt.

Hvis skattyter har blitt beskattet ved tildelingen av andelen, og det viser seg at andelen synker i verdi, vil tapet være fradragsberettiget for arbeidstakeren, men bare i alminnelig inntekt. Personinntekten, som er grunnlag for trygdeavgift og toppskatt, vil være endelig.

Hvis det på den annen side ikke er grunnlag for beskatning ved tildelingen, må konsekvensen av det være at det er arbeidsgivers penger som er investert i fondet. Arbeidstakeren blir beskattet først ved innløsningen av andelene, men da vil til gjengjeld hele verdistigningen i perioden bli beskattet som personinntekt. På den annen side vil en eventuell verdinedgang få virkning både for den alminnelige inntekten og for personinntekten.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS