Magma topp logo Til forsiden Econa

Geir Lunde er økonom ved ECON - Senter for økonomisk analyse.

Bør vi bruke mer oljepenger?

De høye oljeprisene vi nå opplever, gir staten ufattelige oljeinntekter og nasjonen rekordhøye overskudd i utenriksøkonomien. Det har satt fart i debatten om bruk av våre store oljeinntekter. Flere og flere, både i det politiske miljøet og blant ansvarlige økonomer, har tatt til orde for at vi bør åpne for økt bruk av inntektene.

av Geir Lunde

Enkelte mener at det er en skam at Norge med et stort og raskt økende petroleumsfond ikke kan møte befolkningens behov for helse- og omsorgstjenester. Regjeringen Stoltenberg har signalisert en restriktiv linje med forsiktig bruk av inntektene, noe som har ført til at både statsministeren og finansministeren har blitt omtalt som gjerrigknarker og gniere.

TRE FUNDAMENTALE SPØRSMÅL

Vi må besvare tre fundamentale spørsmål når vi beslutter hvor mye av oljeinntektene vi bør bruke. For det første: hvor mye oljepenger tåler norsk økonomi på kort sikt? For det andre: hvor stor bør konkurranseutsatt sektor være på lang sikt? Og for det tredje: hvor store reserver bør vi bygge opp på statens hånd for å møte eldrebølgen?

OLJEPENGER OG PRESS

Vi er inne i en periode hvor det allerede er betydelig press i norsk økonomi. Presstendensene har ført til at pris- og lønnsveksten i Norge ligger en god del høyere enn hos våre konkurrenter. Dette har skjedd i en periode med relativt stramme offentlige budsjetter og moderat bruk av oljepenger. Norges Bank har som alle vet satt opp renten en god del hittil i år for å dempe presset.

Dersom vi nå velger å bruke mer oljepenger, er det ikke tvil om at presset vil tilta enda mer, og at Norges Bank vil vri mer på renteskruen. Høyere lønns- og prisvekst og høyere renter vil gi tap av arbeidsplasser, i første rekke i de konkurranseutsatte delene av norsk næringsliv. Arbeidstakere i disse næringen vil ikke automatisk bli sugd opp i en offentlig sektor som er ment å ekspandere gjennom mer oljepenger. Mange vil derfor stå i fare for å miste sine arbeidsplasser ved en slik politikk. Dette taler for at vi må gå svært varsomt til verks med å bruke mer av inntektene.

Et annet argument for varsomhet er dagens mangel på kvalifisert arbeidskraft, særlig innen helse og omsorg. Mer penger gir ikke flere sykepleiere, leger eller omsorgsarbeidere. Mer penger vil føre til at konkurransen om helsearbeiderne øker ytterligere i Kommune-Norge.

I begrenset grad kan vi bruke noe mer penger på innkjøp av nødvendig utstyr i utlandet, men også her må vi vise tilbakeholdenhet fordi også det vil øke presset her hjemme.

KONKURRANSEUTSATT SEKTOR

Vi vet at oljealderen har et datostempel. Om ikke mange år når inntektene en topp før de begynner å falle. Når eksportinntektene fra oljesektoren og renteinntektene fra oljefondet for alvor går ned, må disse erstattes av inntekter som skapes i resten av konkurranseutsatt næringsliv. Det betyr at de konkurranseutsatte bransjene utenom oljen før eller senere må vokse raskere enn i oljealderen. Dersom vi trapper opp bruken av oljeinntektene vesentlig, vil -- som påpekt ovenfor -- konkurranseevnen til de konkurranseutsatte bedriftene undergraves. Det vil bety nedbygging av konkurranseutsatt næringsliv. Dersom vi bygger ned konkurranseutsatt sektor på kort sikt, vil det bli svært krevende å bygge opp ny virksomhet når det blir påkrevd. Dette taler derfor også for tilbakeholdenhet med bruk av mer oljepenger.

STATENS FINANSIELLE RESERVER

Finansdepartementet publiserer med jevne mellomrom langsiktige beregninger av statens finansielle balanser. Med dagens oljepriser ser det svært lyst ut. Men vi kan ikke regne med at disse prisene vil vedvare. Med oljepriser på rundt tjue dollar viser beregningen at dagens bruk av oljeinntekter er omtrent der vi bør ligge for å møte utgiftsveksten når eldrebølgen setter inn. Dette taler også for vi ikke bør øke bruken av inntektene nevneverdig.

Min konklusjon er altså at både de kortsiktige og langsiktige hensynene taler for at vi bør vise stor varsomhet med å øke bruken av oljepengene. I begrenset grad er det mulig å kjøpe mer utstyr i utlandet, men vi må da ta hensyn til at også det vil øke presset i norsk økonomi.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS