Magma topp logo Til forsiden Econa

Børs og hospital

Tekst: Sigrid Elsrud

Kan du tenke deg Aker sykehus notert på Oslo Børs i løpet av høsten? Neppe. Men i stedet for å avskrive tanken som helt fjern, kan du følge finansnyhetene fra Sverige. 12. oktober tas Capio AB opp til notering på Stockholms-børsen. Selskapet, som tidligere het Bure Hälsa och Sjukvård AB, eier og driver blant annet St. Görans Sjukhus i Stockholm. I den svenske hovedstaden forenes børs og hospital.

figur

«Vår fremste oppgave er å være en privat aktør på den offentlige arena»

Hans Olav Almaas

Vi stiller oss frivillig under skarpe lyskastere fra flere hold, sier Hans Olav Almaas, norgessjef for Capio AB. Pasienter. Politikere. Profitthungrige investorer. De må alle forstå budskapet og se synlige resultater. Dessuten: Capio AB står og faller med medarbeidernes kompetanse og entusiasme.

Her i landet kjenner vi Capio best fra den privatfinansierte utkanten av helsevesenet. Sommeren 1997 kjøpte det svenske selskapet halvparten av aksjene i Volvat Medisinske Senter og har nå avtale om å overta hele virksomheten.

St. Görans Sjukhus derimot ligger ikke i utkanten av svenskenes offentlig styrte og finansierte helsevesen. Det er en del av selve kjernen. Og det er her Capio helst vil være.

-- Vår fremste oppgave er å være en privat aktør på den offentlige arena, sier Almaas. Det er dette budskapet Capio går på børs med i høst når selskapet skilles ut av Investment AB Bure og fremstår som et rendyrket og selvstendig helseselskap. Det er dette budskapet som må formuleres og realiseres slik at så vel finansanalytikeren som fylkesordføreren tror på det. Den ene skal overbevises om profittmulighetene uten at den andre blir skremt av profittjaget. Begge vil kreve effektivisering, utvikling, vekst og økonomiske gevinster.

SVENNEPRØVEN

Den store, praktiske svenneprøven forsøker Capio å ta ved St. Görans Sjukhus.

I november i fjor ble dette akuttsykehuset i Stockholm solgt til daværende Bure Hälsa och Sjukvård. Da hadde sykehuset de siste tre årene vært drevet som aksjeselskap eid av Stockholm läns landsting. Ingen som kjenner det politiske landskapet i Norden, vil være overrasket over at salget i fjor var kontroversielt. Fortsatt står det politisk strid, og et nytt lovforslag skal regulere privat sykehusdrift i Sverige. St. Görans fremtid er derfor noe usikker.

Men også i dag er det Stockholms politikere som bestemmer hva sykehuset skal tilby. St. Görans Sjukhus har etter eierskiftet i fjor ikke definert seg som et privatsykehus, men som «et privateid sykehus som leverer offentlig finansierte tjenester».

--I sin periode som offentlig eid aksjeselskap ble St. Görans gjerne beskrevet som en «svensk suksess». Skal Capio bare forsøke å videreføre en suksesshistorie?

--Vi kjøpte et veldrevet sykehus, og rammebetingelsene er de samme som før. Spørsmålet er om vi som en industriell eier kan tilføre noe nytt. Det mener jeg vi kan. Vi stiller tøffere resultatkrav og har en filosofi som er preget av industriell og økonomisk styring, sier Almaas.

--Kan likhetstankegangen, slik den er grunnfestet i den skandinaviske velferdsmodellen, overleve når et børsnotert selskap som Capio skal eie og drive sykehus?

-- Ja. Dersom det offentlige er en intelligent bestiller, er vi en god produsent. Vi vil ikke påvirke hvilke bestillinger som blir gjort. Vår oppgave er å tilby de tjenestene som bestilles, og gjøre det bedre enn det offentlige selv kan klare, sier Almaas.

KONSEPTET

Capios forretningsidé bygger på en fast overbevisning om at den interne effektiviteten på et sykehus kan forbedres vesentlig. Elleravsevärt, som det heter på originalspråket.

Underveis har selskapet utviklet et nytt styringskonsept. Nå skal dette flyttes ut i den virkelige verden og prøves for første gang i sin helhet ved St. Görans Sjukhus. En av grunntankene er at alt ansvar skal desentraliseres så langt ut i organisasjonen som mulig. Hensikten er hele tiden å holde pasienten og behandlingen av pasienten i fokus. Renhold, kantinedrift, laboratorievirksomhet og andre funksjoner som ikke hører til kjernevirksomheten, skilles ut. Gamle, fastlåste grenser mellom profesjoner, avdelinger og institusjoner utfordres sterkt.Prosessorientert arbeidsmåte er ett av nøkkelbegrepene.Multiprofesjonell og multidisiplinær behandling et annet.

Capio vil ikke eie sykehusbygninger selv. Det binder for mye kapital og gir ifølge selskapet for lav avkastning. Drift og skjøtsel av bygningsmassen settes ut til profesjonelle samarbeidspartnere. Omfattende forskningsvirksomhet skal derimot være en prioritert del av selskapets profil. Det er også ett av tiltakene for å sikre Capio høyt kvalifiserte medarbeidere.

I sitt nye styringskonsept har selskapet tatt i bruk Balanced Scorecard. Dette databaserte styringsverktøyet gjør det mulig å tallfeste og måle alle deler av en virksomhet.

BONUS OG OPSJONER

-- Når konseptet flyttes fra papiret og ut i den virkelige verden, blir kanskje forholdet til skeptiske fagforeninger og stolte profesjoner en ikke ubetydelig utfordring?

-- Ja, vi må få de ansatte med på å tenke alternativt. Som privat aktør skal vi levere en behandling som er kvalitativt minst like bra som tidligere. Men vi må også ha med de ansatte minst like sterkt som før. De som tror noe annet, undervurderer dynamikken i en kunnskapsbedrift, sier Almaas med ettertrykk.

-- Vi tilbyr ikke høyere lønn enn det offentlige helsevesenet, men vi jobber intensivt for å utvikle en personalpolitikk som kan gi de ansatte del i verdiskapningen på andre måter. Børsnoteringen har gjort dette enda mer aktuelt. Vi vurderer opsjoner, bonuser, forskningsstipendier og pensjoner som elementer i en totalpakke, sier han.

ULLEVÅL, NEI TAKK

Capio driver i dag også Lundby Sjukhus i Göteborg, et lite lokalsykehus som ifølge Almaas har vist at det klarer å tenke alternativt. -- Helt ned på lokalhelsetjenestenivå forsøker vi å gå nye veier, sier han.

I Norge har Capio så langt fått best fotfeste på andre og mindre politisk bratte områder enn sykehusdrift. Her i landet har den største veksten hittil kommet innenfor røntgeninstitutter. Capio har imidlertid blinket ut offentlig finansierte norske sykehus som satsingsområde, og det er blant annet kjent at selskapet har sittet i forhandlinger med Akershus fylkeskommune om drift av et nytt lokalsykehus.

-- Ville Capio påta seg driften av Ullevål sykehus dersom den muligheten bød seg?

-- Vi ville nok ikke starte der. Til det er vår organisasjon i Norge foreløpig for liten, og vår respekt for Ullevåls problemer for stor. I forhold til det Ullevål sliter med, mener jeg det er riktig å vise ydmykhet.

-- Hva med Aker sykehus, som i størrelse omtrent tilsvarer St. Göran?

-- Et sykehus av den størrelsen ville det nok passe bedre for oss å starte med her i landet.

-- Kunne Capio gitt oss mer for hver krone brukt på Aker sykehus enn det vi får per krone i dag?

-- Gjennom den virksomheten vi allerede driver andre steder, har vi vist at vi kan det. Med det mener jeg ikke bare at vi kan bidra til sparing, vi kan også bidra til nytenkning og utvikling. Noe av det som spares gjennom rasjonaliseringer, må pløyes tilbake i form av videreutvikling. Men det konkrete svaret på spørsmålet er: ja, vi skulle kunne drive Aker sykehus billigere enn det drives i dag.

-- Kan et privat alternativ som det dere representerer, bli aktuelt noe annet sted i Norge enn i det økonomiske smørøyet ved Oslofjorden?

-- Ja, absolutt. Når vi opptrer som en samarbeidspartner for det offentlige, slik vi gjør når vi driver offentlig finansierte sykehus, finnes det ingen geografisk begrensning. Snakker vi derimot om privatfinansierte privattilbud, som Volvat Medisinske Senter er eksponent for, er det ikke aktuelt så mange andre steder i landet.

-- Betyr det noe, sett fra ditt ståsted, hvorvidt det er staten eller fylkeskommunene som har ansvaret for landets sykehus?

--Ja, jeg personlig tror det er viktig at staten overtar som eier. For det totale tilbudet og utnyttelsen av sykehusene er det viktig med ett samlet eierskap. Det ville også gjøre det lettere å skape nye, alternative tilbud, der vi gjerne gir våre bidrag.

ENTUSIASME

Politiske vindretninger betyr mer for Capio enn for de fleste andre selskaper på børs. I finansmarkedene vil mange reise spørsmål om den politiske usikkerheten som følger selskapet.

-- Hvilke andre punkter vil du si er kritiske for hvorvidt Capio lykkes eller ikke i tiden fremover?

-- Forholdet til de ansattes organisasjoner. Men det vi opplever, er at det er lettere å skape entusiasme hos andre når man har et godt konsept, slik jeg mener vi har. Jeg tror entusiasme er ett av nøkkelordene våre. Et annet kritisk punkt er samarbeid med institusjoner og etater utenfor vår egen virksomhet. Vi er avhengig av at systemene rundt oss fungerer godt -- både når pasienter skal legges inn, og når de skal skrives ut, sier Almaas.

Før han legger til ett punkt til på listen over de kritiske:

-- Vi må som selskap være i stand til å se i «glasskulen» og være i forkant av utviklingen. Ellers vil vi møte spørsmålet med en gang: Hvorfor skal man satse på dette selskapet?

CAPIO AB

  • Capio AB het før 1. september i år Bure Hälsa och Sjukvård AB og har inntil børsintroduksjonen i høst vært en del av Bure-konsernet.
  • Holdingselskapet Bure ble etablert i 1993, da den svenske riksdagen vedtok å avvikle de politisk omstridte Löntagarfonden. Bure fikk med seg 2,2 mrd. svenske kroner av fondsmidlene. Senere ble Bure børsnotert, og den svenske stat solgte seg ned til en eierandel på 20 prosent.
  • Capio hadde en omsetning i 1999 på 2,3 mrd. svenske kroner og forventer en omsetning i år på 3,3 mrd. Selskapet har 4400 ansatte.
  • Capio er etablert i Sverige, Norge, Danmark, Storbritannia, Sveits og Polen.
  • I Norge eier Capio blant annet Volvat Medisinske Senter og røntgeninstituttene Oslo, Majorstuen, Bryn, Tønsberg og Fredrikstad. I tillegg har selskapet kjøpt opp og fusjonert Norlab og Wille's Medisinske Laboratorium. Capio har videre etablert seg som en av de private tilbyderne innenfor eldreomsorgen. Selskapet driver Atriumgården i Sandvika på kontrakt med Bærum kommune.

© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS