Magma topp logo Til forsiden Econa

Unn H. Aarvold er manager og statsautorisert revisor i BDO Noraudit. Hun er fagansvarlig ved oslokontoret til BDO Noraudit og har i det siste året holdt flere kurs og oppdateringer vedrørende bokføringsloven.

Bokføringsloven - erfaringer og utfordringer

Fra 2006 må alle bokføringspliktige forholde seg til bokføringsloven som trådte i kraft 1. januar 2005, og som avløser det tidligere kapittel 2 i regnskapsloven. Bokføringsreglene er i første rekke utformet for å ivareta eksterne informasjons- og kontrollbehov. Det viser seg, når bokføringspliktige har begynt å sette seg inn i lovens krav, at det både er en del ubesvarte spørsmål og nye krav som er mer krevende en hva tidligere bestemmelser var. Samtidig har man ved innføring av den nye bokføringsloven gitt virksomheter muligheter blant annet til å benytte fordeler ved nyere teknologi som man tidligere ikke kunne benytte. Denne artikkelen gir et overblikk over de mest aktuelle spørsmål som er tatt opp, gjennomgår de uttalelser som er kommet, samt ser på enkelte erfaringer og utfordringer for bokføringspliktige så langt.

Bokføringslov med forskrift – et mer oversiktlig regelverk

Før vi fikk bokføringsloven, var bestemmelser rundt bokføring og dokumentasjon av bokføring spredt over flere lover og forskrifter, og det var ikke alltid lett å finne frem til de reglene som faktisk gjaldt virksomheten. Med en egen bokføringslov og tilhørende samleforskrift er det enklere for næringsdrivende og virksomheter å få oversikt over bestemmelsene som regulerer området, samt å finne frem til de riktige bestemmelser for egen virksomhet.

For bransjer hvor det tradisjonelt har vært spesielle krav knyttet opp mot bokføring og dokumentasjon, er dette også samlet i et eget «bransjekapittel» i forskriften til bokføringsloven.

Bestemmelsene i bokføringsloven kan ha stor betydning internt hos virksomhetene, da tilfredsstillende løpende bokføring alltid vil være en forutsetning for hensiktsmessig økonomisk styring og kontroll. Det kan imidlertid være at de interne kontroll- og informasjonsbehov er høyere eller strengere enn hva bokføringsloven krever. Da må de interne krav komme i tillegg til bokføringslovens krav der det er avvik.

Hvem og hva omfattes?

Hvem – bokføringspliktige

Alle som har regnskapsplikt etter regnskapsloven, har bokføringsplikt etter bokføringsloven. Det samme gjelder de som har plikt til å levere næringsoppgave etter ligningsloven eller omsetningsoppgave etter merverdiavgiftsloven. De som omfattes av bokføringsreglene, kalles bokføringspliktige. Dette medfører med andre ord at de aller fleste som driver virksomhet, er bokføringspliktige.

Hva – pliktig regnskapsrapportering

Ved utarbeidelsen av bokføringsloven tok man et viktig standpunkt – det er eksterne interessers behov som skal danne utgangspunktet for kravene i loven. Man har med andre ord ikke lagt opp til å dekke virksomhetenes egne interne kontrollbehov ved bokføringsloven – man antar tvert imot at virksomhetens eget behov for intern kontroll er sterk nok drivkraft for å igangsette tilstrekkelige og hensiktsmessige kontroller og rutiner. Det vil likevel være slik at det å oppfylle kravene i bokføringsloven vil bringe virksomheten et godt stykke på vei til god intern kontroll – og for mange virksomheter kanskje helt i mål med hensyn til egne interne kontrollbehov.

Det er pliktig regnskapsrapportering som omfattes av bokføringslovens krav. Med pliktig regnskapsrapportering menes skriftlig rapportering med et forhåndsdefinert innhold som foregår til eksterne parter på bestemte tidspunkt. Daglig leders rapportering etter aksjeloven omfattes for eksempel ikke.

Det er i forskriften til bokføringsloven konkretisert hvilken type rapportering som skal være pliktig regnskapsrapportering etter bokføringsloven. Det som omfattes, er regnskapsrapportering med hjemmel i:

• Regnskapsloven, f.eks. årsregnskapet og opplysninger i beretningen som vedrører årsregnskapet

• Merverdiavgiftsloven, f.eks. terminoppgaver og årsoppgave over merverdiavgift

• Ligningsloven, f.eks. selvangivelse med vedlegg

• Skattebetalingsloven, f.eks. terminoppgaver for forskuddstrekk

• Folketrygdloven, f.eks. terminoppgave for arbeidsgiveravgift

• Kredittilsynsloven

Denne siste type regnskapsrapportering kom inn i høringsrundene, og den inkluderer blant annet regnskapsrapportering til Kredittilsynet fra banker, forsikringsselskap, revisorer med videre, slik som årsoppgave fra forsikringsmeglerforetak, kvartalsoppgave fra verdipapirforetak etc. Dette har skapt visse utfordringer for de som rammes av bestemmelsen. Noe av rapporteringen foregår tidlig i perioden etter og fordrer, som vi skal se senere, dermed tidlig låsing av regnskapsføringen.

Det at en type regnskapsrapportering omfattes av bokføringsloven, medfører blant annet at bokføringslovens krav til kontrollspor, oppbevaring, dokumentasjon og så videre skal oppfylles for regnskapsopplysninger og spesifikasjoner.

God bokføringsskikk

Bokføringsstandardstyret i Norsk RegnskapsStiftelse

Bokføringsstandardstyret i Norsk RegnskapsStiftelse (NRS) har startet arbeidet med å videreutvikle begrepet god bokføringsskikk. I stedet for å utarbeide nye standarder for bokføringsskikk vil Bokføringsstandardstyret nå legge vekt på å komme med uttalelser om prinsipielle eller spesielle spørsmål. Per juli 2006 har Bokføringsstandardstyret kommet med 7 uttalelser om god bokføringsskikk (GBS). Uttalelsene er:

• GBS 2006:1 Utstedelse av kreditnota

• GBS 2006:2 Kjøreskolers plikt til kassaapparat og timebestillingssystem

• GBS 2006:3 Dokumentasjon av kontantsalg ved bruk av automater

• GBS 2006:4 Utarbeidelse av spesifikasjoner

• GBS 2006:5 Utstedelse av salgsdokumentasjon for rabatter, markedsstøtte mv.

• GBS 2006:6 Oppbevaringsplikt for ordresedler mv.

• GBS 2006:7 Utstedelse av salgsdokumentasjon – royalty til forfattere

Andre uttalelser om forståelsen av bokføringsloven

Skattedirektoratet får mange spørsmål om forståelsen av bestemmelser i bokføringsloven og den tilhørende forskriften. Spørsmål og svar på de fleste av disse henvendelsene legges ut på en egen nettside hos skatteetaten, nemlig www.skatteetaten. Disse uttalelsene vil dermed, i tillegg til GBS-uttalelsene fra Bokføringsstandardstyret i NRS, være viktige bidrag til god bokføringsskikk og praktiseringen av loven. Så langt har spørsmålene gått mye på krav rundt kontantsalg samt dokumentasjon av timer, men også andre temaer er tatt opp i spørsmål og svar.

Jeg kommer inn på aktuelle uttalelser om GBS fra Bokføringsstandardstyret og uttalelsene fra Skattedirektoratet under de temaer de hører hjemme under i artikkelen.

En oversikt over bestemmelsene i bokføringsloven og forskriften

Loven viderefører mange av de krav som tidlige regelverk inneholdt, men det er også kommet nye krav og nye muligheter for bokføringspliktige.

• Spesifikasjoner av pliktig regnskapsrapportering – Dette viderefører i stor grad dagens krav både med hensyn til at spesifikasjoner skal utarbeides, og med hensyn til hvilke spesifikasjoner det dreier seg om (bl.a. hovedbok, reskontro, spesifikasjon av uttak, spesifikasjon av merverdiavgift mv.). Vi vil likevel se at dette for mange medfører vesentlige endringer i forhold til dagens praksis, samt at det er enkelte viktige endringer i innhold i spesifikasjonene.

• Regnskapssystem – Alle pliktige spesifikasjoner skal kunne gjengis på papir. Det er et betinget krav til dokumentasjon av systemet – hvis nødvendig for å kunne etterkontrollere. Det vil si en mer fleksibel regel enn tidligere hvor alle regnskapssystem skulle dokumenteres.

• Bokføring og ajourhold – Bestemmelser om ajourhold er blitt mer fleksible – særlig for virksomheter som har liten aktivitet og i utgangspunktet ikke stort behov for hyppig ajourhold. Det er fristen for pliktig regnskapsrapportering som avgjør fristen for ajourhold, men likevel er det slik at bokføringen skal være à jour minst hver 4. måned. For bokføringspliktige som har færre enn 300 bilag i året, er det kun krav om årlig ajourhold. Kravet til innhold i spesifikasjoner av pliktig regnskapsrapportering avgjør hva som er nødvendig å bokføre, og medfører ikke vesentlige endringer.

• Bokføringsvaluta – I utgangspunktet er det norske kroner, men andre valutaer er mulig uten å søke om tillatelse – det vil si mer fleksibelt regelverk. Det foreligger krav om låsing og omregning til norske kroner ved tidspunkt for pliktig regnskapsrapportering.

• Retting av bokførte opplysninger – Man tar utgangspunkt i det som skal rapporteres eksternt, og gjør dette tidspunktet avgjørende for hvordan retting kan skje. Mer fleksibelt før rapportering, men strenge krav til kontrollspor for korreksjoner etter at rapportering har skjedd.

• Dokumentasjon av bokførte opplysninger – Dokumentasjonen skal vise berettigelsen av posten, og kravet til toveis kontrollspor fremkommer tydelig i loven. I tillegg setter forskriften nye detaljerte krav på flere områder, særlig kontantomsetning og visse kostnadstyper. Vi skal se at det er særlig kravene til dokumentasjon av kontantomsetning som er opphav til spørsmål og uttalelser.

• Dokumentasjon av balansen – Dette er et nytt krav som omfatter alle balanseposter som ikke er ubetydelige. Forskriften utdyper kravet, som for de aller fleste bokføringspliktige ikke bør by på for store utfordringer, selv om arbeidet og innsatsen i 2006 nok kan føles utfordrende for mange.

• Krav til språk – Dette kravet er blitt mer fleksibelt med hensyn til valg av språk i pliktige spesifikasjoner. Tillater bruk av svensk, dansk eller engelsk i tillegg til norsk uten søknad.

• Oppbevaring – Her er det flere nyheter, både «gode» og mer utfordrende. Det er innført et viktig skille i oppbevaringsplikten, med 10 og 3,5 års oppbevaringsplikt for henholdsvis primærdokumentasjon og sekundærdokumentasjon. Det aller meste videreføres med 10 års oppbevaringsplikt, men altså forenkling i form av 3,5 års oppbevaring for visse typer dokumentasjon. Oppbevaringsstedet er i utgangspunktet Norge, og oppbevaringen skal skje betryggende sikret. En nyskapning er kravet om 3,5 års elektronisk tilgjengelighet av bokførte opplysninger som i utgangspunktet er tilgjengelige elektronisk. Dette kan bety et økt krav for mange bokføringspliktige, og det kan i visse situasjoner være en utfordring.

I forskriften er en del av kravene over utdypet samt at det er gitt tilleggskrav til enkelte bransjer:

• Bygge- og anleggsbransjen – Tilleggskravene gjelder dokumentasjon av timer, krav om prosjektregnskap – som er en videreføring av tidligere krav, men med høyere terskel, utvidet/presisert krav om oppbevaringsplikt.

• Taxinæring – Tilleggskravene, som går på krav til dokumentasjon av kontantomsetning og skiftlapper, er i hovedsak en videreføring av tidligere krav.

• Hårpleie, frisørvirksomhet og skjønnhetspleie – Tilleggskravene er i hovedsak en fortsettelse av tidligere krav og går på spesifikasjon av omsetning med videre, krav til kassarapporter og dokumentasjon av priser og timebestilling.

• Andre tjenesteytende næringer – Tilleggskravene er nye for bransjen og går på dokumentasjon av inntekter i form av dokumentasjon av medgått tid og timebestillinger.

• Serveringssteder – Tilleggskravene, som rammer alkoholomsetning ved serveringssted, er i hovedsak en videreføring av tidligere krav. Kravene går på spesifikasjoner, kassarapporter, dokumentasjon av inngangspenger og garderobeavgift samt priser.

• Hoteller – Tilleggskravene er en videreføring av tidligere krav og gjelder de som omfattes av forskrift om fordeling av pensjonspriser i hoteller og andre herberger mellom avgiftspliktig og avgiftsfri omsetning.

• Stats- og bygdeallmenninger – Tilleggskravene er en videreføring av tidligere regelverk for bransjen.

• Utenlandske selskaper og personer som driver virksomhet på norsk sokkel, unntatt petroleumsutvinning og rørledningstransport – Dette er en videreføring av tidligere krav for bransjen.

• Petroleumsutvinning og rørledningstransport – Dette er også en videreføring av tidligere krav for bransjen.

• Videreforhandlere av brukte varer, kunstverk, samleobjekter eller antikviteter – Tilleggskravene gjelder de som omfattes av merverdiavgiftlovens kapittel om brukte varer, og er en videreføring av tidligere bestemmelser.

• Bokføringspliktige veldedige og allmennyttige institusjoner og organisasjoner – Tilleggskravene gjelder i forhold til merverdiavgiftslovens bestemmelser og er en videreføring av tidligere krav.

Nærmere om erfaringer og utfordringer innenfor enkelte av bestemmelsene

Spesifikasjoner av pliktig regnskapsrapportering

Spesifikasjonene skal bygge opp om den lovbestemte pliktige regnskapsrapporteringen som foregår til eksterne parter.

Spesifikasjonene skal og må utarbeides

Spesifikasjoner av pliktig regnskapsrapportering skal utarbeides for hver periode med pliktig rapportering og ikke sjeldnere enn hver 4. måned. Dette medfører en lempning i kravet til ajourhold blant annet for virksomheter med årsterminoppgave for merverdiavgift. Slike virksomheter trenger ikke å være à jour med bokføringen hyppigere enn hver 4. måned, det vil si tre ganger i året. Med tilstrekkelig tid til ajourhold vil det si ajorført regnskap per juni, oktober og til årsavslutningen. Og som tidligere nevnt trenger bokføringspliktige som har færre enn 300 bilag, bare å være à jour en gang i året om de kun har pliktig regnskapsrapportering årlig.

Når det gjelder selve utarbeidelsen av spesifikasjonene, foreslo utvalget at plikten til å utarbeide spesifikasjoner skulle begrenses slik at spesifikasjoner kunne utarbeides etter behov. Kontrollmyndigheter og departementet mente imidlertid at man kunne videreføre tidligere krav om å utarbeide spesifikasjoner for hver periode med pliktig rapportering. Argumentet var blant annet at dette allerede var et krav, og det ble ansett for å være en liten byrde eller ekstrabelastning for de bokføringspliktige at dette ble videreført, særlig sett opp mot kontrollgevinsten. Det er nok likevel et faktum at på dette området har praksis tidligere ikke vært i tråd med de lov- og forskriftskrav som fantes, slik at mange bokføringspliktige ser på dette som en skjerpelse i den nye bokføringsloven.

Bokføringsstandardstyret har fått flere henvendelser om utarbeidelse, og det har i GBS 2006:4 gitt uttalelse på spørsmål om hva som må til for at en spesifikasjon er utarbeidet. Ved å gå inn både i lovforarbeider og departementets vurderinger kommer Bokføringsstandardstyret frem til at hensikten bak bestemmelsen tilsier at det må være krav om fysisk produksjon, enten i form av papir eller i form av rapportfiler for elektronisk lagring. Bruk av kortere avgiftsterminer enn 2 måneder medfører imidlertid ikke krav om hyppigere utskrifter av andre spesifikasjoner enn spesifikasjon av merverdiavgift.

Lagringsmedium

Bokføringsloven stiller ikke krav til lagringsmedium, slik at det ikke umiddelbart er noe krav om utskrift og oppbevaring av spesifikasjonene på papir. De bokføringspliktige kan dermed velge å produsere utskrifter i et ikke redigerbart format, for eksempel PDF, og arkivere alle slike spesifikasjoner elektronisk. Det er imidlertid et ubetinget krav i loven at alle spesifikasjoner skal kunne skrives ut på papir i hele oppbevaringsperioden. Med den teknologiske utviklingen vi har sett, kan det være enkelte som tviler på om rapporter lagret i PDF-format i dagens systemer vil la seg skrive ut i systemene som finnes om 10 år. Dette kan være en av årsakene til at enkelte bokføringspliktige setter ut denne delen av bokføringsloven til systemleverandøren eller andre tilbydere av slike lagringstjenester.

Pliktige spesifikasjoner – nyheter og endringer

Det er ikke store endringer i hvilke spesifikasjoner som skal utarbeides, eller hvilket innhold de skal ha. De viktigste endringene er:

• Dato er lik dokumentasjonsdato.

• Leverandørreskontro skal inneholde norske leverandørers organisasjonsnummer.

• Avstemming av merverdiavgift skal omfatte inngående avgift – både grunnlag og avgift.

Dokumentasjonsdato

Dokumentasjonsdato er datoen som skal benyttes i bokføringen. Denne er valgt fordi den er mest objektiv og er det som ligger best til rette for kontroll og innsyn. Man har på dette området også endret merverdiavgiftsloven slik at dette regelverket også benytter dokumentasjonsdato. På denne måten vil i all hovedsak selger og kjøper bokføre i samme periode. Dersom relevant regnskapsperiode ikke uten videre følger av dokumentasjonsdatoen, skal også denne angis særskilt.

Leverandørens organisasjonsnummer

Norske leverandørers organisasjonsnummer skal inn i leverandørreskontro – dette er også innarbeidet hos mange allerede. Kravet er at man legger inn organisasjonsnummer på leverandører etter hvert som det gjøres innkjøp i 2006. Denne bestemmelsen er kommet for å forenkle skatte- og avgiftsmyndighetenes kontrollarbeid.

Avstemming av inngående merverdiavgift – inklusive grunnlag

Kravet om avstemming av inngående merverdiavgift er en vesentlig endring i forhold til tidligere. Både grunnlag for og selve avgiften skal avstemmes mot bokføringen. Spesifikasjonen skal være på kontonivå, og det skal skilles mellom de ulike satsene. Det gjelder uavhengig av om avgiften er direkteført eller beregnet ved hjelp av avgiftskoder. Dette kravet har vi tidligere kun hatt for utgående avgift. Nå er kravet også kommet for inngående avgift. Hensikten er at det skal være mulig å avstemme opplysningene i avgiftsoppgaven mot regnskapet. Avgiftsfritt salg og uttak samt omsetning og uttak som faller utenfor avgiftsområdet, skal også fremgå av spesifikasjonen. Utgående avgift skal i tillegg kunne spesifiseres per transaksjon.

Retting og endring av bokførte opplysninger

Kreditnota

For retting av utgående faktura – det vil si kreditnota – er det en egen bestemmelse som sier at kreditering skal skje ved at det utstedes en kreditnota som reverserer opprinnelig salgsdokument. Poenget eller problemet er at man her har sendt fra seg et dokument som mottaker bruker som grunnlag til sin pliktige regnskapsrapportering. Avsender kan naturligvis ikke endre dette dokumentet uten at mottaker får vite det. Bokføringsstandardstyret har avgitt en uttalelse som presiserer eller avklarer lovbestemmelsen noe i GBS 2006:1 der det blant annet fremkommer:

Bestemmelsen i bokføringsforskriften § 5-2-8 forutsetter at det er utstedt en ny faktura. I slike tilfeller skal det utstedes en kreditnota som reverserer opprinnelig faktura. Bestemmelsen hindrer ikke muligheten for å utstede tilleggsfaktura, eventuelt kreditnota for en del av den totale transaksjonen. Feilfakturering kan således rettes ved at det

• utstedes kreditnota for den delen som er feil,

• utstedes en tilleggsfaktura,

• utstedes en ny faktura samtidig som det utstedes en kreditnota som reverserer den opprinnelige fakturaen, eller

• foretas en korrigering i neste faktura med tydelig angivelse av hva som er korrigert.

Uttalelsen fastslår dermed at man har flere måter å rette en utgående faktura på utover å kreditere hele den opprinnelige fakturaen. Det viktige er at feilen blir rettet og at dette er sporbart både hos selger og kjøper.

Dokumentasjon av bokførte opplysninger

Dokumentasjonens viktigste formål er å vise de bokførte opplysningers berettigelse; at virksomheten faktisk er riktig mottaker av inntekten, eventuelt at det faktisk er virksomheten som har pådratt seg en forpliktelse og skal ha fradrag for en kostnad. Alle bokførte opplysninger skal derfor være dokumentert, og dokumentasjonen skal være korrekt og fullstendig samt ha referanse mellom dokumentene dersom dokumentasjonen består av flere dokumenter enn primærdokumentet. I tillegg er det krav om toveis kontrollspor, og systematiseringen skal være slik at fullstendighet i dokumentasjonen skal kunne kontrolleres.

Dokumentasjon av salg av varer og tjenester

Reglene her er langt på vei en videreføring av tidligere regler i merverdiavgifsloven. Forskjellen består i at reglene nå gjøres gjeldende for samtlige bokføringspliktige, at levertidspunktet er tatt inn som en obligatorisk opplysning, og at det er generalisert noe i forhold til hvilke avgifter som skal fremgå av dokumentasjonen.

Kravene til innhold i dokumentasjon av salg av varer og tjenester er formulert slik i forskriften:

• Nummer og dato for utstedelse av dokumentasjonen

• Angivelse av partene

• Ytelsens art og omfang

• Tidspunkt og sted for levering av ytelsen

• Vederlag og betalingsforfall

• Eventuell merverdiavgift og andre avgifter knyttet til transaksjonen som kreves spesifisert i lov eller forskrift. Merverdiavgift skal angis i norske kroner.

Reglene knyttet spesielt til kontantsalg, er behandlet i eget avsnitt.

Innholdet i dokumentasjonen og betydning for oppbevaringsplikten

Det er viktig å være oppmerksom på at dersom det ikke er tilstrekkelig informasjon på en faktura, vil annen underliggende dokumentasjon «rykke opp» til primærdokumentasjon eller bilagsdokumentasjon, med de krav som da gjelder for oppbevaring og så videre. Slike situasjoner kan man ha dersom faktura for eksempel har teksten «levert iht. avtale» uten ytterligere beskrivelse. Da vil avtalen være en del av primærdokumentasjonen eller bilagsdokumentasjonen. Dette har vesentlig betydning for blant annet oppbevaringstiden. En inngående pakkseddel er i utgangspunktet ikke oppbevaringspliktig (dog egen regel for bygg og anlegg). Men dersom den inngående faktura kun spesifiserer kjøpet som «iht. pakkseddel», vil også pakkseddelen være en del av bilagsdokumentasjonen og oppbevaringspliktig i 10 år. Det samme gjelder for eksempel i forhold til egne utgående fakturaer. Hvis fakturaen beskriver varen eller tjenesten som «Iht. avtale», vil den underliggende avtalen være oppbevaringspliktig som bilagsdokumentasjon i 10 år, og ikke som sekundærdokumentasjon i 3,5 år.

Angivelse av partene på salgsdokumentasjon – også ved kontantomsetning i visse tilfeller

Fra kontrollmyndighetenes side er det sentralt å kunne kontrollere kjøp hos bokføringspliktige i enkelte bransjer basert på bokført salg hos leverandørene. Det er derfor et krav at kjøper skal angis på selgers dokumentasjon minst med kjøpers navn samt adresse eller organisasjonsnummer.

I enkelte tilfeller, nemlig ved kontantsalg fra detaljist, kan kravet likevel fravikes, men uansett skal det også ved kontantsalg fra detaljist angis parter når

• det kjøpes inn for videresalg eller som direkte innsatsfaktor i produksjon eller tjenesteleveranser

• En snekkers innkjøp av spiker hos Byggmakker skal for eksempel reskontroføres.

• vederlaget utgjør kr 40 000 eller mer inklusive merverdiavgift

I utgangspunktet er oppfyllelse av formalkravene en av forutsetningene for å for eksempel få fradrag for kostnader i regnskapet. Det er derfor i kjøpers egen interesse at formalkravene i bokføringsloven oppfylles. Bestemmelsene i forskriften fastslår derfor også at selger i alle tilfelle plikter å påføre kjøpers navn på kjøpers dokumentasjon dersom kjøper anmoder om det. I slike tilfelle skal selger signere og stemple kjøpers dokumentasjon. Både kjøper og selger har et aktsomhetsansvar for å oppfylle regelen.

Utstedelse av salgsdokumentasjon – omvendt fakturering begrenses

Hovedregelen er at selger skal utstede salgsdokumentasjonen, det vil si omvendt fakturering (kjøper fakturerer seg selv på vegne av selger) skal ikke skje. Dette representerer en innskjerpelse i forhold til tidligere regler. Det er gjort noen få unntak for kjøp fra ikke bokføringspliktige selgere ved at kjøper kan utstede salgsdokumentasjonen på vegne av selger samt innenfor primærnæringer under visse omstendigheter. Det er en dispensasjonsadgang som gjør at bokføringspliktige kan søke om dispensasjon, slik at omvendt fakturering kan skje også i andre tilfeller. Slik søknad skal sendes Skattedirektoratet. Det har vist seg at omfanget av omvendt fakturering er større enn hva lovgiverne antok, for eksempel i form av avregninger og provisjoner, og omfanget av søknader er stort.

Praksis er i hovedsak at det innvilges dispensasjon, men med visse krav slik at det er mulig for kontrollmyndigheter å kontrollere omfang, fullstendighet og prissetting i ettertid.

Bokføringsstandardstyret har kommet med to uttalelser på dette området:

• GBS 2006:5 Salgsdokumentasjon for rabatter mv. Uttalelsen omhandler hvem som skal utstede salgsdokumentasjon for rabatter, markedsstøtte, hyllestøtte mv. Konklusjonen avhenger av det konkrete tilfellet; er rabatten en rabatt på tidligere salg eller betaling for en tjeneste? Hvis det er rabatt på tidligere salg, skal salgsdokumentasjonen utstedes av den som gir rabatten – dvs. selger av varen/tjenesten rabatten er knyttet til.

• GBS 2006:7 Salgsdokumentasjon – royalty til forfattere Konklusjonen vedrørende royalty til forfattere bygger på prinsippet i loven om at salgsdokumentasjonen skal utstedes av selger – som her er forfatter. Uttalelsen omhandler også tidspunkt for når salgsdokumentasjonen for royalty skal utarbeides, og det er avhengig av når tjenesten er levert. Hvis det er et garantert minstevederlag, skal fakturering skje snarest mulig og senest 30 dager etter at manuskript er levert og opplaget er kjent. Hvis royalty er avhengig av omsetning, kan salgsdokumentasjon utstedes for inntil et år av gangen.

Tidspunkt for utstedelse av salgsdokumentasjon

Først og fremst av hensyn til fakturering og betaling av merverdiavgift er det også gitt regler om tidspunktet for utstedelse av faktura. Problemstillingen er blitt særlig aktuell etter innføringen av merverdiavgift på tjenester. Det er lovgivers mål at selgers utgående avgift og kjøpers fradrag for inngående avgift periodiseres til samme avgiftstermin, slik at ikke myndighetene opererer med avgiftskreditter i stort omfang.

• Salgsdokumentasjon skal som hovedregel utstedes senest en måned etter levering.

• Dersom månedlig fakturering (månedsfakturaer) benyttes, kan utstedelse skje innen femten virkedager inn i påfølgende måned.

• Tjenester som leveres løpende, anses levert ved utløpet av hver ordinære avgiftstermin. Eksempler på dette er advokat- og konsulentbistand, revisjons- og regnskapsførertjenester.

• Tjenester som leveres basert på måling av faktisk forbruk, kan faktureres for lengre perioder enn en måned, begrenset til ett år. Eksempler på dette er forbruk av strøm og teletjenester. Jamfør også uttalelsen GBS 2006:7 vedrørende royalty som er omtalt over.

• For tjenester som leveres med forhåndsavtalt pris, kan salgsdokumentasjon utstedes i henhold til avtale mellom partene, med mindre den avviker vesentlig fra reell fremdrift. Eksempler på slike tjenester er konsulentoppdrag med forhåndsavtalt pris og oppføring av bygg og lignede etter anbud.

• Forskuddsfakturering med merverdiavgift kan som hovedregel ikke skje. Forskriften gir likevel unntak fra hovedregelen i en del spesifikke tilfeller, slik at forskuddsfakturering med merverdiavgift kan skje for abonnementer, leier, avgifter og lignende begrenset til en periode på ett år.

• Husleie kan for eksempel forskuddsfaktureres for maks ett år av gangen med merverdiavgift. For at ikke utleier skal måtte finansiere merverdiavgiften i for lang periode før leietaker betaler leien, vil kortere perioder være mer ønskelig for mange utleiere. Det kan også være en løsning å utstede husleiefakturaer for hele året, men med dokumentasjonsdato frem i tid slik at verken fradrag for inngående eller utgående skal rapporteres før i perioden for dokumentasjonsdato.

Bestemmelsene er i hovedsak like eller innenfor det som er praksis for de fleste næringsdrivende. Det er likevel et faktum at de detaljerte bestemmelsene har satt fokus på tidspunkt for fakturering, og at de nok har vist at enkelte næringsdrivende eller bransjer må innskjerpe/endre faktureringsrutiner. Dette kan gjelde både innenfor bygg og anlegg, utleie av eiendom og visse typer tjenesteytende næringer.

Dokumentasjon av kjøp og andre transaksjoner – visse utfordringer

Forskriften setter, som vi har sett, en rekke krav til dokumentasjon av salg av varer og tjenester, samt fastsetter at kravene gjelder symmetrisk for kjøp. På den måten skal dokumentasjon av kjøp være salgsdokumentasjonen selger har utstedt, og den skal inneholde de opplysninger som kreves av salgsdokumentasjon.

Foruten det generelle kravet om innhold i salgsdokumenter finnes egne krav til dokumentasjon av bestemte kostnader og bilagstyper. De fleste av bestemmelsene er videreføring av bestemmelser som tidligere har ligget under merverdiavgiftsloven eller ligningsloven. Det at de nå er kommet inn i bokføringsloven, gjør at de gjelder alle bokføringspliktige, og ikke for eksempel bare merverdiavgiftspliktige. De spesielle kravene til dokumentasjon gjelder for:

• Lønn, i hovedsak en videreføring av tidligere regler. Det er likevel viktig å være oppmerksom på kravet om dokumentasjon av arbeidet tid for ansatte som helt eller delvis lønnes på basis av arbeidede timer. Dette vil for eksempel gjelde overtid for fast ansatte og også sesongarbeidere hvis lønnen er basert på timeforbruk.

• Uttak til veldedige organisasjoner mv. – særlig virkelig verdi.

• Uttak til eiere og deltakere – særlig virkelig verdi.

• Reise-, oppholds- og bevertningsutgifter – med hvem, hva og hvorfor.

• Betalingstransaksjoner – betaler og mottaker skal vises.

• Andre regnskapsmessige disposisjoner – årsak skal vises. Ved korreksjonsbilag skal det være gjensidig henvisning så langt praktisk mulig. Det å ha henvisning til opprinnelig bilag på korreksjonsbilaget vil ikke medføre særlig vanskelighet. Utfordringen ligger i å ha gjensidig henvisning slik at også det opprinnelige, feilaktige bilaget henviser til bilaget som korrigerer feilen.

Hva som er praktisk mulig, kan være et tolkningsspørsmål. Dersom regnskapssystemet muliggjør toveis henvisning, er det selvsagt praktisk mulig. Mange regnskapssystem har imidlertid ikke plass nok i konteringsstrengen til en slik gjensidig henvisning. Det er da spørsmålet om hvor vanskelig eller lite praktisk mulig det er med gjensidig henvisning, dukker opp. Hvis man for eksempel må tre etasjer ned til bilagene, som er arkivert i kjelleren, for å påføre henvisning på opprinnelig bilag, er det nok lite praktisk. NB: Reversering av hele feilposteringen er et ubetinget krav i de tilfellene der gjensidig henvisning ikke er mulig.

Dokumentasjon av balansen

Det er en nyhet at loven innholder både et generelt krav til dokumentasjon av balanseposter med mindre de er ubetydelige, samt at det i forskriften finnes konkrete krav til dokumentasjon av enkelte balanseposter. Kravet om dokumentasjon av balansen har sin bakgrunn i at det er behov for en verifikasjon av balansepostene utover det som dokumentasjonen av de bokførte opplysningene normalt gir. Målet er ikke at bakgrunnen for verdsettelsen skal fremgå av dokumentasjonen siden alle postene i utgangspunktet skal være dokumentert gjennom bokføringsgrunnlaget.

Kravene er stort sett innenfor det regnskapsførere og virksomheter med god kontroll og systematikk i forbindelse med årsavslutningen gjennomfører, og de medfører for de aller fleste ikke vesentlige utfordringer. Balansepostene er imidlertid ofte svært sammensatte, og den opprinnelige bokføringen kan ligge flere år tilbake i tid, noe som gjør at postene ikke umiddelbart kan verifiseres gjennom bokføringsdokumentasjonen.

Det er viktig og være klar over kravet og at det gjelder alle poster i balansen som ikke er ubetydelige, selv om forskriften kun konkretiserer visse poster. For de fleste bokføringspliktige vil dette blant annet medføre at driftsmidler, aksjeposter, kunder, likvider, varelager, forpliktelser, leverandører og kortsiktig gjeld skal dokumenteres. Kravet gjelder postene i næringsoppgaven dersom man er bokføringspliktig, men ikke regnskapspliktig virksomhet.

Oppbevaring – mer fleksibelt, men gir visse utfordringer

Som nevnt innledningsvis er det lempet på kravene og laget mer fleksible regler rundt oppbevaringsplikt med henholdsvis 10 og 3,5 år for primær- og sekundærdokumentasjon. Dette medfører at bokføringspliktige får noe mindre kostnader forbundet med oppbevaring. Det som imidlertid er viktig å være klar over, er at sekundærdokumentasjon kan «rykke opp» og bli primærdokumentasjon dersom primærdokumentasjonen ikke inneholder tilstrekkelig informasjon og beskrivelse av bokføringen, jamfør tidligere omtale under dokumentasjon av salg av varer og tjenester. Før man går i gang med kasting og sletting, er det derfor viktig å vite systematikk og innhold i både egne utgående fakturaer og også leverandørenes inngående.

Avtaler som ikke er av mindre betydning – 3,5 års oppbevaringsplikt

Når det gjelder oppbevaringsplikten på 3,5 år for avtaler som ikke er av mindre betydning, er det i GBS 2006:6 gjort noen vurderinger på hva som kan anses å være av mindre betydning. Ordresedler er for eksempel dokumentasjon av avtale om levering. Disse er kun oppbevaringspliktige dersom de ikke er av mindre betydning (bortsett fra bygg- og anlegg som har 10 års oppbevaringsplikt for ordrelister/sedler). Kjøper og selger må vurdere hver for seg om en avtale er av mindre betydning. Et ordinært salg av for eksempel datamaskin kan for selger være av liten betydning, men kan være et kjøp av betydning for kjøper.

Elektronisk tilgjengelighet av bokførte opplysninger – kan by på enkelte utfordringer

Den nye loven inneholder ingen bestemmelser om standard dataformat, som kom i loven av 1998. En erstatning er kravet om at bokførte opplysninger som opprinnelig er tilgjengelig i elektronisk format, skal holdes tilgjengelig elektronisk i 3,5 år etter regnskapsårets slutt. Kontrollmyndigheter har med dette fått oppfylt mye av de behov og ønsker som lå bak det opprinnelige forslaget om oppbevaring i standard dataformat. Det at bokførte opplysninger skal holdes tilgjengelig elektronisk, medfører at all elektronisk funksjonalitet i for eksempel regnskapssystemet beholdes. Siden de aller fleste i dag bokfører i et elektronisk regnskapssystem, vil dette kravet gjelde de aller fleste bokføringspliktige.

Kravet byr ikke på problemer så lenge man har den samme drift og det samme regnskapssystem. Utfordringene kommer når man vil skifte regnskapssystem, regnskapsfører eller gjøre andre store organisatoriske endringer. Det er i slike prosesser viktig å være klar over kravet slik at man tar de riktige forholdsregler i forhold til regelverket.

Kontantsalg – visse utfordringer

Kontantsalg er et av de områdene hvor loven har en rekke nye krav og bestemmelser som setter strengere krav til systemer og rutiner hos de bokføringspliktige. Bestemmelsene har gitt opphav til mange spørsmål og uttalelser fra både Bokføringsstandardstyret og Skattedirektoratet.

Som nevnt tidligere, jamfør punkt om pliktige spesifikasjoner, er det et krav om reskontroføring av kontantsalg under visse omstendigheter. Dette gjelder kontantsalg fra detaljist der salget er enten en del av innsatsfaktor i vare eller tjenesteproduksjon eller omsetningen er over kr 40 000 inklusive merverdiavgift. For andre typer kontant detaljomsetning er det ikke krav om angivelse av partene.

Forskriften har en rekke spesielle krav til dokumentasjon av kontantsalg utover de generelle kravene til dokumentasjon av salg som allerede er omtalt. Det kravet som nok har resultert i mest diskusjon og flest spørsmål, er kravet om kassaapparat.

Kassaapparat

Det er et nytt krav at i all hovedsak alle som driver kontantomsetning, skal ha et kassaapparat eller tilsvarende som skal tilfredsstille visse krav. Kontantomsetningen skal registreres fortløpende. Kassaapparatet skal kunne skrive ut kvitteringer som inneholder samme informasjon som salgsdokumentasjon ellers. I tillegg skal kassaapparatet produsere kassaruller som dokumenterer salget og i tillegg inneholder klokkeslett for hvert salg. Til slutt skal kassaapparatet kunne produsere grunnlag for dagsoppgjør (z-rapporter).

En av årsakene til at bokføringsloven fikk ett års utsatt ikrafttreden, var nettopp kravet om kassaapparat – de bokføringspliktige trengte tid til å tilpasse seg. I tillegg er kravet om informasjon både i form av vareinformasjon og også spesifikasjon av merverdiavgift på kvitteringene en utfordring for flere kassaapparat. Det er nok fortsatt slik at en del bokføringspliktige ikke har innrettet seg etter lovens krav og ennå ikke har et kassaapparat som tilfredsstiller lovens krav.

Unntak fra kravet om kassaapparat

Det er gitt et par unntak fra kravet om kassaapparat. Unntakene gjelder kun dersom kontantomsetningen for hele virksomheten i løpet av et regnskapsår er under 3 G, det vil si mindre enn ca. 180 000 kroner. Unntakene gjelder i følgende situasjoner:

• Sporadisk eller ambulerende virksomhet (under 3 G i løpet av regnskapsåret)

• Salg til publikum på idrettsarrangementer, konserter eller lignende (under 3 G i løpet av regnskapsåret)

Det er ikke konkretisert i bestemmelser eller forarbeider hva som anses som sporadisk eller ambulerende. Ved spørsmål til og svar fra Skattedirektoratet i en artikkel i januar 2006 får man en pekepinn på hva hvor grensen ligger. For en gård vil for eksempel jordbærsalget tre uker hvert år kunne være sporadisk, mens salget i en etablert gårdsbutikk ikke vil omfattes av unntaket. For å være ambulerende virksomhet skal det være noe bevegelse i hvor utsalgsstedet er – for eksempel fra marked til marked – men totalomsetningen i løpet av året må også være under beløpsgrensen for å komme innunder unntaket. Dersom virksomheten faller innunder noen av disse unntakene, gjelder egne forenklede krav til dokumentasjon av kontantomsetningen.

Kassaapparat under vanskelige værforhold

For enkelte virksomheter foregår omsetningen ute, langt fra strøm og under vanskelige værforhold vinterstid. På forespørsel har Skattedirektoratet kommet med et svar i en artikkel i februar 2006 som klart tilkjennegir at det forventes kassaapparat for all kontantomsetning som går over beløpsgrensen. Kassaapparat og terminaler som etter hvert er utviklet, møter de fleste vanskeligheter som er tatt opp, for eksempel møtes manglende strøm med gode ladere og batterier, og kulde møtes med nyutviklede apparater som tåler sterk kulde etc. Hovedregelen må derfor være å anskaffe et apparat som passer værforholdet der virksomheten drives, og den type virksomhet som drives. Dersom det i spesielle tilfeller er slik at kassaapparatet ikke fungerer, må man heller forklare og sannsynliggjøre dette og da dokumentere det.

Dokumentasjon av kontantsalg i automater

Det er kommet spørsmål om hvordan man skal forholde seg til kravet om kvitteringer og innholdet i disse når det gjelder salg fra automater (f.eks. brus- og sjokoladeautomater, solsenger mv.). I GBS 2006:3 og også på Skattedirektoratets hjemmeside konkluderer man – heldigvis – med at dagens praksis kan fortsette inntil videre. Når slike automater skal skiftes ut, må man anskaffe automater med tilstrekkelig programvare til å oppfylle lovens krav – om slike automater finnes for den type tjeneste.

I forhold til kravet om daglig oppgjør av kontantomsetning legger man til grunn at dagsoppgjør på tidspunkt for tømming av automaten må være tilstrekkelig, og at man da foretar oppgjør og avstemming i forhold til telleverket i automaten.

Kjøreskoler og krav til kassaapparat

For kjøreskolene skjer oppgjør for kjøretimen etter endt time, og da er dette kontantsalg, selv om oppgjøret skulle skje med bank eller kredittkort. Hvis oppgjør skjer på kontoret etter endt time, må det finnes et kassaapparat eller lignende på kjøreskolen. Hvis oppgjøret skjer i bilen, og slik type kontantomsetning er mer enn 3 G for kjøreskolen, må det være en form for terminal eller lignende som tilfresstiller bokføringslovens krav i bilen. Hvis man har slikt ambulerende kontantsalg på mindre enn 3 G, kan man følge de forenklede unntaksreglene for dokumentasjon av kontantomsetningen i disse tilfellene.

Utkjøring av mat mot kontant betaling

En rekke virksomheter tilbyr ferdig tilberedt mat for såkalt «take away» eller catering. Når maten med videre leveres ute hos kunden, mottas det ofte kontant betaling, og her vil også oppgjør med bank eller kredittkort være definert som kontant betaling.

Det er reist spørsmål om det i slike tilfeller vil være plikt til å registrere salget på et kassaapparat eller lignende ute hos kunden, samtidig som det mottas betaling, eller om det er tilstrekkelig at det skrives ut kvittering fortløpende fra et kassaapparat eller lignende på forretningsstedet i forkant av utkjøring. Skattedirektoratet har kommet med en vurdering av spørsmålet og konkluderer med at dersom virksomheten har et system som til enhver tid kan dokumentere hvor mye av det registrerte salget kontantoppgjøret som ikke er lagt i kassen, utgjør, så kan man skrive ut kvittering til kunden i forkant og bringe denne med. Det vil si at da trenger man ikke ha med en terminal / et kassaapparat ut. Men det forutsetter som sagt en kontinuerlig oversikt over hva som er solgt, men ikke mottatt kontanter på.

Når man ser på omfanget av spørsmål så langt i 2006, er det mye som tyder på at det er på området dokumentasjon av kontantomsetning de bokføringspliktige – ikke uventet – har støtt på flest problemer og nye krav i forhold til tidligere. Med bakgrunn i de svar som gis, som ofte har prinsipiell interesse, er det å forvente at omfanget av spørsmål vil avta over tid.

Bransjebestemmelser

Som nevnt innledningsvis er en del av de bestemmelser man tidligere fant for forskjellige bransjer under ulike regelverk, nå samlet i bokføringsloven. For noen bransjer er dette kun en redaksjonell endring, mens for andre bransjer er dette realitetsendringer. Det er særlig kravet om dokumentasjon av medgått tid i tjenesteytende næringer som har vært opphav til ulike spørsmål fra bokføringspliktige. Men også andre bransjekrav har bydd på utfordringer.

Bygge- og anleggsbransjen

Bygge- og anleggsbransjen er tradisjonelt ikke ukjent med tilleggskrav i forhold til bokføring på visse områder. Likevel er det kommet mange spørsmål og behov for ytterligere avklaringer til tilleggskravene i den nye bokføringsloven. Særlig tilleggskravet om dokumentasjon av timer, men også kravet om oppbevaring av pakksedler i 10 år, har skapt diskusjon i bransjen.

Når det gjelder kravet om dokumentasjon av timer, har Bokføringsstandardstyret fått spørsmål om kravet er absolutt og alltid gjelder. Spørsmålet er blant de saker som er under arbeid i Bokføringsstandardstyret. Før sommeren var bransjeforeningen ute med skarp kritikk til det absolutte kravet om oppbevaring av pakksedler i 10 år, som man mener påfører bransjen unødvendig høye kostnader uten tilsvarende økt gevinst for samfunnet. Det er også stilt spørsmål om det er krav til avstemming eller kontrollspor mellom prosjektregnskap og bokførte opplysninger, uten at det er avgitt noe svar på spørsmålet foreløpig.

Taxinæring

Tilleggskravene til taxinæringen i bokføringsloven er i hovedsak en videreføring av tidligere krav. Kontantomsetningen skal registreres ved bruk av taksameter. Kontantomsetningen skal dokumenteres ved bruk av skiftlapper som skal nummereres fortløpende av systemet. Det er også konkrete krav til hvilke opplysninger skiftlappen per skift skal inneholde.

Hårpleie, frisørvirksomhet og skjønnhetspleie

Tilleggskravene er i hovedsak en fortsettelse av tidligere krav. Kontantomsetningen skal vises per ansatt på summeringsstrimler (z-rapporter), og den skal fordeles på varesalg og behandlingsinntekter.

Flere selvstendig næringsdrivende i samme lokal – flere kassaapparater?

Innenfor denne bransjen er det ikke uvanlig å drive to eller flere selvstendig næringsdrivende innenfor samme lokal. Det har vært stilt spørsmål til Skattedirektoratet om man i slike tilfeller må ha hvert sitt kassaapparat, eller om man kan benytte et felles apparat. I sitt svar sier Skattedirektoratet at de er av den oppfatning at regelverket generelt sett ikke er til hinder for at det benyttes felles kassaapparat. Det stilles imidlertid visse forutsetninger – som kan være vanskelige for mange å oppfylle – for at dette skal kunne gjøres innenfor lovens krav:

• Omsetningen må registreres på en slik måte at z-rapporten(e) viser omsetningen til den enkelte.

• Kontantene holdes atskilt for hver enkelt, slik at det kan foretas individuelle dagsoppgjør.

• Den enkelte oppbevarer dokumentasjon for sine transaksjoner (kassaruller), enten ved at disse lagres elektronisk i systemet, eller ved at de skrives ut. Det samme gjelder dokumentasjon for dagens omsetning/kassaoppgjøret (z-rapporter mv.).

Andre tjenesteytende næringer

De tilleggskravene som er kommet for andre tjenesteytende næringer, er nye for bransjen og har gitt opphav til mange spørsmål og noen uavklarte problemstillinger innenfor visse typer organiseringer. Kravene går på dokumentasjon av inntekter i form av enten dokumentasjon av medgått tid eller dokumentasjon av timebestillinger.

Dokumentasjon av medgått tid

Det er i de tilfeller der hvor vederlaget er basert på tidsforbruk, at eier og ansatte skal dokumentere utførte timer, spesifisert på intern tid og på det enkelte oppdrag. Dette gjelder også i de tilfeller hvor det er avtalt fast pris. Kravet «rammer» mange yrker, men for mange av disse er det allerede etablert praksis å dokumentere timer. I en uttalelse i januar 2006 diskuterer Skattedirektoratet begrepene intern/administrativ tid og hva som er hensynet bak bestemmelsen, nemlig ønsket om og behovet for fullstendighetsvurdering av inntekter. Det er 3,5 års oppbevaringstid for denne type timedokumentasjon.

For at kravet skal «slå inn», er det en forutsetning at vederlaget skal være avhengig av / ha en tilknytning til medgått tid. Dette fremkommer også i uttalelse fra Skattedirektoratet i mars 2006 som gjelder transportbransjen. Her er det antall kubikk transportert som er avgjørende for vederlaget, og ikke hvor lang tid som er brukt. Da vil det heller ikke være krav om å dokumentere medgått tid. Det samme vil gjelde på oppdrag av ulik art, eksempelvis eiendomsbestyrelse, hvor vederlaget for eksempel er avhengig av utleievolum og ikke tiden som medgår til å utføre arbeidet.

I ovennevnte uttalelse fastslår Skattedirektoratet at det er en forutsetning at det er en klar sammenheng mellom tidsforbruket og det vederlaget som kreves, for at kravet om dokumentasjon av timer skal tre inn.

Timebestilling

Bokføringsloven setter som krav at arbeid utført etter timebestilling skal dokumenteres med timebestillinger. Dette kravet omfatter også mange yrkesgrupper. Men for flere av disse er det allerede etablert praksis å operere med timebestillinger.

For en del yrkesgrupper kan det være usikkerhet om hvilket av dokumentasjonskravene de skal følge; medgått tid eller timebestilling. Bokføringsstandardstyret har i uttalelse 2006:2 uttalt seg om dette i forhold til kjøreskoler. Man har her konkludert med at det er dokumentasjonskravet for timebestillinger som skal være gjeldende for kjøreskoler.

Serveringssteder

Tilleggskravene, som rammer alkoholomsetning ved serveringssted, er i hovedsak en videreføring av tidligere krav. Det tidligere kapittel 2 i regnskapsloven gikk lenger i sine krav enn det regelverket vi nå har fått, og bransjen synes i store trekk å ha innfunnet seg og tilpasset seg kravene de er pålagt.

For de resterende bransjer som har egne tilleggskrav, er det heller ikke store endringer i forhold til tidligere regelverk. Det er nok derfor vi heller ikke har sett den store storm av protester og spørsmål til reglene.

Oppsummering

Rent avslutningsvis kan det nok sies at vi har fått et regelverk som er bedre og mer oversiktlig og tilpasset dagens teknologiske løsninger enn hva vi har hatt tidligere. En annen side av regelverket er at på sikt vil kontrollmyndighetene ha et godt verktøy når de skal kontrollere de bokføringspliktige. Det er nok slik at det gjenstår en del for enkelte typer virksomheter før bokføringslovens regler kan sies å være oppfylt, dette gjelder særlig innenfor kontantomsetning. Men også innenfor bygg og anlegg og andre tjenesteytende næringer vil vi nok se at man trenger noe mer kunnskap om regelverket for å kunne ta det fullt ut innover seg på alle områder. Det overgangsåret vi hadde i 2005, var nok ikke tilstrekklig til at alle var helt ut forberedt på denne nye loven.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS