Magma topp logo Til forsiden Econa

Christian Haugsnes er fagsjef i Econa.

Bonus blant vĂ¥re medlemmer

Mange medlemmer har bonus og bonusen utgjør ofte en stor andel av totallønn pr. år. Utbetalingene er imidlertid skjevt fordelt. I 2010 mottok 10 prosent av de ansatte i privat sektor ca. 54 % av all bonusutbetaling totalt sett.

Bonus – noen definisjoner

Bonusbegrepet omfatter en variabel, kontant godtgjørelse som utbetales etter gitte betingelser i virksomheten. Aksjer og opsjoner osv. omfattes ikke. I lønnsstatistikken har bonus og provisjon vært en del av det målte lønnsbegrepet siden 1972 og de senere år har bonus/provisjonsverdien vært spesifisert som gjennomsnittlig utbetaling siste år (1/9 år A til 1/9 år B).

Grunnlønn og totallønn

Bonus blir stadig mer vanlig. 36 % av medlemmene i privat sektor hadde en bonusordning i 1999, dette økte til en topp på 58 % i 2008. De siste par årene har andelen gått noe tilbake, 53 % i 2009 og ca. 50 % i år.

Økende andeler og økende utbetalinger, kombinert med stor variasjoner mellom bransjer og mellom ulike aldersgrupper – gjør at totallønnsbegrepet har blitt vanskeligere å tolke de senere år. Foreningen har derfor lagt seg på en linje der man i all hovedsak bruker brutto kontantlønn (grunnlønn) som basis lønnsbegrep i statistikken. Vi har imidlertid videreført totallønn i tabeller for privat sektor, slik at man kan danne seg et bilde av verdiene som ligger i en variabel lønnskomponent.

Hvor mye betyr bonus?

For de rundt 50 % av respondentene som mottok bonus i årets lønnsstatistikk, utgjorde denne utbetalingen i gjennomsnitt 12 % av hva de hadde i lønn totalt sett. Ser vi på hele gruppe (også dem uten bonus), utgjorde bonusutbetalingene i snitt 6 % av totallønnen.

Figur 1 Bonus som andel av total årslønn. 2010. Privat sektor.

figur

Skjev fordeling

Ser vi på spredningen innad i gruppen som hadde bonusutbetaling i 2009/10, finner vi en skjev fordeling. De 10 % som fikk høyest bonus, også kalt desil 10, mottok 54 % av det som ble utbetalt i årlig bonus i 2009/10.

  Bonus i kr. (pr. år) Andel av sum i prosent
Desil 1 8 857 1 %
Desil 2 20 225 1 %
Desil 3 28 585 2 %
Desil 4 40 579 2 %
Desil 5 56 654 3 %
Desil 6 80 668 5 %
Desil 7 113 151 7 %
Desil 8 156 394 9 %
Desil 9 267 325 16 %
Desil 10 918 920 54 %

En annen måte å beskrive ulikheten i fordelingen av en størrelse, er å bruke Gini-koeffisienten. Denne koeffisienten varierer mellom 0 og 1, hvor 0 betyr at bonus er helt likt fordelt, at alle får samme bonus. 1 innebærer fullstendig ulikhet, at all bonus blir utbetalt til én person.

For bonusutbetalinger i privat sektor finner vi en Gini-koeffisient på hele 0,66. Det bekrefter at bonus fordeles skjevt, og at noen få mottar en stor andel av bonuskronene. Tar vi med dem som ikke har bonus i privat sektor, blir fordelingen enda skjevere – med en Gini på 0,83.

Bonus til hvem?

Bransjeforskjeller

Medlemmer i forsikring, bank og finansielle tjenester topper «andelstoppen» sammen med ansatte i olje/gassvirksomhet. Det er store forskjeller i andeler, blant annet ser vi at bonusordninger er lite utbredt i organisasjonslivet og i revisjon.

Figur 2 Andel med bonus, etter bransje. 2010.

figur

Bedriftsstørrelse

Bonus varierer også med størrelse på virksomheten. Her er det slik at vi finner de høyeste gjennomsnittlige bonusutbetalingene i mindre foretak.

Figur 3 Gjennomsnittlig bonus pr. år, etter bedriftsstørrelse. Ansatte med bonus. 2010.

figur

Alder

Nærmere 60 % av 45–49-åringene rapporterer at de har en bonusordning, mens det er er alderskategorien 50–54 som har den høyeste utbetalingen per år.

Figur 4 Bonus pr. år blant dem som har godet og andel med bonus. Etter alderstrinn. Privat sektor. 2010.

figur

Avslutning

Dette var noen korte betraktninger rundt bonus blant våre medlemmer. I stor grad har vi støttet oss på rapporter fra SSB, blant annet rapporten «Bonus – hvor mye og til hvem» som tar for seg bonus i et historisk perspektiv. Vi har søkt å måle de samme parametrene som SSB, slik at vi kan sammenligne medlemsdata og landsdata. Dersom man ønsker å se nærmere på denne problemstillingen henviser vi til ssb.no. Har du spørsmål rundt lønnsstatistikk og innholdet i denne artikkelen, kan du kontakte Christian Haugsnes i Econas administrasjon.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS