Magma topp logo Til forsiden Econa

Sissel Rødevand (aktuar) og Fredrik Haugen (­samfunnsøkonom) har begge lang erfaring fra forsikrings­bransjen. De driver selskapet Actecan, og inngår i Magmas ­spaltistkorps.

Sissel Rødevand (aktuar) og Fredrik Haugen (­samfunnsøkonom) har begge lang erfaring fra forsikrings­bransjen. De driver selskapet Actecan, og inngår i Magmas ­spaltistkorps.

Boost for innskuddspensjon i 2014

figur

Med økte maksimalsatser for innskuddspensjon, lite attraktiv ny tjenestepensjonslov og høyst uklar fremtid for ytelsespensjon er veien ryddet for fullt trykk på overgang til innskuddspensjon.

Ny lov om tjenestepensjon er gjort gjeldende fra 1. januar 2014. Vi har beskrevet den nye ordningen i tidligere artikler i Magma, og vi har derfor ikke gitt en nærmere beskrivelse av denne her.

Samtidig med ikrafttredelse av den nye loven er forskrift om maksimalsatser for innskuddspensjon i arbeidsforhold endret slik at disse satsene er blitt de samme som de som gjelder for den nye tjenestepensjonsordningen. Det vil si at maksimale innskudd kan være:

  •  7 prosent av lønn fra 0 til 12 G (eller fra 1 til 12 G om ordningen har slik bestemmelse)
  •  18,1 prosent av lønn i tillegg fra 7,1 til 12 G

Med dette er også knekkpunktet endret for når innskuddene kan være høyere for høytlønnede enn for lavtlønnede, og det er blitt mulig for bedriftene å gi innskudd for all lønn, ikke bare lønn over 1 G.

Etter endringen av de maksimale innskuddssatsene fremstår innskuddsordninger som langt mer attraktive enn den nye tjenestepensjonsordningen. Dette gjør at det er sannsynlig at bedrifter som har ytelsesordning i dag og som ønsker å endre pensjonsordning, vil velge innskuddspensjon fremfor ny tjenestepensjon.

Noen av forskjellene ved de to ordningene er skissert i tabell 1. Som det fremgår av tabellen, vil valgene bedriften eventuelt må gjøre hvis de skal vurdere ny tjenestepensjon, være avgjørende for hvor lik pensjonsordningen blir en innskuddspensjonsordning.

Tabell 1
 Ny tjenestepensjonInnskuddspensjon
Livsvarig utbetaling Kan avtales, ellers opphør tidligst ved 80 år Kan avtales, men gjøres sjelden, ellers opphør tidligst ved 77 år
Garanti av innskudd (verdien av innskuddene skal ikke kunne reduseres) Hovedregelen er at det gis garanti, men ikke hvis det er individuelt investeringsvalg Hovedregelen er at det ikke gis garanti, men det er mulig, det vil si at i verste fall kan også hele eller deler av midlene gå tapt
Kjønnsnøytrale innskudd Må ha høyere innskudd for kvinner enn for menn for å sikre kjønnsnøytralitet Like innskudd for kvinner og menn, med mindre det er avtalt omgjøring til forsikring ved pensjonsuttak, da skal det være høyere innskudd for kvinner enn for menn
Pensjon for innskudd For samme innskudd vil den enkelte få høyere pensjon enn i innskuddspensjonsordning på grunn av tilført dødelighetsarv  
Bruk av oppsparte midler ved død Til forsikringskollektivet Til de etterlatte etter egen arverekkefølge
Kan sikre regulering i takt med ­lønnsutviklingen Ja (men ikke spesielle lønnshopp for den enkelte) Nei, er avhengig av verdiutviklingen på de investerte midlene
Regnskapsføring Som innskuddsordning hvis det ikke er noen garanti for innskudd eller avtalt regulering av pensjoner, ellers som ytelsesordning  

Norsk Regnskapsstiftelse har foretatt en avklaring av regnskapsføring av ny tjenestepensjon i en uttalelse fra desember 2013. Etter denne uttalelsen skal ny tjenestepensjon regnskapsføres som ytelsesordning med mindre den har individuelt investeringsvalg og ingen reguleringsgarantier. Mer informasjon om regnskapsføring av ytelses- og innskuddsordninger finnes på internettsidene til Regnskapsstiftelsen.

Det kan komme ytterligere endringer i regelverket for de to pensjonstypene. Finansdepartementet vil på anmodning fra Stortinget vurdere om seneste opphør for utbetaling bør være 80 år også i innskuddsordninger og ytelsesordninger. Videre vil departementet vurdere å gjøre endringer i reglene for ansattetilskudd slik at disse blir like i alle pensjonslovene som gjelder i privat sektor. Finanskomiteen i Stortinget har bedt om at overgangsregler mellom pensjonsordninger bør vies særlig oppmerksomhet, men i denne saken har Finansministeren sagt at slike regler vil bli vurdert «på vanlig måte».

Finansdepartementet har i sin høring vedrørende ikrafttredelse av regler om fripoliser med investeringsvalg, som har høringsfrist 17.1.2014, sagt de vil vurdere å endre utbetalingsprofilen i ny tjenestepensjon. Endret utbetalingsprofil vil kunne innebære en jevnere utvikling av årlig pensjon enn det dagens utbetalingsprofil ser ut til å gi. Det er ikke antydet tilsvarende endring i innskuddspensjon i høringsbrevet, men det kan ikke ses bort fra at det kan bli en endring også for innskuddspensjonsordningene.

Bedrifter som allerede har innskuddsordning, må vurdere om de må gjøre endringer

Bedrifter som allerede har en innskuddsordning og som har samme prosentsats for all lønn, behøver ikke foreta seg noe, med mindre de ønsker å øke innskuddene for de ansatte, da.

Bedrifter som har en høyere innskuddssats for lønn over 6 G enn under 6 G, har fått tre år, frem til 31.12.2016, på å endre grensen for knekkpunkt fra 6 til 7,1 G.

Andre endringer vil være frivillige.

Endring av knekkpunkt

En endring av knekkpunktet for innskuddssatser fra 6 til 7,1 G vil gi lavere pensjon for de med lønn over 6 G. Det vil derfor være naturlig at bedriften i forbindelse med denne endringen samtidig vurderer om det er behov for eller ønske om endrete innskuddssatser.

Endringen betyr at personer med lønn over 6 G vil kunne få en dårligere fremtidig pensjon enn forventet ut fra informasjon i pensjonsbevis og kommunikasjon de har blitt gitt (forutsatt at det benyttes forskjellig innskuddsprosent under og over 6 G).

For ansatte som har vært med på omdanning av pensjonsordningen fra ytelsesordning til innskuddsordning, vil en slik endring, uten endring i innskuddssatsene, være en svikt i forutsetningene for omlegging av pensjonsordningen. I mange tilfeller har det blitt beregnet og gitt en kompensasjon til de ansatte for å gå over på innskuddspensjon, gitt knekkpunkt på 6 G for innskuddene.

Endring av lønn innskuddet regnes av

Bedrifter som ønsker å endre innskuddene slik at de gjelder for all lønn, ikke bare lønn over 1 G, kan gjøre dette fra 1.1.2014. En slik endring vil gi høyere pensjon for alle lønnsnivåer. Hvorvidt en slik endring alene vil kunne gi like høy pensjon som tidligere forventet til de med lønn over 6 G ved endring av knekkpunkt, vil avhenge av hvilken innskuddssats som er benyttet over 6 G.

Huskeliste for bedrifter som vurderer å endre ytelsesordningen sin

Banklovkommisjonen sitter fremdeles med et oppdrag om å vurdere ytterligere tilpasninger til pensjonsreformen for ytelsesordninger. Samtidig er det mange bedrifter som har tenkt å endre ordningen sin, uavhengig av dette utredningsarbeidet.

For bedrifter som skal inn i en prosess hvor tjenestepensjonsordningen skal vurderes, kan følgende tips være nyttige:

  •  Opprett en prosjektgruppe med et tydelig mandat.
  •  Involver styringsgruppen for pensjonsordningen i bedriften.
  •  Innhent hjelp fra eksterne pensjonseksperter/konsulenter/meglere som både arbeidsgiver og arbeidstakere har tillit til.
  •  Kartlegg dagens ordninger i bedriften.
  •  Fastsett målsetting for bedriftens fremtidige pensjonsordninger (kostnader og/eller pensjonsnivå).
  •  Få gjort konsekvensberegninger for dagens ansatte både med hensyn til kostnader og med hensyn til forventet pensjon (både alderspensjon og eventuelt uføre- og etterlattepensjon) ut fra forskjellige forutsetninger om avkastning, fremtidig lønnsregulering mm. For å gjøre prosessen så smidig som mulig bør både arbeidsgivere og arbeidstakere være enige om hvilke forutsetninger som skal legges til grunn for beregningene.
  •  Vurder fordeler og ulemper ved de forskjellige pensjonsordningene for både arbeidsgivere og arbeidstakere.
  •  Vurder eventuelle overgangsordninger.

Forsikringsselskapene har inngått en avtale om standardiserte forutsetninger som skal legges til grunn for prognoser for fremtidig avkastning for produkter med investeringsvalg. Et viktig punkt i denne avtalen er at det skal vises et såkalt utfallsrom som angir en forventet verdi som med for eksempel 95 prosent sannsynlighet skal ligge innenfor dette utfallsrommet. Dersom det ved beregningene oppgis slike utfallsrom for årlig pensjon, vil beslutningsgrunnlaget kunne bli langt bedre enn om det bare regnes på en forventet pensjon.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS