Magma topp logo Til forsiden Econa

Bortfall av arveavgift – hva nå?

figur-authorfigur-author

Sammendrag

Skatte- og arveavgiftsreglene har gitt viktige rammebetingelser for familiebedrifter. Med arveavgift oppstod det gjerne «konstruerte» generasjonsskifter der barna lenge før de hadde nådd konfirmasjonsalder fikk overført aksjer som gave i familiebedriften. Formålet var å overføre verdiene mens de ennå var lave, og dermed spare arveavgift. Mange eiere følte nok at et generasjonsskifte mens de selv var i 40-årene fremstod som unaturlige og konstruerte. Bortfall av arveavgiften i 2014 innebærer at man i større grad kan planlegge å gjennomføre generasjonsskifter på et mer naturlig tidspunkt sett fra bedriftens og eiernes ståsted.

Artikkelen vil ha hovedfokus på skattemessige konsekvenser ved overføring av aksjer og selskapsandeler i familiebedrifter, men også overføring av andre formuesobjekter vil bli omtalt. Blant annet vil overføring av enkeltpersonforetak til barn bli særskilt omtalt.

1 Innledning

Arveavgiften bortfalt med virkning fra og med 1. januar 2014 som en følge av Solberg-regjeringens statsbudsjett for inntektsåret 2014. Regjeringen fjernet dermed en avgift som har vært gjenstand for diskusjon i lang tid. Til tross for at denne har hatt et beskjedent proveny, har Norge tviholdt på arveavgiften selv om våre naboland opphevet denne for flere år siden. Skatte- og arveavgiftsreglene har gitt viktige rammebetingelser for familiebedrifter. Med arveavgift oppstod det gjerne «konstruerte» generasjonsskifter der barna på et tidligst mulig tidspunkt ble tatt opp på eiersiden i familiebedriften. Formålet var å overføre verdiene mens de ennå var lave, og dermed spare arveavgift. Mange eiere følte nok at et generasjonsskifte mens de selv var i 40-årene, fremstod som unaturlig og konstruert. Konsekvensen av at arveavgiften nå er fjernet, vil være at generasjonsskifter i større grad kan planlegges og gjennomføres på et mer naturlig tidspunkt sett fra bedriftens og eiernes ståsted.

Det er likevel verdt å merke seg at bortfallet av arveavgiften fører til høyere latent skatt idet barna som hovedregel overtar givers skatteposisjoner ved overføring av formuesverdier. Dette kalles på fagspråket skattemessig kontinuitet. Kontinuiteten innebærer for eksempel at dersom giver hadde en latent gevinstskatt på sine aksjer, vil barna overta denne skatteforpliktelsen. Ved fordelingen av formuesverdiene mellom barna er det viktig å ta hensyn til denne «skjulte» skatteforpliktelsen. Da arveavgiften fremdeles eksisterte, bortfalt giverens latente gevinstskatt i de aller fleste tilfeller. Dette skyldtes at mottaker etablerte nye skatteposisjoner tilsvarende arveavgiftsgrunnlaget (skattemessig diskontinuitet).

Således har arveavgiften blitt erstattet av inntektsskatt, dog med en vesentlig likviditetsmessig forskjell idet arveavgiften ble betalbar, mens inntektsskatten som den klare hovedregel forfaller frem i tid når man realiserer eiendelen.

Selv om hovedregelen er at barna overtar givers skatteposisjoner, finnes det likevel både særregler og unntak. Særreglene gjelder ved overføring av virksomhet og innebærer at visse vilkår må være oppfylt for at giver skal kunne overføre virksomheten skattefritt til barna. Unntakene gjelder overføring av bolig, fritidsbolig, gårdsbruk og skogbruk, hvor man har gunstige skattefritaksregler på grunn av bo- og eiertid.

Artikkelen vil ha hovedfokus på overføring av aksjer og selskapsandeler i familiebedrifter, men også overføring av andre formuesobjekter vil bli omtalt. Overføring av enkeltpersonforetak til barn vil bli spesielt omtalt under punkt 3 nedenfor.

Reglene om arv og gaveoverføringer har mange likhetstrekk, og vi vil i det følgende ta utgangspunkt i gaveoverføringer. Reglene om arv omtales særskilt der det foreligger avvik mellom de to regelsettene. Arvereglene har som utgangspunkt at barna arver likt, og reglene om pliktdelsarv legger visse begrensninger på arvelaters mulighet til å forfordele barna i et testament. Dersom det skulle være aktuelt å forfordele barna, må dette således skje mens giver fremdeles er i live.

Dersom barna er under 18 år når de mottar gaven, er det verdt å merke seg at Fylkesmannen som utgangspunkt overtar forvaltningen av barnets midler dersom de overstiger to ganger grunnbeløpet i folketrygden (tilsvarende kr 176 740 per 1.5.2014). Giver kan imidlertid i gavebrev fravike dette utgangspunktet ved å bestemme hvordan midlene skal forvaltes. Tilsvarende kan arvelater i testament bestemme hvordan arven skal forvaltes.

2 Generasjonsskifte ved overføring av aksjer og selskapsandeler

2.1 Formål

Generasjonsskifter i familiebedrifter krever mye planlegging, og det er viktig å tenke gjennom hva man ønsker å oppnå. Skal barna delta aktivt i bedriften, eller overføres verdiene som en kapitalplassering? Uansett må det tas hensyn til forhold hos både bedriften, giver og barna ved gjennomføringen av generasjonsskiftet.

Norsk næringsliv kjennetegnes ved at en betydelig andel er familieeide bedrifter. Når familiebedriften skal videreføres til neste generasjon, vil det naturlige utgangspunktet være å foreta en likedeling mellom barna. Dette kan gjøres på to måter, enten ved å gi et likt antall aksjer til barna, eller ved å gi andre formuesobjekter til de av barna som ikke får aksjer.

Generasjonsskifte gjennomføres gjerne over tid ved at giver beholder aksjer med stemmekontroll når barna skal tre inn som aksjonærer. Aksjer i samme selskap kan ha ulik verdi grunnet ulike skatteposisjoner og ulike rettigheter på aksjene. Den latente gevinstskatten som ble nevnt innledningsvis, kan i mange tilfeller medføre en urettferdig fordeling dersom man kun tenker at en aksje er en aksje. Det viktigste i så måte vil være å forstå at aksjene som gis bort, kan ha ulike skatteposisjoner og således ulik verdi for den enkelte. Det tilsier at man må ha kontroll på skatteposisjonene før man overfører aksjer til barn.

Selv om givers skatteposisjoner overføres til barna ved generasjonsskiftet, er det imidlertid ikke slik at de «skjulte» skatteforpliktelsene vil få umiddelbare konsekvenser for mottakeren. En latent gevinst vil for eksempel ikke utløses før barnet selger aksjen videre, eller aksjen på annen måte blir realisert. Ettersom man i familiebedrifter ofte har et langsiktig perspektiv uten planer om salg, vil man kunne skyve den latente gevinsten fremover i lang tid. Det vil likevel være mest rettferdig overfor barna om de «skjulte» skatteforpliktelsene tas i betraktning ved overføringen av aksjene. Skattedirektoratet kom høsten 2014 med en prinsipputtalelse som gir noen retningslinjer for hvordan man kan beregne den latente skatten ved overdragelse av formuesobjekter ved gaveoverføringer.

2.2 Aksje-for-aksje-prinsippet og skatteposisjoner

Før vi ser nærmere på selve generasjonsskiftet, vil det være hensiktsmessig med en kort forklaring av noen skattemessige begreper.

Aksje-for-aksje-prinsippet ble innført i 2006 sammen med skatt på utbytte (aksjonærmodellen) og innebærer at skatteposisjoner må fastsettes/beregnes for den enkelte aksje. Hver aksje har flere skatteposisjoner som for eksempel inngangsverdi, skjermingsfradrag og skattemessig innbetalt kapital. Skatteposisjonene er knyttet til den enkelte aksje, og skjermingsfradrag på én aksje kan således ikke redusere gevinsten på en annen aksje. Ulike skatteposisjoner på aksjer oppstår ofte når aksjer erverves på ulike tidspunkter ved for eksempel kapitalforhøyelser eller generasjonsskifter som gjennomføres i flere trinn. Erfaringsmessig hører det med til sjeldenhetene at samtlige aksjer i et aksjeselskap har identiske skatteposisjoner.

Ved erverv av en aksje ved for eksempel nytegning, kjøp eller gave vil aksjonæren få en inngangsverdi på denne aksjen som senere vil benyttes i en gevinst- eller tapsberegning når aksjen selges eller på annen måte realiseres. Inngangsverdien danner også grunnlaget for beregningen av skjermingsfradraget på aksjen, som senere kan komme til fradrag ved en gevinstberegning eller ved beskatning av utbytte. Aksjens historikk bestemmer om inngangsverdien er positiv eller negativ.

Skattemessig innbetalt kapital er en mindre kjent skatteposisjon for mange, ettersom denne ikke fremgår av aksjeoppgaven man mottar fra skattemyndighetene. I motsetning til inngangsverdi og skjermingsfradrag som knytter seg til aksjonærens eiertid, følger den skattemessig innbetalte kapitalen selve aksjen uavhengig av eierskifter. Den skattemessig innbetalte kapitalen består av innbetalt aksjekapital, innbetalt overkurs og annen innbetalt egenkapital, og kan på gitte vilkår tilbakebetales skattefritt både ved utbytteutdelinger og kapitalnedsettelser med utbetaling til aksjonærene. Den skattefrie tilbakebetalingen reduserer imidlertid inngangsverdien på aksjen. Dette innebærer at skattefrie utdelinger vil øke den skattepliktige gevinsten ved en fremtidig realisasjon av aksjen. Ved en fremtidig gaveoverføring vil den latente gevinsten øke tilsvarende.

Scheel-utvalget legger opp til en videreføring av dagens aksjonærmodell med aksje-for-aksje-prinsippet og skjerming av risikofri avkastning fra utbyttebeskatning (skjermingsfradrag). Som kjent innebærer forslaget en redusert selskapsskatt fra 27 til 20 prosent og en økt beskatning av eierinntekter (utbytte, utdelinger, gevinst og tap på aksjer og selskapsandeler) til 41 prosent.

2.3 Aksjeklasser

Når man har identifisert skatteposisjonene på den enkelte aksje, oppstår spørsmålet om hvilke aksjer som skal gis til barna, og hvilke aksjer som skal beholdes av giver. I tillegg kan det oppstå spørsmål om innbyrdes fordeling mellom barna, siden aksjene som gis bort, kan ha ulik aksjehistorikk og dermed ulike skatteposisjoner. I utgangspunktet gjelder et FIFU-prinsipp (først inn, først ut), som innebærer at aksjene som gis bort, er de som giver ervervet først. Ettersom aksjene kan ha ulike skatteposisjoner, kan dette gi uheldige effekter i de tilfeller der giveren ønsker å gi bort aksjene med høy skattemessig innbetalt kapital til barna. Ofte vil det være lavest skattemessig innbetalt kapital på de eldste aksjene, som i utgangspunktet er de aksjene som må overdras først. Ved å fordele aksjene i ulike aksjeklasser kan imidlertid giveren plassere aksjene med høy skattemessig innbetalt kapital i aksjeklasse B, samtidig som de øvrige aksjene plasseres i aksjeklasse A. Aksjeklassene fastsettes i selskapets vedtekter, og giveren kan deretter gi bort alle aksjene i aksjeklasse B til barna, uten hensyn til FIFU-prinsippet.

Generasjonsskifte kjennetegnes ved at giver ønsker å beholde stemmekontroll og fremtidige utbytteinntekter selv om aksjer skal overføres til barn. Dette gjøres ved at det opprettes ulike aksjeklasser. Giveren kan for eksempel sørge for at aksjer i aksjeklasse A skal ha fortrinnsrett til utbytte, eller at A-aksjene skal være stemmesterke, noe som innebærer at hver A-aksje skal ha mer enn én stemme. På denne måten kan giveren beholde full kontroll og tilstrekkelig utbytterett i selskapet. Vedtektene kan senere endres for å gi barna medbestemmelsesrett i familiebedriften, og en slik vedtektsendring medfører ingen skattemessige konsekvenser.

2.4 Individuelle holdingselskaper

Selv om aksjeklasser og vedtektsendringer kan benyttes for å tilpasse utdelinger, ser vi at mange etablerer individuelle holdingselskaper. Dette for å kunne foreta individuelle tilpasninger av utbytteutdelinger ved store aldersforskjeller og legge til rette for egne investeringer av overskuddskapital utover familiebedriften. Barns behov for utdelinger kan være ulikt fra år til år eller at store aldersforskjeller medfører behov for individuelle tilpasninger.

For å unngå at utbytte til et barn også medfører utbytte til et annet barn, kan etablering av individuelle holdingselskaper brukes for å tilpasse det enkelte barns behov for utbytte. Utbytte fra familiebedriften kan «mellomlande» i barnets holdingselskap, og videre utdeling herfra kan tilpasses den enkeltes behov. Selv om barna får større valgfrihet med hensyn til utdelingstidspunktet, kan giver fortsatt sikre seg kontroll over utdelingene fra barnas holdingselskaper ved å sikre seg én aksje med stemmeovervekt i hvert av barnas holdingselskaper. Etter hvert som barna blir eldre, kan giver trekke seg ut av barnas holdingselskaper.

En annen fordel med individuelle holdingselskaper er at barna kan benytte de mottatte midlene til andre investeringer. Typisk vil dette skje gjennom et investeringsselskap som er eid av barnets holdingselskap. Gevinster vil ikke være skattepliktige på grunn av fritaksmetoden, og kun tre prosent av eventuelle utbytter vil være skattepliktige. Ved å ha investeringsvirksomheten i et eget selskap utelukker man også risikoen for at barnets investeringer skal påvirke familiebedriften.

Fremgangsmåten for å etablere individuelle holdingselskaper vil være avhengig av den eksisterende selskapsstrukturen. Utgangspunktet vil være at giveren sitter med 100 prosent eierskap i et holdingselskap som igjen eier 100 prosent av aksjene i driftsselskapet. Aksjer i holdingselskapet kan først overføres til barna, for deretter å fisjonere holdingselskapet i samsvar med eierbrøken. På den måten vil giver og barna bli sittende med hver sine holdingselskaper, godt posisjonert for fremtiden.

Dersom Scheel-utvalgets forslag om å redusere kapitalskatten til 20 prosent og skattlegge eierinntekter med totalt 52,8 prosent blir vedtatt, vil imidlertid sparing og investeringer via holdingselskaper bli mindre attraktivt.

2.5 Tilpasninger i de individuelle holdingselskapene

Selv om generasjonsskiftet er planlagt godt, kan det oppstå situasjoner hvor barnas aksjer i de individuelle holdingselskapene har ulike skatteposisjoner. Den typiske situasjonen vil være at enkelte aksjer har høy skattemessig innbetalt kapital, mens andre aksjer har lav skattemessig innbetalt kapital. Utdelinger fra selskapet vil i slike tilfeller være skattepliktig for noen aksjer og skattefri for andre aksjer. Dersom holding­selskapet kun har én aksjonær (giver er ikke lenger aksjonær i selskapet), kan man tilpasse en fremtidig gunstig beskatning av utdelinger ved å gjennomføre en spleis av aksjene i selskapet. Dersom det tidligere var 100 aksjer i selskapet, hvorav kun 90 aksjer hadde betydelig innbetalt kapital, vil en spleis av aksjene til én aksje medføre at all innbetalt kapital etter dette vil være knyttet til denne ene aksjen. Fremtidige utdelinger kan således i sin helhet klassifiseres som skattefri tilbakebetaling av skattemessig innbetalt kapital.

Det er viktig å være klar over at det også kan følge noen ulemper ved å gjennomføre en slik spleis. Det er ikke bare skattemessig innbetalt kapital som «samles» på den ene aksjen, men det samme vil også gjelde inngangsverdier og skjermingsfradrag. Dersom noen av aksjene har negative inngangsverdier, vil en spleis samtidig redusere det samlede skjermingsgrunnlaget på aksjene. Således kan det i noen tilfeller være behov for en nærmere vurdering av de samlede konsekvensene av spleisen.

Dersom aksjonæren på noe tidspunkt ønsker å avvikle holdingselskapet sitt, er det viktig å være klar over at en avvikling kan medføre gevinstbeskatning på aksjene. Dette fordi aksjene kan ha en samlet negativ skattemessig inngangsverdi som kommer til beskatning ved realisasjon. Det klare rådet må derfor være å kartlegge skatteposisjonene sine før man eventuelt avvikler selskapet.

2.6 Givers pensjon

Ved generasjonsskifter har giver mulighet til å sikre seg fremtidige inntekter på flere måter. Dette kan gjøres ved avtale om pensjon fra selskapet, ved avtale om fortrinnsrett til utbytte fra selskapet eller ved gjennomføring av generasjonsskiftet som gavesalg.

Vår erfaring er at avtale om pensjon i forbindelse med generasjonsskifte er lite brukt, noe som i stor grad har sammenheng med at pensjon beskattes høyere enn aksjeinntekter. Giver sikres som oftest fremtidige inntekter enten som utbytte (preferanserett) på sine aksjer, eller ved at aksjer overføres som gavesalg. Ved gavesalg settes salgssummen lik inngangsverdi, slik at gavesalget ikke medfører gevinstbeskatning. Gavesalg med selgerkreditt fremstår som en mindre gunstig løsning enn fremtidige utbytterettigheter, siden barna må ta midler ut av selskapet og beskatte disse for å nedbetale gjelden.

3 Generasjonsskifte ved overføring av virksomhet

3.1 Overføring av aksjer sammenlignet med enkeltpersonforetak

I forbindelse med bortfallet av arveavgiften har også reglene om overføring av personlig næringsvirksomhet blitt noe endret. Endringene i skatteloven har ført til at reglene for generasjonsskifte i større grad har blitt nøytrale med hensyn til hvilken organisasjonsform virksomheten drives i. Det foreligger imidlertid noen særregler som gjelder generasjonsskifter i enkeltpersonforetak, og disse vil bli omtalt nærmere nedenfor.

3.2 Uttaksbeskatning

Hovedregelen er fremdeles at uttak av formuesobjekter til eget bruk eller gaveoverføring skal uttaksbeskattes hos den personlige næringsdrivende. Tidligere var det et unntak fra denne bestemmelsen i de tilfeller hvor mottakeren måtte svare arveavgift av gaven og vedkommende samtidig overtok hele eller deler av virksomheten. Virksomheten kunne således overføres skattefritt for giver og mottaker, og det ble kun beregnet arveavgift på mottakers hånd.

Unntaket fra uttaksbeskatning når det svares arveavgift, har naturlig nok bortfalt. I stedet er det inntatt et vilkår for unntak fra uttaksbeskatning om at mottakeren må være arveberettiget etter arveloven. Det vises i den forbindelse til arvelovens regler om arv ved slektskap og ekteskap. Man kan således overføre hele eller deler av virksomheten til for eksempel barn eller ektefelle uten at dette utløser uttaksbeskatning. Det presiseres imidlertid at det fortsatt er et krav om at virksomheten må fortsette. Dette innebærer at dersom barna overtar virksomheten og avvikler denne kort tid etter, kan dette likevel medføre uttaksbeskatning på givers hånd. Grensen for hvor lenge man må fortsette virksomheten, er uklar og må vurderes konkret i det enkelte tilfellet.

Ved overdragelse av virksomheten til noen som ikke er arveberettiget etter arveloven, vil uttaksbeskatning skje i tråd med hovedregelen.

Når det gjelder inngangsverdiene på de formuesobjektene som overføres, skal mottakeren videreføre givers inngangsverdier dersom vilkårene for skattefri overføring er til stede (skattemessig kontinuitet). På samme måte som ved gaveoverføring av aksjer vil en eventuell latent gevinstskatt overføres til mottakeren. I de tilfellene hvor giver blir uttaksbeskattet for overføringen, vil mottakers inngangsverdi settes til den verdien som danner grunnlaget for uttaksbeskatningen på givers hånd.

3.3 Gavesalg

Dersom givers personlige næringsvirksomhet overdras mot delvis vederlag (gavesalg), kan det utløse gevinstbeskatning på givers hånd. I forbindelse med bortfallet av arveavgiften ble det innført en ny regel som innebærer at giveren selv kan bestemme om gavesalget skal medføre gevinstbeskatning.

Dersom giver ikke ønsker gevinstbeskatning, skal givers inngangsverdier overtas uendret av mottakeren, slik at en eventuell latent gevinstskatt overføres til mottakeren. Dersom giveren velger gevinstbeskatning, kan mottaker «oppregulere» sine inngangsverdier til den verdi som er lagt til grunn ved beskatningen av giver.

4 Overføring av andre formuesobjekter

4.1 Generelt om unntakene

For noen formuesobjekter er det gjort unntak fra hovedregelen om at barna overtar givers inngangsverdier. Dette gjelder for bolig, fritidsbolig og alminnelig gårdsbruk eller skogbruk som kunne blitt solgt skattefritt av giver. Hensynet bak unntakene er at giver i disse tilfellene kunne solgt formuesobjektet skattefritt, og gitt pengene til barna uten at det utløser noen skatteplikt.

4.2 Bolig og fritidsbolig

Skattefritak ved salg av bolig kan oppnås dersom giveren har eid boligen i minst ett år før gavetidspunktet, og har brukt boligen som sin egen i minst ett av de siste to årene vedkommende har vært eier av boligen. For fritidsbolig er kravene til eiertid på minst fem år, og kravet til botid er minst fem av de åtte siste årene i givers eiertid.

Dersom boligen eller fritidsboligen kan selges skattefritt, vil en gaveoverføring til barna medføre at barnas inngangsverdier blir satt til antatt salgsverdi. Hovedregelen ved overføring av bolig og fritidsbolig vil således være skattemessig diskontinuitet. De nye inngangsverdiene medfører at barna ved et fremtidig salg kun blir beskattet for verdistigningen i egen eiertid. Dersom barnet flytter inn i boligen og oppfyller kravene om eiertid og botid ved salget, vil denne verdistigningen også være skattefri for barnet.

Dersom giver ikke har oppfylt kravene til eiertid og botid, vil barna overta givers inngangsverdier. Dette kan i dagens boligmarked innebære at barnet overtar en betydelig latent gevinstskatt. Et typisk tilfelle vil være dersom giver har eid boligen i mange år og brukt den som utleiebolig. I dagens eiendomsmarked vil giverens inngangsverdi være betydelig lavere enn eiendommens markedsverdi. Dersom barnet overtar boligen og videreselger denne uten først å benytte den som egen bolig, vil dette utløse en betydelig gevinstskatt. Barnet bør i et slikt tilfelle vurdere om det skal bruke boligen i et år, slik at vilkårene for skattefritt salg er til stede.

4.3 Alminnelig gårdsbruk og skogbruk

Skattefritt salg av alminnelig gårdsbruk og skogbruk kan oppnås dersom giveren har eid eiendommen i minst ti år og selger den til en arveberettiget etter arveloven for maksimalt tre fjerdedeler av antatt salgsverdi.

Dette innebærer at dersom mottakeren er arveberettiget på grunn av slektskap eller ekteskap, og giveren har eid det alminnelige gårdsbruket eller skogbruket i ti år, vil for eksempel barnets inngangsverdi settes til tre fjerdedeler av antatt salgsverdi.

Dersom mottakeren ikke er arveberettiget etter loven, eller giveren ikke oppfyller kravet om eiertid, vil mottakeren overta givers inngangsverdier.

4.4 Verdsettelse

Ettersom arveavgiften er bortfalt, skal det ikke lenger fastsettes et arveavgiftsgrunnlag. I de tilfeller hvor giver kunne solgt boligen, fritidsboligen eller det alminnelige gårdsbruket eller skogbruket skattefritt, vil det likevel være fornuftig å gjøre en verdsettelse på gavetidspunktet. Ved et umiddelbart salg fra barnets side vil salgsverdien tilsvare verdien på gavetidspunktet, og det oppstår således ingen gevinst. Problemet oppstår imidlertid dersom barnet venter med å selge formuesobjektet, og ikke selv oppfyller kravene om eiertid og botid. Gevinsten ved salget skal i slike tilfeller beregnes på grunnlag av verdistigningen fra tidspunktet for gaveoverføringen. Dersom det går for lang tid, kan det være vanskelig å gjøre en kvalifisert vurdering av hva for eksempel utleieboligen var verdt for ti år siden.

5 Rapporteringsplikt til skattemyndighetene

5.1 Gavemeldinger

Før arveavgiften bortfalt, kunne man gi årlige gaver til barn og barnebarn på inntil en halvpart av folketrygdens grunnbeløp uten å betale arveavgift. Overføringer utover dette måtte rapporteres i en egen gavemelding som skulle sendes til skatte- og avgiftsmyndighetene. Når den samlede verdien av de innberettede gavene oversteg kr 470 000, ble det beregnet arveavgift av det overskytende.

Etter bortfallet av arveavgiften foreligger det ikke lenger rapporteringsplikt for gaver, og det er heller ingen beløpsgrenser for hvor mye man kan gi bort.

5.2 Selvangivelsen

Selv om man ikke trenger å sende inn gavemeldinger, må man i selvangivelsen fremdeles svare på spørsmålet om man har mottatt gaver på til sammen mer enn kr 100 000 i løpet av inntektsåret. Dette er imidlertid for å forklare en eventuell økning av formuen, og utløser ingen skatte- eller avgiftsmessige konsekvenser.

Barn som er 12 år eller yngre ved inntektsårets utgang, lignes sammen med foreldrene for både inntekt og formue, og trenger ikke levere egen selvangivelse.

Barn som er 13–16 år ved inntektsårets utgang, skal levere egen selvangivelse for eventuell arbeidsinntekt. Øvrige inntekter og formue lignes sammen med foreldrene.

Barn som er 17 år eller eldre ved inntektsårets utgang, skal levere egen selvangivelse for alle sine inntekter og formue.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS