Magma topp logo Til forsiden Econa

Carl Julius Norstrøm er professor i bedriftsøkonomi ved Norges Handelshøyskole, med bedriftsøkonomiens historie som ett av sine spesialområder. Han var i perioden 1996--98 rektor ved NHH.

Broen fra Tyskland - Oskar Sillén og Albert ter Vehn

Da Norges Handelshøyskole (NHH) ble etablert i 1936, ble en av de første utfordringene høyskolen sto overfor, å finne frem til vitenskapelig kvalifiserte personer til de to stillingene i bedriftsøkonomi, et professorat og et dosentur. NHH var den første institusjon av sitt slag i Norge, og det fantes derfor ikke mange kvalifiserte norske søkere. En tilsvarende situasjon hadde en i Tyskland da de første tyske handelshøyskolene ble etablert rundt 1900, i Sverige ved etableringen av Handelshögskolan i Stockholm i 1909 og Handelshögskolan i Göteborg i 1923, og i Danmark ved etableringen av Handelshøjskolen i København i 1917.

I Tyskland løste en problemet ved å utnevne personer med annen faglig utdannelse, som gjennom praksis, lærervirksomhet og skriftlige arbeider hadde en faglig realkompetanse. I Sverige og Danmark vendte en seg mot nettopp Tyskland. Dels rekrutterte man tyskere til de nye professoratene, dels fikk svenske og danske kandidater en faglig utdanning i Tyskland. Den første professoren ved Handelshögskolan i Stockholm (HHS) ble Ernst Walb (1910), den første ved Handelshögskolan i Göteborg (HHG) Walter Mahlberg (1923) og den første ved Handelshøjskolen i København Julius Hirsch (1935) -- alle tyskere. Disse tre ble imidlertid relativt kort tid i sine stillinger. Ernst Walb reiste tilbake til Tyskland allerede i 1911, Mahlberg i 1926 -- og jøden Julius Hirsch flyktet til USA via Sverige i 1941. I Stockholm overtok svensken Oskar Sillén stillingen etter Ernst Walb (som dosent i 1912 og professor fra 1915). Tyskeren Albert ter Vehn overtok stillingen som professor etter Mahlberg i 1926, en stilling han hadde helt frem til 1967. Max Kjær-Hansen ble den andre professoren i bedriftsøkonomi ved Handelshøjskolen i København (1937). Han hadde tatt en doktorgrad i bedriftsøkonomi under professor Schmalenbach i Köln i 1926.

Mens man i Sverige og Danmark vendte seg mot Tyskland for å rekruttere og utdanne lærere i bedriftsøkonomi, vendte en seg i Norge mot Sverige og Danmark. Mange nordmenn hadde stort utbytte av sine studier ved Handelshøjskolen i København. Således betydde Max Kjær-Hansen mye for Tage Filseth (som underviste i salg og reklame ved NHH i flere år) og senere for professor Leif Holbæk-Hanssen. Det er allikevel ingen tvil om at den sterkeste innflytelsen i NHHs første år kom fra Sverige. Særlig sentrale her var Oskar Sillén og Albert ter Vehn. På mange måter dannet de to bindeleddet til tysk bedriftsøkonomi representert ved Eugen Schmalenbach, Fritz Schmidt og andre. Denne artikkelen tar sikte på å beskrive de faglige bidragene av disse to pionerene i skandinavisk bedriftsøkonomi og deres innflytelse på utviklingen av norsk bedriftsøkonomi.

figur

OSKAR SILLÉN

Oskar Sillén ble født i Uppsala i 1883. Han tok eksamen ved Uppsala högre allmänna läroverk i 1902 med gode karakterer. I september 1902 startet han det ettårige studiet ved Frans Schartaus praktiska handelsinstitut i Stockholm. Fagene omfattet blant annet bokføring og kontorarbeid, handelslære, handelsgeografi, varekunnskap, handelsregning og språkene engelsk, tysk og fransk. I tillegg tok Sillén russisk og spansk som frivillige emner. I 1903 ble det opprettet et stipend for et studium i utlandet for studentene ved Schartaus institutt. Sillén fikk dette stipendiet i konkurranse med de andre studentene og bestemte seg for å studere ved handelshøyskolen i Köln, som ble opprettet i 1901.

Studiet varte i to år og omfattet fagene (tallene i parentes er antall semestertimer) samfunnsøkonomi (34), forsikringsvitenskap (15), rettslære (19), språk (25) og handelsteknikk (29). Kursene i språk omfattet for Silléns vedkommende fransk, engelsk, spansk, hollandsk og russisk (samt én semestertime tysk i første semester). Det er interessant å merke seg det store omfanget av samfunnsøkonomi og forsikringsvitenskap i forhold til det bedriftsøkonomiske emnet, og Silléns omfattende språkstudier. Faget handelsteknikk omfattet emnene bokføring (6), handelskorrespondanse (4), handelslære (2), sjekk- og vekselhandel (4) og forskjellige former for handelsregning (9). I tillegg inngikk det eksamensforberedende kurs og engelsk stenografi (1). Både omfanget og emnene innenfor handelsteknikk viser at fagområdet bedriftsøkonomi på dette tidspunkt var lite utviklet. Sillén tok eksamen med best mulig karakter høsten 1905 og begynte deretter å se seg om etter arbeid. Etter en kort periode ved et shippingselskap i London vendte han tilbake til Sverige våren 1906 som sekretær og utenrikskorrespondent for Sveriges Allmänna Exportförenings kontor i Stockholm. I 1907 fikk han en ledende stilling ved AB Separators datterselskap i Berlin, som hadde markedsføring av separatorer for det tyske markedet som hovedoppgave. Selskapet vokste fra 1907 til 1911 fra 20 til omkring 70 fast ansatte.

ANSETTELSE

Ernst Walb gjorde det høsten 1910 klart at han kom til å fratre sitt professorat. Ved valg av etterfølger var direksjonen ved HHS denne gang mest interessert i å få en svensk person som hovedlærer. Trolig hadde dette sin årsak i de språklige ulempene som forelesninger og eksamener på tysk medførte for de svenske studentene. Allerede like før jul 1910 henvendte direktøren ved HHS, Carl Hallendorff, seg til Oskar Sillén. Denne takket på dette tidspunkt nei, i første rekke fordi lønnen som professor var lavere enn den han hadde i Berlin. Hallendorff tok deretter kontakt med en rekke andre personer (også utenlandske), uten å finne en tilfredsstillende kandidat. Kravene syntes å ha vært: teoretisk utdanning, praktisk erfaring, noen skriftlige arbeider og en ønskelig «yttre hållning». I mars 1911 bestemte direksjonen ved HHS at Hallendorff igjen skulle ta kontakt med Sillén. Det nye forslaget gikk ut på at stillingen som professor skulle kombineres med en stilling som sjef for et organisasjonsbyrå ved Sveriges Industriforbund. Den kombinerte lønnen ville dermed bli vesentlig høyere enn ved det første tilbudet. Sillén skulle i utgangspunktet bli ansatt som dosent, men ville bli utnevnt til professor etter å ha dokumentert vitenskapelig kompetanse. Etter en viss betenkning godtok Sillén dette tilbudet etter å ha fått aksept for at han før tiltredelsen skulle få et halvt år til å kvalifisere seg til stillingen.

KVALIFISERING TIL PROFESSORAT

Sillén brukte det halve året før han tiltrådte stillingen ved HHS, til å lese og besøke andre handelshøyskoler i Berlin, London, Birmingham og Paris. Han startet sine forelesninger i april 1912. Her sto han i utgangspunktet overfor tre oppgaver: Han skulle på kortest mulig tid kvalifisere seg til professoratet gjennom skriftlige bidrag, han skulle utforme faget handelsteknikk ved høyskolen, og han skulle starte sitt praktiske arbeid for organisasjonsbyrået. Sillén valgte å kombinere kvalifiseringen til professoratet med utformingen av faget ved å skrive egnet svensk faglitteratur i handelsteknikk bygd på sine forelesninger. Hans skriftlige produksjon ved professorbedømmelsen i 1915 besto av seks korte artikler og tre mer omfattende skrifter:Genvägar och kontrollmetoder vid räkning (1912, 64 sider),Grunddragen av industriell självkostnadsberäkning (1913, 60 sider) ogModerna bokföringsmetoder med särskilt hänsyn till fabriks- och varuhandelsföretag, första delen (1915, 218 sider).

Grunddragen av industriell självkostnadsberäkning består av tre kapitler. Fremstillingen i boken er praktisk, med eksempler på skjema som kan brukes, og lignende. I kapittel 1 gir han en oversikt over elementene i beregningen av selvkost: materialkostnader, lønnskostnader og «allmenne kostnader». De sistnevnte kostnadene omfatter hos Sillén indirekte tilvirkningskostnader samt salgs- og administrasjonskostnader. Han går særlig inn på fordeler og ulemper ved forskjellige typer lønn, som for eksempel timelønn og akkordlønn. Kapittel 2 viser hvordan en bør legge opp bokføringen for å kunne gruppere kostnadene på en måte som er hensiktsmessig for selvkostberegningene. I kapittel 3 behandler han teknikkene for selvkostnadsregningen. Han skiller mellom forkalkyler og etterkalkyler, med hovedvekt på den siste kategorien. Selvkostkalkyler i bedrifter med ensartet produksjon er relativt enkle i prinsippet; en deler de totale kostnadene på produksjonskvantum for å finne selvkost per enhet (divisjonskalkyle). Det gis en mer omfattende beskrivelse av tilleggskalkulasjon.

Moderna bokföringsmetoder er den klart største og mest meritterte av de skriftlige arbeidene han leverte til bedømmelsen. Den gir praktikere en grundig innføring i de bokføringstekniske sidene av regnskap. De tre hoveddelene omhandler «kolumnmetoder», «kort och lösbladsystem» og «genomskriftsmetoder». Omtalen av fordelene og ulempene ved de forskjellige løsningene er meget verdifulle innslag i boken. Mens de tekniske sidene av bokføring er svært grundig behandlet, finner en lite om økonomiske vurderingsprinsipper og regnskapsteori. En moderne leser vil trolig finne det innledende kapitlet om bokføringens historiske utvikling mest interessant. Det er imidlertid ingen tvil om at en regnskapsmann fra denne tiden ville finne boken meget nyttig.

Sillén valgte handelsregning som sitt første forelesningstema da han startet sine forelesninger i 1912. Dette var et felt han hadde interessert seg for lenge. Allerede i 1910 publiserte han en kort artikkel om emnet i et medlemsblad for studenter ved Schartaus institutt. BokenGenvägar och kontrollmetoder vid räkning handler blant annet om hvordan en kan addere, subtrahere, multiplisere og dividere hurtig og korrekt, og tar for seg metoder for å kontrollere at resultatet er riktig. Boken inneholder en rekke gode råd og mange metoder til forenkling ved hoderegning, særlig ved multiplikasjon. Ved multiplikasjon av to tall mellom 10 og 20 benytter for eksempel Sillén følgende oppdeling:

(10 + m) x (10 + n) = 10 x (10 + m + n) + (m x n)

Ved multiplikasjon av 18 og 13 får en for eksempel 10 x (10 + 8 + 3) + (8 x 3). Den underliggende ideen er naturligvis at multiplikasjon med 10 er enkelt.

I behandlingen om kontroll utnytter Sillén at et tall er delelig med 9 hvis -- og bare hvis -- tverrsummen er delelig med 9. Tallet 7654 har tverrsummen 22 og vil derfor ha en rest ved divisjon på 9 lik 4 (22 -- 18). Addisjon med 3248 med tverrsum 17 og rest 8 må derfor gi et tall med rest 3 (4 + 8 -- 9). Riktig sum er 10 902, med tverrsum 12 og rest 3, og kontrollen tyder dermed på at svaret er riktig. Med dagens tilgang til billige regnemaskiner er denne boken mindre aktuell. Den dokumenterer imidlertid en ganske imponerende innsikt og kreativitet i å anvende enkel innsikt i algebra til å forenkle praktisk regning.

Bedømmelseskomiteen til professoratet besto av to medlemmer av direksjonen ved HHS (blant annet Marcus Wallenberg) samt professor Eugen Schmalenbach. Komiteen fant ham kvalifisert til stillingen, og direksjonen for HHS utnevnte ham til professor 16. september 1916. Utnevnelsen ble senere samme år stadfestet av den kongelige majesteten.

PROFESSOR OG PRAKTIKER

Oskar Sillén tiltrådte stillingen i AB Industribyrån i 1912. Byrået fikk oppdrag allerede første år. Noen av oppdragene krevde kunnskaper som lå utenfor Silléns kompetanse, og det ble etter hvert opprettet flere avdelinger. Stockholms handelskammer besluttet i 1912 å autorisere revisorer, og Sillén var en av de første seks personene som samme år fikk autorisasjon. Etter hvert ble revisjon av foretak den viktigste beskjeftigelsen for Sillén i AB Industribyrån. Dette medførte en kontakt med det praktiske liv som han så som svært viktig for sitt arbeid som professor. Han startet også tidlig med undervisning i faget revisjon ved HHS med sikt på å kvalifisere flere av kandidatene til autorisasjon som revisor. Han var formann i Föreningen Auktoriserade Revisorer fra 1923 til 1941 og ble utnevnt til «hedersordförande» i 1941. Gjennom sin innsats, som medførte flere hedersbevisninger, fremsto han også som en ledende personlighet innenfor nordisk revisjonsvirksomhet.

I de første årene som professor omfattet Oskar Silléns undervisning særlig områdene balanseteknikk og kritikk, revisjonsteknikk, «affärskontorets organisation», varehandelens organisasjon og teknikk, fabrikkorganisasjon med selvkostkalkyler og kommunikasjonsvesenet i varehandelens tjeneste. Han hadde hjelp fra andre lærerkrefter på områdene bokføring, pengemarkedets organisasjon, betalingsmidlenes teknikk og verdipapirer med finansieringsteknikk.

Sillén var sterkt preget av tysk bedriftsøkonomi, brukte flere tyske lærebøker i sin undervisning og publiserte flere artikler (på tysk) i tyske tidsskrifter. Høsten 1920 foretok han en tomåneders studiereise i USA og Canada, hvor han blant annet besøkte tre bilfabrikker, flere andre foretak og en rekke universiteter. Han ble imponert over amerikansk bedriftsøkonomi. Studiereisen medførte således en viss modifisering av den litt ensidige vekten på den tyske tradisjonen.

Etter hvert følte Sillén behov for en professorkollega. Allerede i 1919 gjorde Hallendorff et forsøk på å rekruttere Eugen Schmalenbach eller en annen fremstående tysk professor til Stockholm, uten at dette lyktes. Sillén foreslo derfor i 1925 at en i første omgang kunne opprette et dosentur. Her mente han at det fantes to interessante kandidater, Robert Kristensson og Gerhard Törnqvist. Robert Kristensson hadde både tatt sivilingeniøreksamen, økonomisk eksamen ved HHS og en fil.kand.-eksamen i samfunnsøkonomi og hadde i tillegg flere skriftlige arbeider. Han hadde undervist i fabrikkorganisasjon ved HHS i 1924--1925. Törnqvist hadde eksamen fra HHS og en Master of Science-grad fra Columbia University i 1920. Etter en vurdering konkluderte Sillén med at ingen av de to var fullt ut kompetente til et dosentur ved HHS. Begge kandidatene skulle imidlertid senere sette spor etter seg. Gerhard Törnqvist ble professor ved HHS i 1934 og Robert Kristensson den første professoren i bedriftsøkonomi ved NHH i 1937 (dosent i 1935). Etter ansettelsen av Törnqvist fordelte denne og Sillén undervisningen mellom seg. Törnqvist var professor i distribusjonsøkonomi og underviste i kostnadsberegninger, varehandels-, salgs- og fabrikkorganisasjon, mens Sillén fortsatte sin undervisning i balanseteknikk, revisjonsteknikk og «affärskontorets organisation» samt innledning til bedriftsøkonomien.

22. til 24. januar 1925 holdt Sillén to lengre foredrag ved Christiania Handelsstands Forening om «Fabrikorganisation og driftskalkyler» og «Moderne bokholderisystemer». Pressen kunne melde at salen med 360 plasser var overfylt, og at mange interesserte ikke slapp inn. Foredragene ble offentliggjort i Norges Industri, men vakte så stor interesse at de også ble utgitt som bok. Ved utgivelsen av andre opplag i 1927 ble det gjort oppmerksom på at boken ble brukt som pensum ved Oslo Handelsgymnasium og også ville bli tatt i bruk ved Trondhjems handelsgymnasium. Det er særlig avsnittene om fabrikkorganisasjon som inneholder nytt i forhold til de bøkene som er nevnt ovenfor. Her kan en også spore inntrykkene fra studiereisen til Amerika og Canada.

Ved den tredje interskandinaviske revisorkongressen i Helsingfors i 1931 holdt Sillén foredrag om balansevurderingsprinsipper. Foredraget kom ut som bok med tittelenNyare balansvärderingsprinciper i 1931. Den inneholdt 51 sider tekst og et appendiks på 22 sider med eksempler og ble trykt i ti opplag frem til 1970. Denne boken er basert på debatten i Tyskland mellom den dynamiske balanse (Schmalenbach og Walb), den statiske balanse (Berliner og Nicklish) og den organiske balanse (Schmidt). Boken representerer et skift i Silléns forfatterskap til en mer prinsipiell analyse av regnskapet sett fra en økonomisk synsvinkel. Silléns respekt for Schmalenbach kommer tydelig frem. Han skriver at det i den tyske faglitteraturen sto frem en fagmann med stor teoretisk og praktisk betydning rundt 1910, og fortsetter:

Jag syftar härvid på professor E. Schmalenbach i Köln, vilken kan sägas vara den första författare, som på ett teoretiskt fullt tillfredsställande för att ej säga glänsande sätt gjort gällande rent ekonomiska synpunkter på balansvärdingen, baserade på det praktiska affärlivets förhållanden och krav.

Sillén har også stor forståelse for Schmidts organiske balanse, men mener at denne teorien ikke er anvendelig i praksis.Nyare balansvärderingsprinciper var pensum ved NHH helt frem til slutten av 1960-årene.

Listen over Oskar Silléns skriftlige arbeider omfatter nærmere 150 titler. De fleste av dem var relativt korte artikler med praktiske siktemål. Han skrev også flere oversikter over bedriftsøkonomiens historie. Han holdt en lang rekke foredrag og hadde mange offentlige oppdrag. Blant mange æresbevisninger kan nevnes at han i 1945 ble utnevnt til kommandør av St. Olav for sin innsats for bedriftsøkonomien i Norden. Han fratrådte sin stilling ved HHS i 1951 og døde i 1965.

figur

ALBERT TER VEHN

Albert ter Vehn ble født i Weener i Tyskland i 1900. Etter artium begynte ter Vehn sine studier i bedriftsøkonomi -- først ett år i Heidelberg og deretter i Frankfurt. Her fikk han professor Fritz Schmidt som lærer, en av de fremste professorene i Tyskland innenfor bedriftsøkonomi. Han er særlig kjent for sine bidrag til regnskapslitteraturen gjennom sine arbeider om den organiske balanse. Etter å ha tatt siviløkonomeksamen i Frankfurt begynte ter Vehn i 1922 som vitenskapelig assistent i Nürnberg under professor Wilhelm Rieger, men han tok doktorgraden (Promotion) i Frankfurt under Fritz Schmidt i 1923. Doktoravhandlingen handlet om spørsmål knyttet til tilvekst av formue og kapital i regnskapsteorien (Vermögen und Vermögenzuwachs, Kapital und Gewinn). I 1924 holdt han et foredrag om gevinstbegrepet i bedriftsøkonomien (Gewinnbegriffe der Betriebswirtschaft) ved en konferanse ved den tyske foreningen for lærere i bedriftsøkonomi. Foredraget tok opp viktige problemstillinger og vakte betydelig oppmerksomhet. Det førte blant annet til at professor Schmalenbach skrev en utredning om temaet. Albert ter Vehn ble ansatt som dosent i 1925 i Nürnberg, men allerede et år etter fikk han tilbud om å etterfølge Mahlberg som professor i Göteborg. Han var kun 26 år gammel da han begynte som professor der i 1926. Han kom til å ha denne stillingen i 41 år.

PROFESSOR

Som eneste professor i bedriftsøkonomi ved handelshøyskolen i Göteborg frem til 1951 fikk ter Vehn naturligvis meget stor betydning for utviklingen av faget. I likhet med Oskar Sillén hadde han sitt faglige tyngdepunkt i regnskap. Det skjedde gradvis en viss arbeidsdeling mellom de to professorene. Albert ter Vehn kom til å beskjeftige seg mer med det vi i dag kaller kostnadsregnskap, mens Sillén i større grad arbeidet innenfor områdene finansregnskap og revisjon.

I utgangspunktet var imidlertid ter Vehn like aktiv innenfor finansregnskap som han var innenfor kostnadsregnskap. I 1929 publiserte han en sekvens av fire artikler i Zeitschrift für Betriebswirtschaft (ZfB) om utviklingen av oppfatningen av balansen i den bedriftsøkonomiske litteraturen frem til etableringen av den tyske regnskapsloven av 1862 (Das Allgemeine Deutsche Handelsgesetzbuch). Artiklene var inspirert av at Schmalenbach i den tredje utgaven avGrundlagen dynamischer Bilanzlehre i 1925 gir en historisk oversikt over utviklingen i regnskapslovgivningen. I likhet med Schmalenbach legger ter Vehn stor vekt på den franske loven om handelsvirksomhet av 1673 og bokenLe Parfait Négociant, som ble publisert i Frankrike i 1675 (tysk oversettelse allerede i 1676), og som senere kom i over 20 opplag frem til 1800. Forfatteren av denne boken var Jacques Savary, som også spilte en stor rolle i lovarbeidet (loven kalles ofte Code Savary). I tiden rundt 1670 var Frankrike plaget av mange konkurser. I loven tok en derfor inn en bestemmelse om at enhver kjøpmann måtte stille opp en balanse basert på lageropptelling minst annethvert år. (Savary anbefalte slik oppstilling hvert år i sin bok.) Balansen fikk dermed karakter av å vise formuen, det vil si den statiske balansen. Albert ter Vehn publiserte også en artikkel om forholdet mellom den statiske og dynamiske balanse i Zeitschrift für Betriebswirtschaft samme år. Han skrev videre flere artikler i første utgave avHandwörterbuch der Betriebswirtschaft i perioden 1925--1927. Denne meget omfattende håndboken (som senere har kommet i nye utgaver) har en sentral stilling i tysk bedriftsøkonomisk litteratur.

I mars 1927 ble det satt ned en komité i Sverige som skulle arbeide for en mer enhetlig terminologi for utarbeidelse av selvkostberegninger med undervisningsråd N. Fredriksson, professor Oskar Sillén, sivilingeniør Robert E. Kristensson (senere professor ved NHH) og to ingeniører fra ASEA som medlemmer. Komiteen la som resultat frem et lite hefte på ti sider i mars 1928. Forslaget lå nært opp til den tyske grunnplanen for selvkostberegninger. Det svenske forslaget ble sterkt kritisert av direktøren for Svenska Kullagerfabriken (SKF) i et møte senere samme år. Følgen av kritikken ble at komiteen ble utvidet blant annet med økonomisjefen ved SKF. Det ble sendt et nytt utkast på høring i slutten av 1929. En av dem som kom med en rekke kommentarer til innstillingen, var Albert ter Vehn. Etter videre bearbeiding ble en provisorisk standard fastsatt i 1931. Det gjensto imidlertid motsetninger mellom synene til SKF og Volvo, som bygde på en amerikansk tradisjon med skille mellom kostnadsregnskap og kalkulasjon, og ASEA og L.M. Ericsson, som bygde på en tyskinspirert modell med integrering av regnskap og kalkulasjon. En ny komité med til dels nye medlemmer ble oppnevnt i februar 1933.

I 1934 og 1935 publiserte ter Vehn en serie bestående av sju artikler om problemstillingen i tidsskriftet Affärsekonomi. Etter en første artikkel som introduserte historien og problemstillingen, belyste han i tre artikler regnskapene til Volvo, SKF, ASEA og L.M. Ericsson ved hjelp av en grafisk fremstilling som ble introdusert av Schmalenbach («utan tvivel den mest framstående av Tysklands företagsekonomer») i bokenDer Kontenrahmen. Deretter ga han i de to siste artiklene en beskrivelse og analyse av de forskjellige forslagene. Ifølge professor Sten Jönsson lyktes det ter Vehn «att klarlägga vari skillnaden i principielle uppfattningar bestod och hur man kunna problemet till allas belåtenhet». Lesning av artiklene dokumenterer også en suveren oversikt over den tyske litteraturen om kostnadsregning og en evne til å overføre denne innsikten til svenske forhold.

Et notat skrevet av ter Vehn beskriver hvordan han innførte tysk terminologi utviklet av Schmalenbach og Ernst Walb i skandinavisk bedriftsøkonomi. Dette gjelder for eksempel skillene mellom inntekt og innbetaling og mellom kostnad, utgift og utbetaling. Denne observasjonen bekreftes ikke minst gjennom ter Vehns bidrag til Mekanförbundets Normalkontoplan, som kan ses som en videreføring av artiklene i Affärsekonomi. Her gis blant annet en meget presis oversikt over avgrensningene mellom utbetaling, utgift, bokføringsmessig kostnad og kalkylemessig kostnad.

Albert ter Vehn la et stort arbeid ned i undervisningen. Et av de første tiltakene han satte i gang som professor, var å etablere et regnskapsarkiv ved HHG over samtlige børsnoterte selskaper. Arkivet hadde den viktige oppgaven å gjøre undervisningen i regnskapslære mer relevant og interessant.

I sin oppsummering over Albert ter Vehns innsats skriver Sten Jönsson:

Om man är professor i ett ämne under 41 år och under längre tid endast har en kollega inom landet med samma inriktningen har man ganska stora möjligheter att öva inflytande. Albert ter Vehn gjorde beundransvärda innsatser för den institutionelle uppbyggnaden genom arbetet med normering av praxis och utvecklingen av civilekonomutbildningen. I båda fallen är begreppsutredande analys och systematisering av begreppssystem kännetecknande för honom. Han var en lärare och en skapare av ordning som lada fundamentet till den fortsatta utveckling som sedan kunnat ske.

Albert ter Vehn kom til å spille en svært sentral rolle for utviklingen av norsk bedriftsøkonomi. Dette skyldtes at både Eilif W. Paulson og Dag Coward ble hans elever i Göteborg i henholdsvis halvannet og ett år. Det var således gjennom ter Vehn at disse fikk sine grunnleggende kunnskaper om tysk bedriftsøkonomi, en kunnskap som preget deres innsats både som forskere og lærere. Albert ter Vehn var svært stolt over sin innsats for utviklingen av norsk bedriftsøkonomi og fulgte utviklingen her med interesse. Han holdt også forelesninger ved NHH og deltok i flere bedømmelser ved høyskolen.

Albert ter Vehn ble boende i Sverige frem til han døde, nesten 100 år gammel. Men han holdt kontakten med sine tyske kolleger både før og etter krigen. Han ble i 1982 æresmedlem i den tyske professorforening i bedriftsøkonomi (Verband der Hochschullehrer für Betriebswirtschaft).

  • 1: Bedriftsøkonomiens historie har en lengre historie i Sverige enn i Norge. Her har blant annet professor Lars Engwall og hans medarbeidere ved Universitetet i Uppsala, universitetslektor Elving Gunnarson og dosent Eva Wallerstedt, gjort en pionerinnsats. I denne artikkelen har jeg hatt særlig nytte av bokenFöregångare inom företagsekonomin (redigert av Lars Engwall), som omhandler rundt 20 svenske professorer i bedriftsøkonomi. Professor Sten Jönsson har her skrevet artikkelen om Albert ter Vehn, som jeg har hatt stor nytte av. Eva Wallerstedt har skrevet artikkelen om Oskar Sillén. Når det gjelder denne, har jeg imidlertid også hatt tilgang til Eva Wallerstedts doktoravhandling om Oskar Sillén fra 1988. På grunn av dette er mitt kjennskap til Sillén vesentlig bedre enn til Albert ter Vehn.
  • Hax, K. (1965): «Albert ter Vehn zur Vollendung des 65. Lebenjahres».Schmalenbachs Zeitschrift für betriebswirtschftliche Forschung, s. 411--413.
  • Jönsson, S. (1995): «Albert ter Vehn -- ämnesteoretisk och organisatorisk institutionsbyggare». I L. Engwall (red.):Föregångare inom företagsekonomin. SNS Förlag, s. 109--123.
  • Sveriges Mekanförbund (1957):Mekanförbundets Normalkontoplan (med kommentarer av professor A. ter Vehn), tredje opplag, andre utgave. Stockholm.
  • Wallerstedt, E. (1988): «Oskar Sillén -- Professor och praktiker, Några drag i företagsekonomiämnets tidiga utveckling vid Handelshögskolan i Stockholm». ACTA UNIVERSITATIS UPSALIENSIS,Studia Negotiorum30. Uppsala.
  • Wallerstedt, E. (1995): «Oskar Sillén -- banbrytare inom svensk företagsekonomi». I L. Engwall (red.):Föregångare inom företagsekonomin. SNS Förlag, s. 67--86.

© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS