Magma topp logo Til forsiden Econa

Tore Bråthen er professor i forretningsjus ved Handelshøyskolen BI.

«Cross-border voting directive»

Med bakgrunn i EU-kommisjonens Action Plan fra 2003 har Kommisjonen i januar 2006 fremlagt forslag til et direktiv som skal gjøre det lettere for aksjonærer å utøve sine aksjonærrettigheter i børsnoterte selskaper. Forslaget skal sikre at aksjonærer får tilgang til fullstendige opplysninger, og de skal kunne utøve sine aksjonærrettigheter – spesielt stemmeretten – uten selv å være fysisk til stede på generalforsamlingen. De forslåtte reglene vil ha særlig betydning der aksjene eies av aksjonærer i en annen stat enn selskapets hjemstat, men forslaget har også betydning for aksjonærer hjemmehørende i samme stat som selskapet.

Den norske allmennaksjeloven er i overensstemmelse med en god del av forslaget. Blir forslaget vedtatt, vil det imidlertid kreve endringer i norsk lovgivning. Denne artikkelen retter søkelyset særlig mot noen av disse nyhetene i norsk lovgivning.

Et aktivt eierskap er en avgjørende forutsetning for god corporate governance i aksje- og allmennaksjeselskaper. EU-kommisjonen har imidlertid konstatert at aksjonærer med tilknytning til én EU-stat på grunn av lovmessige hindringer kan ha vanskeligheter med å utøve sin stemmerett og andre aksjonærrettigheter i selskaper hjemmehørende i andre EU-stater. For å legge til rette for forbedringer av corporate governance i europeiske selskaper og dessuten stimulere til grenseoverskridende investeringer, har EU-kommisjonen fremmet forslaget til «Cross-border voting directive». Fra norsk synsvinkel er det særlig tre av forholdene som foreslås regulert i det nye direktivet, som er av interesse.

For det første foreslås det nærmere regler om innkallingen til generalforsamling. Formålet er å sikre at generalforsamlinger innkalles med tilstrekkelig varsel, og at alle dokumenter som er nødvendige for generalforsamlingen, skal være tilgjengelig i god tid før denne. Dermed får alle aksjonærer, uten hensyn til hvor de er hjemmehørende, tid til å overveie hvordan de bør utøve sine aksjonærrettigheter, herunder stemmeretten.

For det andre skal forskjellige lovbestemte hindringer for utøvelse av stemmerett på generalforsamlingen avskaffes. Isteden bør alle aksjer gis stemmerett hvis de er ervervet innen en bestemt tid før generalforsamlingen. Videre bør stemmegivning ved representant ikke være undergitt urimelige administrative krav og heller ikke på andre måter uforholdsmessige innskrenkninger. Aksjonærene bør ha valgmuligheter med hensyn til stemmegivning uten fysisk tilstedeværelse.

For det tredje foreslås det en lovbestemt informasjonsplikt etter generalforsamlingen. Bakgrunnen for forslaget er at aksjonærer som har stemt på generalforsamlingen, også bør få informasjon om hvilke vedtak som er truffet, samt om stemmegivningen.

Betydningen for norsk rett

Forslaget til Cross-border voting directive er et minimumsdirektiv. Den enkelte EU- og EØS-stat kan således ha regler som går enda lenger i å gi aksjonærene mulighet til å utøve sine aksjonærrettigheter. Der den norske lovgivningen gir aksjonærene en bedre rettsstilling enn Cross-border voting directive, er det således ikke nødvendig med endringer i norsk lovgivning.

Blir forslaget vedtatt, må norsk lovgivning være endret i tråd med Cross-border voting directive innen 31. desember 2007.

Ettersom forslaget tar sikte på selskaper med børsnoterte aksjer, kan endringene gjennomføres i børslovgivningen. Trolig vil det imidlertid være mest hensiktsmessig at endringene vedtas i allmennaksjeloven, som allerede regulerer flere av de spørsmål som forslaget berører. Direktivforslaget er ikke til hinder for at nasjonale myndigheter vedtar tilsvarende endringer for ikke-børsnoterte selskaper. For ikke-børsnoterte allmennaksjeselskaper og aksjeselskaper krever Cross-border voting directive imidlertid ikke endringer i norsk lovgivning.

Det vil også være naturlig at «Norsk anbefaling om eierstyring og selskapsledelse» tilpasses forslaget til direktiv. I atskillig utstrekning kan dette gjøres uavhengig av de lovendringer som måtte komme.

Innkalling til generalforsamling

Etter forslaget til Cross-border voting directive skal generalforsamlingen innkalles med minst 30 dagers varsel. Dette gjelder for både ordinær og ekstraordinær generalforsamling. På det seneste tidspunktet for innkallingen eller tidligere bør alle relevante opplysninger være tilgjengelige og offentliggjort på selskapets hjemmeside.

Etter allmennaksjeloven skal innkalling til generalforsamling i norske allmennaksjeselskaper være sendt senest to uker før møtet skal holdes, om ikke vedtektene setter en lengre frist. Norsk anbefaling om eierstyring og selskapsledelse har ingen særregler på dette punktet. En lengre innkallingsfrist enn to uker er imidlertid velkjent i andre europeiske land.

Blir forslaget til Cross-border voting directive vedtatt, må innkallingsfristen i allmennaksjeloven forlenges fra to til fire uker.

Forslaget til Cross-border voting directive tar sikte på å sikre at innkallingen til generalforsamlingen inneholder alle relevante opplysninger. Forslaget til direktiv oppstiller nærmere krav til innkallingens innhold. Blant annet skal innkallingen angi hvor den fulle, uavkortede teksten til forslagene som generalforsamlingen skal ta stilling til, og den tilhørende dokumentasjonen, er å finne. Innkallingen skal også angi internettadressen hvor nærmere angitt informasjon av betydning for generalforsamlingen skal finnes.

Etter den norske allmennaksjeloven skal innkallingen bestemt angi de saker som skal behandles på generalforsamlingen. Forslag om å endre vedtektene skal gjengis i sin helhet i innkallingen. Årsregnskapet, årsberetningen, og revisjonsberetningen skal senest én uke før generalforsamlingen sendes til hver aksjeeier med kjent adresse. I selskaper med bedriftsforsamling skal også bedriftsforsamlingens uttalelse til generalforsamlingen, om styrets forslag til resultatregnskap og balanse, eventuelt også konsernresultatregnskap og konsernbalanse, bør godkjennes, og om styrets forslag om anvendelse av overskudd eller dekning av tap, sendes til aksjonærene. Norsk anbefaling om eierstyring og selskapsledelse anbefaler imidlertid at alle saksdokumenter til generalforsamlingen skal sendes aksjeeierne senest to uker før generalforsamlingen avholdes.

Blir forslaget til Cross-border voting directive vedtatt, må reglene om innkallingen tilpasses direktivet. Selv om direktivet forutsetter at det skal være tilstrekkelig at informasjon er tilgjengelig på selskapets hjemmeside, er direktivet ikke til hinder for at de norske reglene om utsendelse videreføres. Hvorvidt kostnadene ved fysisk utsendelse lar seg forsvare sammenlignet med at dokumentasjonen holdes tilgjengelig på selskapets hjemmeside, kan dermed vurderes på fritt grunnlag.

Stemmeretten på generalforsamlingen

Forslaget til Cross-border voting directive inneholder ikke noe påbud om at aksjonærene skal gis rett til å delta og stemme på generalforsamlingen ved hjelp av elektroniske hjelpemidler («generalforsamling online»). Ambisjonen er mer beskjeden på grunn av de store kostnadene ved dette. Direktivet tar derfor bare sikte på fjerne hindringer for elektronisk deltakelse på generalforsamlingen. Det bør være opp til selskapene å bestemme om de vil gjennomføre generalforsamling online.

Retten til å delta på generalforsamlingen og avgi stemme kan etter forslaget til Cross-border voting directive bero på om aksjonæren oppfyller vilkårene for å stemme et nærmere antall dager før generalforsamlingen. Hvor mange dager forut for generalforsamlingen en slik noteringsfrist kan være, skal bestemmes i den enkelte EU- eller EØS-stat. Datoen kan imidlertid ikke være mer enn 30 kalenderdager før generalforsamlingen.

Blir forslaget til Cross-border voting directive vedtatt, kan avhenderens stemmerett for aksjer ikke lenger legges «død» etter en inngått salgsavtale, uavhengig av om erververen har oppnådd stemmerett, slik regelen hittil har vært i norsk rett etter den såkalte Polaris-dommen (Rt. 1966 s. 1120). Uten at det har sammenheng med forslaget til Cross-border voting directive, arbeider Justisdepartementet imidlertid visstnok allerede med en lovendring på dette punktet.

Cross-border voting directive legger opp til at aksjonærene skal gis rett til å stemme per post eller ved elektroniske midler før generalforsamlingen. Dette kan bidra til en mer aktiv utøvelse av eierrollen.

Den norske allmennaksjeloven godtar derimot ikke stemmegivning per post eller elektronisk forut for generalforsamlingen. I norsk rett må stemmer avgis gjennom personlig fremmøte eller ved fullmektig. Hvis Cross-border voting directive blir vedtatt, må den norske allmennaksjeloven trolig endres på dette punktet.

Stemmeretten på generalforsamlingen for forvalterregistrerteaksjer

Under forberedelsen av Cross-border voting directive har det i EU vært nedlagt mye arbeid i tilknytning til spørsmålet om stemmerett for forvalterregistrerte aksjer. Kommisjonen har vurdert om det kunne tenkes stemmerett for den egentlige, underliggende eier av aksjene som ligger i depot hos en forvalter. Av flere grunner har Kommisjonen imidlertid kommet til at stemmeretten for forvalterregistrerte aksjer ikke burde ligge hos den egentlige eier av aksjene, men derimot hos forvalteren som skal kunne stemme etter fullmakt fra den egentlige eier. Forvalteren kan også gi fullmakt til den egentlige eier av aksjene.

Etter den norske allmennaksjeloven kan forvalteren ikke stemme for de forvalterregistrerte aksjene, og stemmeretten for den underliggende eier er heller ikke helt uproblematisk. Hvis forslaget til Cross-border voting directive blir vedtatt, kan regelen om at forvalteren ikke kan stemme for de forvalterregistrerte aksjene neppe videreføres i den norske allmennaksjeloven.

Informasjon etter generalforsamlingen

Etter forslaget til Cross-border voting directive skal selskapet innen en nærmere angitt tid etter generalforsamlingen bekjentgjøre gjennom sin hjemmeside resultatet av avstemninger på generalforsamlingen. Det skal fremgå hvilke forslag det har vært avstemning over, og hvor mange prosent som har stemt henholdsvis for og imot. Fristen for å gi slik informasjon kan ikke settes til mer enn 15 kalenderdager etter generalforsamlingen.

På selskapets hjemmeside skal også svar på aksjonærenes spørsmål som er stilt før eller under generalforsamlingen, gjøres kjent.

Liknende regler finnes ikke i den norske allmennaksjeloven. Heller ikke Norsk anbefaling om eierstyring og selskapsledelse har regler om dette.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS