Magma topp logo Til forsiden Econa

Einar Ravndal

De rocka eplene i kurven

Kan det berike livet å opptre som Elvis? Har karrieremennesker tid til å spille og synge flere timer hver mandag? Møt tre økonomer som snakker om hva utøvende musikk betyr for dem!

Jobb, hobby & balanse

Hva betyr hobbyen i livet til en økonom? Påvirker fritidsinteressene jobben og karrieren? I løpet av det kommende året presenterer Econa fritidsinteressene til ulike personer. Vi jakter historier om hvordan hobbyen er en balanserende kraft i en travel tilværelse. Og vi skal møte mennesker som dyrker disse interessene litt mer enn vanlig.

Første artikkel handler om utøvende musikere. Etter hvert satser vi på å utforske et bredt spekter av dyrk­ede fritids­interesser: Litteratur, kunst (både utøvende og samlere), mat, vin, håndverk, trening, revy, reise og frivillighet er noen av temaene vi håper å presentere. Vi har mange ideer på blokka, og planene lar seg påvirke av deg som leser og Econa-medlem.

Målet med serien er ikke bare å fortelle hvordan en hobby kan berike livet og karrieren, men også å vise at vi som økonomer er en mangfoldig gruppe med fargerike mennesker.

Har du en spennende hobby, eller kjenner du noen andre som har det? I så fall vil vi veldig gjerne at du sender en e-post til informasjonsansvarlig Gry Ljøterud i Econa på gry@econa.no

<pnum:start>108<pnum:>Sitatene under tilhører tre ulike mennesker, alle økonomer, alle utøvende musikere, som hver uke bruker flere timer av fritiden på lidenskapen:

  • har sunget siden før jeg kunne snakke. Jeg pleier å si at sang og musikk er det første språket mitt, og at norsk er det første fremmedspråket.
  • kolleger spøker med at det mest overraskende er dersom jeg ikke synger i møter og ved sosiale anledninger.
  • hver mandag er å anse som obligatoriske for storbandet, hvor nesten halvparten av medlemmene er siviløkonomer.

Det første tilhører Kathrine Aspaas, forfatter og tidligere journalist i Aftenposten. Det andre kommer fra organisasjonssjef Jacob Conradi i Kreftforeningen. Det tredje er fra lederen for Deloittes konsulenter i Norge, Sjur Gaaseide. Tre mennesker rundt de 50, og etter all sannsynlighet ganske representative for de mange tipsene vi fikk inn før vi skrev denne artikkelen.

En berikelse av tilværelsen

Forfatteren av denne artikkelen skal komme med en innrømmelse som kan være nyttig for leseren: Jeg har aldri kunnet spille noe annet enn blokkfløyte, og sang utøves kun når jeg kjører bil uten passasjerer. Men jeg har alltid tenkt at det beriker livet å kunne synge og spille instrumenter. At det gjør det hele mer meningsfullt for dem som har gitt seg hen. Å si at det beriker livet å utøve musikk, er selvsagt å slå inn åpne dører. Et enkelt søk på Google leder oss raskt til troverdige kilder for at det styrker hjernen, gjør oss lykkeligere, motvirker stress, reduserer blodtrykket og så videre.

Men det er ikke bare musikk som beriker livet. Omtrent det samme kan mange si om reiser, språk, kunst, frivillig arbeid og en haug andre ting som kjenne­tegner hvem vi er utenfor kontoret. Derfor ser jeg med spenning fram til å møte og skrive om økonomer som bruker mye tid og krefter på sin egen hobby – hva enn den måtte være.

Av våre intervjuobjekter er det Kathrine Aspaas som mest åpent og treffende beskriver hvilke personlige gevinster musikken gir henne:

  • er så mye for meg. Den er jo alltid der, omtrent som en bestevenn. Den dømmer meg aldri, men kan jo av og til bidra til å avsløre meg. Musikken kan alltid utfordre og inspirere meg, samtidig som den trøster og beroliger. Andre ganger gjør den meg vill og gal.
figur

Finansverdens svar på Ingrid Bjørnov? Tidligere journalist og nå forfatter Kathrine Aspaas bruker sang og piano aktivt som foredragsholder. Mandager er hun også å treffe i Skedsmo Storband

Møttes i notene da de var små

De tre har en ganske ulik vei inn i musikken. Kathrine var barnemusikeren i Vestfold: – Det første instrumentet jeg spilte, var tverrfløyte, som jeg begynte med da jeg var rundt seks år gammel.

For Sjur var det skolekorpset: – Jeg var vel omtrent ti år gammel da jeg begynte. Ganske raskt skjønte jeg at skolekorpset var både morsomt og noe som jeg fikk til rimelig bra.

Jacob, derimot, ble ikke hektet før han var godt i gang med utdannelsen som siviløkonom:

  • I oppveksten var musikk noe jeg lyttet til, og det var en del av familiens DNA: Far var en del av The Monn Keys på 1940-tallet. For meg begynte livet som utøvende musiker i tiden på Handelshøyskolen BI i Sandvika på 1990-tallet, da jeg ble en del av UFDA The Choir Boys. Og det fortsatte etter BI med Rolls Voice, som består av tidligere medlemmer av UFDA.

Revyer og jazz

Mens Jacob hadde sin store musikalske oppvåkning under studiene, var de en viktig fortsettelse for Sjur og Kathrine. De to vanket i det samme miljøet på Norges Handelshøyskole på 1980-tallet og var sentrale i studentenes revyoppsetninger.

  • Etter ungdomsskolen begynte jeg å orientere meg mot jazz og storband, og jeg avtjente førstegangstjenesten i gardemusikken. Så fortsatte det på NHH i Bergen, hvor det ble mye musikk ved siden av studiene. Jeg var kapellmester for Uke-revyen, og det som har satt lengst spor, var Big Business Band, som jeg var med å starte i 1984, sier Sjur.

Etter studiene tok han flyttelasset og musikkinteressen med seg tilbake til Oslo. Der har han gått gradene i revisjons- og rådgivningsgiganten Deloitte og leder nå rådgivningsenheten både i Norge og Norden, som samlet består av over 1 500 konsulenter.

figur

Konsulent om dagen, saksofonist på kvelden - i hvert fall mandager. Sjur Gaaseide er leder for konsulentene i Deloitte, og en sentral del av Skedsmo Storband, som han har vært siden han gikk ut fra Norges handelshøyskole.

  • Hvordan har du funnet plass til musikken i det som må være en svært travel hverdag?
  • Løsningen for meg og flere andre siviløkonomer var å begynne i Skedsmo Storband, og dette er i dag det jeg kaller en udiskutabel del av tilværelsen. Hver mandag øver bandet, som har 17 spillende medlemmer, i mellom to og tre timer. Nesten halvparten er siviløkonomer, anslår Sjur, som selv spiller tenorsaksofon.
  • I tillegg til de ukentlige øvingene er vi ute og spiller mellom fem og ti ganger i året. Litt av hensikten med bandet er jo å vise seg fram. Vi har også ambisjoner for hva vi spiller: Det skal være litt krevende.

Når scenemennesket våkner

Omtrent samtidig som Sjur øver samspill på Skedsmo, møtes mannskoret Rolls Voice til sine ukentlige sangtimer. Øvingslokalet går på rundgang hos de åtte medlemmene. Det et rent «alumni-kor» av gutter som sang i UFDA The Choir Boys på Handelshøyskolen BI i Sandvika på 1990-tallet.

For Jacob har dette vært starten på et større privat engasjement:

  • Det er nok riktig å si at jeg har tillatt musikken å ta en stadig større plass i livet. Og så har jeg på mange måter kommet litt ut av skapet som en person som liker å stå på scenen. Jeg bruker musikk og tekster og dikt i arbeidshverdagen. Det er en fin måte å tilnærme seg andre deler av livet på.
  • Mine kolleger spøker med at det mest overraskende er dersom jeg ikke synger i møter og ved sosiale anledninger. Når vi ansetter mennesker i Kreftforeningen, er det viktig for meg som organisasjonssjef at de kommer hit med hele seg, ikke bare med fagkompetanse og erfaring. Jeg mener at de også skal by på hva de gjør på fritiden, og hva de brenner for. Veldig mye av dette påvirker hvordan de utøver jobben.
figur

The happy man in black: For JacobConradi ble studiene på Handelshøyskolen BI veien til et voksenliv der jobb som organisasjonssjef i Kreftforeningen har blitt kombinert med sang og scene på kveldstid. Her fremfører han Johnny Cash på Lancelot i Asker.

Fra kirkesang til Elvis-show

De senere årene har publikum i Asker sett Jacob som både Elvis Presley og Johnny Cash.

  • Jeg hadde lenge vært et aktivt medlem av menighetsrådet i Holmen kirke i Asker, inkludert menighetens musikalske arrangementer. Det kom en gang opp et spørsmål om jeg kunne bidra til å fremføre Elvis Presleys gospelsanger. Dette var noe som ga mersmak for meg.

Det ble tre fortsettelser … Først ble det publikumssuksess i Holmen kirke sammen med et helt kor som sang Elvis’ gospelsanger. Deretter ble det en enda større oppsetning i Asker kulturhus – og enda større publikum – hvor Jacob hadde ansvaret for både planlegging og gjennomføring av et show der 40 mennesker skulle på scenen. Og den tredje fortsettelsen?

  • Jeg synger og forteller historien om Elvis Presley. Det tar jeg ut i mindre og større formater. Det kan være på et event, på et jubileum eller i private selskaper. Og ja, jeg har en hvit Elvis-drakt. Jeg er imidlertid mer en historieforteller og en sanger enn en tribute-artist og Kjell Elvis look-alike.

Jacob liker flere musikere fra Memphis-området. Ja, som en del av researchen til denne artikkelen fikk forfatteren oppleve at Jacob og et lite knippe musikere sang og spilte Johnny Cash for et fullsatt publikum på bar i Asker. Han har også vært faglig leder for reiser til Sørstatene.

Overføringsverdier til og fra karrieren

For Sjur har musikken vært en vektstang: – Jeg tror at alle som bruker mye tid på karrieren, trenger noe å balansere det ut med. For meg har det vært musikken. Den er helt annerledes enn jobben jeg har i Deloitte, og jeg får brukt en helt annen del av meg.

  • Tar du noe av økonomiutdannelsen med deg inn i musikken?
  • Lederkompetansen og de organisasjonsmessige sidene av meg, som jeg har utviklet i Deloitte, får jeg god bruk for i bandet. Det å lede et storband og en kunnskapsbedrift har faktisk mange likhetstrekk, selv om jeg ikke skal overdrive betydningen av ledelse i bandet. Det består jo primært av godt voksne menn, de lar seg jo i liten grad lede, sier han med et smil.

Kathrine legger vekt på at nytten går begge veier:

  • Jeg har jobbet med å skrive i mer enn 25 år, store deler av tiden som kommentator i Aftenposten. Det handler om å tenke og å skrive det. For meg er det en rytme i dette som jeg gjenkjenner fra musikken. Det som tekst og musikk har til felles i rytme, kan man også utvide til å gjelde toner og bokstaver: Alt vi hører, lages av tolv toner, og alt vi skriver (på norsk), baserer seg på 29 bokstaver.
  • Selvtilliten som utdannelsen gir, det bidrar til at jeg blir djervere og modigere musikalsk. Nå er jeg blitt så skamløs at jeg blander de to. Nå gründer jeg et digitalt selskap der følelser og emosjonell intelligens går hånd i hånd med musikken. Å våge å investere i det selskapet ville jeg neppe gjort uten økonomi­utdannelsen.

Økonomenes svar på Ingrid Bjørnov

Selskapet bygger på den siste av bøkene hennes, Den emosjonelle revolusjon. Hypotesen er at når digitaliseringen frigjør arbeidsoppgaver, er det logisk at vi utvikler det som gjør oss unikt menneskelige – relasjoner, kreativitet og omtanke. I skrivende stund er det 2 600 mennesker som trener opp sin emosjonelle kjernemuskulatur gjennom selskapet hennes.

  • Min ville drøm er å bli finansbransjens svar på Ingrid Bjørnov. Da må jeg øve!

Sjur og Jacob har ikke tenkt å blande jobb og hobby med det første.

  • Jeg har aldri seriøst vurdert det, sier Jacob. – Jeg har en bror som jobber med scenekunst på fulltid, men jeg kan overhodet ikke se meg selv gjøre det samme. Dessuten er jeg redd for at jeg ville mistet gleden ved det hele dersom jeg forsøkte å gjøre det profesjonelt – under den hypotetiske forutsetningen at jeg hadde vært god nok.

© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS