Magma topp logo Til forsiden Econa

Arild Lillebø skriver bøker og gir seminarer om relasjonelle utfordringer i norsk og internasjonalt næringsliv. Han har bred presseerfaring og er i dag frittstående forfatter, styremedlem i British-Norwegian Chamber of Commerce og tidligere bl a medgrunnlegger av European Business Ethics Network.

- De som skaper arbeidsplasser er helter

- Du må ha tro på det du gjør. Noen mennesker har levende øyne.De kan få til det utrolige.

Gunn Ovesen, administrerende direktør i Innovasjon Norge, er intervjuetav Arild Lillebø.

– Hvis folk starter bedrifter og skaper arbeidsplasser, da synes jeg vi skal beundre dem like mye som de som er flinke på fotballbanen eller i skiløypa. Nå begynner folk å beundre mennesker som starter bedrifter og skaper arbeidsplasser. For meg er de helter, sier Gunn Ovesen.

Gir offentlig støtte til næringsutvikling ønskede resultater? Innovasjon Norge er det sentrale virkemiddelapparat for offentlig næringsstøtte i Norge. I denne samtalen forteller administrerende direktør Gunn Ovesen om effekten av, men også om de grunnleggende tanker og formål som ligger bak, denne organisasjonens virksomhet.

«Vi skal drive bedrifts- og samfunnsmessig lønnsom næringsutvikling i hele landet. Det innebærer å ta hensyn til ulike distrikters og regioners muligheter. Vi må tenke helhetlig og være klar over at ulike områder har ulike problemer og muligheter. I dette bildet skal vi bidra med innovasjon, internasjonalisering og profilering. Men vi kan ikke bruke samme virkemidler i Oslo og Akershus som i Finnmark. I Telemark er utfordringene i Grenlandsområdet helt annerledes enn i Tokke og Tinn,» sier Gunn Ovesen, administrerende direktør i Innovasjon Norge.

Offentlig støtte må ikke konkurrere ut gode bedrifter

Hvordan har tankegangen bak det offentlige virkemiddelapparatet som Innovasjon Norge representerer, endret seg i senere år?

«Veldig mye har vært det samme i de siste 10–15 år. Det dreier seg om å stimulere næringsutvikling der markedet ikke fungerer, eller der markedet er underutviklet. I andre land er store bedrifter lokomotiver i næringslivet. I Norge har vi ikke de store bedriftene som kan fylle samme rolle. Derfor bør det offentlige ha et spesielt ansvar for blant annet den forskning og utvikling som kan gi oss ønsket næringsutvikling.»

Hvilke hensyn eller kriterier tillegges størst vekt ved vurdering av støtte til næringsvirksomhet?

«At det skal føre til innovasjon, internasjonalisering eller profilering. Det skal være nytt og nyttig. Vi må være veldig forsiktige så vi ikke gir støtte til noen som konkurrerer ut allerede eksisterende bedrifter. Vi kan ikke bruke offentlige midler til å konkurrere ut gode bedrifter. Addisjonalitet er et nøkkelord her. Vi er utløsende – vi skal utløse andre ting. Hvis noe vil bli gjort uansett, skal vi ikke bruke offentlige midler på det. Hvis ingen private vil gjøre det, kan vi komme inn i bildet.»

Hva slags tjenester tilbyr dere?

«Våre produkter eller tjenester faller inn i fire grupper: Finansiering omfatter lån, tilskudd og egenkapital. Kompetanse dreier seg om rådgivning og ulike kompetanseprogrammer. Nettverk kan blant annet være å hjelpe små bedrifter med å skape fruktbart samspill. Profilering dreier seg om å fremme kjennskap både til Norge som reisemål, og til norske bedrifter og deres produkter.»

Hvilke faktorer avgjør om offentlig støtte til næringsvirksomhet blir vellykket eller ei?

«Ideen er viktig. Rett idé til rett tid. Å være for tidlig ute er like kostbart som å komme for sent til markedet. Mennesket bak ideen er utrolig viktig. Noen mennesker kan gjøre ting som andre ikke kan. For å klargjøre om slike forutsetninger er til stede stiller vi spørsmål som kunden svarer på. Å stille spørsmål er noe av det viktigste vi kan gjøre. Særlig når det gjelder oppfinnelser av teknisk art, blir vi ofte forbauset over hva oppfinneren ikke har tenkt på. Vi kan for eksempel spørre: Hvem er kunden? Hvordan har du tenkt å selge dette? Da kan oppfinneren se forundret på deg: «Men dette vil jo revolusjonere verden!» Og vi kan bare svare: «Ja, men hvordan vil du fortelle verden om dette?» Tid og kostnader for å få et produkt ut på markedet blir ofte undervurdert. Man må alltid ha den utholdenhet som trengs for å få innpass i et marked. Hvis man da ikke er i den unike situasjon at man har et produkt, som Viagra, som nærmest selger seg selv.»

Markedsdrevet innovasjon gir oftest suksess

Hva forstår du med innovasjon?

«I sin enkleste form dreier innovasjon seg om å skape noe mer eller noe bedre. Vi kan skjelne mellom tre typer innovasjon. Først har vi forskningsdrevet innovasjon. Det tar lang tid. Med ingeniørdrevne produkter kan det være en fare for at det bare er du og svigermor som vil kjøpe dem. Så har vi kostnadsdrevet innovasjon. Dette dreier seg om å bli stadig mer effektiv, og her har vi gjort mye i Norge. Endelig har vi markedsdrevet innovasjon. Du ser et behov i markedet og går til et FoU-miljø og bestiller noe på grunnlag av dette behovet i markedet. Dette er vanligvis den sikreste veien å gå. Men du må være der til rett tid. Å treffe rett er ikke enkelt.»

Er det bestemte næringer eller næringsgrener som Innovasjon Norge ikke vil støtte?

«Vi engasjerer oss ikke i finanssektoren, men vi kan yte støtte til bedrifter som leverer produkter og tjenester til bank- og finanssektoren. Vi går ikke inn i rene transportbedrifter, skjønt vi engasjerer oss i reiseliv. Vi går heller ikke inn i olje- og gassproduksjon, selv om vi kan støtte underleverandører til denne industrien. Når det gjelder handel, er vi også bare inne i begrenset grad, men vi har en del kompetanseprogrammer her. Vi kan jo ikke støtte en klesbutikk slik at konkurrerende butikker kanskje går konkurs. Det kan vi ikke bruke statlige kroner på. En gang har vi støttet etableringen av en frisørsalong, men det var et unntak. Det var på Værøy eller Røst, og vi ga støtte fordi lokalsamfunnet trengte en frisør.»

Hvilke krav stilles til bedrifter som får støtte?

«Kravene varierer med type prosjekt. Vi har for eksempel et kompetanseprogram for kvinnelige nettverk. Her er det et krav at de som deltar, skal være mentorer for andre i sitt område eller profilere seg så andre ser dem. Når det gjelder finansiell støtte, vil det alltid være en egenandel. Vanligvis blir heller ikke midler utbetalt før et prosjekt er gjennomført. Videre har vi et godt system for oppfølging. Ved hjelp av eksterne FoU-miljøer måler vi resultatene ett år etter at bedriften har fått støtte. Og så måler vi på nytt etter fire år. Var vi utløsende? Var dette innovasjon? Var det internasjonalisering? Vi gir støtte etter kriteriene i vår formålsparagraf, det vil si hva Regjeringen har sagt at vi skal gjøre. Når vi etterpå måler resultatene, spør vi oss selv: Hva kan vi lære her? Hva bør vi gjøre mer av eller mindre av? Jeg er tilhenger av ordspråket: You never get what you expect but what you inspect! Hvis du ikke måler, blir det ikke noe av det.»

Vi må løfte bedriftene opp på den globale arenaen

Hvordan vil du beskrive resultatene av offentlig støtte og stimulering i norsk næringsliv? Har Innovasjon Norge levd opp til det formålet som ble beskrevet innledningsvis?

«I 2005 hadde vi 4-årsmåling av den støtten som ble gitt i 2001. Disse målingene viste at vi ligger innenfor de kriteriene som vår formålsparagraf setter. Hvor mye innovasjon ble oppnådd? Omfanget av innovasjonen vil variere fra sektor til sektor. Våre utviklingskontrakter har høy grad av innovasjon. Men vi kan ikke vente det samme når det gjelder finansiering av fiskebåter.»

«Det blir startet en god del bedrifter i Norge. Det vi har problemer med, er å løfte dem opp så de kan være med og ha internasjonal konkurransekraft. I dag er det ikke bare eksportbedrifter som møter internasjonal konkurranse. Vi møter denne konkurransen her i Norge også – og ofte fra andre produkter. Melk fra Tine møter sterkest konkurranse fra vann og juice.»

Hvor er resultatene av den offentlige støtten dårligst?

«Det jeg er minst fornøyd med, er resultatet av arbeidet for å øke internasjonaliseringsgraden i Norge. Å få bedriftene opp på den globale arenaen. Der kan vi bli bedre. Jeg er ikke fornøyd i forhold til hvor jeg mener vi bør være fremover. Men det blir feil å måle historien med nåtidens forventninger. Vi må se på de forventningene man hadde den gang beslutningene ble fattet. Og vi må måle resultatene i forhold til der man var tidligere. Etterpåklokskap er helt eksakt, men den er aldri annet enn etterpåklokskap.»

«Vi har tapt på utlån. Vi tar høyere risiko enn bankene. Jeg kan spørre mine medarbeidere: Hvorfor gikk dere inn i det prosjektet? Men da de gikk inn i prosjektet i 1997, var situasjonen en annen. Den svenske bedriften Facit offentliggjorde sitt beste resultat syv måneder før bedriften gikk konkurs. Da kom PC-en og snudde opp ned på grunnlaget for virksomheten. Det å satse og gå konkurs kan være positivt. Det betyr at noen tør å prøve noe. Det er bedre enn aldri å prøve noe som helst. Men uansett hva vi gjør, må vi erkjenne at vi har høye kostnader, og at vi må legge kompetanse inn i våre produkter.»

Aldri aktuelt å støtte Unions eksisterende produksjon

Hender det at støtte virker mot sin hensikt? For eksempel at den virker konkurransevridende eller motvirker nødvendig omstilling?

«Vi gir støtte for at bedrifter skal kunne utvikle seg så de kan være konkurransedyktige i fremtiden. For hver krone vi bruker, er det noen som har betalt skatt. De pengene vi bruker, skal gi mer for samfunnet enn de hadde gjort på andre måter. Vi skal skape noe for fremtiden – for våre barn og barnebarn. Men da må vi også være konkurransedyktige. Da kan vi ikke engasjere oss på måter som motvirker nødvendig omstilling.»

Så dere kunne ikke gi støtte for å videreføre produksjonen til Union i Skien?

«Det var aldri på tale å gi Union støtte for å opprettholde eksisterende produksjon. Diskusjonen dreide seg om eventuell overgang til produksjon av bokpapir, som kunne ha vært en fremtidsrettet virksomhet.»

Hva ser du som viktige forutsetninger for å fremme lønnsom næringsutvikling i Norge?

«Langsiktige rammebetingelser må være langsiktige, ikke kortsiktige. Det er vanskelig å forholde seg til ting som snur opp og ned. Her ser jeg en forbedring i og med at vi nå har en flertallsregjering.»

«Når det gjelder internasjonalisering, må vi nordmenn støtte hverandre og hjelpe hverandre ute i verden.»

«Når det gjelder holdninger, er etikken viktig. Vi har et sett av etiske regler. Men vi trenger også etisk bevissthet. Det er en del av det hele. Enten har du det, eller så har du det ikke.»

«Vi har også opplevd at det har skjedd noe i det siste i Norge – det er lov å lykkes! Hvis folk starter bedrifter og skaper arbeidsplasser, da synes jeg vi skal beundre dem like mye som de som er flinke på fotballbanen eller i skiløypa. I dag merker du at folk begynner å beundre mennesker som starter bedrifter og skaper arbeidsplasser. For meg er de helter.»

Vi kan ikke produsere billig

Hvordan vil offentlige støtteordninger endre seg i årene som kommer?

«Det vil fortsatt være behov for innovasjon, internasjonalisering og profilering. Bare se på Silicon Valley. Hvordan oppstod teknologibedriftene her, om ikke gjennom bruk av offentlige utviklingskontrakter? Også vi kan bruke offentlige midler til å bygge opp miljøer som kan være konkurransedyktige i fremtiden. Men vi må skape arbeidsplasser som har mye kompetanse i seg. Vi kan ikke produsere billig. At vi har et høyt kostnadsnivå, har imidlertid også en positiv side. Det positive ved å være i Norge er at vi må være mye mer effektive enn mange andre.»

Er det god forståelse for innovasjon og entreprenørskap i norsk næringsliv?

«Vi kan bli mye bedre. Vi blir aldri gode nok. Vi må ha den holdningen at vi kan bli bedre. Vi kan ikke sette oss ned og være tilfredse med oss selv. I stedet må vi ta tak i våre sterke sider og arbeide videre med det vi er gode på. Idretten har vist at vi som et lite land, kan bli blant de beste i verden. Men idretten viser også at vi ikke kan bli best på alt.»

307 mill kr i økte rammer for Innovasjon Norge i statsbudsjettet for 2006. Hvordan vil disse midlene bli utnyttet?

«De er egentlig fordelt av departementet – blant annet til profilering av reiselivet og til utviklingskontrakter. Det som er bra med disse midlene, er at de er fremtidsrettet innenfor de områdene vi har snakket om. De skal hjelpe oss med å bygge et konkurransedyktig samfunn for fremtiden.»

- Du må ha et engasjement

Hvis du skulle si noen ord til en sal full av siviløkonomer, hvilket budskap ville du legge størst vekt på?

«Markedsdrevet innovasjon – det er der vi raskest får resultater. Å bruke kompetanse på å løse markedets behov. Ta mobiltelefonen. Vi utviklet teknologi i Norge. Men vi var opptatt av å lage et perfekt produkt. Finnene var opptatt av brukervennlighet. Det var lite relevant sett fra et norsk ingeniørståsted den gang.»

«Vi er gode på dugnad, på å improvisere, på å snu oss raskt. Det er noe som springer ut av vår historie. Norske vikinger reiste i Vesterled. Svenske vikinger dro i Østerled. Der måtte de planlegge for ikke å fryse i hjel. Alle andre enn svenskene frøs i hjel på de russiske steppene.»

«Du må ha et engasjement. Du må ha tro på det du gjør. Noen mennesker har døde øyne. De får ikke til stort. Men noen mennesker har levende øyne. De kan få til det utrolige,» sier administrerende direktør Gunn Ovesen i Innovasjon Norge


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS