Magma topp logo Til forsiden Econa

Erik Bruce er sosialøkonom og senioranalytiker i Nordea Markets.

Deflasjonsfare

Amerikanske obligasjonsrenter har falt til et historisk lavt nivå. Med andre ord: plasseringer i lange obligasjoner ses som gunstig, etterspørselen stiger, kursen stiger, og renten faller. Svake utsikter for økonomien og forventet lav prisstigning pleier å være drivkrefter bak økende obligasjonskurser.

av Erik Bruce

Det kan derfor virke rart at obligasjonskursene øker nå når krigen i Irak er over og amerikanske bedrifter har levert bedre resultater enn forventet. Det har trukket amerikanske aksjer opp, og utsiktene for økonomien burde være bedre nå enn for noen måneder siden. Økt etterspørsel etter obligasjoner er også merkelig i lys av den kraftige økningen i underskuddet på det amerikanske statsbudsjettet. Det betyr at tilbudet av statsobligasjoner må øke framover, noe som normalt vil dra kursen ned.

DEFLASJONSFRYKT PREGER MARKEDENE

Ett ord forklarer mye av denne utviklingen:deflasjonsfrykt. Altså frykt for fallende priser. Det er svak vekst i USA og i Euro-området som har satt fart i deflasjonsfrykten. De siste signalene fra den amerikanske sentralbanken Federal Reserve (Fed) om at det er større sannsynlighet for et markant fall i inflasjonen enn at den skulle øke fra dagens nivå, har virkelig satt søkelyset på risikoen for deflasjon.

figur

Figur 1

I USA er kapasitetsutnyttelsen lav. En kan ikke utelukke et ytterligere fall i inflasjonen hvis kapasitetsutnyttelsen blir liggende der den er. Altså hvis ikke veksten i etterspørsel og produksjon tar seg opp. Underliggende inflasjon er allerede lav, for øyeblikket 1,5 prosent (se figur 1).

Prisfall er imidlertid likevel ikke det mest sannsynlige scenarioet. Det er flere årsaker til det. For det første er økonomien fundamentalt sett meget sterk. Den har vist stor evne til å absorbere sjokk, som fallet i aksjemarkedene, terroraksjonene 11. september 2001 og fjorårets regnskapsskandaler. Det finansielle systemet er sterkt med en velfungerende og velregulert banksektor. Undersøkelser viser også at husholdningenes inflasjonsforventninger er ganske stabile. Faktisk er det tegn til en relativt kraftig økning i underliggende prisvekst på produsentleddet. At konsumprisveksten likevel er så lav, kan dels skyldes at lavere prisvekst i husleier trekker ned, og dels at prisimpulsene fra produsentleddet kan ha blitt absorbert av handelsleddet. Den siste tidens sterke svekkelse av dollaren vil også bidra til et visst oppadgående press på prisveksten i USA.

FED VIL GJØRE ALT FOR Å HINDRE DEFLASJON

Skulle vi likevel få en periode med prisfall, betyr ikke det at amerikansk økonomi går inn i en vedvarende deflasjon tilsvarende den Japan er inne i. Det vil den amerikanske sentralbanken gjøre alt for å forhindre. Fed har -- i motsetning til Bank of Japan -- vist stor besluttsomhet med hensyn til å stimulere etterspørselen. Fed er i alarmberedskap og er veldig klar over hvor galt ting har gått i Japan. Til tross for en styringsrente på bare 1,25 prosent har Fed virkemidler igjen dersom faren for deflasjon skulle bli overhengende.

I en tale i fjor beskrev Feds Bernanke, medlem av Board of Governors og Feds pengepolitiske komité (FOMC), en rekke utradisjonelle virkemidler som kunne tas i bruk dersom deflasjon truer og styringsrenten allerede skulle være på null:

  • Fed kan binde seg til å fastholde styringsrenten på null i en lengre, nærmere angitt periode. Det vil kunne bidra til å holde rentene også lenger ut på rentekurven på et lavt nivå. Lange renter (faste renter) er i USA vel så avgjørende for bedriftenes og husholdningenes rentekostnader som korte renter.
  • Fed vil kunne annonsere et tak på renten på statsobligasjoner med bestemte løpetider. Fed må så forplikte seg til å kjøpe obligasjoner for å forsvare et slikt rentetak.
  • Fed vil kunne kjøpe andre papirer enn statsobligasjoner med det siktemål å presse rentene på disse papirene ned. Det kan for eksempel være obligasjoner utstett av Government National Mortgage Association (boliglånsobligasjoner).
  • Fed kan tilføre likviditet ved å kjøpe opp utenlandske statsobligasjoner eid av amerikanske investorer. Det vil være obligasjoner utstett av land med høy kredittverdighet.

Det er også mulig å stimulere etterspørselen ved å gjennomføre ytterligere lettelser i finanspolitikken. Offentlig sektors gjeld i USA er tross alt beskjeden (vel 60 prosent av BNP mot prosent i Japan). Også på denne fronten har amerikanske myndigheter vist stor vilje til å sette inn tiltak. Man kan kombinere skattelettelser med ett av tiltakene ovenfor, for eksempel at Fed kjøper statsobligasjoner for å unngå at større offentlige budsjettunderskudd skal drive opp de lange rentene.

figur

Figur 2

TYSKLAND HAR TILSYNELATENDE STØRRE PROBLEM

Risikoen for deflasjon synes å være større i Tyskland. Den tyske økonomien er nærmest gått i stå, og underliggende inflasjon er rett under én prosent. Den siste tids styrking av EUR vil forsterke det nedadgående presset på prisene. Samtidig er Tyskland i en situasjon hvor muligheten til å stimulere etterspørselen er liten. Pengepolitikken ligger i hendene på Den europeiske sentralbanken (ESB). I finanspolitikken er også tyskerne låst, i og med at deres budsjettunderskudd allerede ligger på det maksimale av det som tillates innenfor ØMU (tre prosent av BNP). Det er imidlertid ikke tegn til at det er oppstått sterke forventninger om deflasjon i tysk økonomi. Undersøkelser av forbrukernes forventninger til priser og lønninger tyder på stabile inflasjonsforventninger.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS