Magma topp logo Til forsiden Econa

Erik Bruce er sosialøkonom og senioranalytiker i Nordea Markets.

Den vanskelige kronekursen

Norges Bank reduserte i januar sine styringsrenter med 0,5 prosentpoeng, slik at de nå er ett prosentpoeng lavere sammenlignet med nivået i fjor høst. Bedre sent enn aldri, er det mange som antyder med dårlig skjult skadefryd. Jeg greier ikke helt å slutte meg til kritikken.

av Erik Bruce

Det er ingenting som tilsier at beslutningen i sommer om å øke rentene var gal, selv om det nå er riktig å senke rentene igjen. Ingen greier å forutsi utviklingen i økonomien, og Norges Bank må selvsagt til enhver tid revurdere sin oppfatning etter hvert som betingelsene endres.

Tatt i betraktning av at vi hadde fått et lønnsoppgjør som indikerte lønnsvekst på 5,5 til 6 prosent -- skyhøyt over våre konkurrenter og langt høyere enn det som er forenlig med en stabil inflasjon på 2,5 prosent -- at husholdningene økte bruttogjelden med 11 prosent fra år til år (tenk over det, det er mye!), og at sysselsettingen i offentlig sektor ekspanderte kraftig, var beslutningen fornuftig.

Selvfølgelig fikk vi også en innstramning i form av at krona hadde styrket seg mye. Det betyr 1) lavere vekst, mindre stramt arbeidsmarked, lavere lønnsvekst og dermed lavere prisvekst på norskproduserte varer og 2) lavere prisvekst på importerte varer. Begge forhold tilsier lavere rente i et regime med inflasjonsstyring. Husk imidlertid at effekten fra en sterkere krone på prisveksten om to år (som er Norges Banks mål) på importerte konsumgoder er relativt beskjeden. Effekten av sterkere krone via konkurranseevne er avhengig av mange forhold, for eksempel hvor lenge kronestyrkingen varer. De fleste eksportbedrifter vil sikre seg mot kortsiktige svingninger.

STERK KRONE

Den kanskje viktigste årsaken til at Norges Bank nå setter ned rentene, er at krona har styrket seg ytterligere utover høsten og vinteren. Nivået har vært sterkere enn det Norges Bank så for seg i sommer, og langt sterkere enn det jeg og andre analytikere tippet i etterkant av sommerens rentehevning. Etter sommerens renteøkning ventet norske banker og meklerhus en klar svekkelse av norske kroner det neste halvåret.

At den norske krona er en høyrentevaluta, er den grunnleggende årsaken til at krona er sterk, men spesielle forhold har gjort investeringer i en slik valuta ekstra gunstig. Utviklingen i andre markeder -- som aksjemarkedet -- har vært svak, noe som har gjort høyrenteplasseringer ekstra gunstig. Kanskje viktigst er uroen rundt Irak, noe som har gjort oljeprisen skyhøy. I en situasjon der uro i Midt-Østen tynger markedet, har aktørene sett på norske kroner som en såkalt trygg havn. Mange har ventet at norske kroner skal styrke seg på økende spenning rundt Irak. Markedet er imidlertid nervøst, og enkelte frykter å gå på valutatap. Derfor har norske kroner svekket seg i perioder, særlig når det har versert rykter om massive rentekutt.

figur

Figur 1

Det finnes ingen gode empiriske modeller for valutakursen, og det er vanskelig å ha noen sikker oppfatning om hvor norske kroner skal. Men med en avklaring av Iraks situasjon, lavere oljepriser og etter hvert sterkere tegn til en gryende oppgang internasjonalt, er det gode argumenter for at krona skal svekke seg mer varig fra det siste halvårets sterke nivå.

Krona kommer likevel neppe tilbake til det gamle styringsleiet, altså svakere enn 8,20 mot euro. Dermed må norske bedrifter som konkurrerer med utenlandske bedrifter, regne med et mer varig tap av konkurranseevne som følge av en sterk krone og år med høy lønnsvekst. Det vil svekke veksten i norsk økonomi, særlig i industrien. Norges Bank vil likevel være forsiktig med å sette rentene for mye ned. Det vil sette i gang en sterk innenlandsk vekst og press i deler av økonomien som i mindre grad er utsatt for utenlandsk konkurranse.

Mye tyder på at vi kan gå inn i en periode med en klarere todeling av økonomien, der mer skjermede deler av økonomien går godt og industrien sliter. Husk at todelingen ikke er entydig. Store deler av tjenestesektoren i Norge leverer tjenester til næringslivet, deriblant industrien. Ved en slik todeling av økonomien kan vi godt få en klar kriseforståelse blant arbeidstakere og arbeidsgivere i industrien med lave lønnstillegg -- og håp om at det vil gi lavere renter og dermed svakere valuta. Det er imidlertid langt fra sikkert at ansatte i resten av privat sektor, som varehandel og transport, og i offentlig sektor, vil godta en modell der industrien leder an med moderate oppgjør. Hvis disse ut fra relativt høyt press i sine næringer og en oppfatning om at offentlig sektor har råd til å betale høye tillegg, bevilger seg høy lønnsvekst, vil kostnadsveksten hos norske produsenter bli høy. Det vil igjen gi utsikter til høy konsumprisvekt. Da kan industrien måtte se langt etter rentekuttene, og krona kan holde seg relativt sterk.

Denne todelingen er egentlig ikke annet enn den konsekvensen de fleste tegnet av beslutningen av å fase inn oljepenger. Hvis vi skal ha glede av oljepengene, i form av flere ansatte enten i offentlig sektor eller i næringer som produserer tjenester og varer til det norske markedet, må arbeidskraft skvises ut av konkurranseutsatte bedrifter. Hvis en da ikke tenker seg at oljepengene i sin helhet blir brukt til å øke importen. Det er ingen realistisk løsning i dagens Norge.

Heldigvis lever vi ikke i en sentraldirigert økonomi. Får kommuner, sykehus, husholdninger mer penger mellom hendene, kan de fritt bruke dem til å ansette folk, kjøpe tjenester eller varer fra norske produsenter eller kjøpe fra utlandet. Sannsynligvis vil de gjøre litt av hvert. Får kommuner og sykehus mer, vil de sikkert i stor grad etterspørre norsk arbeidskraft eller kjøpe norske produkter. Får husholdningene pengene, vil en større andel av pengene gå til å kjøpe importerte varer. Det er en grunn til at skattelettelser i forhold til økt offentlig forbruk sannsynligvis vil gi mindre nedbygging av konkurranseutsatt sektor.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS