Magma topp logo Til forsiden Econa

Det å verdsette er viktig

figur-author

– men hva heter aktiviteten?

I flere norske bøker er norske fagfolk opptatt av aktiviteten verdivurdering. Følgelig er «det å verdsette» vist til som begrepet verdivurdering. Med spørsmålet om hva aktiviteten bør omtales som, er ikke uttømt.

Vi verdsetter hele tiden. Det skjer når vi fra en motpart får overført disposisjonsretten over et gode i bytte med en motytelse som representerer oppgjøret. For at vi frivillig skal gå med på transaksjonen må en gjennom en verdivurdering ha kommet frem til at det som mottas i verdi overstiger det som avgis i oppgjøret. Selv om det vi anskaffer krever et klart kvantitativt angitt oppgjør, som bestemt av en pris per enhet angitt i pengeenheter, nøyer en seg ofte med en mindre formelt orientert, og dermed kvalitativ, verdivurdering.

I de få linjene i beskrivelsen av aktiviteter er det bidratt med flere eksempler på substantiv avledet av et verb, det vil si verbalsubstantiver. Andre eksempler på dette er ytelse avledet av verbet å yte, vurdering avledet av verbet å vurdere og forbindelse avledet av verbet å forbinde. Typiske for verbalsubstantiver er at de typisk ender med suffiksene «else» eller «ing».

Allestedsnærværet av verdivurderinger er allerede påpekt. Verdivurderinger er dessuten grunnlaget for mange beslutninger av vesentlig betydning. Etter hvert er det for eksempel vanlig at det gjennomføres samfunnsøkonomiske nytte-kostnadsanalyser på veien mot beslutninger om større offentlige prosjekter. I næringslivet har vi tilsvarende bedriftsøkonomiske prosjektanalyser, som beskrives godt i flere læreverk, blant annet i det veletablerte læreverket til Øyvind Bøhren og Per Ivar Gjærum viet prosjektanalyse.

I næringslivet har vi imidlertid et spørsmål som favner viere enn prosjekter, og det dreier seg om det fundamentale spørsmålet om hva et foretak er verdt. Tilnærmingene til dette er forbausende sammensatte som anskueliggjort i denne modellen.

figur

Figur 1

Mangfoldet som er anskueliggjort er besnærende og interessant for alle som er opptatt av hva et foretak er verdt. Om en lykkes med denne aktiviteten har betydning for om det går «opp og fram» eller «nedenom og hjem».

Det er altså ingen tvil om viktigheten av aktiviteten som er beskrevet. Men vi burde kanskje rette oppmerksomheten mot hva aktiviteten bør hete; altså hva skal verbal­substantiv avledet av verbet å verdsette egentlig være?

Både ordet verdsettelse med «else» som sluttledd, og ordet verdsetting, med «ing», er aktuelle valg. I et kort innlegg om spørsmålet om endelser den 3. oktober 2013, konkluderer Aftenpostens Per Egil Hegge med at den «som roper etter regler, roper antagelig forgjeves». Er dette riktig blir det opp til den enkelte å ta stilling ut fra egne språklige fornemmelser, og det en ellers er i stand til å vise til av praksis.

Til nå har det vært vanlig at begrepet om det å verdsette noe har vært omtalt som verdsettelse. Men i det norske språket er det tegn som tyder på at endelsen «ing» nå er på fremmarsj på bekostning av «else». Blant annet har jeg merket seg at utdannelse nå gjennomgående er blitt til ordet utdanning. Spørsmålet blir dermed om vi som faggruppe burde samles om å bruke «verdsetting» på den aktiviteten som noe viktig det fokuseres på, blant annet i utdanning.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS