Magma topp logo Til forsiden Econa

Erik Bruce er sosialøkonom og senioranalytiker i Nordea Markets.

Det er USA som må dra veksten opp igjen

Ved starten på et nytt år er det naturlig å se litt tilbake på fjoråret. 2002 ble ikke som ventet. Oppgangen internasjonalt, som for et år siden glimtet i det fjerne, forsvant etter sommeren ut av horisonten.

av Erik Bruce

På våren i fjor lå den viktigste ledende indikatoren i USA, ISM-indeksen, på nivåer som var forenlig med sterk oppgang. Også i Europa pekte indikatorene oppover. På sommeren raste imidlertid verdens børser nedover, og vekstindikatorene falt kraftig. Spesielt sviktet veksten i eurolandene, og store styringsproblemer kom til syne. Den internasjonale politiske spenningen tiltok også. Først og fremst fordi en militær aksjon mot Irak i mindre og mindre grad fremstod som bare en hypotetisk tanke. Økende konfrontasjon mellom israelere og palestinere og Nord-Koreas brudd med avtalen om ikke-spredning av atomvåpen har forsterket usikkerheten rundt de økonomiske rammebetingelsene i verden.

FORSIKTIG KONJUNKTUROPPGANG I 2003

Også ved inngangen til 2003 venter de fleste en forsiktig konjunkturoppgang i løpet av året. Utviklingen i USA blir helt avgjørende for om det skjer. Den siste tidens nøkkeltall har imidlertid vært av blandet karakter. ISM-indeksen, som måler tilliten i bedriftssektoren, har tatt seg kraftig opp igjen og peker mot relativt god vekst. Situasjonen på arbeidsmarkedet har imidlertid forverret seg. Det har sammen med det siste årets kraftige fall i aksjemarkedet og den internasjonale uroen ført til mindre optimisme blant forbrukerene.

Usikkerheten fremover knytter seg til husholdningenes villighet til å bruke penger og bedriftenes nyinvesteringer. Et ekstremt lavt rentenivå har imidlertid lettet husholdningenes gjeldsbyrde og burde oppmuntre til nyinvesteringer. Svak etterspørsel, ledig produksjonskapasitet og økende arbeidsledighet gjør at bedriftene og husholdningene likevel opptrer forsiktig. Den amerikanske presidenten har derfor lagt frem en ny stimuleringspakke, og sentralbanken senket renten på ny i siste del av fjoråret. En kan imidlertid diskutere hvor egnet president Bushs pakke er til å stimulere veksten, i alle fall på kort sikt.

figur

Figur 1: Økende tillit i bedriftene igjen, men sviktende tillit blant forbrukerne

EUROPA OG JAPAN I EN BAKEVJE

Utviklingen i euroområdet har vært skuffende. Veksten har nesten stanset, spesielt i den tradisjonelle vekstmotoren Tyskland. I fjor vokste BNP i Tyskland med bare 0,2 prosent, og det er lite som tilsier at veksten blir vesentlig bedre i år. Tyskland har ikke lenger økonomisk-politiske virkemidler som kan stimulere økonomien på kort sikt. Renten i euroområdet er trolig 1 prosentpoeng for høyt for tyskerne, og landets budsjettunderskudd vil overstige stabilitetspaktens ramme på 3 prosent av BNP. Derfor ligger det an til en innstramning i finanspolitikken, mens det hadde vært behov for stimulanser.

De siste årene har vi fått demonstrert at euroområdet sliter med styringsproblemer. Økonomien er ikke tilstrekkelig integrert, særlig er manglende mobilitet i arbeidsmarkedet mellom landene et problem. Forskjellen i vekst, press og inflasjon er relativt stor. Det betyr at rentenivået er dårlig tilpasset landene med høyest og lavest vekst. Samtidig gjør reglene for medlemmenes finanspolitikk at de som har behov for finanspolitiske stimulanser, ikke har muligheter for slik stimulans. Det skyldes kanskje egentlig ikke reglene i seg selv, som skal sørge for langsiktig fornuftig utvikling i statsfinansene, men at landene ikke benyttet oppgangskonjunkturen til å bygge opp overskudd.

Det er ikke bare Tyskland som balanserer på kanten av tillatt budsjettunderskudd, eller som allerede er over den. Det gjelder også Portugal, Italia og Frankrike. Den franske regjeringen har ikke lagt skjul på at den vil prioritere lovede skattelettelser fremfor å overholde stabilitetspaktens underskuddsramme. For Tyskland er det vanskelig å opptre på samme måte.

I motsetning til de andre store områdene skuffet ikke Japan i fjor. Det betyr ikke at veksten var sprek, men utviklingen var mindre negativ enn ventet. Høy eksportvekst til andre asiatisk land og en overraskende høy forbruksvekst bidro til dette. Landet har likevel fortsatt et kraftig deflasjonsproblem, med fall i priser og lønninger. Mye tyder på at 2003 blir et svakere år fordi eksportveksten avtar. På det strukturpolitiske plan er det nå kanskje grunn til noe mer optimisme. Regjeringen har vedtatt en plan for opprydding i banksektoren og viser vilje til å gjennomføre den. Planen kunne vært mer ambisiøs, men er relativt tøff etter japanske forhold. Det er neppe mulig å få til en stabil vekst i landet uten at bankene igjen tør å låne ut penger. Veien frem er imidlertid lang.

AMERIKANSKE FORBRUKERE OG BEDRIFTER AVGJØR

Som i fjor må vi sette vår lit til at forbrukerne i USA er villig til å holde veksten i forbruket oppe. Selv om det er lett å overdrive betydningen av pågående konflikter, krever det antakelig en avklaring av situasjonen i Irak. Noe lavere oljepriser trengs også for å få fart på veksten. For at veksten virkelig skal skyte fart igjen, og vi skal få noe som ligner på en oppgangskonjunktur, må det imidlertid igjen bli positiv vekst i bedriftenes etterspørsel etter maskiner og utstyr. Det er nå såpass lenge siden boomen i IT-investeringene at mye av utstyret er klar for utskifting. Økende tillit i bedriftssektoren, og kanskje særlig det at bedriftene igjen er mer optimistiske med hensyn til ordresituasjonen, er noen av de beste tegnene vi har fått siden årsskiftet.

figur

© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS